Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei, jeg ønsker meg nå ny hundevalp og lurte på om det er noen som har en rase og anbefale? Har hatt 2 hunder før så vet hvordan det er og ha en valp i hus og har passet mange hunder :)

Jeg bor nå på en plass hvor det er utrolig gode turmuligheter, og jeg har god tid da jeg ikke bor noe sentralt.

Jeg bryr meg ikke om rasen elsker og stelle hunder tar meg mye tid da jeg er hunde elsker. Men jeg liker virkelig hunder med mye pels :)

Jeg kommer til og gå mye turer med hunden, det er mye turmuligheter og en skiløype 150 meter unna meg. Har også et fjell jeg kan gå lange turer på.

Jeg har ikke tenkt meg noe utstillings hund ( i alle fall i tenkt og bruke den til det) ikke noe agility, eller noe hundesport. Bare en tur tur kompis.

Jeg trener hunden selv i det jeg synes er viktig (kan si jeg har lyktes i det når jeg ser på den andre hunden min som jeg har trent opp selv) og vil helst ha en hund som jeg kan slippe løs på turer

Jeg vil veldig gjerne ha en hund som er egentlig ganske lett og lære, familievennlig for jeg har en lillesøster på 5 år :)

Jeg liker godt og lære hunden noen ekstra triks og hver eneste dag er en trening for hunden.

Mange kommer vell til og motsi meg når jeg bare er 16 år ( blir 17 i mars) og har tenkt og anskaffe meg egen hund. Men jeg har hatt 2 hunder før og vet hvordan ansvar det er og ha et til familiemedlem.

Min mor skal stå som eier men når jeg blir 18 skal jeg stå som eier!

Skrevet

Først tenke over hva su kan gi av tid, tid til stell av pels(hvilken pelstype), tid til turer, tid til psykisk stimuli. Hvor stor hund ser du etter? Høyde/vekt raene finnes jo fra ca 1,3 kg til over 90 kg vi må vite mer før vi kan gi deg svar. Eller ønsker du deg ny for noe er leit nå?

Skrevet

Har ikke så veldig lyst på Cairn Terrier igjen da dette er en veldig sta rase med sterke meninger ( men med min var jeg heldig, han var en engel)

Pelsen bryr jeg meg ikke så mye om men jeg elsker hunder med mye pels og elsker og børste de :)
Størrelse har ikke noe og si har hatt både stor og liten hund før.

Skrevet

Størrelse kan ha noe å si i forhold til å leie hybel leilighet. Pels gjelder ikke bare børsting også klipping og napping og noen hunder må kles på når det er vinter andre må bades ofte. Dette er ting som tar tid og du må sette deg ned og tenke over sant for å finne den rette hunden for deg

Skrevet

ja du forteller bare enkle ting jeg og bor i et hus på landet. Men det som er enda viktgere er om jeg gir hunden min nok med tur hva er nok du må deffinere tingene mye smalere for å finen den hunden som er rett for deg. Jeg bor 100 meter fra skiløypa men jeg trenger ikke gå på ski av den grunnen. Det samme må du gjøre i forhold til det å ha hund. Du har ikke fortalt noe vesentlig fram til nå desverre

Skrevet

Bor i et hus, stor plass. Har hatt hunder som må nappes og klippes.

Men du kommer vel neppe til å bli boende der i 10-15 år(som faktisk er så lenge man må regne med å ha en hund).

Skrevet

Vil du ha trekkhund? Heftig brukshund? Show-mini-hund? Enorm pelsball? Altså... Det er MYE å velge i, og det er nok en fordel om du tenker litt mer igjenom hva du vil ha, enn at du bare vil ha en HUND...

Skrevet

Om du vil ha tips, gjør det enkelt. Fortell oss hva du liker og/vil gjøre med hunden, vil du bare gå tur eller trener du noe? Hva ser du for deg i hunden, vil du ha en hund som kan gå løs eller har ikke det noe og si? Har det noe og si at den er tøff/sta/egenrådig? Vil du ha en hund som går med det meste av andre hunder eller er ikke samkjønnsaggresjon feks så viktig? Det er masse og ta hensyn til. Fortell oss alt du ser for deg i hunden din og i hva dere skal gjøre sammen og fortell litt om deg selv.

Du er jo ikke ferdig med skole osv enda, du gjør nok lurt i og ta hensyn til framtiden. Det er i utgangspunktet vanskelig og finne hybel/leilighet når man har med seg hund, og det blir ikke nødvendigvis lettere om man har en kjempediger en. Veldig kjipt om du blir nødt til og selge hunden din om et år eller to fordi du skal flytte, men ikke finner plass og bo..

En annen ting, for di egen del, jeg så den andre tråden din og lurer litt på hvordan du kan forhindre at denne hunden også blir gitt vekk? Så lenge du ikke står som eier og du ikke har egen leilighet osv så er det lite du kan gjøre om foreldrene dine bestemmer seg, og siden de har gitt vekk en, hvorfor tror du ikke de gjør det igjen?

Skrevet

Som sagt jeg bor på landet, turmulighetene er gode har et fjell rett bak der jeg bor som jeg kan gå opp til : )
Om jeg velger og flytte hjem til mamma eller pappa igjen har jeg fortsatt gode turmuligheter, har skiløype og turer i skogen 200 meter unna der jeg bor der.

Hel rett, jeg kommer ikke til og bo her i 10-15 år til, men jeg kommer heller ikke til og flytte til byen når jeg blir større. siden jeg flyttet har jeg skiftet fra og være "byjente" til og like meg mere på landet.

Om jeg får hunden min til og like hest tar jeg hunden mine med på turer med hesten jeg rir så mye jeg vil.

Jeg er ikke interessert i noe hundesport, jeg ser heller etter en tur kompis : )

Skrevet

Jeg bor hos kjæresten min og kommer ikke til og flytte til noe hybel, bor nerme skolen jeg går på og jeg har ikke lange dager.

Min andre hund visste jeg ikke ble gitt bort før noen dager før han ble sendt bort. Denne gangen skal jeg ikke bo hos min far da jeg har ganske så dårlig forhold til hen etter det han gjorde mot hunden min. Om min mor står i papirene kommer hun ikke til og gi den bort, for jeg bor ikke hjemme.

Skrevet

Okei, du kan gi hunden mye tur og mosjon, Hva med hjerne trim? har du noen tanker om hvor mye psykisk aktivisering du kan gi hunden? :) Lite, middels, mye. :) Vill du ha en hund som krever mye slik trening eller en med lite? :)
Edit: jeg var 17 år når vi (samboeren min og meg) kjøpte vår valp, hatt han i litt over ett år nå :)

Skrevet

Nå har jeg skrevet mye mere i innlegget over! : )

Hei, og velkommen.

Det finns veldog mange forskjellige raser, og folk hjelper deg gjerne her inne. Men, hvor mer presis du er desto bedre svar får du. Det er ingen her som prøver å kritisere deg, men for å hjelpe deg best mulig så er det viktig å definere hvem du er og hva du vil med en hund, hvilket liv du har, så og si.

Jeg anbefaler deg til å ta en titt på et par andre tråder her og kanskje sette deg ned og tenke igjennom hva som er viktig for deg. Som noen sier her er det veldig individuelt hva en mener er mye trim f.eks. Folk spør disse spørsmålene for ikke å gi deg et råd om noen som ville blitt feil for deg, men for at både du og hund skal bli mest mulig lykkelig;-)

Lykke til!

Skrevet

Ser her du nevner hest, da er kanskje ikke en så liten hund som Chihuahua eller Pomeranian det lureste om den skal være med på ridetur? Jeg kjenner til en veldig hesteevandt Chi og han er aldri med på ridetur (Han vil rett og slett ikke, selv om han eies av grunneier og kjenner området og hestene godt)

Skrevet

Hest nei, da ville jeg ikke valgt en veldig liten, spebygd hund, det kan fort bli fatalt selv om det er snakk om snille, hundevante hester.

Skrevet

Jeg tror veldig mange hunder kunne trivdes med det livet du beskriver - men jeg vil anbeale deg å unngå de rasene som trenger aller mest hjernetrim, siden du nevner at du ikke er interessert i noen typer hundesport. Selv om det stort sett er store variasjoner innen diverse raser, er det noen raser hvor du må regne med et stort behov or mental aktivitet. Border Collie og Toller er to av mine eksempler.

Kanskje du også burde unngå de aller minste rasene, pga hesteholdet? Og også de aller største, fordi fremtiden sånn boligmessig faktisk er litt usikker når man er så ung?

Og bare en liten sidenote - jeg fikk også min første hund da jeg var 16. Det har gått strålende ;)

  • Like 2
Skrevet
Jeg tror veldig mange hunder kunne trivdes med det livet du beskriver - men jeg vil anbeale deg å unngå de rasene som trenger aller mest hjernetrim, siden du nevner at du ikke er interessert i noen typer hundesport. Selv om det stort sett er store variasjoner innen diverse raser, er det noen raser hvor du må regne med et stort behov or mental aktivitet. Border Collie og Toller er to av mine eksempler.

Kanskje du også burde unngå de aller minste rasene, pga hesteholdet? Og også de aller største, fordi fremtiden sånn boligmessig faktisk er litt usikker når man er så ung?

Og bare en liten sidenote - jeg fikk også min første hund da jeg var 16. Det har gått strålende ;)

Jeg må signere Ia her.

Jeg også fikk min første HELT egne hund som 16-åring, og hun har jeg fortsatt. Den første hunden jeg fikk ansvaret for selv, hadde jeg hvert vinterhalvår, fra jeg var 13 og frem til hun døde, da var jeg blitt 17. Da var det meg, og bare meg som tok seg av henne. Det var jeg som gikk turer, aktiviserte, fôret, gikk til vet'en med henne osv. Det var faktisk også jeg som tok henne inn til veterinæren og fikk henne operert for lukket livmorbetennelse. Jeg skrev under på et skriv og jeg sa bare de måtte gjøre det de kunne for å redde hunden "min". Da var jeg 15. (Jeg vet ikke om det var verdens beste rutinearbeid fra vetkontoret sin side da, men)

.

Nå er folk forskjellige, noen forandrer seg når det gjelder hundeinteresse, andre ikke. Men man trenger ikke å være 16 for at hundeinteressen skal dabbe av etter en stund, det kan like gjerne skje når man er i 20-årene. For mange så skjer jo det ikke i det hele tatt, men det er alltid lurt å tenke seg godt om på forhånd, så man ender opp med den hundetypen og det individet som har de beste forutsetningene for å innfri i forhold til forventningene.

Skrevet

At du kun er 16år har ikke noe å si egentlig :) Jeg fikk Ivo en stund før jeg ble 15 og nå blir han 6år om noen mnd. Alderen har ikke vært noen hindring for hans del og han har fått mye mer av trening, aktivisering og kjærlighet enn mange andre hunder får. Vi har oppnådd mye sammen og han er en aldeles herlig hund så han har ikke tatt skade av at jeg var ung. Nå har jeg alltid hatt en veldig stor interesse for hund og trening og har aldri "bare" hatt en familiehund.

Jeg har merket at det kan bli vanskeligere med hund når du er så ung. Jeg har flyttet noen ganger og det er ikke helt lett når enn skal finne seg en plass og bo med hund. Jeg har heller ikke hatt noen planer om å flytte men så har det blitt slutt med typen og ja da måtte jeg flytte. Det koster litt ekstra med hund og kan bli dyrere å leie siden det ikke er mange plasser det er tilatt med hund. Lange dager på skolen, mye alene tid for hund kan også bli et problem. Jeg har måttet studere over nett i flere år siden jeg måtte jobbe pga. økonomien og dermed hadde lite tid til å gå på skole og ikke kunne gå på skole etter/før jobb siden jeg hadde hunden. Jeg har heller ikke vært på ferie uten hunden på snart 6år men det er fordi jeg ikke klarer å reise bort fra han. Det er selvsagt mulig å reise bort men da må du igjen ha noen til å passe hunden, eller ha råd til å betale for kennel el. Hunden skal forsikres, skal til dyrlegen, det skal kjøpes leker, utstyr, bilbur? osv. og alt sammen blir en del penger til slutt. Hunden står alltid først i køen og det kan av og til være kjipt og i hvert fall når enn er så ung. Enn må la vær og finne på noe med venner etter skole/jobb for enn må faktisk hjem til hunden. Ja kort fortalt så blir vell friheten en god del mindre når enn har hund. For min del så har det aldri gjort meg noe for jeg vil hjem til hund og lar gledelig vær og dra på kino etter jobb fordi jeg heller ønsker å komme meg hjem og tilbringe tid sammen med Ivo som kanskje allerede har vært hjemme i 6-7timer. Det første jeg tenker når jeg står opp er hundene og det siste jeg tenker på når jeg legger meg en hundene så ja jeg tenker på de hele tiden og må hele tiden ta hennsyn til de. Jeg trives med det men er det noe for deg? En av de få tingene som jeg faktisk har kjent litt på er dette med å holde seg hjemme på nyttårsaftenen. Det er den eneste ganger i året jeg kjenne litt på at det faktisk er kjipt med hund. Absolutt alle skal ut og så må du sitt hjemme. Nå er det litt fler ting rundt det som gjør at jeg synes det har vært litt trist av og til, men jeg sitter nå hjemme med hundene fordi jeg aldri kunne gått i fra de en sånn dag. :)

Tenk nøye gjennom dette for det legger faktisk en del begrensninger på livet ditt i mange år fremover. En ting er når du faktisk har fått deg en egen plass og bo, fast jobb osv. for da er livet mer stabilt. Din fremtid er veldig usikker og hunden gjør at din fremtid kanskje må legges en del opp annerledes siden du har hund. Det kan medføre en del utfordringer.. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...