Gå til innhold
Hundesonen.no

blandings hund-avl?


TMR
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om jeg tørr å spørre en gang. Har sett det på flere steder her at det ikke er så mange som er glad i blandings hunder:-s eller avl.

Men jeg har ett spørsmål, må bare si (så ikke jeg blir slakta her) at jeg har ikke planer om å gjøre det. Men jeg lurer.

Hva en tispe er blanding av 1/4 papillon og 3/4 chihuahua og passe seg med den 100% chihuahua også går det den veien. Kan en anse de som "renraset" til slutt? Papillonen bli jo vasket ut til slutt??

Og vi en Googler chihuahua så kommer det opp at de har krysset chihuahua og papillon for og få langhåret chihuahua. Så teknisk sett så er det jo papillon i de fra før av.

Men som nevn. Bare ett ærlig spørsmål:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Two judges assessed Fiona before she was able to be registered by the UK Kennel Club. Both judges gave her an excellent report and deemed that she was indeed a Dalmatian! Thus Fiona achieved another “first” and became eligible to be shown in the UK and to prove to the world that Low Uric Acid Dalmatians are capable of taking on the so-called “real Dalmatians”.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Ja, men du får nok ikke godkjent valpene som dalmatiner om du parrer den med naboens pointer, bare sånn derfor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Men hvordan kan alle valpene og foreldrene være dokumentert registrert hvis man ikke registrerer blandingshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Det stemmer ikke. Man kan ikke bare plutselig bestemme seg for å blande inn feks Terv og Aussie og dokumentere da 6 år senere at kullet man skal ha blir da renraset for man har dokumenter på at parringen tre generasjoner tilbake på foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Gidske" data-cid="1396286" data-time="1355607421"><p>

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være

dokumentert/registrert også da. </p></blockquote>

Ååja. Så det går. Men hvordan blir de da registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Dette gjelder kun de rasene som er med i innkryssingsprosjekter eller de som har åpen stambok, ikke resten av rasene.

For de aller fleste raser så er stamboken lukket og hunder innregistreres ikke lenger, og en kryssning tilbake til en rase som TS spør om vil aldri kunne registreres inn i rasen igjen, selv om den er krysset med samme rase i hundre generasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Grim" data-cid="1396360" data-time="1355625013"><p>

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld. :) </p></blockquote>

Jeg ser den:-P Er mye blanda følelser om dette emnet. Men jeg forstår oppdrettere da:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt".

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.
Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="SusanneL" data-cid="1396382" data-time="1355646139"><p>

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt". <br />

<br />

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..<br />

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)<br />

<br />

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..<br />

<br />

<br />

Susanne</p></blockquote>

Amen :)

Bra noen kom inn og poengterte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Nei, ingen driver slik i Norge. For å kunne drive slik de gjorde må man kunne avle mye, og utelukke mye, og å finne hjem til alle? tror ikke det, og alterntivet er jo ikke så hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.

Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

Et slikt prosjekt har jo vært på doodlene... Opprinnelsen var å få til en annen røytefri hjelpehund enn puddelen, en som var litt likere labradoren/goldenei I Australia, men "rasen" ble ikke homogen derfor avsluttet de det. Mannen som startet prosjektet har vell også gått ut og sakt han angrer på at han startet det hele på grunn av alle de useriøse avlerne som har startet opp nå i etterkant. Såvidt jeg har fått det med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det opprinnelig var tenkt seriøst når doodleavlen startet (ideen var jo god) - men til tross for det, og tusenvis av kull senere (over hele verden), er de jo ikke noe nærmere å få godkjent dette som rase... Og det viser vel kanskje hvor vanskelig det faktisk er å bare "lage" en egen rase.

(Men er ikke endel av disse opprinnelige australske doodlene relativt homgene, da? Så reportasje fra en oppdretter der og hun hadde da en hel gjeng med hunder med de samme fysiske trekkene, størrelse og pels...)

Når disse "lordene" på sine gods parret et par/tre terrierraser og kalte de opp etter seg selv etter noen generasjoner var det nok endel enklere å få godkjent en rase da..

Og troligvis var det også mere akseptert at alle med feil hårlag, farge, størrelse eller temperament ble det gjort kort prossess med. Slik at kun en brøkdel overlevde til fruktbar alder og brukt videre i avl.

Man kan faktisk ikke ha en masse halv- eller heldårlige eksemplarer løpende rundt hos "folk" som plutselig bestemmer seg for å være med på en evt. popularitetsbølge og begynne parre sine egne uten samme plan/kunnskap som grunnleggeren. (Se hva som skjer med doodle-avlen, ingen orden i det hele tatt!)

Ergo må et slikt prosjekt være meget planlagt og nøye overvåket. TENK hvilken kontroll man må ha på dette, da - for å sørge for at hele prosjektet hele tiden beveger seg i riktig retning hele tiden. og TENK hvor mange hunder man må avle, man må sørge for å ha flere separate ubeslektede linjer som må til slutt kunne kombineres. De skal da selvsagt også ha samme utseende og/eller egenskap - og det viser seg jo å være vanskelig "nok" selv innenfor den samme rasen til tider...

Nei, tror ikke det er så lett...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...