Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en han chihuahua på 2år som er utrolig aggressiv mot andre hunder, spesielt de som er større en han. Barn og voksne også. Han knurrer, bjeffer/hyler og glefser viss han kommer nærme nok. Både ute på tur og hjemme. Jeg drar i båndet og sier husj, fy, nei, men han hører ikke på meg. Jeg er redd en dag så kommer det til og gå galt. Han får lov å hilse på, viss den andre hunden/personen tillater det. Små hunder går det greit med viss de får hilse, med større hunder blir han helt hysterisk. Samme med personer også. Jeg har prøvd å gå engang på lydighet-kurs når han var ca 1år, jeg trente hjemme men det ble ingen forandring. Synd og si det, men jeg ga opp alt. Prøvde en siste ting og det var kjemisk kastrering, men det fungerte ikke det heller.

Jeg prøver å unngå og treffe andre hunder på tur for jeg blir flau.. De må jo tro å tenke att jeg ikke har kontroll i det hele tatt.. :mellow:


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg kan gjøre.
Kunne sosialisering vært noe?


Skrevet

Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Skrevet

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Skrevet
Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Ja, det kan jeg jo prøve på. Jeg bor utfor Stavanger. Jeg har ikke lest om sladretrening nei, men jeg skal inn og lese nå.

Takk for tips og svar :)

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Ja, han er veldig usikker. Han er bare vandt med meg, mine foreldre og deres hund. Jeg bor utfor Stavanger.

Skrevet

Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Skrevet
Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Takk for svar. Nei, jeg har ikke vurdert det. Jeg hadde ett lite håp att det kunne gå over av seg selv, hehe!! Men jeg bør vel revurdere det. Jeg trenger alt den hjelpen jeg kan få. Han er trossalt bare 2år, og lenge igjen av live.

Skrevet

Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Skrevet
Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Var det jeg var redd for ja.

Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...