Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet
Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Ja er det jeg også har erfart med tantebarn osv. Det ER forskjell på våre barn i vår flokk, og barn som ikke er hundevante og vandt til våre hunder. Jeg har ikke hundene våre med tantebarna våre rett og slett fordi jeg synes det er foreldrene sitt ansvar å passe på at sine barn oppfører seg og folkeskikk skal man ha mot dyr også, og når jeg ser det ikke skjer så vil jeg rett og slett ikke utsette hundene våre for det. Ikke fordi jeg er redd det hadde skjedd noe, men fordi det hadde vært urettferdig mot hundene våre.

  • Like 1
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Det er forsjell på egene barn og andres.

Jeg tror nok at det hadde vært anderledes med egene barn.

Men så lenge jeg ikke har egene så vil ikke jeg ta sjangsen. Har hørt nok om foreldre som mener hunder må avlives etter liten uhell med klo under lek eller en tann har dunket borti og skremt barnet.

Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Castella" data-cid="1396936" data-time="1355700803"><p>

Det er bare sykt.. </p></blockquote>

Men helt realistisk slik verden er i dag.

Skrevet
Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Dte er slik jeg tenker og! Vennina mi er litt redd for at Terho skal gjøre noe rundt ungene hennes til tross for at jeg passer på, men jeg er mer redd for Terho ettersom ungene er bråe, tar litt mer tak enn de burde o.s.v. Heldigvis tar han det med stor ro og de er litt større. Blir litt som at alle mener jeg ikke kan ta med bikkja til foreldrene mine pga den stakkar katten min som bor der. Vel, er de i et rom er jeg mye mer bekymra for bikkja en katta for blir det slosskamp blir det bikkja som ligger å piper i et hjørne ikke katta! ;)

Skrevet

Å ha så små barn rundt mine hunder er jeg overhodet ikke bekymret over. Det tror jeg de kommer til å takle kjempefint! De er rolige og leker ikke "hardhendt". De vil forstå at det er et lite barn :) Tuf har tatt på seg "beskytterrollen" overfor naboens 4-åring, og når vi er sammen med naboene er han alltid å finne ved hans side ;) Joshi derimot er litt reservert overfor akkurat dette barnet (han er også spesielt aktiv!), men hun går sin vei framfor å bite.

Dog ville jeg ikke latt dem leke slik som på videoen uten oppsyn! Men så lenge man følger med er det ingen problem :) Når vi får egne barn i hus, må vi jo kunne være litt avslappet med hund og barn :)

Skrevet

Ja det har jeg ikke problemer med overhode. Lea får ikke lov med de aller minste i familien men det er fordi hun lett kan finne på å gi de en skikkelig vask og være litt for voldsom siden hun er valp enda. Ivo har alltid fått lov og på disse 6 årene med 4 unger sor har blitt født i familien så har det aldri vært et problem. Får han vondt eller de er hardhendte så går han bort og da passer vi alltid på at ungene ikke får følge etter. En hund som velger å bite i stedene for å flytte seg har ikke livet rett i mine øyne. Til og med tibben som var litt skeptisk til de minste barn, flyttet seg i steden for å bite. Det skal sies at han aldri var rundt barna uten at vi hadde de på fange el. Han var nysgjerrig og kom bort men gikk igjen hvis de gjorde noe han ikke likte. Ivo er oppvokst med minstemann i huset og de har vært bestevenner hele tiden. Nå finner ivo seg i alt og er en veldig trygg og stabil hund og jeg tror ikke jeg vil finne en hund igjen som jeg stoler så mye på som jeg gjør me han. Han har vært utlånt til min onkel noen ganger som har 2 små barn og de storkoser seg med hunden. Han minste der han vært litt hardhendt noe han ikke får lov til, men jeg vet også at hvis han skal finne på å dra hunden i ørene eller noe sånn så vil han ikke gjøre noen ting. Det verste som han skje er at han hyler og går bort.

Leking med hundene inne er IKKE lov men sånn kan det gå når jeg er borte og mamma er hjemme med hunder og unger.

post-2805-0-67925300-1355703481_thumb.jp

post-2805-0-06800600-1355703488.jpg

post-2805-0-90204200-1355703494_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Amiga var med mitt tante barn fra han var veldig veldig liten. Hun var ekstremt snill og god med de. De fikk gjøre alt mulig og hun bare eeeelsket å være med de. Alle tante barna elsket Amiga fordi hun var så god med de. Og hun ene som var litt redd kom over redselen for barn.

Doffen og Issi derimot nei. Issi får leke med større barn.

Skrevet
Amiga var med mitt tante barn fra han var veldig veldig liten. Hun var ekstremt snill og god med de. De fikk gjøre alt mulig og hun bare eeeelsket å være med de. Alle tante barna elsket Amiga fordi hun var så god med de. Og hun ene som var litt redd kom over redselen for barn.

Doffen og Issi derimot nei. Issi får leke med større barn.

:heart: :heart: 563191_10151514693945464_1778729690_n.jp

  • Like 7
Skrevet

Den filmen syns jeg bare så ut som en koslig lek :) Mine hunder er ikke no fan av små unger, de går bare unna og vil ikke leke, sa da sier det vel sitt at de ikke får leke sammen :) men hadde jeg hatt en veldig snill hund jeg stolte på, så hadde jeg latt de småleke litt (ikke voldsomme greier!) men kun under oppsyn! :)

Skrevet

Loke , Mozza og Sheila. Nada problem.

De andre - nei.

Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene.

Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder.

Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A.

Det gjør jo utfallet ekstra trist :-(

Skrevet

Nei. Nitro bruker mye labber når han leker. Slår med hardt labbene. Og så dytter han mye med kroppen sin, noe som kan få en voksen person til å komme ut av balanse. Halen hans er også veldig vond!

Så rundt barn er det kun rooooolig og avslappet holdning som gjelder.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Loke , Mozza og Sheila. Nada problem.

De andre - nei.

Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene.

Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder.

Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A.

Det gjør jo utfallet ekstra trist :-(

Det kan kanskje være greit å skrive at utfallet var allergi og ikke bitt eller noe sånt i en sånn tråd. Det er ikke alle som kjenner historien :(

Sånn ligge og koselek med små barn ser jeg ikke noe problem med. Hunden min får leke med større barn også, men ikke med ting som kan brukes som draleker. Ikke fordi han i utgangspunktet gjør noe galt, men han rykker bra til da blir det fort grining og ikke så moro lenger. Ball får de leke med. Barn kaster, han henter og legger ballen forran barnet. Moro for begge. Men jeg er mer oppmerksom på voldsom leking med større barn enn sånn rolig koselek med babyer som i videoen (selv om jeg ikke er såå fan av slikking da :P ).

Mulig jeg er heldig med omgangskretsen min, men ingen jeg kjenner med småbarn er spesielt redde for å la barna være sammen med Ekko. Det er stort sett jeg som lar han gå ut el. når jeg syns han har fått nok. De fleste småbarna jeg kjenner oppfører seg fint med han også. Ok, så må de få beskjed om å ikke pelle inni øret eller øye hans, med så gjør de ikke det mer (før neste gang og det er glemt :P ). Dette er ikke spesielt hundevante barn (eller voksne) heller. Jeg syns ikke folk jeg møter er så hysteriske på det jeg.

Men aldri barn og hund sammen uten tilsyn (av meg, lar han ikke være alene med barn og andre voksne til stede heller, for de kjenner gjerne ikke signalene hans). Ihvertfall ikke hund som er lite vant til barn og barn som ikke er hundevant som det stort sett er i mitt tilfelle. Det har aldri vært i nærheten av å skje noe galt med noen av mine hunder og barn, men jeg følger alltid nøye med.

Skrevet (endret)

***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

Ja er det jeg også har erfart med tantebarn osv. Det ER forskjell på våre barn i vår flokk, og barn som ikke er hundevante og vandt til våre hunder.

MITT SVAR: Men dette går litt begge veier. Hundevante barn kan bli litt for varme i trøya også. Jeg synes feks ikke det er greit at sønnen til venninna mi slår mine hunder i trynet, sjøl om han gjør det med hundene der i huset. Jeg hadde heller ikke tenkt at det var så rart hvis Aiko flytta seg dersom Sophia prøvde å sette seg på henne, sånn hun gjør med Oliver. Og dattera til kollegaen min som lever med svære nuffer tok likegodt bare tak i Imouto for å kosemose henne sånn hun gjør med de digre bikkjene, noe Imouto følte at var å gå litt fort fram. :P

Endret av AnetteH
Fikset quoten jeg.
Skrevet
***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

Du må ha to linjeskift, da ramler du av boksen og kan skrive under

For øvrig ser jeg ikke noe problem med å la så små barn ligge på gulvet å ha koselek med hundene. Men aldri uten oppsyn!

  • Like 2
Skrevet
Loke , Mozza og Sheila. Nada problem. De andre - nei. Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene. Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder. Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A. Det gjør jo utfallet ekstra trist :-( Det kan kanskje være greit å skrive at utfallet var allergi og ikke bitt eller noe sånt i en sånn tråd. Det er ikke alle som kjenner historien :( .
Godt poeng :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet

Jeg kunne gjort det, men det er da avhengig av hunden, jeg ville selvsagt ha fulgt med og passet på at hunden ikke stresser seg opp og at barnet ikke blir for hardhendt. Kodak feks, han biter ikke om det skulle skje noe, han tåler en støyt og skjer det noe han ikke liker så går han og legger seg en annen plass, i tillegg så er han utrolig varsom med de små til tross for at han er en stor bompibjørn til vanlig.

66151_10152201659600074_524483753_n.jpg

  • Like 1
Skrevet
***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

MITT SVAR: Men dette går litt begge veier. Hundevante barn kan bli litt for varme i trøya også. Jeg synes feks ikke det er greit at sønnen til venninna mi slår mine hunder i trynet, sjøl om han gjør det med hundene der i huset. Jeg hadde heller ikke tenkt at det var så rart hvis Aiko flytta seg dersom Sophia prøvde å sette seg på henne, sånn hun gjør med Oliver. Og dattera til kollegaen min som lever med svære nuffer tok likegodt bare tak i Imouto for å kosemose henne sånn hun gjør med de digre bikkjene, noe Imouto følte at var å gå litt fort fram. :P

Selvsagt, men forskjellen der er vel at jeg som forelder som KAN hund hadde jo aldri latt dattra mi gjøre det på andres hunder. Og jeg har som regel opplevd det med andre hundevandte foreldre at de er mer føre var og tidligere ute med å sette grenser enn foreldre som tror barna sine bare er snille og gode og det er hunder som er de store stygge om noe skjer. Det har kanskje litt med selvinnsikt å gjøre, om å faktisk være klar over hvordan sitt eget barn er. Forøvrig merker jeg stor forskjell bare med mitt barn og våre hunder kontra andre sine (De fleste er æsj forresten :P ) Men når shab var her og han var usikker på henne unngikk hun øyekontakt de første dagene blandt annet, og lekte aldri med han som med de andre :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, så spedbarn og babyer får hun ikke lov til å leke med. Hun er snill og vennelig, men jeg er redd hun kan bli for voldsom til tider, og kanskje tråkke på barnet. Hun får hilse og oppholde seg rundt barn, med meg tilstede, men leke og herje, nei.

Det blir kanskje noe annet den dagen jeg får barn selv.

Skrevet

Ei venninne av meg (oppdretteren til Nora) var innom her med babyen sin for et par uker siden. Babyen var bare 4 uker gammel, så det var ikke snakk om å la henne leke med hundene, men begge hundene fikk lov til å hilse. Norris er veldig søt med babyer, eneste jeg må passe på med henne, er at hun ikke rundsleiker babyen. Leah mangler litt impulskontroll enda, så hun kan finne på å prøve å sette seg i fanget på folk selv om det ligger en baby der. Det er alltids plass til en krøllebølle, syns hun :aww: Med større unger, har jeg null problemer å la omgås med mine. Det verste de kan finne på, er å hoppe på dem. Leah er overlykkelig over å få leke med barn, Nora syns barn er helt utmerkede som lekekastere, dessuten er de enkle å tigge mat av, og Nora er alltid sulten..

Selv Herverket, som ikke var spesielt begeistret for unger, syns babyer var kjempestas. Han adopterte datteren til en annen venninne av meg, og engasjerte seg i alt venninnen min gjorde med jentungen. Bleieskift var særlig interessant :P Når jentungen lå og sov, lå Herverket foran vogna og passet på. Zarten gikk alltid bedre overens med ungen enn voksne, men han var jo litt funksjonshemma :P Gubbelille var mer likegyldig til unger. Javel, vi hadde små mennesker i huset, det engasjerte ikke han noe større, annet enn om de spiste noe han hadde lyst på (det skjedde ikke så veldig ofte, han var ikke spesielt interessert i mat heller, Gubbelille).

Men nei, de får ikke leke med barn uten at de er under oppsyn. Til det så er både hunder og unger litt for uberegnelige og impulsive. Men jeg lar strengt tatt ikke hundene mine leke med andres hunder uten å være under oppsyn heller jeg, så sant vi ike kjenner de veldig veldig godt. Men stort sett så går barn og hund bedre overens enn hva avisskriverier tilsier. Jeg aner ikke hvor mange hunder verden over som lever som vanlige familiehunder i familier med barn, men jeg tipper at det er en del. Det er de tilfellene der det går galt vi hører om, ikke alle de lykkelige historiene der barn og hund har stor glede av hverandre opp igjennom oppveksten. Og jeg er ihvertfall glad for at mine barn har fått vokse opp med hund i hus. Selv halvgærninger som Herverket og Zarten :P

Skrevet

Jeg hadde aldri latt Melvin leke med babyer, hadde vært redd han skulle blitt for voldsom. Han leker med samboers lillebror på 2 år, under oppsyn hele tiden selvsagt, det går kjempefint!

Mens fetterne mine på 4 og 6 år får han ikke leke med, de er nemlig altfor voldsomme mot han :lol:

Skrevet

Nei, jeg lar ikke mine hunder LEKE med babyer, spebarn er ikke noe man leker med. Men de får hilse på, hvis de vil. Venus er veldig forsiktig, og har fått hilse på mange småtasser. Det er heller ikke noe problem å la bebien ligge på gulvet i samme rom som hundene, selvsagt under oppsyn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...