Den gamle hunden

[PsychoLynx]

Bridie er nå passert 8,5 år og det er jo bare å innse at hun faktisk begynner å bli en godt voksen hund.
Jeg har ikke hatt noen så gammel hund før. Buffy ble jo ikke 7 engang, og var jo syk meste parten av sitt liv. Så hun kan liksom ikke regnes med. Mens Bridie jo faktisk er vetran og alt nå.

Så, hva betyr det egentlig å ha en gammel hund? Hvilke erfaringer har dere gjort dere der ute?

Når følte dere at DERES hund faktisk begynte å bli gammel? Hva gjorde at du tenkte at den faktisk var blitt gammel? (hvilken rase og alder er det snakk om her?)

Vil dere dele deres erfaringer med meg? På godt og vondt. Håper på en lang tråd her nå. Både til ære for våre gamle hunder, men også en opplysningstråd for oss som ikke har kommet så langt enda

Jeg har jo faktisk ikke hatt noe gammel dyr i det hele tatt i mitt liv..... Psycho, som i sommer ble 9 år, er det dyret jeg har hatt hele tiden som er blitt gammelt. Han er min første katt, etter at jeg flyttet hjemmefra.
Hunden til bestemor og bestefar ble 13, men jeg hadde ikke den kontakten med henne. Ikke sånn.
Og kattene vi har hatt under oppveksten er blitt bare 2-4 år... Av forskjellige grunner. Nå har jeg Psycho på 9, Bridie på 8,5 og Lucifer på 7,5......

[Siri]

Jeg synes ikke mine to forrige tisper - Lotta og Babs - viste noe tegn til å bli gamle før de var rundt 10 år, jeg. De var med på skiturer og annen aktivitet akkurat som vanlig. Selvsagt tok jeg hensyn og så an om de tålte det, og det så ikke ut til å affisere dem en meter, heldigvis. Nå var jeg heldig og hadde hunder som var friske og raske hele livet, ikke plaget med verken skader eller sykdommer. Selv bare et par mnd før jeg måtte avlive Babs, var hun med på 2 timers-tur uten tegn til å være sliten .

Jeg satte dem heller ikke på seniorfôr - Babs spiste ProPlan med laks de siste par årene hun levde og var veken for tykk eller tynn - og virket rimelig smidig i alle ledd, tross alderen.

Edit:

Lotta ble 10,5 år gammel, og var aktiv og frisk til det siste. Hun ble akutt dårlig.

Babs ble nesten 12 år gammel, og var aktiv og frisk - iallefall alderen tatt i betraktning - inntil en mnd før hun døde iallefall (hun var hos min pappa den siste mnd). Det jeg merket best på henne var at hun var svakere i muskulaturen og litt tyngre i sessen liksom . Hun sov kanskje litt mer, men ikke veldig mye, synes jeg. Hun spratt opp når noe skjedde helt til den siste mnd iallefall.

Begge var selvsagt briarder .

[Artemis]

De to siste hundene våre ble 10 og 13 år gamle. Han på 10 (irsk setter) følte jeg ikke egentlig at ble gammel før han brått ble syk en morgen og måtte avlives samme dag. Han var med løpetur kvelden før han døde f.eks.

Hunden på 13 (gordon setter) ble avlivet etter at hun ble påkjørt av bil. Vi merket at hun ble stivere og hun hadde ikke samme spensten da hun var sånn 11-12 år. Det var dog ikke noe problem å ha henne med på løpetur til det siste, og hun var med på 6 timers fjelltur med 1000 meter stigning da hun var 12 & 1/2 år, så hun var en sprek gammel dame. Hadde alltid lyst til å være med på tur, selv om synet og hørselen ikke var helt som i ungdommen.

[Fillerya]

Samojeden til foreldrene mine var 13 da hun fikk slippe. Jeg merket veldig godt på henne at hun ble brått gammel da hun var 12, da ble hun så stiv og rar. De byttet for og fikk olje i maten og hun endret seg til sitt gamle jeg i løpet av kort tid. Da stivheten kom tilbake etter et år valgte de å la henne slippe. Hun var alltid så leken da jeg var på besøk så jeg så ikke så mye til den eldrende hunden som det de gjorde. Hun var heldigvis aldri gretten og gammel til sinns, bare i kroppen.

[lucy]

Gamlehunden min (border collie) ble avlivet i sommer, over 16 år gammel. Så ikke på han som gammel før han var godt over ti i hvert fall. Etterhvert (sånn etter han fylte 12) ble det naturlig å korte ned på turer, ta ting i hans tempo, heller gå flere kortere turer enn en lang, begrense bratte bakker litt osv.. Rett og slett se ann hunden og vaere obs på å ikke presse han (eller at han presser seg selv). Tok utvidet sjekk hos vet hvert år, og gikk over på seniorfôr (han la litt på seg de siste årene, men var snakk om 1-2 kg på en hund på over 20 kg). Han hørte etterhvert dårligere, og da ble vi mer obs på hvor vi hadde han løs, og på at vi måtte sørge for at han så hvor vi gikk i kryss, og ikke svinge av stien eller snu uten at han fikk det med seg. Ellers ble vel vi litt slappe med han de siste årene, lot han liksom få styre selv og skjemte han bort og sånn.

Men 9 år er jo ingen alder for en katt, er det vel! Eldste til mine foreldre nå er 8-9, ser ikke på hun som i naerheten av gammel. Ene nabokatten ble godt over 20, han var godt voksen da vi flyttet til nabolaget da jeg var 6, og levde i mange år etter jeg flyttet hjemmefra

[Pringlen]

De fleste er vel ungdommelige og spreke, til det skjer ett-eller-annet med helsa. Slik har det i hvertfall vært med mine eldre. De har vært spreke, lekne og ungdommelige fram til noe skjer. Et par av mine har fått hjertesvikt i 12-13 års alder. Siste fikk lukket livmorbetennelse, hun var 12 - og hadde sikkert blitt mye eldre uten dette. Var ikke noe merkbart mindre sprek hun, enn sin datter på 6...

[MonicaT]

Toya er nå 11,5 år.

Inne har hun alltid vært en rolig og grei hund, så der merker jeg ikke så mye forskjell. Mens ute merket jeg rundt 10 års alderen at farten og formatet på løpingen gikk ned.

Høsten 2011 (i fjor) begynte hun å bli sliten/stiv etter trening/jakt og jeg bestemte meg derfor at det var siste året hun var med på ukes jakt. Så i år var hun ikke med. Men hun er med på små jaktturer. Vi går en times tur hver dag og hun er med. Lar hun styre ting i sitt tempo.

Hun har fått seniorfor fra hun var 8 år, supplert med annet (preformance i jakta) men siden mai har hun gått på Hills j/d. Noe jeg synes fungerer greit. Bortsett fra en skade i høst så har hun vært veldig frisk.

Siden hun spares for de lange turene og grunnformen er ganske bra, så er hun nå skjeldent stiv/støl.

Jeg gjør egentlig ikke så mye annerledes bortsett fra å tilpasse turer etter formen hennes.

Synes selv hun er frisk og rask for alderen.

[Guest Jonna]

Blaze er nå strakts 9 år. Og det jeg merket på henne for ca 1,5 år siden var hørselen. Dette gjor det litt vanskelig å konkurrere med henne. Hun mistet den egentlig uvanlig tidlig, men finner ikke noe feil med ørene (men hun har en nerveskade i ansiktet som innvirker kinnet og ene øyet så det kan være det også).

Ellers merker jeg lite. Hun er like mye med på alle turer og har tilpasset seg naturlig ett mindre aktivt treningsliv.

Hun mistet litt muskelatur i lårene for 1 år siden, men etter litt om og men så kom jeg fram til at treningsmengden hennes er jo halvvert når hun ikke runderer lengre o.l. Så jeg har endret trim stategien. Hun trekke bla kjetting og går med kløv, men jeg "belaster" ikke henne på samme måte som den yngre hunden. Hun får ikke en vekt hun blir sliten av, men en som hun lett får med seg, men samtidig bevarer muskelatur.

Jeg har også begynnt å forebygge med glukosamin, askobinsyre og mer aktiv bruk av BOT dekken.

Blaze bærer ellers ikke noe preg av å være gammel. Annet enn at hun sover tyngre da, ettersom hun ikke hører alt når hun sover

[Prikkesara]

Jeg har og min første gamle hund nå, og liker det IKKE. Pippi er straks 9 år, og har vært frisk som en fisk hele livet, til i høst. Nå har hun utviklet en eller annen allergi mot ALT av godbiter og mat annet enn spesialfor. Hun fryser mye, vil helst ikke på tur når det er kaldere enn 7-8grader, og sover mye mer enn før. Jeg hadde vurdert å kjøpe valp nå i vinter, men har slått det fra meg, jeg vil ikke utsette henne for en slik belastning, hun kan få nyte sine eldre dager i fred. Turene går vi nå uten at den andre hunden på 5 år er med for hun har et mye høyere tempo.

Merker at muskelaturen svekkes litt, men har og sett at når været er bra, og hun selv har lyst, så gir hun bånn gass på tur, og kan og leke i lang lang tid med hundekompisen sin..til og med i snøen. Så min konklusjon er vel at hun vil velge selv hva hun vil "drive med" . Så da får hun det.

Vurderer å gå over til 3måltider pr dag, siden hun er mer sulten, sikkert fordi hun nå ikke får noen godbiter i det hele tatt..før fikk hun jo alltid lurt til seg noe..

Jeg har begynt med viacutan for å få bedre pels siden hun har mistet mye pels under magen da hun ble sterilisert , og skulle jo gi glucosamin..men det tåler hun ikke. Så får vi se hvor lenge det går. Seniorforet måtte vi kutte ut da hun begynte å reagere på alt. Dekken har vi og kjøpt flere varianter av.

Syn og hørsel er heldigvis foreløpig som det skal.. (selektivt...som det alltid har vært :angel: )

[Guest Maritus]

Vesla er nå blitt 8 år, og helt ærlig så tenker jeg mer over alderen hennes enn jeg burde. Hun er frisk og rask og merker forsåvidt ikke noe vesentlig forskjell, annet enn at hun liker å gjøre ting i sitt tempo og at hun er blitt litt hvitere i fjeset. Så det er lite aktuelt å dra henne med på sykle- og joggeturer lenger, da hu fort bare blir hengende etter. Ellers så får hu ikke noe annerledes fór heller, her går det i råfóring.

[MegaMarie]

Jeg har alltid sett på 7 år som grensen på en gammel hund, men det er jo egentlig bare noe tull jeg har laget i hodet mitt. Så nå er Blondie gammel for meg, men hun kan jo gjerne leve 7 år til Og hun har så klart ingen forandringer siden hun egentlig ikke er gammel. Bare et par jursvulster.

Gipsy, min mor sin cocker, ble 10 år gammel. Hun var syk da. Vi merket vel rundt 7-8 års alderen at hun begynte å bli gammel. Hun likte ikke å gå tur når det var kaldt, hadde vondt, var mye mindre aktiv osv.

[Petra]

Jeg har egentlig aldri tenkt på hunder i 7-8-årsalderen som gamle, mine har ikke vært noe annerledes da enn da de var f.eks. 5 år.

Mine har heller aldri vist tegn til å bli gamle sånn sett. Et par stykker var i helt fin form til det ble nokså brått slutt rundt 11-årsalderen. Frem til da var de med på det meste. Et par andre har hatt plager hele livet og ble gradvis dårligere og dårligere, og der så jeg heller ingen merkbar forskjell når de rundet en gitt alder. Og noen har ikke rukket å bli hverken gamle eller godt voksne :-(

Men uansett har ingen av dem hatt noen tydelig overgang mellom voksen og gammel.

[Garp]

MIn bardoms hund ble 15 år gammel. Han var en sort pointer (grisevakker), og han var sprek som en fole helt til han en dag ikke ville mer. Det var som å slå av en knapp. Men vi tok hensyn allikevel de siste 3 årene mener jeg. Da fikk han ikke være med på 4 timers turer i fjellet i snø. Men på sommeren fikk han løpe som han ville. Merket mer at han ble mer og mer bestemt og hadde mer egne meninger etterhvert som han ble eldre. Men på han som var som ett lam hele livet var det bare koselig.

Men merket at han orket mindre leking og herjing før han gikk sin vei.

Men generelt trodde ikke folk oss når vi sa at han var så gammel som han var, for han var så leken og aktiv.

Håper min nårværende hund også blir så sprek og gammel.

[raia123]

Jeg har en herremann på litt over 13 år,og bortsett fra litt tap av muskelmasse i bakparten skulle man absolutt ikke tro han er så gammel. Blanding gordon setter/elghund.. Han er med på de samme daglige turene som de to andre, har det samme kostholdet han alltid har hatt,og er igrunn den han har vært siden han var liten. Alltid vært en veldig bedagelig type du knapt merker i rommet. Så ja han er jo gammel,men det synes ikke på han verken fysisk eller utseendemessig, finnes ikke grå i fjeset..:). Det sier jo stopp for han en dag også,men pr i dag så får han leve og gjøre ting han alltid har gjort,storkoser seg på lange fjellturer fremdeles:):)

[Guest 2ne]

Har egentlig ikke hatt noen andre gamle hunder enn Gubbelille, og han ble vel strengt tatt ikke en gammel hund før han var en 10-11 år. Da dabbet det av litt på tur, og han mistet litt muskelmasse. Han begynte å se litt dårlig da han var rundt 11-12 år, men utover det så var han i forholdsvis fin form inntil han var med i en bilulykke. Eller, han fikk forstørret prostata og ble kastrert for det som 9 åring, men utover det at han markerte inne på ting, så plaget aldri det hverken han eller oss noe større.

Dina er den andre "gamle" hunden jeg har hatt, hun var 8.5 år da jeg måtte avlive henne, og jeg så egentlig ikke på henne som gammel, bare syk. Og syk, det var hun fra hun var 5-6 år. Det viste seg til slutt at det var nyrene hennes som hadde begynt å svikte, det har strengt tatt ikke noe med at hun var gammel å gjøre.. Jeg syns ikke en hund er gammel når den er 6-7-8 år gammel. Da er de bare voksne

[patricia]

Den første labradoren vår ble nesten 15 år, før han døde stille og rolig mens han sov. Han var frisk og sprek og feilte aldri noe , men fra ca. 13 år merket vi at han var blitt gammel. Fikk dårlig hørsel og syn , musulaturen i lårene forsvant, han ble stivere og tregere i bevegelsene. Men ut på tur, aldri sur!

det er likeens med vår nåværende eldste labbis, som går i sitt 14. år. Hun er fremdeles frisk, glad, og sprek for alderen. Men hun sover tyngre og mer enn før, vi må passe vekten, og vi skjermer henne for de bratteste bakkene. Hun spiser den samme maten som de andre , bare i mindre mengde.

Mopsen begynner også å dra på årene (8 år), men hun virker faktisk eldre enn gamlemor labbis.

Alder i seg selv er ingen sykdom, jeg lar hundene være aktive og få være med på saker og ting så lengede orker, og har glede av det. Må en gamling tilbringe sin siste tid med lufteturer i hagen eller i nabolaget - so be it. Jeg vet jo at ting plutselig kan snu, og at tiden er ute, men tenker ikke på det til daglig.

[Ganzie]

Ganzie blir 10 år i januar, men jeg må innrømme at jeg egentlig ikke anser henne som gammel. Middelaldrende, ja, men ikke gammel.

Hun er like sprek som før, like gal som før og er med på alt. Hun har litt forkalkninger i hoftene, men hun får glucosamintilskudd og har ingen problemer som vi legger merke til. Eller, hun sklir litt lettere når hun løper opp trapper, men det kan være fordi trappen er glattere i det nye huset.

Hun har mistet litt av utholdenheten når vi trener lp, blir fortere ukonsentrert enn før, men det er bare å legge opp øktene litt mer varierte, så holder hun fint koken.

Hun fryser mer enn hun gjorde før, så nå bruker hun genser og potesokker om det er kaldere enn 10 minus.

Men som sagt, jeg anser henne ikke som gammel, bare en middelaldrende dame som holder seg godt og er i god form. Hun bygger mer og fortere muskler enn min mors 6 år gamle ukastrerte sheltietispe

[Emilie]

Den tidligere schæferen vi hadde her, ble vel litt over 11 år. Hun gikk på Labb Aktiv og hadde gjort det i mange år allerede, da hun kom til oss. Da hun var ni år ble hun operert for livmorbetennelse, og da hun passerte ti var hun blind, som følge av en genetisk hornhinnebetennelse (arrdannelser på øynene, slik at hun ikke kunne se). Jeg skal ikke påstå at jeg kunne se store endringer i livskvaliteten hennes, selv om hun så relativt lite, og hun herjet og var med på alt av aktiviteter med meg og unghunden og bøllen, Venus.

Hun ble som sagt avlivet som 11-åring, av sin eier (hun var ikke min, men bodde mye hos meg på sine eldre dager, da eieren hennes bodde i Thailand store deler av året). Denne tispen oppførte seg vel ikke akkurat så "gammelt" noen gang, men beholdt gnisten helt til det siste (ja, jeg er litt bitter, for jeg synes at hun fikk slippe for tidlig, men det var ikke min avgjørelse, jeg fikk bare en telefon like etter at det var blitt gjort). Så, nei, ikke så mange hensyn som ble tatt, bortsett fra at vi gikk ikke opp/ned i veldig bratt terreng, av hensyn til øynene hennes, selv om aldri verken snublet eller falt ellers.

Venus blir ti år til sommeren, og jeg kan ikke si at jeg tar så veldig mye hensyn til alderen hennes heller. Hun spiser Adult-fôret til RC og V&H. I tillegg får hun slakteavfall, rester og bein. Hun er like vital nå, som for fem år siden, det er mye lyd, mye herjing, hun ELSKER å løpe og jeg har enda ikke sett at hun har takket nei til aktivitet og tur, noen gang. Riktignok fant jeg jursvulster på henne i sommer, men de er nå fjernet sammen med hele juret og har ikke dukket opp siden (takk og lov og bank i bordet!). Ellers så har hun stær, men hun ser fortsatt helt fint, later det til. Hun har knekt to fremtenner og har fem hvite værhår - og det er det eneste som indikerer at hun ikke er noen ungdom lenger. Med andre ord, lite har forandret seg i hverdagen som følge av alderen, men det betyr ikke at jeg ikke følger med på henne - for hvis jeg skulle oppdage noe unormalt så åker det rett til vet'en.

[Ara]

Schæferblandingen vår Janka var valp i sinnet helt til hun sovnet inn ca 11 år gammel. Hun hadde hd med forkalkninger og til slutt gikk hun med en del smerter og vi måtte ta det harde valget. Men bortsett fra litt grå snute så vi aldri tegn på at hun var gammel.

Cockeren vår Maggi ble litt surrete i hodet etter fyllte 10 , vanskelig å forklare men litt som en senil gammel dame hehe. Så ble hun mindre aktiv og ville helst bare ligge å slappe av. Hun ble nesten 11 år og avlivt pga nyresvikt.

Familiehunden Kati som jeg overtok etter foreldrene mine døde ble nesten 13 år gammel, hun merket vi veldig godt at hun var en gammel dame. Stiv og støl, ville ikke gå noe særlig i trapper osv. Så har vært veldig forskjellig med disse hundene, fra å være valpete livet ut til å virkelig vise at jeg er gammel nå. Så de er nok veldig forskjellige der.

Men merka ikke noe før de var over 10 år gamle på alle sammen.

Er noe koselig og verdig over gamle hunder, og jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk kan legge ut gis bort annonse på finn over sine gamle hunder, som har gitt dem nesten hele livet sitt.

[Sanne]

Bamse er 9 nå, blir 10 i mai. Ser ikke på han som gammel i det hele tatt. Han er rett og slett helt gal for tiden, har daglig raptuser, har begynt å stjele fra bordet (gått i barndommen shø, aldri gjort sånt før), og er med på alt. Nå har han vært en del syk i livet da, og vi holdt på å miste han pga nyrene for noen år siden. Men han går på nyrefôr og har aldri vært så frisk som nå. Han er litt stiv i bakparten, men det er ikke noe som hemmer han i det hele tatt.

Han blir jo litt raskere sliten enn Shensi, men det ser vi gjerne ikke før vi er hjemme. At han slukner tvert liksom, mens Shensi gjerne kan finne på noe annet selv om vi har vært ute i mange timer

Labradoren til samboer, som bodde hjemme hos faren, var 12. Og han var GAMMEL da. Tungt å komme seg opp i sofaen, tungt å gå opp trappa, daff på tur osv. Det var veldig trist å se. For gangen før når vi passet han, så var han seg selv lik liksom, da var han 10. Mens denne gangen var han blitt veldig tydelig gammel. Ble avlivet i år.

[Guest Christine]

Min syns jeg begynte å bli gammel når han var en 8-9 kanskje. Nå blir han 11 om 4 måneder.

Han har generelt blitt mye mer masete, og det har blitt (enda) mer lyd i han. Sta hund, og ting skal gjerne skje på hans måte.
Han har gode dager, og innimellom dårlige dager. En dag er ikke turlysten så stor, da går han nærmest bak meg og veldig sakte. Andre dager løper han rundt, logrer og snuser. Ellers virker han innimellom litt sliten, og bikkja som aldri har taklet å ligge i bur, går frivillig inn i buret å legger seg for å slappe av.

På tur kan han plutselig finne på å trekke til, hoppe opp og ned også bjeffe/knurre ut av det blå. Sånn har jeg aldri sett han før..

Når det gjelder helse så har han forkalkninger, også har han litt "gammelmannssyndrom" når det gjelder øynene. Ellers har han en del kuler og utvekster på kroppen, men veterinæren sier de er godartet. Han er mye stiv og støl, etter en tur på en times tid f.eks så bruker han lang tid på å få kommet seg opp i senga si.

Nå får han glukosamin og omega 3 i maten sin. Har ikke noe seniorfôr på han, da vi har prøvd masse typer fôr, og har endelig funnet et han ikke reagerer på. Ellers får han 2(kanskje 3, kommer an på aktivitet/smerter) rimadyl om dagen, og det skal han få livet ut. Bruker også BOT-dekken hver gang vi er ute.

Merker at han begynner å bli gammel, men den bikkja skal leve i 5 år til - minst

[SiriEveline]

Har egentlig bare erfaring med en "gammel" hund, foruten at Chico også nå er blitt 8,5år.

Forrige hunden vår ble 13 år gammel og han var det fullt liv i helt til dagen før han la seg ned på fanget til min bestemor og sovnet inn. Dagen før stakk han faktisk av og ble borte i flere timer før vi fant ham, trolig ønsket han nok å dø et sted for seg selv men det var full gallopp over fjellet.

Chico merker vi egentlig ingenting på, annet enn at han har litt mer hvite hår rundt munnen. Mamma får stadig beskjed at folk syntes den 2 år gamle brune hunden er kjempesøt, og at hennes 8-9 år gamle engelsk setter virker veldig rolig og grei. Men alderen er jo omvendt

Første utstilling som veteran fikk han faktisk verdens koseligste kritikk, nemlig "8 år gammel veteran, ser ut som en unghund".

Ellers har vi ikke tatt noen forhåndsregler, han spiser som Babs også ProPlan med laks og er helt fin i formen.

[Meg]

jeg har en hund som blir ni nå i januar. Den sliter noe med stivheter i lende/rygg, så den er ikke med på lange treningsturer mer (går 3-5 km nå og da). Bruker jeg BOT dekken før og etter (kort) trening, blir den ikke stiv.

Problemet i lende/rygg tror vi stammer fra en påkjørsel da hunden var 1,5 år, som nå viser seg.

Heldigvis er dette en dame med sans for det gode liv, så selv om hun er pensjonist, så skal hun få være her så lenge hun er blid og glad.

[Tinkie]

Furbie hjemme hos mamma og pappa er et sted mellom 10 og 11 nå, og hun begynner å bli gammel. Hun er treigere, stikker ikke av lenger, og hvis hun får gå løs på tur, går hun bak meg heller enn foran. Skiturer blir hun GLADELIG med på, men lange GÅturer liker hun ikke lenger.

Hun får mat for seniorhunder, og hvis hun ikke vil gå tur, så går vi ikke tur.

Jeg tror ikke hun har noe særlig vondt. Hun leker kjempefint og energisk med Kuro. Men joda, hun begynner å bli gammel. Snufs.

[PsychoLynx]

Men 9 år er jo ingen alder for en katt, er det vel! Eldste til mine foreldre nå er 8-9, ser ikke på hun som i naerheten av gammel. Ene nabokatten ble godt over 20, han var godt voksen da vi flyttet til nabolaget da jeg var 6, og levde i mange år etter jeg flyttet hjemmefra

Neida, 9 år er egentlig ingen alder for en katt. Men da de man har hatt i familien tidligere kun er blitt 4 år, så er det liksom gammelt allikevel Men Psycho skal bli det dobbelte! Har jeg bestemt! Godeste terapipusen min!

Ellers, takk for svar alle sammen! Veldig ålreit å lese!

Bridie har jo sine skavanker med rygg/bakpart og vi ser nok litt vonde perioder innimellom. Men så er hun valp igjen og alt er bra. Litt mindre kranglete nå enn før, men det klager man jo ikke over

Håper jeg har henne i mange år enda, men frykten er jo der. Kjenner jeg får frysninger og tårer i øynene bare ved tanken..... :-(