Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det er en debattkanal på radioen her i England, og et av emnene i kveld var:

if you think this is irresponsible parenting, or do you think big dogs can be trusted with young babies?

Basert på denne videoen:

De fleste som ringte inn var negative til å la en hund, uansett størrelse, leke med et barn på denne måten. Radioverten sa hun selv liker hunder, men etter å ha sett en hund angripe et barn ut av det blå tidligere er hun nå skeptisk til barn og hund sammen pga. man har null reaksjonstid OM noe skjer.

En innringer poengterte at store hunder ofte har store leker (f. eks kosedyr med armer og bein som slenger rundt), og at hunder kan gire seg opp og anse veldig små babyr som leker (altså de kan gire seg opp og ta feil).

En annen sa at hunden ser ut til å behandle babyen som sin personlige leke og hvem vet når dagen kommer hvor hunden bestemmer at leken er MIN og jeg VIL leke selv om eieren kanskje sier stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Synes denne videoen var bedre å se, enn den der ungen fikk lov til å sprette oppå rottisen...

Nå trur jeg ikke mine hunder kommer til å se på en unge som noen leke som de kan kaste rundt som de vil. Ikke vil Vida tru at det er en katt heller, hun ser utmerket forskjell på unger og katter. Men jeg lar ikke hundene mine leke med barn for det. Det er alt for kort vei mellom moro og grin ofte. Og det skal faktisk lite til før det kan gå litt galt. Vida får de fleste barn hilse på, fordi hun er snill og grei. Noomi er vill og gal, og de får ikke hilse på henne like mye. Hun kan hoppe, og velte de over ende fort. Men begge hundene var veldig forsiktig med en gutt i rullestol faktisk, så de skjønte nok at han ikke var som alle andre, og en man måtte være forsiktig med. Første gang jeg har sett Noomi ikke danse rundt når noen har hilst på henne.

Det skulle vært lovpålagt å obdusere alle hunder som plutselig går til angrep på et menneske. Jeg trur faktisk man får seg et par overraskelser da, og forklaringer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså her står jo eieren rett ved siden av da.... forhåpentligvis hadde h*n vel sett om hunden begynte å føle seg ukomfertabel, og hunden i denne videoen har jo også alle mulighet til å komme seg vekk om den syntes det var plagsomt.

Om jeg ville gjort det selv? tja.... vanskelig å si, ihvertfall KUN med min egne hund, som jeg kjente svært godt og stolte på og satt rett ved siden av for å passe på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Det er ikke mange hunder som PLUTSELIG angriper out of the blue uten å ha kommet med noen kraftige signaler først, og son hundens eier så vet man om man gjenkjenner disse signalene.

Den hesten ga nok også signaler, dere fikk dem bare ikke med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Joda... men kjenner du hunden din og din hunds språk godt, hunden er vant med barnet...og du sitter 30 cm unna og observerer så synes ikke jeg det kategoriseres som uansvarlig...

Hvorfor skal en normal, frisk, trygg hund plutselig angripe et barn om den ikke føler seg truet og har alle muligheter til å komme seg unna... da må det være noe feil med bikkja tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik.

Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det gjør jeg ikke. Barn er uforutsigbare og dyret er ikke 100% komfortabel med barn. Han er flink og trekker seg unna, men barn skjønner ikke greia :)

Så her får han hilse under kontrollerte former, de kan gjerne kose, men ikke leke og herje. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det KAN skje noe, og han er ikke oppvokst med barn for å si det sånn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde latt hunden min leke med bittesmå og små barn. Men det er ikke noen som lar hunden min gjøre det fordi de er overhysteriske foreldre som sier "ÆÆÆ UNGEN ER ALLERGISK" (gjerne påfulgt av at hunden ikke kan komme inn i huset engang). Bare sånn ljug og greier, siden hunden min er stor og svart - og familien min er hundehatende duster :P

(Men joda, jeg respekterer andres ønsker og skjønner jo at det er vanskelig å stole på en fremmed hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten problem. Men så har jeg også øyne i nakken, på halsen, under haka, oppå hodet, inni ørene og på ryggen. I tillegg til de jeg har i fjeset. En del over normalen observant er jeg også på kroppspråk .

Men han jeg har nå, er den eneste i rekken av 5-6 bikkjer som er det man kan kalle barnevennlig (= så og si bombesikker). De andre kunne også omgåes barn, i mer eller mindre varierende grad/alder/mengde/oppsyn- men de var kun barnevennlige (i min målestokk) under oppsyn/korrigering av barnene, aldri noe jeg kunne ha veket blikket fra. Ikke for at det var noe galt med noen av de, de var helt normale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag er det kun et barn det der hadde vært aktuelt med, og hun får leke med hunden så lenge de er under oppsyn. Men hun er hundevant og derfor er heller ikke hunder altfor interessant, så det blir sjeldent et issue. De koser for det meste, fortsatt under oppsyn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født.

222123_10150172211660256_4090084_n.jpg

262560_10150268056220256_7904988_n.jpg

320470_10150283069715256_4678184_n.jpg

316415_10150350510945256_408262068_n.jpg

312590_10150295383865256_6424877_n.jpg

282206_10150957355265256_49707367_n.jpg

541645_10151008383150256_1000428303_n.jp

For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chill chill :) Ofte er foreldrene mer hysteriske enn det som nødvendig er.

Rottisen her hadde fint klart å vært sammen med en så liten baby, man holder dem under oppsyn og er ved og "kontrollerer". Dalmisen er jeg litt mer tvilende på, ikke fordi han er slem men fordi han er litt "happy go lucky" :) Men om det var "vår" unge så hadde det nok gått fint det også...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at hadde jeg hatt barn så hadde de også vært endel av flokken vår, og hundene og barnet/a hadde måtte lære seg å leve sammen. Hvor mye leking de hadde fått lov til hadde kommet ann på hundene og barnet/a. Jeg lar ikke mine hilse og styre med barn i dag fordi de er ikke våre og mine er ikke vant til barn. De kan hilse og større barn kan få leke med en eller to. Under overvåking av meg eller andre ansvarlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...