Gå til innhold
Hundesonen.no

Da jeg var ung... (minner fra barndomstiden)


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på.

Jeg husker at jeg etter skolen gikk rett til bestemor, hvor jeg så på Gode og onde dager (og henger litt igjen den dag i dag, så selv om bestemor ikke lenger lever, så ser jeg på dette :lol: ), og vi spilte canasta og koste oss.

Jeg husker kassetten, og vi (jeg og mine venninner) spilte inn "radioprogram" og bare fjasa. Hadde vi ikke opptakskassett var det jo bare å slenge på en teipbit, så vips, hadde man noe å ta opp på.

Det samme gjaldt vhs'en.

Før var ting "enklere", kanskje "vi" var mer naive? For å ha med lappn hjemmefra for å få kjøpe med noe på butikken eller leie film med høyere aldersgrense var aldri noe problem. Og i butikken kunne de voksne bare skrive opp hva de skyldte om de ikke hadde med seg nok kontanter.

Jeg husker vi gikk julebukk, og på den gode gamle måten hvor vi sang, og ikke bare tigget etter godteri. Vi ble ofte bedt inn til juleselskaper for å synge en sang for gjestene, før vi tuslet videre fornøyde med det vi hadde fått.

Og vi kjørte ofte rundt med spark! Spark er nesten umulig i dag, om man bor sentralt til, for alle veier strøs eller saltes så fort det blir litt snø på bakken.

Vi koste oss med å bygge snøborger, og smuglet med oss dopapir og alt mulig ut for å lage bål (som kom til syne på våren ettersom det var store sorte flekker i gresset).
Og vi sov i telt i hagen eller på verandaen, eller under åpen himmel, ofte!

Også husker jeg i litt nyere tid, hvor dvd'en kom.. Ei venninne lurte på hvordan hun skulle spole tilbake før man leverte filmen man hadde leid (for det var jo vanlig at man gjorde etter å ha leid vhs). Eller da man ikke lenger slapp å høre på oppkoblingen til nettet..

Og der runder jeg av :lol:Så, hvilke barndomsminner sitter du med? :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og th

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på. Jeg husker at jeg etter sko

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på.

Jeg husker at jeg etter skolen gikk rett til bestemor, hvor jeg så på Gode og onde dager (og henger litt igjen den dag i dag, så selv om bestemor ikke lenger lever, så ser jeg på dette :lol: ), og vi spilte canasta og koste oss.

Jeg husker kassetten, og vi (jeg og mine venninner) spilte inn "radioprogram" og bare fjasa. Hadde vi ikke opptakskassett var det jo bare å slenge på en teipbit, så vips, hadde man noe å ta opp på.

Det samme gjaldt vhs'en.

Før var ting "enklere", kanskje "vi" var mer naive? For å ha med lappn hjemmefra for å få kjøpe med noe på butikken eller leie film med høyere aldersgrense var aldri noe problem. Og i butikken kunne de voksne bare skrive opp hva de skyldte om de ikke hadde med seg nok kontanter.

Jeg husker vi gikk julebukk, og på den gode gamle måten hvor vi sang, og ikke bare tigget etter godteri. Vi ble ofte bedt inn til juleselskaper for å synge en sang for gjestene, før vi tuslet videre fornøyde med det vi hadde fått.

Og vi kjørte ofte rundt med spark! Spark er nesten umulig i dag, om man bor sentralt til, for alle veier strøs eller saltes så fort det blir litt snø på bakken.

Vi koste oss med å bygge snøborger, og smuglet med oss dopapir og alt mulig ut for å lage bål (som kom til syne på våren ettersom det var store sorte flekker i gresset).

Og vi sov i telt i hagen eller på verandaen, eller under åpen himmel, ofte!

Også husker jeg i litt nyere tid, hvor dvd'en kom.. Ei venninne lurte på hvordan hun skulle spole tilbake før man leverte filmen man hadde leid (for det var jo vanlig at man gjorde etter å ha leid vhs). Eller da man ikke lenger slapp å høre på oppkoblingen til nettet..

Og der runder jeg av :lol:Så, hvilke barndomsminner sitter du med? :)

Her var det mye og kjenne seg igjen i. Farmor bodde rett ved skolen så jeg gikk alltid dit etter endt dag og ventet på at pappa skulle bli ferdi på jobb så jeg fikk sitte på opp bakkene. Da var det kortspilling, gammeljomfru spesielt, samt div kabaler, glamour og matlock på tv'n, også laga hun alltid smørgrøt til meg, det var tider det :)

Telting i hagen gjorde vi ofte og det var kjempestas, og snøhuler, ja generellt det og være ute. Jeg slutta feks og se på barnetv i første klasse fordi jeg heller ville være ute og barnetv var egentlig bare i veien. Jeg husker at jeg hver vinter lånte sparken til morfar, og vi hadde mye morro med den og vi gikk på ski eller skøyter til skolen, men de siste åra har det ikke vært føre til slikt siden de er så ramme på og salte :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå jeg elsker barndommen min!

Alle vennene jeg hadde bodde i blokkene i nabolaget. Så alle var sammen hele tiden.

Jeg og ei venninne var spesielt glad i å leke ulver på vinterstid! Husker en kveld vi krabbet rundt på 4 inne i skogen, fant et hus der og ulte og bjeffet og greier. Kom ei dame ut og begynte å husje på oss som om vi var dyr. Hun så oss jo ikke, men hørte bare hyl osv. Det var gøy!

Og den gangen jeg og en kamerat stakk av fra barnehagen for å dra bort til en froskedam for å fange rumpetroll. Alle ble redde for oss og lirte på hvor vi var, så vi fikk såklart kjeft da de fant oss. Jeg husker det så godt!

De gangene vi lekte med små hundefigurer og barbier osv, og ble enige om å plukke hver vår ting etter hverandre, slik at det ble rettferdig :P Brukte kanskje en time eller noe på å plukke ut ting, og så lekte vi i et kvarter eller noe.

De gangene jeg og venninna mi lagde danser til populære sanger, tidlig på 2000-tallet, og danset de selvfølgelig for gutter vi kjente.

De gangene jeg og venninna mi oppholdte oss på jobben til mammaen hennes. Hun jobbet på en shellstasjon, så vi fikk gratis godteri som ikke kunne sleges mer osv. Og så brukte vi å vaske ved pumpene ute, så fikk vi hver vår godterislange da vi var ferdige.

Da vi lekte sykkelpoliti, og hadde festa papp ved hjulene så de lagde kule lyder! :D

Da vi lekte rødnisser i juletidene. Hadde med oss pepperkaker ute i boden og gjorde nissestreker.

Da vi var på Frøya og lekte ute på heiene. Lette etter måseegg og ble stupt på av måker.

Da jeg og venninna mi snek oss ut midt på natta, (på Frøya) gikk ned til bryggen og kjørte ut med båten helt alene. Det var så fint. helt vindstille og ganske mørkt, på sommerstid.

Alle de gangene jeg har lett etter krabber og ål i fjæra på Frøya. Frøya :wub:

Disneysjokoladen! Mørk sjokolade, med lyse disneyfigurer lagd av hvit sjokolade.

Pog, GoGos og klistremerkebøker.

Klubben på skolen hver torsdag, hvor man danset, flørtet med gutter og generelt var kul! :P

Alle gangene jeg lånte hele nabolagets hunder for å gå tur med de. Kunne være borte i 5 timer, ingen tvil om at hund var tingen.

De gangene vi lurte oss opp på loftet i blokkene og skremte livskiten ut av hverandre. Og da vi lagde feller for en skikkelig, sur gubbei nabolaget.

Noe av det jeg kom på i farten.. Jeg savner barndommen <3

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker "godag filepine" som vi lærte av mormor.

Vi spilte også kinasjakk med mormor :P

Kassetten ja, den husker jeg. Roxette og Michael Jackson ble utslitte haha

På barneskolen var det Guns'n og New Kids som rula utenom MJ. Jeg for min del var aldri noen New Kids fan da.

Vi byttet visklær, samlet på Oddels (små babyfigurer!) med samlekort til, samlet på klinkekuler, sprettballer, plastsmukker i alle farger, serviettet og gud vet hva vi ikke samlet på.

Slengtau og sløyfa i fiminuttene!

Walkman! Onkelen min dro til Japan, og med seg hjem hadde han en sort kjempefin walkman. Jeg var den første til å ha sånn "bytte side på kassetten"-knapp. Jeg brukte del så mye at det var en sorgens dag da den ble fullstendig utslitt. (Hvilket minner meg på at den burde være i tråden for gaver du har satt stor pris på).

Slå på ring! Det gjorde vi mye i friminuttene.

Levis 501 bukser. Det hadde vi alle sammen. Jeg hadde en i hver farge omtrent. Jeg digga buksene mine :P

Haisommer, Terminator 1, Step By Step!!!!, Bevery Hills, Melerose Place, Baywatch... Hodet over vannet, Camilla og tyven :P

Snap, culture beat, dr alban!! Haha gud, jeg digga It's my life haha :P Ellers var typisk musikk The actor, slave to the music osv.

Mormors Datsun :P

Ja og man skulle jo selvsagt ha Addidas dress. Veldig viktig altså!

Grorud palma da, for ikke å snakke om den. Jeg er oppvokst med grorudpalme og pastellfarer :P

VHS, vi så mye på svensk oversatt Disney på VHS hehe

Sommerferie på hytta, og jeg har også teltet i hagen. Jeg var mye med venniner på ferie, det var stas. Min bestevenninne og jeg hadde også en periode der vi var fast bestemte på å lure alle til å tro vi var tvillinger. Syklene våre het Dimond Gold og Renegate..

Og vi må ikke glemme Nancy Drew! Jeg har lest alle bøkene, og det flere ganger..

Jeg kommer på så mye at jeg må ta en pause :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lekte også hunder/ulver. I tillegg lekte vi ekorn, så vi kunne sitte oppi det store treet vi hadde i hagen vår i evigheter. Det var en periode det var sånne små plastbarnestoler oppi der fordi vi skulle sitte bedre. Og vi heiste opp piknikkurv.

Vi satt på skolen i lekestativet og skrev opp bilnr på bilene som kjørte forbi, også snekret vi olabil, og kaninbur hvor jeg og bestevenninnen min hadde hver vår kanin. Vi satt ofte å spikket. Vi brukte mye tid ute!

Jeg husker jeg så mye på benji, rainbowbrite, mowgli/junglebook, power ranger, my little pony, care bear, wuzzles +++

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 jump street :D

Og så er jeg flau over at jeg hadde bolebukse, eller hvordan det skrives. Det er kanskje tidenes stryggeste klesplagg.

Chatting på MIRC var jo også noe man skulle igjennom

Husker venninnene mine hadde Amiga400 og et spill som het Bubble Boble. Det spilte vi mye.

Bølleringing var noe jeg må innrømme vi drev med fra tid til annen :P

Ja og så hoppet vi mye paradis på barneskolen. Det var koselig det!

Søstrene mine og jeg lå ofte og kilte hverandre på ryggen når vi solte oss, og da fant big sister, altså meg, ut at det lureste var å ligge i midten sånn at man alltid ble kilt. Men det gjorde vi seriøst mye!

Husker vi lekte "ulven", som vi kalte det, med hundene til den ene venninna mi. Vi satte igjen hunden og løpte og gjemte oss så skulle den/de (hun fikk flere) komme og finne oss. Og da hylte vi og skrek og rømte da vi ble funnet. Hundene syntes det var überstas, og det endte i kosemos :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<quote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1397243" data-time="1355753601"><p>

Scooter's Magic Castle! :D<br />

<br />

<span rel='lightbox'><img src='http://www.juegomania.org/Scooters+Magic+Castle/foto/pc/9/9424/9424_t.jpg/Foto+Scooters+Magic+Castle.jpg' alt='Postet bilde' class='bbc_img' /></span><br />

<br />

Chip's Challenge!<br />

<br />

<span rel='lightbox'><img src='http://wkiri.com/comphist/wp-content/uploads/2011/09/game.gif' alt='Postet bilde' class='bbc_img' /></span><br />

<br />

Leke løvenes konge og vase utti skogen og sånt er jo nevnt, så :P</p></<quote>

Nå fikk jeg lyst til å spille chios challenge igjen! Har det på pc'n samme med en rekke andre barndomsminner spill :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Krilo" data-cid="1397276" data-time="1355755970"><p>

<quote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1397243" data-time="1355753601"><p><br />

Scooter's Magic Castle! :D<br /><br />

<br /><br />

<span rel='lightbox'><img src='<a href='http://www.juegomania.org/Scooters+Magic+Castle/foto/pc/9/9424/9424_t.jpg/Foto+Scooters+Magic+Castle.jpg'>http://www.juegomania.org/Scooters+Magic+Castle/foto/pc/9/9424/9424_t.jpg/Foto+Scooters+Magic+Castle.jpg</a>' alt='Postet bilde' class='bbc_img' /></span><br /><br />

<br /><br />

Chip's Challenge!<br /><br />

<br /><br />

<span rel='lightbox'><img src='<a href='http://wkiri.com/comphist/wp-content/uploads/2011/09/game.gif'>http://wkiri.com/comphist/wp-content/uploads/2011/09/game.gif</a>' alt='Postet bilde' class='bbc_img' /></span><br /><br />

<br /><br />

Leke løvenes konge og vase utti skogen og sånt er jo nevnt, så :P</p></<quote><br />

<br />

Nå fikk jeg lyst til å spille chips challenge igjen! Har det på pc'n samme med en rekke andre barndomsminner spill :D</p></blockquote>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg og ei venninne hadde dør til dør-aksjon hvor vi ringte på til alle vi trodde hadde hund. Resultatet ble masse hunder å gå tur med, og flere timer ute hver dag. Ble kjent med masse fine hunder, og lærte veldig mye. Blandt disse hundene var det mange forskjellige raser, men mest jakthunder. Ble kjent med 3 herlige ES'er, noe som førte til at det ble det på oss også. Gode minner :heart:

Husker også en gang det var flom på åkeren her. Jeg og ei venninne tok med oss hundene vi gikk tur med, også gikk vi ut til "elva" som hadde kommet på åkeren, og svømte opp og ned hele kvelden lang. Vannet nådde oss til midjen, så gikk fint an å svømme der.

Jeg var heller aldri fan av dukker. Dukkene i dukkehuset mitt ble raskt byttet ut med hunder/hester, og hele dukkehuset ble vel stall/kennel. Finner små hundefigurer overalt enda..

Hest var jo også favoritten, husker vi benka oss foran tv'n under OHS, og hver gang en hest hoppa et hinder lente vi oss fremover og latet som om det var vi som red, hihi.

Syklene ble raskt "hestene" våre de og. Festet hundebånd på styret og styrte syklene med egenlagde tøyler. Igjennom skogen over røtter(hinder), og til/fra skolen. Innimellom festet vi syklene våre sammen, slik at det var mor/føll på ridetur. En gang gikk det skikkelig ille, da det var et hull i veien og vi kjørte hver vår vei.. Syklene ble trukket mot hverandre igjen, og det var ikke særlig godt.

Ellers har jeg mange minner om vond nakke. Nakkeplagene var skikkelig ille som barn, og er det noe jeg husker enormt godt så er det når jeg måtte avlyse femårsdagen min fordi nakken hadde låst seg, og jeg ikke fikk til å røre på hodet. Det var fælt for ei lita jente det!

Ble også i 3. vitne til at bestevenninna mi ble påkjørt på vei til skolen. Husker alt i detalj enda, men det er noen blackouts der..

Tross nakkeskader og blackouts så var barndommen min var ganske så fin den, har så utrolig mange fine minner som jeg kan takke familien min for :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne var spesielt glad i å leke ulver på vinterstid! Husker en kveld vi krabbet rundt på 4 inne i skogen, fant et hus der og ulte og bjeffet og greier. Kom ei dame ut og begynte å husje på oss som om vi var dyr. Hun så oss jo ikke, men hørte bare hyl osv. Det var gøy!

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun måtte alltid ligge igjen i hiet - og frøs på seg urinveisinfeksjoner :lol:.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man føler seg så gammel når man starter å tenke på da man var ung. Men så er vel jeg straks middelaldrende uansett. :lol:

Fra barnehagen husker jeg at vi hadde mye bråk. Vi var to barnehager med fire avdelinger hver, og vil "tilhørte" hver vår del av helsenorge etter hvor foreldrene våre jobbet. Og det var alltid "krig" mellom oss, som foregikk for det meste med at vi kastet ting på hverandre. Jeg husker selv at jeg sparket en bøtte i hodet en gutt en gang, som var "sjefen" for den andre barnehagen. To av guttene jeg gikk med fikk hull i hodet bl.a. Og det var unger på legevakta med ujamne mellomrom. I dag hadde denne barnehagen vært på forsiden av samtlige aviser om hvor uansvarlig det var...

Men jeg har veldig klare minner om å løpe nedover kornåkre med en illsint barnehagetante etter meg, fordi jeg var tidvis mer på yttersiden enn innersiden av gjerdet. :lol: Noe jeg ikke sluttet med, før jeg var i 7ende klasse.

Jeg haiket hjem fra skolen av og til, løp over Ring 3, klatret i trær mm. En gang stoppet det faktisk en mann og prøvde å lokke oss inn i bilen sin med godis, jeg opplevde blotter på vei til skolen, og jeg har truffet på fler psykriatiske tilfleller enn de fleste andre før de fylte 10 år, fordi skoleveien min gikk gjennom Gaustad sykehus. Det ER mye rare folk som går løs der faktisk. Vi sykla ned en bratt bakke, og aka der om vinteren. Den går rett ut i en bilvei, så vi hadde vakt der nede. Jeg kunne bruke flere timer på vei hjem fra skolen, for jeg fant på så mye rart på veien.

Vi bølleringte, dro på epleslang, ringastikka, gnukket isopor på vinduene, rømte hjemmefra med bamsen på slep og sånt også. Så hopper jeg glatt over alt det andre gale jeg gjorde, og tar bare med det uskyldige. :P

Vinterstid kunne jeg være flere timer ute med hunden. Særlig etter jeg flyttet nordover. Jeg syklet helt alene for å pilke på isen (og presterte å skrive lapp til mamma om at jeg hadde syklet til Maridalsvannet, som ligger da her i Oslo og ikke i Nordland. :P ), hadde skoleveien min gjennom fjæra. En gang var jeg borte så lenge at mamma hadde ringt politiet og sagt jeg var forsvunnet, og familien min var ute og lette etter meg. Men jeg gikk jo bare tur jo!

Jeg elsket å leke med Playmo og Lego. Og hadde utrolig mye Playmo faktisk. Jeg var ikke bortskjemt med å få det jeg pekte på, så gleden var stor hver gang jeg fikk noe nytt noe. Og jeg var alltid forsiktig med leken mine. En gutt som bodde i samme blokk som min mormor var fæl å ødelegge alt, og hver gang han kom, så løp jeg visstnok fortvilt hjem og ba de gjemme alle lekene mine, fordi han kom. :P

Jeg hadde år med mye skulking fra skolen. Jeg trur at i løpet av to år på ene barneskolen, så var jeg nesten aldri på skolen i alle timer, alle uker. Jeg gikk når jeg ville, og kom når jeg ville. Det gjorde jeg fra jeg starta på skolen. Det verste er jo at ingen tok tak i det. Jeg fikk gjenstitting i andre klasse eller noe, men jeg skulka den og, så da gav de opp. Aldri beskjed hjem til mamma om at jeg ikke var på skolen når jeg skulle...

Egentlig er det litt utrolig at det har blitt menneske av meg som voksen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en ting til.. Jeg og bestevenninna/naboen min syns det var gøy å spille badminton. Så vi hadde planlagt å stå opp tidlig å ha "turnering". Vi sov i campingvognen som stod på gårdsplassen, og tidlig om morgenen tuslet vi ut på en nabos gressplen, tok av oss morgenkåpene, og under hadde vi kort skjørt og tilhørende topper (slik man ser tennisspillere har :lol: så der stod vi tidlig en morgen og spilte badminton :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og veninna mi overnattet iblant i combicampen deres. Egentlig en ganske lur sak! Hvorfor har de ikke slike nå? :P For de som ikke vet hva det er, er det en slik:

2_jpg.jpg

En henger som kan gjøres om til et telt med senger i! :D Kjekt å kunne ta med på utstilling eller ? *flire*

Det finnes faktisk enda! Og i ny versjon som koster skjorta, kjempefancy saker :D Kusina til mamma hadde en sånn en som vi pleide å sove i (sammen med ungene hennes, som er jevnaldrende med søstra mi og meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at når jeg gikk på barneskolen, så måtte jeg være noen timer i barnehagen etter skoletid, da foreldrene mine var på jobb og jeg fikk ikke lov å være alene hjemme.

Vi hadde ikke videospiller/DVD-spiller når jeg vokste opp. Foreldrene mine mente det var tull å ha... Vår første dvd-spiller fikk vi på midten av 90-tallet.

Jeg fikk ikke lov å ha langt hår når jeg var mindre og jeg måtte ha pannelugg. Det hadde mamma bestemt og sånn var det og jeg hadde ikke noe jeg skulle sagt.

I påsken var vi Valdres og vi måtte være med på tildels lange skiturer. Men det var uansett koselig da.

Jeg og min bror måtte nærmest være dødssyk, for å være hjemme fra skolen... :P Hadde vi litt vondt i halsen eller hodepine f.eks så måtte vi fremdeles gå på skolen.

Jeg synes lekene til min bror var mye artigere å leke med enn mine egne.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung kjøpte vi Bugg,Sad Sam, Hubba Bubba og banansplitt-is :icecream:

Jeg rei og var ofte i stallen med venner. Var hestepasser på 3 hester og koste meg maks. Stod gladelig opp grytidlig lørdag og/eller søndag for å møkke meg til en gratistime. Vi pusset saltøy ute i sola og skravlet. Så samlet vi flasker som vi pantet og kjøpte pariseloff og cola. Da var lunsjen i boks :P


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke videospiller/DVD-spiller når jeg vokste opp. Foreldrene mine mente det var tull å ha... Vår første dvd-spiller fikk vi på midten av 90-tallet.

Dvd-spilleren kom vel heller ikke før midten av 90-tallet :)

Jeg var også mye i stallen. Og føre jula så sov vi over i et hus ved stallen som det liksom spøker i, og tidlig om morgenen gikk vi ut i stallen, fôret hestene og slapp de ut, før vi pyntet over spiltene (rundt navneskiltene) med granbar og annen pynt. Også sto vi på miniski bak hestene mensnoen rei.

Og tidlig på julaften tuslet jeg og ei venninne til stallen og var der litt, og fikk kanskje ri noen hester som ikke skulle stå. Det var jul og noe jeg savner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TV uten fjernkontroll og kun tre tv-kanaler. Det var NRK, STV1 og STV2. Og tv'n måtte skrues på en ca 15 minutter før programmet begynte, fordi den måtte varmes opp :lol: Og alle mopeder som kjørte forbi og påhengsmotorer i båthavna, forstyrra tv-signalene ( Herre gud, nå følte jeg meg gammal)

Også pleide vi å binde lommebok eller en strømpe e.l. i et fiskesnøre, gjemme oss i buskene og dra det over veien når det kom biler. Det var ikke få ganger vi måtte spre oss for å springe fra sinte bilførere :angel:

Også var det jo det obligatoriske med isopor på vindu, evnt. dunke i vindu og å ringe på og stikke av.

Jeg husker enda følelsen av å få på joggeskoa om våren og få ut sykkelen. Vi syklet nemlig ikke om vinteren. Da var det ski og spark, fordi det gikk an. Og så pleide vi å"spille noe vi kalte "kappe-land". Da skulle vi kaste kniv i en sirkel på bakken og streke opp en rett strek, slik at vi fikk mest mulig land. Alle hadde jo selvfølgelig en egen kniv. Også var vi ute bestandig og kom aldri inn før en eller annen forelder kom å hentet oss for kvelden.

Fy søren så mye gøy vi hadde, og gud så kjedelig det må være og vokse opp i dag :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det morsomste og rareste jeg husker fra når jeg var liten, var at vi lekte ungdommer :lol: Det virker veldig sprøtt nå som jeg er ungdom selv :P Vi lekte at vi hadde jobber, eide leilighet, var på dater osv :lol:

Noe som kanskje er litt styggere, er at vi lekte fattig. Det syntes vi var veldig gøy.. Da lagde vi et rødt merke i pannen med leppestift, måtte leve av det vi fant ute, og hadde fryseposer fylt med vann som babyer :P

En ting jeg kom i dag at jeg savner, var da jeg og venninne drog på joggetur i lag, jogget til en fotballbane og ble med fremmede for å spille fotball :) Det var alltid veldig kjekt. Vi fikk masse nye venner av det :)

Jeg husker også at vi lekte vi hadde hus i et tre. Under treet var det en gresstump med et hull i. Dette var postkassen vår. Vi tok posten til naboene og puttet den inni vår egen postkasse. Jeg lurer på hvor mange regninger vi har tatt fra folk og ødelagt :o Men en dag ble vi fersket.

Vi drog også ofte for å se på måseunger. Da tredde vi poser over hodet vårt så ikke måsene skulle bæsje på oss, gikk med pinner i luften så de ikke skulle stupe mot oss, og noen ganger hadde vi også paraply med :P

Bomgjemsel :D Det var det gøyeste! Hele nabolaget samlet seg på kveldene når det var mørkt :D

Om det regnet løp vi ut for å lage demninger! Det var alltid noe å finne på, uansett vær og årstid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om!

Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og the milkman kjørte hest!!!! Ihvertfall i førsten, han gikk over til bil mens vi bodde der. Melken var ikke homogenisert slik at fløten samlet seg i toppen under korken (en sånn fin folieaktig lokk). Jeg stod alltid opp først, og godt dressert barn jeg var, var det aldri snakk om å vekke foreldre eller lillesøster og alltid være musestille for ikke å forstyrre. Så jeg var helt lydløs når jeg tok inn melkeflaskene og drakk opp fløten på toppen :P

Annen hver uke kom "the rag-and-bone man" (han samlet inn ting han, tok i mot hva som helst) kjørende gjennom gata vi bodde i. Han hadde en stor snill, smellfeit hest som het Nell. At den var smellfeit var jo ikke så rart, alle i gata hadde jo linet opp med mat og godteri til Nell når han kom!

Og på den tiden var London fremdeles svært forurenset pga all kullfyringen - så London-tåka var ugjennomsiktig - og helt gul!

Da jeg var 7 bodde vi 1 år i Norge og jeg gikk i første klasse - og hatet skolen. Jeg som hadde bodd i London, begynte jo på skole da jeg var 4 så jeg kunne både regne, lese og skrive. Lærinnen min var en gammel streng dame som ville at jeg skulle sitte helt stille og dø av kjedsomhet, noe jeg ikke klarte så jeg ble sendt mye til rektor. Og rektor sukket, ga meg papir og fargeblyanter så fikk jeg sitte hos henne og tegne litt før jeg ble sendt tilbake til klassen. Det var også det året jeg fikk min vanvittige tannlegeskrekk. Den gangen var det ikke fluor, så jeg fikk såkallt forebyggende tannbehandling - fikk borret opp jekslene og lagt inn amalgam. Alt ble gjort på en gang uten bedøvelse. Jeg ble bundet fast i stolen, tannlegesøster holdt hodet mitt og så fikk jeg en sånn slags sperre i munnen sånn at jeg ikke kunne lukke igjen munnen. Og deretter har tannlegefobien vært et faktum.

Jeg husker ikke barndommen min som spesielt morsom eller lykkelig. Vi flyttet en del pga jobben til faren min, og jeg måtte alltid passe mine småsøsken og ha dem med uansett hva jeg skulle. Så venninner etc var det litt vanskelig med for de passet ikke småsøsken av en eller annen grunn, og det var mye jeg ikke fikk vært med på før mine søsken var store nok til å klare seg selv (og det tok en stund, jeg er 9 år eldre enn lillebroren min liksom..han har jeg skiftet mye bleier på!).

Dyr&natur var jeg alltid brennende opptatt av, og da jeg var 14 fikk vi endelig hund, en brun labrador-hannhund. Og det var lykke. Men jeg kan jo ikke ha vært så ansvarlig akkurat. Husker det var vinter og jeg fant ut at det hadde vært kult å lære bikkja å trekke. Han var jo ung hund, og jeg hadde lært såpass at han måtte ikke belastes så tungt. Jeg var ute med alle småungene i gata (passet som sagt søsken og dermed også alle andre småttinger i omegn), og hadde tilgang til akebrett - men av en eller annen grunn så fant jeg ut at naboens lille 2 år gamle sønn måtte være ypperlig start-trening for bikkja, ungen var akkurat passe stor syntes jeg. Så han ble bundet fast i et akebrett (2-åringer sitter jo ikke stille fordi man ber dem om det liksom), godt bundet fast for det var en litt sprellete unge. Så bandt jeg akebrett med unge til bikkjas sele. Og bikkja fikk total panikk av skurrete akebrett med skrikende unge oppi - han stakk til skogs i full galopp. Det er et syn jeg aldri glemmer - det røde akebrettet med en liten knott oppi med grå topp-lue som forsvant inn i skogkanten i det fjerne i vill fart.. Vi løp etter alle mann (tror det hadde gått opp for meg at dette kanskje ikke var den beste ideen jeg har hatt..) og fant bikkje, akebrett og unge innsurret i et kjerr inni der. Ingen ble skadet. Men hundens trekk-karriære startet og sluttet den dagen :lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...