Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan det bli for mye av en god ting?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det sa

Ja alle ck-hunder er jo gode nok til certet, så egentlig synes jeg alle bare kunne fått cert OGSÅKUNNECASPERFÅTTDETDERREJÆVLACHAMPIONATETMENMANMÅVELKANSKJESTILLEFORÅFÅDETDA!

Jeg synes de skal gå for den engelske modellen, jeg. Skal man bli champion skal man da virkelig greie å slå de andre championene i rasen. Altså - cert kun til beste hannhund og beste tispe, og champio

Freke har pr idag 11 cert, 10 av dem som BIR/BIM (er ikke 2 år før i januar). Denali har sine 3 cert som BIR og har BIR + BIM som CH (stilt bare 3 ganger som CH). Så for mine ville det ikke vært noen forskjell.

MEN jeg liker ikke systemet i KC/AKC!

En ting er at bare winner's bitch og winner's dog får CC (Challenge Certificate) i KC, i AKC går det hele på poeng og er litt annerledes (du kan bli CH uten å noen gang være BIR/BIM). I disse to systemene har de felles at de ikke har noen kvalitetsbedøming, kun konkurranseklasse. DET liker ikke jeg. Jeg liker å vite at beste hund er verdt sitt cert (må ha CK) og om 10 andre hunder også får CK den dagen så vitner det om høy kvalitet i klassen (gitt at dommeren har litt snøring da). I stedet for som i AKC og KC hvor hund nr. 10 like godt kan være en S som en CK. Takke meg til FCI sitt cert system. Og jeg liker de strenge systemene til NKK, forholdsvis strenge til DKK med kun ett cert pr kjønn pr rase. Nedover i Europa er det nemmelig slettes ikke uvanlig at det deles ut "CH poeng" i hver klasse. Men da krever de stort sett mer enn 3, og over en viss periode.

Hva gjelder antall utstillinger så mener jeg at det trygt kan reduseres noe for min rase her på østlandet (østlandet i denne sammenheng = Kristiansand til Hamar sånn ca).

Kan også reduseres noe på vestlandet fordi det rett og slett ikke er noen Siberians en del plasser i vest.

Det registreres forholdsvis mange Siberian Husky valper i løpet av et år. I 2011 ble det registrert 323 valper/importer. I 2012 kunne/kan (en utst igjen) rasen delta på 71 utstillinger, snitt antall SH pr utstilling har vært 3,87, men tar jeg vekk NSHK og NPHK sine utstillinger er snittet 2,28. Og på mange utstillinger har det vært 0 hunder - både på østlandet og litt fjerne avkroker på vestlandet.

Jeg ser ikke problemet med da å redusere antallet utstillinger noe, og da prioritere de klubbene som har jevnt over hatt gode/brukbare dommere på rasen.

48 cert muligheter pr år burde holde lenge! Det er jo fortsatt 4 pr mnd. (selv om det kanskje betyr at man må flytte litt mer på seg om man vil reise på 20+ utstillinger pr år og bor på østlandet)

Edit: og selv om jeg bor på "østlandet" (Telemark) så er det 2 cert muligheter pr år som jeg har under 2 timers kjøring til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Det er jo ingen som trenger å stille ut, det er ingen som trenger cert, og det er ingen som trenger å bli champion. Champions får jo ikke cert pr i dag heller innen FCI (med mindre det er i et annet land), men skal man først fjerne konkurranseaspektet som det kan virke som du taler for så kan man jo bare begynne med kvalitetsbedømminger og drite i alt som heter cert og champ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

alle er forskjellig sin mening om utstilling og slik..

men min siberian husky .. alle fleste gått til utstilling.. har bruks og show siberian.. jeg gikk med bruks hannhund min fikk 1cert før han blitt 2år...

mens showlinje tispe min.. fikk 5 BIR sum fra valpeshow til åpeneklasse, og to cert, inegn Championer i 3år ennå.. men kanskje 2013.. vet ikke, spørsmål om dommer liker;-) men nok ho har sjanse til.. side ho er åssen showlinje.. og mange dommer liker henne sin type.. blir spennede. side jeg aldri hatt en hund som har norsk Championer..:-) jeg synes det er litt artig at noe hunder min får det;-)

men jeg merke at bruks siberian husky er ofte fikk litt dårligere enn de showlinje siberian.. men jeg sett de og flere av de brukslinje har Norsk Championer.. det er jo flott.. men flere er showlinje er mest få det.. men jeg tror det er skyld at eier som har brukslinje går ikke mye på utstilling.. fordi de vet blir ikke vinne, kanskje dommer gir den så dårlig enn den rase bør gi.. men likevel jeg håper blir flere og flere bruks siberian husky med utstilling også:-)

men selv jeg liker begge bruks og show.. jeg kommer utstilling med begge del! for jeg synes det er gøy gå utstilling og se hva dommer synes om det.. for meg er ikke så viktig prime.. men kritikk jeg synes det er mer verd.. og jeg tar med hunder for sosialtrening mest å si.. og se om det er noe hunder får bra prime eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var det fjerneste jeg har hørt på lenge. Er problemet at det er for mange gode hunder på utstilling? De hundene som får certet er jo vurdert av dommeren til å være meget gode. Og for å få UCH må hunden har blitt vurdert til det tre ulike ganger. Om tre dommere "tar feil" må det jo være noe galt med "alle" dommerne.

Om man kan dra en parallell til blodspor, der trenger man også bare tre første premier for å få championatet. Er det et problem at folk kan prøve flere ganger om det går litt skeis på første, andre eller tredje forsøk? Hunden må jo vise at den kan spore på de tre prøvene som gjelder. Det samme gjelder forsåvidt på lydighetskonkurranser +++, skulle man redusert antall konkurranser om folk ble flinkere og premieprosenten gikk opp?

Jeg tenker at det bare er positivt med flere gode hunder, enten det gjelder bruksegenskaper eller utstilling. Det betyr jo at vi gjør noe riktig! Hurra! Er det noen raser som sliter med at "dårlige" hunder får bra kritikk på utstilling, så får heller disse rasene ta opp det spesifikt med NKK. Og om det er UCH NKK ønsker å verne om, kan de jo endre kravet til et lite cert og to stor-cert, eller tre stor-cert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det heller slik at dersom hunden har et stor cert, kan den ikke få fler enn bare det ene den trenger. Og har hunden 2 små cert, kan den ikke få fler, unntatt stor cert. Og dersom hunden er nuch, kan den ikke få noen cert i utstilling i det heletatt.

Dette åpner for de som aldri får sjansen fordi samme hunder hele tiden tar certet, champion eller ikke.

De som aldri får sjansen - eller de som ikke har bra nok hunder til å nå opp i reel konkurranse iht standarden på rasen?

(I forhold til Tulip sin uttalelse - min hadde fortsatt vært NUCH om kun bh/bt tok cert)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele utstillingsopplegget burde fått en opprydding. Vekk med dommere som premierer bare for og premiere, og aller helst vekk med hele konkurransebiten, det er slike ting som får frem det verste i oss mennesker og er det snakk om penger eller berømmelse ja så er det garantert noen som benytter seg av det på en eller annen måte, og hva er vitsen i og ha konkurranser i skjønnhet? Mtp avl så holder det jo i massevis og ha en bedømmelse eller tre som sier noe om hvordan hunden er, hverken mer eller mindre.

Man kan jo si hva man vil om dommere, men jeg vet av flere oppdrettere som sitter hjemme og leter etter de dommerne de trenger for og få championat på bikkja og stiller kun der. Hvor seriøst kan man ta utstillingsresultater da? Hva er det verdt? Varga fikk to rødsløyfer for to forskjellige dommere på sundalsøra i vår, hun er ikke noe rødsløyfehund... Og for alle som er uenig så er det jo bare og ta et googlesøk da så ser man jo resultatet for mange raser. Selv om utfall som det ikke kan skyldes på enkeltpersoner så henger det sammen, det som vinner på utstilling blir i mange tilfeller avlet videre på, uansett hvordan det ser ut, fordi folk vil vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten, jeg skjønner ikke - mener du Varga er bedre eller dårligere enn excellent da?

Og skal vi fjerne konkurransebiten fordi folk ikke vil betale dyrt for å stille for dommere man vet ikke liker den typen hund man har? Er det grunn til å stanse en hel hundesport? Skal man da fjerne konkurranseaspektet i lydighet og bruks også? Da burde det vel holde å "konkurrere" med seg selv der også for å vise hundens kapasitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer for hannhundene, ja.

Hvor mange av sonishundene hadde vært champ om de kun fikk cert som BIR el BIM? Og hadde de rukket det til de var knappe to år gamle?

Odin: 2*BIM og to ganger 2BHK (stor-cert på begge disse utstillingene, hvor han fikk certet den første gangen). Ikke Champion før han var "godt voksen".

Amy: 1*BIR + 2*BIM (Champion da hun var 4 år)

Zuma: 2*BIR + 1BIM (Champion da hun var 3 år)

---

For min egen rase er det veldig få utstillinger innen 20 mils omkrets, i tillegg er en dobbeltutstilling sperret pga rasespesial annen plass i landet (selv om de ikke sperrer utstillinger som ligger i samme landsdel, men alle i resten av landet :blink: ).

Pr nå hittil i år er det kun 2 utstillinger med 10+ hunder :o Noe sier meg at både raseklubbene og NKK burde finne på noe nytt. NKK senke sine krav mot arrangørene (kostnader ift DogArra og avgifter til NKK), mens klubbene blir strengere med hvilke dommere som får lov til å dømme.

Man skal ikke "legge under en stol" at enkelte utstillere drar land og strand rundt (og da vesentlig fra Østlandet og til NKKs utstillinger i nord) for å "klare" store-certet (større avstander og mindre konkurrenter).

Jeg kunne kanskje ha tenkt en litt mer tysk modell, hvor de som vinner sin klasse får cert (og så klart, er de champions allerede så får de er ekstra "kryss i margen").

Men uansett så er det så mye annet enn utstillingresultater som spiller inn for om en hund skal gå i avl da :aww:

Edit: og ja, jeg har unnlatt å stille Zuma fordi moren hennes trengte cert for championat...

Endret av Dratini
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten, jeg skjønner ikke - mener du Varga er bedre eller dårligere enn excellent da?

Og skal vi fjerne konkurransebiten fordi folk ikke vil betale dyrt for å stille for dommere man vet ikke liker den typen hund man har? Er det grunn til å stanse en hel hundesport? Skal man da fjerne konkurranseaspektet i lydighet og bruks også? Da burde det vel holde å "konkurrere" med seg selv der også for å vise hundens kapasitet?

Jeg mener at hun er dårligere, og det er hun. Jeg vet ikke jeg, konkurranse i seg selv er ikke nødvendigvis et problem, men konkurranse i et avlsverktøy kan fort bli galt. Det skulle jo ikke være nødvendig og måtte velge dommer når man har en rasestandard? At det kanskje foretrekkes små forskjeller er en ting, men pr i dag så skal det jaggu mye til at en hund ikke blir champion om man går inn for det, og det blir feil.

Og igjen, man trenger ikke lete lenge før man finner solide bevis på at utstilling har bidratt til en rimelig negativ utvikling av flere raser... Pr i dag så er ikke utstilling noe avlsverktøy i det store og hele slik jeg ser det iallefall. Det betyr ikke at en champ ikke kan være en bra hund, men det at den er champ betyr ikke at den er bra heller, men reprodusere seg får den mere sannsynlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det samme som en annen legger i det. Rasestandardene er fulle av lignende beskrivelser, og dermed vil det alltid være rom for personlige tolkninger. Og det blir helt feil å si at alle hunder kan bli champions, for sånn er det heldigvis ikke :)

Utstilling som avlsverktøy går kun på avkomstgransking. Når en hund har fått sin kvalitetsbedømming er dette ferdig, og man har fått en uttalelse om akkurat den kombinasjonen. Deretter kommer konkurransedelen, men den forringer på ingen måte kvalitetsbedømmingen. Jeg vet om flere champions som aldri har blitt brukt i avl og heller ikke kommer til å bli det. Det er ingen automatikk i akkurat det heldigvis, det er ene og alene opp til oppdretter å avgjøre. Jeg vet også om flere hunder som gjentatte ganger får blått, gult og verre som har blitt og kommer til å bli brukt i avl. Er det også utstillingenes feil? Noen oppdrettere ser det de vil se, noen hører blindt på hva andre sier, andre igjen er flinke og ansvarlige - men dette er ikke utstillingene sitt ansvar.

At det finnes raser som har sine utfordringer er ikke til å legge skjul på, men det er ansvarsfraskrivelse så det holder å legge skylden for dette på utstillinger alene. Her ligger mye av ansvaret på raseklubbene i forhold til å utdanne dommerne - hva er rasens utfordringer? Hva skal foretrekkes? Hva skal slås ned på? Noen oppdrettere ser seg blinde på hva som premieres på utstilling, det er sant - men det er til syvende og sist oppdretters ansvar å gjøre kombinasjoner som har som mål å gi sunne, friske og rasetypiske avkom.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer for hannhundene, ja.

Hvor mange av sonishundene hadde vært champ om de kun fikk cert som BIR el BIM? Og hadde de rukket det til de var knappe to år gamle?

Blondie har tilsammen 7 cert. 3 av de 7 gangene er hun blitt BIM, men siste certet + BIM kom ikke før hun var 6 år gammel.

Jeg syns ikke det engelske systemet låter noe bra ut. Jeg tror heller det går litt på dommere. Er det alltid en hund som fortjener certet på en utstilling? Jeg føler det er noe man forventer at man skal få. Vinner man juniorklassen og slår alle som ikke er champion i beste tispe/hanne klasse, så forventer man at får certet. Man jubler før man har fått det. Burde ikke heller dommerne bli strengere på det? Å bare gi til de som virkelig fortjener det? Kanskje hunden ikke var skikkelig utviklet enda, og trengte mer tid, derfor ble certet holdt tilbake.

Ellers er jeg enig med 2ne om at man burde heller fordele utstillingene mer utover landet. Før når jeg ikke reiste noe langt så var det 4 utstillinger her i området jeg kunne stille på. Mens 2ne nevner at hun har 17. Det er litt forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie har tilsammen 7 cert. 3 av de 7 gangene er hun blitt BIM, men siste certet + BIM kom ikke før hun var 6 år gammel.

Jeg syns ikke det engelske systemet låter noe bra ut. Jeg tror heller det går litt på dommere. Er det alltid en hund som fortjener certet på en utstilling? Jeg føler det er noe man forventer at man skal få. Vinner man juniorklassen og slår alle som ikke er champion i beste tispe/hanne klasse, så forventer man at får certet. Man jubler før man har fått det. Burde ikke heller dommerne bli strengere på det? Å bare gi til de som virkelig fortjener det? Kanskje hunden ikke var skikkelig utviklet enda, og trengte mer tid, derfor ble certet holdt tilbake.

Ellers er jeg enig med 2ne om at man burde heller fordele utstillingene mer utover landet. Før når jeg ikke reiste noe langt så var det 4 utstillinger her i området jeg kunne stille på. Mens 2ne nevner at hun har 17. Det er litt forskjell.

Det er jo der CK'en kommer inn. Mener dommer at hunden ikke holder god nok kvalitet til å være en champion skal den ikke få CK. Men får den CK så fortjener den certet i denne dommerens øyne.

Forøvrig, Smula har 4 cert, 3 av de som BIR/BIM. Nå er hun rettnok ikke champion enda da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...