Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en han chihuahua på 2år som er utrolig aggressiv mot andre hunder, spesielt de som er større en han. Barn og voksne også. Han knurrer, bjeffer/hyler og glefser viss han kommer nærme nok. Både ute på tur og hjemme. Jeg drar i båndet og sier husj, fy, nei, men han hører ikke på meg. Jeg er redd en dag så kommer det til og gå galt. Han får lov å hilse på, viss den andre hunden/personen tillater det. Små hunder går det greit med viss de får hilse, med større hunder blir han helt hysterisk. Samme med personer også. Jeg har prøvd å gå engang på lydighet-kurs når han var ca 1år, jeg trente hjemme men det ble ingen forandring. Synd og si det, men jeg ga opp alt. Prøvde en siste ting og det var kjemisk kastrering, men det fungerte ikke det heller.

Jeg prøver å unngå og treffe andre hunder på tur for jeg blir flau.. De må jo tro å tenke att jeg ikke har kontroll i det hele tatt.. :mellow:


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg kan gjøre.
Kunne sosialisering vært noe?


Skrevet

Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Skrevet

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Skrevet
Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Ja, det kan jeg jo prøve på. Jeg bor utfor Stavanger. Jeg har ikke lest om sladretrening nei, men jeg skal inn og lese nå.

Takk for tips og svar :)

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Ja, han er veldig usikker. Han er bare vandt med meg, mine foreldre og deres hund. Jeg bor utfor Stavanger.

Skrevet

Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Skrevet
Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Takk for svar. Nei, jeg har ikke vurdert det. Jeg hadde ett lite håp att det kunne gå over av seg selv, hehe!! Men jeg bør vel revurdere det. Jeg trenger alt den hjelpen jeg kan få. Han er trossalt bare 2år, og lenge igjen av live.

Skrevet

Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Skrevet
Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Var det jeg var redd for ja.

Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...