Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I den perfekte verden så burde man ha tid til å legge ut oppdateringer umiddelbart og jevnlig.. ;-)

I går ble ingen helt perfekt dag i såmåte, oppdateringer ble det lite av.

Kan prøve å oppsummere dagen. Kl 1300 så var tempen på 37,2. Hux var urolig, peset gravde og styra masse. Oppdaget at vannet hadde gått og etter en stund så jeg pose som var på vei ut. Den ble igrunnen bare stående på stedet hvil og etter en time ringte jeg vet. Skulle se det an videre i en halv time, om det hadde skjedd noen endring. Og prøve å kjenne etter om jeg kjente valpen. bare for å si det, hvis man ikke er dreven er det ikke så godt å vite om man kjenner noen valp.

Noe det ikke hadde, det var minus 25 grader så jeg gikk ut å startet bilen mens jeg ventet på at tida skulle gå.. Rngte vet, og fikk beskjed om å komme opp til henne. Da vi kom de sjekket veterinæren opp Hux og ga henne oxitoksid eller ett eller anna, (sånn for å fremmekalle veer). Etter mer kjenning, mye gåing og sjekking fikk veterinæren tilslutt ut valpen. En hannvalp som virket frisk og fin, men stor.. Han ble veid litt senere da veide han 470g. Han hadde rukket å spise litt da.. La Hux sammen med valpen i bilen og ventet en stund, etter ca 15 min kom valp nr 2 også en hannhund. Da trodde vi at det hadde løsnet og vi reiste hjem. Etter to timer hadde ikke det kommet noen ny valp, jeg kjennet heller ingen valp, da heller.. Så. Det ble en ny telefon til veterinær og vi reiste opp igjen. Da vi kom dit hadde nr 3 ei tispe begynt å nærme seg selv.. Fikk hjelp av vet med den også, men den hadde nok kommet helt av seg selv hvis vi hadde ventet lengre.

Siden det hadde tatt såpass lang tid så ønsket jeg at vi iallfall skulle få ut valpene der hvis det var mulig. Nr 4 kom omtrent en time senere, etter noen runder ute med å gå og røre oss litt.. Da hadde vi også imellom tida tatt røntgen for å få vite hvor mange som var der.. Det så ut som om det var to igjen og en av de var nr 4 en hannhund. Nr 5 ei tispe kom da like etter helt av seg selv. Vi tok da ett nytt røntgen bilde for å være sikre på at det var tomt, men det var det jo ikke... Det lå igjen en valp laaaaangt inn den lå helt opp mot brystkassa til Hux.

Veterinæren sa at den trengte nok endel tid på seg før den ville komme. Men vi ventet litt for å få sjekket om den kom fort.. Veterinæren kjente den ikke etter en time og vi la opp en plan for natta. Jeg fikk med en sprøyte med Oxi greien, fikk beskrivelse sv hvordan jeg skulle sette den sprøyta og når. Vi var hjemme igjen litt over 2400. Fikk Hux og valpene inn, lot de få roe seg og kose seg. Jeg hvilte fra kvart på ett til halv to, hvor jeg satte sprøyta, ut en tur med Hux og luftet henne. Ventet 15 min, sjekket om jeg kjente valpen, noe jeg ikke gjorde. Da skulle jeg la henne få 45 minutter, så en ny tur ut og så sjekke halv 3. Fortsatt ingen valp. Så skulle vi sjekke igjen kl 4 hvis jeg fortsatt ikke kjente noen valp så skulle vi da vente til morgen etter. Jeg kjente ingen valp og vi hvilte og sov da fra kvart over fire, våken kl 5 og sjekket at alt var ok. Kl 6 det samme og kl halv åtte sto jeg opp. Fortsatt ingen valp. Kl 8 ringte jeg vet igjen og vi reiste opp på nytt. Vi jobbet med Hux en time for å se om valpen kom nedover, men den rørte seg ikke. Så da ble det bare å gjøre klar for ett keisersnitt.

Halv 10 i dag fikk Hux narkosen. Jeg fikk lov til å se, men streng besed om at dersom jeg følte meg rar eller lett i hue så måtte jeg gå å sette meg. veterinæren hadde opplevd flere som gikk i gulvet og ville ikke ha noe av det. jeg gikk unna akkurat da de tok de første snittene i Hux, men hørte de snakket og var tett på. jeg tok det litt rolig fordi jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere på å se snuppa bli snittet opp og pga min elendige spising det siste døgnet. 4 bananer og masse vann var det jeg hadde rukket..

det var fasinerende å se operasjonen. føltes trygdt og godt å være så tett på at jeg kunne se spørre og få forklaringer på det jeg lurte på. Desverre så var valpen veldig død. tiltross for at de prøvde å få liv i den, så hadde den nok vært død lenge. Den hadde ikke slipt seg fra livmora sa veterinæren. Hux var veldig våken på slutten av operasjonen og syntes nok at det var litt ugreit å ligge der, men fordi vi i helst ikke ville gi mer, så fikk jeg i oppdrag og være med henne. da roet hun seg og svipp så var hun ferdig. Vi reiste hjem fra vet kl 11og litt over 11 var vi på vei hjem. Resten av dagen har blitt brukt til å sitte sammen med Hux på valperommet, slik at kragen kan være av. Og hun kan stelle valpene sine som hun vil. Hun synes jeg er grusom som setter på henne kragen når jeg har måtte gå unna i noen minuttet. <3

Alt i alt så har det tross alt gått fint med de 5 store valpene 3 gutter og 2 jenter. De kravler og kryper og sutter og grynter.. Hux steller fint med de og har tilbrakt store deler av dagen liggende med valpene. Hun har hatt tid til omtrent 5 minutter kos, da lå banden og sov søtt. Med så var det nok kos, og tilbake til bebbisene.. Bilder skal komme, men nå har jeg tenkt til å sove snart. :-)

  • Like 2
  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Skrevet

Så fint at det endelig er over. Du har jo tross alt 5 valper, selv om det var synd at det til slutt endte med keisersnitt, men den døde ville nok ikke kommet av seg selv. Lykke til med valpene. :heart:

Skrevet

Jaaa.. Sove.. ;-)

Nei den døde hadde ikke kommet selv, det er helt sikkert. Til tross for at det ble mange turer til veterinæren og fram og tilbake er jeg glad at de andre fem ble født riktig vei. Selv om det ble keisersnitt tilslutt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gratulerer med 5 valper da :D Selv om det ikke ble en enkel fødsel for hverken deg eller Hux.

Skrevet

Takk for alle hilsner. :-)

Natta har vært rolig og fin.. Sover på samme rommet fortsatt, valpene virker fornøyde de er ganske stille og det tar jeg som ett godt tegn.

Såret til Hux ser fint ut også. Av alle snodigeting, så kjøpte jeg meg en hårføner rett før jul, den kan også blåse kald luft, eller uoppvarmet luft. Så såret blir fønet litt innimellom for å holde det tørt. Renser også med pyrisept.

Skrevet

hosveterinaeligr_zps8390b428.jpg

Bilde fra veterinæren. Deilig å se at det ikke er noe stress og at Hux klarer å slappe godt av. :)

hjemmeigjen_zps706756d1.jpg

Så har vi kommet hjem igjen alle de fem levende er født her. Men godt med litt mat og krefter.

operasjonssaringret_zpse3ff0abe.jpg

ett litt utydelig bilde av operasjonssåret fra i går. Syntes det var litt rødt, men så skjerpet jeg meg.. det er vel ikke så unormalt 3-5 timer etter en operasjon..

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så mye! Det var litt av en prosess du måtte gjennom, bra det gikk så bra tross alt, syns du taklet det veldig bra!

Er spent på bilder av hver og en når den tid kommer:-)

Skrevet
Kan hende lyset lyver litt 2ne..

Gjør det? Næææh? Både Hux og Urax har vel fin rødfarge?

Skrevet

Oppdatering ja.. :-)

Alt går fint med de fem (store) små og Hux. Ble litt mer styr med keisesnittet enn det hadde vært uten, men nå nærmer vi oss tiden for å ta stingene. Såret gror fint. Det har nok klødd endel, men det er vel også vanlig. Vi har vært hos veterinær for å feste stingene bedre. Ett sting løsnet og da gled flere opp av seg selv og ved hjelp av valpene. Men såret var lukket til tross for dette. Men jeg hadde ikke nerver til å se om det gikk bra resten av tiden så vi fikk satt inn flere enkle sting.

Valpene er jo selvfølgelig skjønne, de prøver ut føttene sine, men de er ikke helt sterke nok til p bære vekten av de enda. Så de kommer seg så vidt opp også triller de overende.. De har også vist gode klatre egenskaper. Hux har blitt brukt til klatrestativ de siste dagene. Kjenner jeg får litt vondt i kontrollfreeken min av slik aktivitet, men det er vel helt normalt.

Alle valpene har fått klipt klør en gang. Med store og høylytte protester. :-)

Skal legge ut bilder av gjengen igjen snart.. :-)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...