Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om det begynner å brenne når han er alene?


Recommended Posts

Skrevet

Etter at vi fikk oss hund er vi blitt veldig nøye på å dra ut stikkontakter og slå av lys (julelys, julestjerne), både fordi han ikke skal tygge på ledninger men også på grunn av brannfare. Når vi satt og pratet om dette i går sa samboer noe jeg har tenkt mye på siden:

"Hva gjør egentlig Melvin om det begynner å brenne når vi ikke er hjemme?"

Ja, hva gjør egentlig Melvin da? Ser ikke for meg at brannvesen går inn i brennende hus dersom det "bare" er en hund der? Alle tankene endte altså opp med at jeg sitter hjemme og leser til eksamen i dag istedet for på skolen, sånn for sikkerhets skyld :P

Skrevet

Ja det er skummelt å tenke på synes jeg... noen ganger rekker jeg ikke bussen fordi jeg bare må gå hjem igjen for å sjekke at ting er trukket ut og ovnen av, for jeg er typen som bare kan la platen stå på hele dagen og oppdage det ved en tilfeldighet.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet
Ser ikke for meg at brannvesen går inn i brennende hus dersom det "bare" er en hund der?

Etter at de har antatt og gjettet seg til at det ikke er mennesker der da eller? Brannvesenet må nok forholde seg til at det kan være mennesker og / eller dyr i brennende hus de, det betyr at de må ta seg inn med røykdykkere å klarere såfremt det lar seg gjøre uten å gå på bekostning av egen sikkerhet. Melvin må nok vente på brannvesenet om han ikke kommer seg ut på annen måte.

Var vel akkurat en sak med husbrann i Mandal hvor Brannvesenet gjorde alt de kunne for å redde ett stort valpekull. Jeg syns vel kommentaren var usmakelig når det er brannvesenet som må gjøre drittjobben også når det er dyr involvert, f.eks nedbrente fjøs. Grisefjøset til en tidligere nabo brant ned, da ble brannmennenes jobb å slå ihjel brennende griser.

Skrevet

Enya har jo faktisk klart å sette fyr på leiligheten om natten på jakt etter et vaffeljern.. Det stod på kjøling på komfyren og vi hadde glemt å sette det inn i skapet før vi la oss. Hun hadde klart å sette alle platene på fult(sklidd med labbene over de?) og hele vaffeljernet var smeltet, det var tjukk, illeluktende sort røyk som veltet ut da vi åpnet ut til stuen/kjøkkenet. Dyret lå ydmyk i sofaen, helt grå i pelsen. Vegger, skap, sofa, ALT var grått/svart og vi fikk faktisk sot-skille av å være innendørs lenge etterpå.
Vi var trossalt heldig at det ikke var satt ordentlig fyr i alt, selvom mye var ødelagt. Fant jo også ut at brannvarslerne ikke virket.. Så nå er jeg hysterisk når udyret er hjemme alene. Alt blir trukket ut, de knottene på komfyren blir tatt av.. og jah :P UDYR!

Skrevet

Som oftest vil det være såppas mye røykutvikling at dyrene besvimer før flammene kommer til, heldigvis (makabert sagt).

OT: jeg tenkte faktisk på heksebrenning her om dagen, de ble jo brent levende og hadde ikke mulighet til å besvime av røyken, det må være grusomt!

Skrevet

Det brant i huset til noen gode venner av bekjente av meg. Hunden var alene hjemme, og satt i bur i 1.etasje på et rom som ikke ble så ødelagt. På en eller annen merkelig måte har hun overlevd. Noen solskinnshistorier finnes. :)

  • Like 1
Skrevet

Det finnes klistremerker (hos brannvesenet?) man kan ha på/ved ytterdøra, der man skriver opp hvor mange dyr som befinner seg i huset i tilfelle brann. Lurer også på at man skulle skrive hvor de oppholdt seg sånn at brannfolkene skulle kunne finne dem.

Skrevet
Det finnes klistremerker (hos brannvesenet?) man kan ha på/ved ytterdøra, der man skriver opp hvor mange dyr som befinner seg i huset i tilfelle brann. Lurer også på at man skulle skrive hvor de oppholdt seg sånn at brannfolkene skulle kunne finne dem.

Det gjør faktisk det altså? Trodde liksom ikke at de risikerte menneskeliv for dyreliv. Ikke at de går inn om huset er falleferdig, men det er jo alltid en risiko, mener jeg.

Skrevet
Det gjør faktisk det altså? Trodde liksom ikke at de risikerte menneskeliv for dyreliv. Ikke at de går inn om huset er falleferdig, men det er jo alltid en risiko, mener jeg.

De setter ikke menneskeliv i risiko, men det skal de vel ikke gjøre for å redde innstengte mennesker heller. Røykdykkere går inn i hus når det blir ansett som trygt (nok). Jeg tror absolutt at de går inn for å redde hunder, om det er mulig. Men på en annen side - hvis man bare har røykvarsler, ikke brannalarm, så er vel sannsynligvis hunden død innen folk ser røyken/flammene fra huset og får varslet brannvesen.

Skrevet

Jeg er ikke redd for brann, for jeg en godt drillet på brannsikkerhet og har rutiner for typiske brannfeller. Men når det er sagt, jeg skulle ønske jeg hadde hundedør ut til hundegård, slik at hundene kunne kommet seg ut i friskluft i tilfelle brann, det går dessverre oftere galt enn ikke pga røyken....

Jeg har laget skilt selv for å ha på portstolpe om dyr i huset, det er ikke så smart å ha det på selve huset iom at det fort kan bli oversett, bedre et stykke unna huset ( på postkasse/søppelbøtte feks). Ha gjerne reflekskant på det, slik at det synes i mørket også.

Skrevet

Her må man klare seg selv mest mulig. Det er langt unna brannvesen så hvis det brenner må man selv prøve å slokke. Brannvesnet kan kun etterslokke eller hindre spredning. Det er ikke særlig betryggende! :( Dette sa brannvesnet til oss da vi var på øvelse sist. De anbefalte brannslange og godt slukke utstyr. Det kan lett ta 15-20 min før de rekker å komme. Og noen ganger har de ikke hatt god nok tilgjengelighet med vannet så flere hus har bukket under selv om de har vært raskt på plass. For et par år siden tok det fyr i nabohuset til brannstasjonen, sånn 100 meter unna og det brant ned til grunne, men dette pga sterk vind.

Nei jeg er som sagt livredd brann. :no:

Skrevet
Jeg er ikke redd for brann, for jeg en godt drillet på brannsikkerhet og har rutiner for typiske brannfeller. Men når det er sagt, jeg skulle ønske jeg hadde hundedør ut til hundegård, slik at hundene kunne kommet seg ut i friskluft i tilfelle brann, det går dessverre oftere galt enn ikke pga røyken....

Jeg har laget skilt selv for å ha på portstolpe om dyr i huset, det er ikke så smart å ha det på selve huset iom at det fort kan bli oversett, bedre et stykke unna huset ( på postkasse/søppelbøtte feks). Ha gjerne reflekskant på det, slik at det synes i mørket også.

For en god idè, det vil jeg også ha om vi får hus.

Bor i 4 etage i leilighet nå, og jeg tro vi kommer til å få det vanskelig med å få med oss to hunder, baby, marsvin og oss selv ut om det brenner på feil sted i leiligheten hvis vi er hjemme.

Hvis vi mister tilgang til vanlig utgang og stuen der verandaene er som vi kan komme oss nedover i etapper, så er det høyt ned og ingen hjelpemidler i den andre delen av blokken.

Så jeg er mest redd for brann når vi faktisk er hjemme. Det er nesten bare de stakkars marsvinene som er noe særlig alene i leiligheten og det høres jo kanskje fælt ut, men mannen, babyen og hundene betyr endel mer i en slik situasjon altså.

Skrevet

Vi hadde pipebrann for to år siden. Heldigvis var vi hjemme, heldigvis er brannstasjonen kort vei hjemmefra, og heldigvis gikk det bra (bortsett fra rull renovering av pipeløpet). Har ofte tenkt på hva jeg ville tatt med meg om det skulle begynne å brenne, men da jeg stod på utsiden med vofsene og så på brannfolka som løp rundtomkring hadde jeg egentlig ikke flere tanker om hva som måtte hentes ut. I etterkant ser jeg dog at bilnøkler og lommebok også hadde vært kjekt å sikre seg.

Vi bor landlig, få naboer, ingen gjennomgangstrafikk, ingen brannalarm, ingen nødutgang for vofser, så utfallet er nok satt om det skulle brenne når vi ikke er hjemme.

Skrevet

Det er en av hovedgrunnene til at jeg faktisk vil ha hundene i hundegård når de er alene... Men pusene da? :cry: Heldigvis har vi bra røykvarslingssystem som er seriekoblet, og ytterdøra låses ikke når vi er borte (yes vi bor på landet ) og låses den, og hundene er hjemme, så står nøkkelen i på utsiden. Hundene er også i gangen, sånn at om noen tar seg inn i huse pga røyk/brann, så møter de hundene først og kan få dem ut...

Kattene derimot. De er litt over alt og aldri i gangen. Huff.

Skrevet

Jeg får også helt fnatt av å tenke på det. Innimellom blir jeg superstressa og overhysterisk, jobber like ved leiligheten og hvis jeg er ute å røyker og lukter noe brent er jeg bombesikker på at det er huset som brenner. :P Er veldig glad for at jeg har brannalarm som er koblet opp mot securitas. Da blir det oppdaget med en gang. Det vil jeg garantert ha når jeg får eget hus også, for det er betryggende.

Dobbeltsjekker alt før jeg drar. Og håper at hvis det skulle begynne å brenne så blir hunden og katten reddet. Kan ikke gjøre stort annet, må jo gå fra bikkja hver dag uansett..

Skrevet

Huff.... brann er den tingen jeg er mest redd for av alt her i verden...

Helt fra jeg var bitteliten sa jeg til mamma og pappa "slå av alt som kan lage brann" hver eneste kveld.

Hver gang hundene er alene, går jeg over alle stikkontakter og sjekker at alt er skrudd av, jeg får også svært ofte panikk ang brann når jeg ikke er hjemme.

Finnes det ikke sånn alarmsystem man kan kjøpe sånn at du blir varslet hvis det begynner å brenne?? Da vil jeg opplyse at de alltid må se etter hundene.

Skrevet

Hvis det begynner å brenne når jeg ikke er hjemme, så får jeg ikke gjort så mye mer enn å håpe at brannvesenet rekker å komme før hundene mine blir skadet/drept, og at Nora ikke skaper seg fullstendig når brannmennene braser inn.

Sånn utover det, så er ikke det noe jeg bekymrer meg så veldig for, heldigvis :)

Skrevet
Finnes det ikke sånn alarmsystem man kan kjøpe sånn at du blir varslet hvis det begynner å brenne?? Da vil jeg opplyse at de alltid må se etter hundene.

Joda, oppdretteren vår har det. Aner ikke hva slags det er, men det er i alle fall sånn at det skal varsle om brann :)

  • Like 1
Skrevet

En del vaktselskaper har nå alarmer hvor det rykker ute enten en vekter, eller de har samarbeid med brannvesenet slik at de rykker ut også. Det er litt mer betryggende når det er hunder alene hjemme, for en vanlig røykvarsler hjelper jo ikke stort da, annet enn at den står og piper for hundene.

Heldigvis er det røyken som tar vi livet av de fleste levende individene ved brann, og ikke flammene. Og det skal vi være glad for. I tillegg så overtennes et rom fortere enn hva som er gjennomsnitlig utrykningstid for brannvesnet, dersom forhold ligger til rette. Nå husker jeg ikke alle disse minuttene etc da, og det er sikkert litt variasjoner siden da jeg tok brannvernslederkurset mitt, men brann kan utvikle seg FORT.

filmen er fra en engelsk fotballkamp for en del år tilbake siden, og viser litt om hvor fort og galt ting kan gå.

Derfor er det noe av det viktigste man gjør ang brann, å forebygge. Dvs at det elektiske anlegget skal være i bra stand. Man skal ikke gå fra levende lys. TVer skal skrues av, ikke settes på stand-by knapper. Alt av kjøkkenutstyr (kaffetraktere, vannkokere, brødristere etc) skal trekkes fysisk ut av kontakter når de ikke er i bruk. Ikke overbelaste skjøteledninger, bruke elektiske apparater som anvist (som vi snakket om i AN eksempel, oljeovner kan være ganske så spenstige). Ha brannslokningsutstyr i hus, vit hvor det står og hvordan man bruker det. Sjekk at brannslukningsapparatet er i god stand, splint sitter i, snu det en gang i året etc.

Om man skal være enda litt mer føre var. Tren på evakuering. Det høres kanskje rimelig sært ut. Men du skal i det minste vite hva du gjør når du er hjemme. Hvor kan du komme deg ut, hvordan skal du få barna ut? Hundene? Skal marsvinet og katten være igjen? Det høres sikkert paranoid ut, men det kan faktisk redde liv. Dersom man har gjennomgått rutiner, forberedt seg og drevet med psykisk forberedelse, så klarer man å reagere bedre, enn dersom noe kommer overraskende.

Jeg trur nok de fleste brannmenn ville tatt med seg en hund ut, dersom de er inne og dykker etter levende vesner. Men det er også begrensa når de kan gå inn og ikke. Vi får ikke gjort så mye dersom det starter å brenne når dyra er hjemme, men dersom man faktisk forebygger godt nok, så minimerer man sannsyneligheten veldig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...