Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?

[Stine]

Jeg kan heller ikke huske at jeg har fått noe som jeg virkelig har mislikt. Tydeligvis lett og glede jeg og

[SFX]

Jeg husker ei jul jeg fikk fire kjøkkenhåndklær med rød halv pris-prislapp oppå opprinnelig pris og en shampoo fra Nille - og jeg var vel 12-13 år da. Jeg husker også at jeg knakk sammen i latter, fordi giveren var kjent for å gi skikkelig kjipe gaver, og at dette var noe av det beste jeg hadde fått på lenge fra vedkommende - så årene før det må ha vært skikkelig snåle, uten at jeg klarer å huske hva det var.

Da jeg var rundt ti fikk jeg og min søster en diiiiiger pakke sammen, som jeg hadde sett og siklet på i flere dager. Skuffelsen var stor da vi åpnet opp og det var et freaking Barbiehus! DET var ikke noe jeg ønsket meg.

Men det ble da montert, satt på min søsters rom, og vi lekte med det når vi lekte sammen (men jeg foretrakk å leke bibliotek - da var jeg og rommet mitt biblioteket, så fikk hun en bok av meg (gjerne Frøken Detektiv), og fikk ikke komme tilbake før den var ferdiglest. I mellomtiden leste jeg flere bøker, eller skrev på mine egne. SÅ mye bedre enn Barbiehus (Vi har et meget betydelig mye bedre forhold i dag).)

[Mumle Mu]

Fikk abn. på Se og Hør av bestevenninnen min til jul for noen år siden, det var skuffende, det!

[Castella]

SYKKEL DEKK!

I say no more...

[Aslan]

Tja, i nyere tid kommer jeg ikke på noe, men jeg var veldig skuffa av gavene fra fetteren min til jul/bursdag når jeg var sånn 6-7 år gammel, han er nemlig fadderen min og har siden jeg ble født gitt meg sølvtøy (sånn kniver og gafler og sånn). Nå i dag er jeg utrolig glad for det, men jeg har fått høre at jeg til jul når jeg var 6-7 år gammel utbrøt da jeg så en av de sedvanlige rektangulere pakkene fra ham; "Neei, enda mere kjøkkensaker???". Har fått høre den endel ja

[Toril]

Kunstløpskøyter,største bommen noensinne og den eneste gangen jeg har blitt skikkelig skuffet.

Aller verst var det å holde maska for at giverne ikke skulle bli lei seg..

[Tricolor]

Sealskinsokker av mannen min for mange år siden. Et annet år hadde jeg sett meg ut et smykkesett som jeg ønsket meg. I gullsmedbutikken kunne de ikke finne det. så jeg fikk et fancy som ikke var meg i det hele tatt. Men det ordnet seg til slutt, jeg fikk byttet det i drømmesettet, det hang i utstillingsvinduet.

[Gjest]

Det var da jeg skulle begynne å skolen og mamma og pappa skulle kjøe en 'stor jente nå' gave til meg.

Så jeg fikk min første klokke (rosa tikk takk!) og burde jo blitt glad og stolt som tanken sikkert var.

Men jeg ble skitmisunnelig på lillesøsteren min som fikk et sånt kattekosedyr med motor. Den kunne mjaue og bevege seg, og var hvit og lekker med rosa sløyfe.

I romjulen så dro pappa og kjøpte en sånn hund til meg!

[Ganzie]

Et sett med stekepanne og kjele. Jeg var ti-elleve år og hadde ingen umiddelbare planer om å flytte ut

Det skal sies av giveren gir alltid merkelige gaver, og det er et av årets høydepunktet å gjette hva man får derfra

Det har vært alt fra brukte stavmiksere og utgått krydder(!?) til støvkost som har havnet under treet hos oss fra den personen Jeg var ikke akkurat lei meg da jeg ble konfirmert og sluttet å få gaver derfra. Denne personen har meget god økonomi men akkurat vår del av familien blir visst ikke prioritert i gavekjøpinga

[AnnikenK]

Kan ikke huske noen skikkelig kjipe gave opplevelser for egen del, men jeg husker sønnen min fikk stilongs av en eller annen grandtante, og som det veloppdragne barnet han er så skulle han uttrykke glede over gaven, så derfor utbrøt han: Åh, nå blir mamma glad

Og en venninne av meg fikk ny støvsugerslange an samboeren sin en gang Det er den kjipeste gaven jeg har hørt om.

[Malamuten]

Jeg har heldigvis sluppet unna kjeler og mel osv i oppveksten Kan ikke huske på og ha blitt skuffa noen gang over en gave, hadde jo alltids de som var mindre bra fra fjerne slektninger, men ikke noe weird, som regel en pose sjokolade eller noe, men igjen godteri slår som regel an når man er ung.

[Jauda.]

Min far har hatt en tendens til å gi oss ungene (mens vi var hjemmeboende tenåringer) praktiske gaver. Og jeg skal ikke lyve, og si at jeg hoppet i taket av glede, dengang jeg fikk skjøteledning (trommel)- fordi jeg hadde bare to stikkontakter på rommet mitt, eller det året jeg fikk en liten vifteovn til å ha på rommet mitt (fremdeles hjemme), fordi det lange håret mitt frøs fast på veggen om natta på det kaldeste om vinteren.

[Guest lijenta]

Når jeg var lite og fikk julepresang fra farmor så gledet jeg meg atlid til marsipangrisen som lå med. Var like skuffet hver gang over det at det kom hjemmestrikkede ullsokker vedsidenav. Etter som årene gikk så ble jeg mer og mer glad for sokkene.

Ellers så har jeg blitt skuffet over mine foreldre som har gitt meg penger i en brukt konvolutt i oktober for at jeg skulle rekke å kjøpe julepresang til meg selv og dem klarte å bli skuffet hvis jeg ikke tok den med til jul. Det har gudsjelov snudd til at dem er litt tregere og jeg får gitt dem hva jeg ønsker meg.

[førstegangs]

Da jeg var liten fikk alltid jeg og søsteren min åpne en pakke på morgenen på julaften. Og da gjaldt det å velge ut den beste gaven! Et år lå det en kjempestor pakke unde treet fra søsteren min (som da var 15 år kanskje) og jeg trodde virkelig at hun hadde kjøpt BabyBorn til meg, så jeg velger selvfølgelig den. Skuffelsen er STOR når det viser seg at hun hadde puttet masse avispapir og papp inni en stor pappeske og helt på bunn fant jeg en smurfe-CD! Gjett om jeg ble sur og skuffa?

Og når jeg var i den verste tenåringsfasen, fikk jeg ullvangsokker til jul av pappa.. Gjett om jeg ble skuffa og irritert? Det var jo ikke det tenåringen i meg hadde ønska seg! Haha så nå har det blitt fast tradisjon at jeg enten blir mobba med at jeg kun skal få sokker til jul eller at jeg faktisk får det. Men nå er jeg veldig glad for å få ullvangsokker for det er ikke sånt jeg gidder å kjøpe selv

[Gjest]

Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

Tror vi har en. Skal jeg lete?

[Paranomia]

Husker jeg fikk 200 gaver av pappa, for å kjøpe gaver til 3 venninner. Vi hadde bestemt oss for å kjøpe gaver til ca 80-100 kr pr gave, og jeg brukte alle pengene mine for å få mest mulig ut av de 200 jeg hadde. Kjøpte en del på salg, så det gikk.

Skuffelsen ble stor da jeg leverte gaven til en av dem, og fikk igjen 5 perler (sånne i plast som man lager figurer av), og et hjemmelaget kjede som jeg ikke fikk over hodet, laget med 3 perler og hyssing. Da jeg leverte gaven til en annen fikk jeg igjen en brukt Lypsyl (hvit og blå)...

En annen gang var da jeg hadde brukt 300 kr på sjokolade til ei venninne som nylig hadde flyttet til Sverige, hun ville så gjerne ha masse norsk sjokolade. Måtte betale en del i frakt og. Skuffelsen var ganske stor da jeg fikk igjen en neglelakk som kostet 29 kroner.Hun kunne jo iallefall tatt seg bryet med å ta av prisen...

[Mud]

Mine onde foreldre ble lei maset et år og sa at jeg skulle få hest. Jeg fikk hest. En liten lekehest... Det var så slemt det.

Nå skal det sies at dette er de samme grusomme menneskene som sendte meg til butikken for å kjøpe brød og ga med meg penger til is. Det var ikke første gang jeg hadde handlet alene , men det var første gang jeg skulle få noe for det...

Det var ca 20 min å gå for de små bena mine ( jeg var 7 ) , kokende varmt og søndag. De ler enda...

[Guest Jonna]

Hver gang noen i famillien kjøper sminke eller kremer til meg i julegave. Alle vet at jeg har eksem og alle vet at jeg ikke kan bruke hva som helst og alle vet jeg bruker minimalt med sminke.

Det viser egentlig bare hvor mye de egentlig følger med..

[Djervekvinnen]

I fjor fikk jeg et trylle-sett for barn, hos min onkel. Jeg ble mildt sagt overrasket siden denne onkelen alltid har pleid å kjøpe helt fine gaver ellers. Heldigvis fikk jeg bytta det!

[Annegru]

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måttet få seg nye tenner rett før jul, og det var i orden, for vi regnet ikke da med å få fancy gaver (jeg tror kanskje jeg var 20-21-22 ca, og lillesøster og lillebror hhv. 3 og 8 år yngre, så vi var jo i stand til å forstå dette). Lillebror fikk nye ski, lillesøster fikk ett eller annet som var fint og hun hadde ønsket seg, men jeg fikk et par sokker. Jeg var såpass fornuftig at jeg klarte å fortrenge litt at jeg hadde fått så kjip gave, og klarte å kose meg med julaften for det, men innerst inne var jeg litt skuffet over "forskjellsbehandlingen". Så gikk ukene og månedene, og så, i mars (mener jeg) snakket jeg og mamma og pappa om noen bøker og greier. Jeg nevnte at jeg hadde så lyst til å lese "Syden" av Are Kalvø. Mamma så rart på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde lest den enda. Jeg sa jeg ville vente til den kom ut i pocket for den var jo så dyr i hardback. Så sa mamma: "jamen, Anne, du fikk jo den til jul!". Jeg informerte om at jeg hadde fått et par sokker til jul, jeg, ingen bok. Så ble mamma helt hvit i ansiktet. Blikket til pappa ble litt febrilsk og mamma spurtet opp trappen til soverommet deres. Så hørte jeg det romsterte i skapet der oppe og så kom mamma tassende ned trappen med en relativt stor gave i hendene og tårer i øynene. For der var jo resten av julegaven min - 3 Are Kalvø-bøker! Stakkars mamman min! Hun får fortsatt beskjed rett før vi gjør oss klar til å åpne gaver om å gå opp og sjekke skapet sitt

Ellers ble jeg litt skuffa da jeg ble konfirmert og fikk 3 lommetørkler av en tante. Greit at initialene mine var brodert inn, altså, men... Lommetørkler?

[Bård]

En bitteliten digresjon;

Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de største barneøynene på sin yngre bror mens han pakket opp den flotte gaven. Min mor satt på sidelinjen, klar til å gripe inn for å trøste ei lita jente etter at en enda mindre gutt hadde pakket opp og fort kastet bort den kanskje ikke alt for spennende gaven for en gutt i den alderen.

Men neida. Broren min pakket den opp, så på søsteren min og sa; "he du virkeli laga dinna her til mej? Tusen takk!"

Ett par juler sener, så åpnet den samme broren opp en myk pakke fra en av gamletantene våres og utbrøt med glede og iver: "Tjukkeragga!! Akkurat det ej trengte!!"

[Jauda.]

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måttet få seg nye tenner rett før jul, og det var i orden, for vi regnet ikke da med å få fancy gaver (jeg tror kanskje jeg var 20-21-22 ca, og lillesøster og lillebror hhv. 3 og 8 år yngre, så vi var jo i stand til å forstå dette). Lillebror fikk nye ski, lillesøster fikk ett eller annet som var fint og hun hadde ønsket seg, men jeg fikk et par sokker. Jeg var såpass fornuftig at jeg klarte å fortrenge litt at jeg hadde fått så kjip gave, og klarte å kose meg med julaften for det, men innerst inne var jeg litt skuffet over "forskjellsbehandlingen". Så gikk ukene og månedene, og så, i mars (mener jeg) snakket jeg og mamma og pappa om noen bøker og greier. Jeg nevnte at jeg hadde så lyst til å lese "Syden" av Are Kalvø. Mamma så rart på meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde lest den enda. Jeg sa jeg ville vente til den kom ut i pocket for den var jo så dyr i hardback. Så sa mamma: "jamen, Anne, du fikk jo den til jul!". Jeg informerte om at jeg hadde fått et par sokker til jul, jeg, ingen bok. Så ble mamma helt hvit i ansiktet. Blikket til pappa ble litt febrilsk og mamma spurtet opp trappen til soverommet deres. Så hørte jeg det romsterte i skapet der oppe og så kom mamma tassende ned trappen med en relativt stor gave i hendene og tårer i øynene. For der var jo resten av julegaven min - 3 Are Kalvø-bøker! Stakkars mamman min! Hun får fortsatt beskjed rett før vi gjør oss klar til å åpne gaver om å gå opp og sjekke skapet sitt

Stakkars mamman og pappan din Og deg da Huff, jeg er håpløst sippete om dagen

[Anette]

Ha ha. Jeg skal gjøre det!

Tror vi har en. Skal jeg lete?

jeg trenger hull i beltet mitt!

Jeg fikk sølvbestikk som unge, det var kjipt

[Symra&Pippin]

Jeg blir alltid litt rørt når jeg tenker på en julegave søsteren min fikk, eller egentlig ikke fikk. Hun hadde ønsket seg så veldig et par hvite støvletter med pelskant, virkelig drømt om dem og håpet, håååpet at hun skulle få dem! Da hun pakket opp gaven hadde hun hjerteklapp, for det så ut som hun skulle få dem, men så var det de samme støvlettene i brunt. For det var mye mer praktisk, sa moren min. Søsteren min syntes ikke de brune var fine i det hele tatt, men hun var oppdratt til å være et snilt og takknemlig barn, så hun smilte og sa takk, og så gråt hun etterpå når ingen så det.

[Annegru]

Stakkars mamman og pappan din Og deg da Huff, jeg er håpløst sippete om dagen

Ja, det var veldig stakkars mamman og pappan min da. Jeg ble veldig lei meg for at mamma (spesielt) ble så lei seg. Heldigvis gikk det ca. 5 minutter før vi kunne le av det. Det er det fine med familie