vil ha en venn for livet, førstegangseier

[eclipse]

Hei!
Jeg er ei jente på 19 år, har ikke noen spesiell erfaring med hunder, men er mer enn villig til å sette meg inn i det. Har akkurat sluttet på skolen pga depresjon, og dyr er det eneste som gjør meg ordentlig glad. Familien vår har hatt 4 katter opp gjennom årene, de tre første forsvant. Heldigvis har katten vi har nå klart seg bra, og er nå 5 år. Hun er ganske overlegen av seg, ikke så kosete og vil helst være ute å jakte.. :-)

SÅ endelig til det jeg lurer på, hvilken rase burde jeg velge som førstegangshund? Jeg bor på "landet", i ei lita bygd. Vi har stor hage i tillegg kunne jeg trengt en turkamerat. Men vil helst ikke ha en hund som krever utrolig mye mosjon, kanskje en som kan tilpasse seg litt.. Pelsstell går fint, en gang i uken eller hver dag. Er ute etter en leken hund som også kan være rolig.. ikke så veldig stor i størrelse, da jeg ikke er så høy selv.. :-)
Jeg har tenkt på shetland sheepdog, samojed, japansk spisshund, australian shepherd, shiba, eurasier, finsk/svensk lapphund. Er noen av disse fine førstegangshunder? Er åpen for alle forslag, vil være 100% sikker før jeg kjøper meg hund. Skriv gjerne erfaringene deres.
Takk på forhånd for alle gode råd og tips!

[Anette]

Tror jeg ville avskrevet Australian Shepherd om du ikke vil ha mye energi :-) de fleste har ganske mye innabords og krever endel mental trening og trim.

Absolutt alle hunderaser trenger tur, men det er jo forskjell i hvor mye de trenger. Min aussie ville gått på veggene etter for mange dager med bare tisse turer :-P

Har du lyst til å trene noe med hunden da? Eller bare tur og kos.

[Rødhette&Ulven]

Hvis du primært bare vil ha en god venn og turkamerat finnes det mange fine hunder på omplasseringsmarkedet! En "pent brukt" en kan være akkurat det du ser etter

[Bikkjehuset.no]

Jeg tror en omplasseringshund ville vært perfekt til deg og som førstegangshund

Jeg har to omplasseringshunder selv, og har hatt omlag 8stk i krisehjem de siste årene. Flotte hunden hele gjengen!

Mange tror kanskje at omplasseringshunder er individer som har hatt en tøff oppvekst og vært utsatt for både mishandling og vanskjøtsel, at de er har store adferdsproblemer og er aggressive. Dette er snarere unntaket enn regelen. Hundene som omplasseres er gjerne fra hundeeiere som virkelig bryr seg om dyret sitt og ønsker å gi dem den beste muligheten i livet.

Antall hunder som avlives hvert år øker hele tiden. Ved å velge en omplasseringshund redder du et liv. Når du velger en omplasseringshund er du også sikker på at du ikke støtter useriøs hundeavl og oppdrettere som driver valpefabrikker kun for profitt. Hundene i hundekenneler lengter sårt etter nye hjem og det å få en helt egen eier. De er svært hengivende og vil gi deg tilbake 100x det du gir dem. Itillegg får du en hund som passer din livsstil, hunden er frisk, har blitt kontrollert av veterinær, hundene er vaksinerte og idmerket. Du får vite alt om hunden og kommer ikke til å havne i fellen flere gjør med valper. Hvordan valpen blir når den vokser opp, kommer an på så mange faktorer at det er ikke rart hundeomplasseringene er fulle av ungehunder som søker nye eiere.

Hunder har en fantastisk evne til å sette et smil om munnen på deg. De beriker hverdagen og lar det ta fram den barnslige siden i deg. Hunden gir ubetinget kjærlighet, å ta var på en hund øker den fysiske aktivitet hos eier som igjen øker den psykiske/mentale velvære, dempe blodtrykket og kolesterol. Å ta vare på en hund kan gi mening med livet og gjøre det verdt å leve. Hunder er ikke bare gode vener, de er god medisin og kan øke en persons velvære. Å overta en voksen eller eldre hund har også mange fordeler, den er allerede stueren, kjent med livet, lydig, og krever betydelig mindre mosjon enn de yngre hundene. Og det er bare en myte at en ikke får preget en voksen hund like mye som en valp.

Solplassen hundeomplassering kjører i desember sin egen julekalender på hunden.no hvor hundeiere som har fått en omplasseringhund fra Solplassen en eller annen gang forteller om sin opplevelse med hunden, omplassering prosessen og det å ha en omplasseringshund i hus. Du kan følge Solplassenbloggen her eller på Facebook.

Solplassen driver jo for det meste med mindre hunder, ønsker du en større hund har FOD, NeverNeverLand og alle de andre omplasseringstedene mange å veldig mellom..

Lykke til med valget av hund ihvertfall, jeg bobler litt over om dagen så du får unnskylde meg om du synes dette svaret ble litt voldsomt. Men det er så viktig å gi disse fantastiske hundene en ny sjanse og du har muligheten :santa:

[Symra&Pippin]

Hvis du ikke er redd pelsstell kunne du kanskje vurdert bearded collie også? Snille og glade pjusketroll med masse sjarm!

[Kaja]

Spisshunder som du hovedsakelig har nevnt er raser som vil ha en del mosjon. Alle raser trenger tur hver dag, men noen mer enn andre:)

Hvor mye kan du gi hunden hver dag? Da er det lettere å anbefale:)

Å være deprimert er slitsomt, jeg har selv en far og bror som har sliti og sliter med det. En valp krever mye, spesielt i perioder og det kan være et ork om formen ikke er der helt. Så som de andre kanskje har nevnt, omplasseringshund?

Jeg har fått to av hundene her som voksene og har knyttet meg like bra til de, om ikke mer enn den jeg fikk som valp

[Pim]

Jeg fikk valp da jeg var deprimert, og det var en fryktelig dårlig idé Det gikk jo bra til slutt, men helt ærlig skulle nok både jeg og valpen vært det foruten. Valper trenger stabilitet og en eier med overskudd, og det skorter det jo ofte på når man er deprimert

Da er det nok bedre, som flere her sier, å overta en omplasseringshund. En voksen hund er bedre rustet til å støtte deg når du har det tungt, og gjøre hverdagen lettere og mer meningsfull. En valp vil typisk gjøre ting veldig mye tyngre, og det er vanskelig å tåle frustrasjonen som man nesten bare må regne med at kommer med en valp. Feks, en viktig ting for meg da jeg var sjuk, var å kunne gå ut og møte folk når jeg følte meg bra nok til det. Det var vanskelig med en valp som måtte lære å være hjemme alene i små-små steg, og jeg ble nok enda mer innesperret i leiligheten min av valpen.

Ellers vil jeg også anbefale at du ser på raser som du har god sannsynlighet for å lykkes med, det er skikkelig høydare for selvtilliten å få en trivelig hund som gjør som du sier og gjerne vil leke med deg. Så jeg anbefaler ei labrador- eller golden retrievertispe. Retrieverne er kjent for å være aktive og lekne når det skjer noe, og ellers være svært rolige; og disse to er de mest "stabile" og rolige retrieverrasene som vil trives svært godt med et vanlig familieliv

[Tinkie]

Jeg visste ikke at jeg var deprimert da vi fikk valp, jeg. Og herregud, som jeg angret på den shibavalpen iblant altså. Men nå elsker jeg ham høyere enn jeg trodde var mulig.

Jeg vil ikke råde deg til å få en valp. Uansett hvor søte, fluffy og myke de er. Omplasseringshund er nok greia for deg, akkurat som det ville vært for meg hvis jeg hadde visst hvor ille jeg kom til å få det med valpen. Men det går jo fortsatt an å se etter en renraset omplasseringhud!

Jeg har en venninne med japansk spisshund, som jeg har bodd med i et halvt år nå, og selv har jeg shiba. Jeg tror nok at den japanske spisshunden ville passet deg kjempegodt.

[Djervekvinnen]

Jeg syns det er risky med ompasseringshund jeg da. Det er en fordel å ha litt erfaring når man overtar en voksen hund. Hvis man ikke er veldig heldig å får en "perfekt" hund. De fleste hunder omplasseres for en grunn. Uansett valp eller voksen, vil det være ting man kanskje vil plages med og tider som ikke er like morsomme. Noen ganger blir det bare ikke slik man har sett det for seg! Det beste er å prøve å være så forberedt og frisk som mulig.

Shetland sheepdog, japansk spisshund og finsk lapphund er fine hunder som ikke er for krevende.

Eller hva med hundepass? Så kan du låne hund i de tyngre tidene som kan hjelpe å gå turer eller ha besøk av den, eller er det skikkelig ille, så har du nok med deg selv og ikke har hunden hos deg. En eid hund har du hos det uansett form, og den kan ikke settes til side.

[Caro]

Tenk NØYE om dette, har en vennine som sleit og sliter fortsatt med depresjoner, hun gjorde som du nå vill, hun kjøpte seg en alaska husky valp, hun er extremt glad i denne hunden og har det enda verre nå om dagen fordi hun skal omplassere han fordi hun takler ikke å ta vare på han lenger......så tenk tenk tenk!!
Lykke til!

[tulip]

Jeg syns det er risky med ompasseringshund jeg da. Det er en fordel å ha litt erfaring når man overtar en voksen hund. Hvis man ikke er veldig heldig å får en "perfekt" hund. De fleste hunder omplasseres for en grunn. Uansett valp eller voksen, vil det være ting man kanskje vil plages med og tider som ikke er like morsomme.

Så du mener det er vanskeligere å overta en voksen hund enn en valp? Greitt nok at valpen ikke kan noe, og du lærer den rett eller galt, men en voksen er ikke vanskelig å omskolere den heller. Så lenge man velger den rette rasen, vel og merke, det er vel heller der folk biter over for mye enn alder/issues på en hund.

[mokken]

Dette med omplasseringshunder kan jo slå begge veier.

Jeg har selv hatt to stykker selv, en som kom til oss som 1 åring, han ble avlivet når han var 3 år. Han hadde veldig mye mer bagasje med seg enn det som ble opplyst om når vi vurderte han.

Så var det frøkna som kom til oss nesten 5 år gammel, mitt hjertebarn og "once in a liftime" hund. Henne ville jeg aldri vært foruten

[Kaja]

Det er langt fra alle omplasseringshunder som omplasseres pga issues. Noen får baby og takler ikke det sammen med en hund. Andre blir ufør, noen blir allergiske osv osv osv. Det er mange grunner til at hunder omplasseres, og man kan få en omplasseringshund uten issues også. Man må bare være flink å lete og ikke ta den søteste på finn.

Det er jo også en mulighet å finne voksen hund som skal selges fra oppdretter, eller settes ut på foravtale. Når hunden er på foravtale. Jeg tror det viktigste uansett hva du velger er å være ærlig med oppdretter/gamle eiere.

[Pim]

Jeg har kanskje vært heldig, men jeg har nesten utelukkende møtt velfungerende og trivelige omplasseringshunder! Men disse har også vært "vanlige" familiehunder; pudler, retrievere, grand danois og andre ikke veldig krevende raser med normalt aktivitetsnivå. Jeg hadde nok vært mer skeptisk til å overta en omplasseringshund av en av bruksrasene som f.eks. australian shepherd, fordi det virker som om de oftere blir omplassert fordi forrige eier ikke taklet en så krevende hund og at de derfor har utviklet problematferd og teite diller, og om disse rasene har issues så slår det jo ofte sterkere ut, gjør det ikke? En stressa og engstelig samojed er ganske mye enklere å leve med enn en stressa og engstelig aussie, liksom. Selv om det selvfølgelig også finnes flotte omplasseringshunder av krevende raser.

[Rødhette&Ulven]

Får man en omplasseringshund vet man også mer hva man får. En valp kan utvikle seg i mange retninger, men en voksen omplasseringshund har den bagasjen og de forutsetningene den har liksom, så kan man velge om det er noe man vil leve med eller ikke... Og hunder omplasseres av ymse årsaker. Den siste uken har jeg sett ikke mindre enn tre annonser (via private kanaler) for helt supre og veltrente hunder som omplasseres av ulike grunner. Man trenger ikke hente hjem en lurvete og sliten en som har stått ett år i kennel på FOD liksom...

[Navnløs]

Jeg er skeptisk til innstillingen om å skaffe seg omplasseringshund fordi det er "lettvint".

Til trådstarter: Jeg tror du skal snakke med noen som kjenner deg godt. Depresjon arter seg forskjellig for alle, og det er umulig for fremmede på internett å fortelle deg hva du takler eller ikke takler. Går du til psykolog? I så fall ville jeg tatt opp temaet med behandler. Snakk med familie og venner som har innsikt i situasjonen din. Nøkkelen er å ha perspektiv og et realistisk bilde av hva det innebærer for deg å få en hund.

Jeg fikk valp midt i en tung depresjon. For meg var det en livredder, og et stort skritt på veien til å bli frisk. Men det er viktig å huske at en hund ikke er noen medisin. Den er først og fremst et levende vesen med sin helt egne eksistens. Alt det gode den kan tilby oss mennesker kommer i andre rekke. Det må vi respektere

[tulip]

Jeg er skeptisk til innstillingen om å skaffe seg omplasseringshund fordi det er "lettvint".

Hvem har sagt at det er lettvindt å skaffe ompl.hund kontra valp? Begge deler er like lett, det er bare å gå på Finn det, men å finne en som ikke krever all verdens og som lettere tilpassere seg eiers tunge stunder er det oftest lettest med en voksen hund. Undersøkelse ang bakgrunn og helse er like viktig uansett hva man velger.

[Djervekvinnen]

Så du mener det er vanskeligere å overta en voksen hund enn en valp? Greitt nok at valpen ikke kan noe, og du lærer den rett eller galt, men en voksen er ikke vanskelig å omskolere den heller. Så lenge man velger den rette rasen, vel og merke, det er vel heller der folk biter over for mye enn alder/issues på en hund.

Ja det kan være det. Jeg tror at i mange tilfeller vil en valp lære eieren å kjenne bedre enn å få en voksen hund. Spesiellt hvis man har psykiske plager. Det er ikke alltid en omplasseringshund er særlig bra, uansett rase, enkel eller ikke. Mye fustrende de forrige eierne kan ha gjort med hunden. Men ja en valp kan være vel så utfordrende det også. Så jeg skjønner begge argumenter. Jeg personlig er bare generellt sett med skeptisk til omplassering enn valp.

Ved omplassering er det helt klart en fordel å kjenne til personen som skal omplassere, gjerne vite litt om hunden på forhånd. Jeg har selv erfart at ikke alle er like ærlige, for de vil bare "bli kvitt" hunden på en måte.

[Guest lijenta]

Begge deler ka slå rett og galt ut. Av de to omplasserings hundene jeg har/har hatt så var den ene feil skrudd sammen psykisk og den andre som jeg har nå kom med bagasje. Hvor stor bagasjen blir vet ejg ikke enda. Når en er nede så har en lett for å falle for hunder med bagasje, det blir gjerne noe gjenkjennelig men vil tro det er en dårlig kombinasjon. Lettere med en hund uten bagasje. Da tror jeg at jeg ville snakket med dem rundt meg, psykolog og snakket med hundevandte for å skrenke inn til raser som kan fungere og fått hundevandt til å bli med på å vurdere hunden som du skal skaffe deg. Lykke til med rett valg

[Bikkjehuset.no]

Den vanligste årsaken til at en hund omplasseres er, tidsklemma, dødsfall, skolegang, flytting, arbeidsledighet, samlivsbrudd, allergier, eller rett og slett valg av feil rase/type hund. Det er sjeldent hundens skyld.

Alle hunder kommer med noe bagasje, uansett om den er valp eller voksen. Ved å få en hund fra et omplasseringssted som har tatt seg tid til å bli kjent med hunden vil du få vite alt om hunden. Du får høre om dens energibehov, helse, gemytt, tilpassningsevne, barnevennlig ++. Det er mye tryggere å få en omplasseringshund, og faktisk enklere. Hunder i alle aldre er til omplassering fra valp til senior, og i alle størrelser. Du får vite så mye som overhode mulig om hunden før du velger den, ingen vil presse på deg en hund som ikke passer. Menneskene som jobber med dette har god peiling på å matche riktig hund og eier og ville ikke satt noen sammen om de ikke trodde det var riktig. Det siste de vil er at hunden kommer tilbake. Om du vil ha en enkel førsteganshund mener jeg det er veien å gå.

Hva er vel bedre enn å få orden på sitt eget liv og depresjon ved å redde et annet liv?

[Guest lijenta]

Den vanligste årsaken til at en hund omplasseres er, tidsklemma, dødsfall, skolegang, flytting, arbeidsledighet, samlivsbrudd, allergier, eller rett og slett valg av feil rase/type hund. Det er sjeldent hundens skyld.

Alle hunder kommer med noe bagasje, uansett om den er valp eller voksen. Ved å få en hund fra et omplasseringssted som har tatt seg tid til å bli kjent med hunden vil du få vite alt om hunden. Du får høre om dens energibehov, helse, gemytt, tilpassningsevne, barnevennlig ++. Det er mye tryggere å få en omplasseringshund, og faktisk enklere. Hunder i alle aldre er til omplassering fra valp til senior, og i alle størrelser. Du får vite så mye som overhode mulig om hunden før du velger den, ingen vil presse på deg en hund som ikke passer. Menneskene som jobber med dette har god peiling på å matche riktig hund og eier og ville ikke satt noen sammen om de ikke trodde det var riktig. Det siste de vil er at hunden kommer tilbake. Om du vil ha en enkel førsteganshund mener jeg det er veien å gå.

Hva er vel bedre enn å få orden på sitt eget liv og depresjon ved å redde et annet liv?

Beklager å måtte si det men jeg fikk den første fra et omplasseringssenter som går for å være seriøse og der var det ikke snakk om noe av det som feilte hunden. Den jeg nå har her som beredskapshjem har jeg på forhånd fått så mye som mulig info om som er viktig. Denne har jeg i beredskapshjem privat. Den som er her nå har det ikke kommet som noen overaskelse det som har dukket opp. Den som kom fra omplasseringssenter der kom det mye overaskende fra. Så det er desverre like mye galt ute å gå blandt omplasseringssenterne som blandt private. Derfor jeg skriver ta med en som ikke har hunden eller har noe profitt av å få hunden vekk eller syntes synd på hunden og at den derfor må vekk. Det gavner hverken hund eller farmtidig eier.

[lucy]

Omplasseringshund og depresjonsdebatten til side: australian sheperd ville jeg også anbefalt deg å utelukke, da det er hunder som trenger å brukes, ikke bare gåes tur med. Shetland sheepdog har jeg også inntrykk av at trenger å få brukt seg til noe mer enn bare å gå tur, så da må du vurdere om du er interessert i å drive med noe med hunden; lydighet, agility, triksetrening osv. Ellers er det nok mange her som kan fortelle deg mer om sheltie

Av spisshundene du nevner har jeg inntrykk av at samojed er den som trenger mest aktivisering, i tillegg kan de ha en del jakt, så du er ikke garantert at du kan ha den løs. I så fall må du nok belage deg på å trimme hunden på et eller annet vis; jogge, sykle, la den trekke på ski e.l. Av shiba, eurasier, finsk lapphund og japansk spisshund har jeg inntrykk av at shiba er den "vanskeligste". Alle spisshunder er kjent for å vaere til dels selvstendige og egenrådige, men ser for meg at shibaen er den mest egenrådige av disse, samt kanskje den med mest jakt (les: vanskeligere å få god innkalling). Uten å kjenne alt for godt til rasene, så tror jeg både japaneren og finsk lapphund er hakket mer lettrent og førerorientert enn eurasier. Så i utgangspunktet ville jeg, av de du nevner, sett mer på japansk spisshund og finsk lapphund. Det er jo folk med alle disse rasene her på forumet, så er nok flere som kan fortelle deg mer om de forskjellige rasene, og evt korrigere meg om jeg har feil inntrykk Om du lurer på noe spesifikt ift eurasier, er det bare å spørre

[Castella]

Når det kommer til rasene du ser på så kan jeg bare fortelle min egen erfaring med Shetland sheepdog. Fantastisk, herlig og sjarmerende rase...men min hund krever mye og er veldig aktiv, mer enn andre jeg har møtt av rasen. Men det er greit, det var det jeg ville ha og lette etter da jeg kjøpte valp.

Men uansett så er det nok en rase som bør brukes til noe, ikke bare tur.

Men hvis jeg var deg så hadde jeg sett litt på en voksen omplasseringshund, jeg hjalp nettopp en venninne med å finne hund...vi fant en 1 års gammel dansk svensk gårdshund fra charlottes.no, de virket veldig seriøse. Deilig å slippe husren trening og (ofte) alene hjemme trening osv...

Valp er oppskrytt synes jeg :-P

[Rocket]

*random quote om omplassering* Jeg tror en omplasseringshund ville vært perfekt til deg og som førstegangshund :santa:

Tenkte jeg skulle nevne et par andre omplasseringsplasser. Charlottes.no holder til i trondheimsområdet og Trikanten.no holder til på Sviland utenfor Sandnes. Bor selv med en hund fra Trikanten som er utrolig trivelig. Border Collie/Tysk Jakthund miks. En smule sytete og nervøs av seg, men ikke noe ulevelig De som eier den har hatt en veldig fin opplevelse av Trikanten og anbefaler dem til andre.

[eclipse]

Takk for gode svar og linker!!
Jeg har vært deprimert i 4 år, selvfølgelig med gode perioder :-) men et dårlig forhold har bare tatt knekken på meg nå :-p har gått til psykolog, skal straks begynne på igjen :-) Bor hjemme med familien, og de er veldig positive til at jeg får meg hund. Spesielt mammaen min for hun har også veldig lyst på!
Blir nok kanskje for det meste tur og kos, med noen fjellturer i ny og ne. Har også lyst å lære den triks og lydighet, og leke mye.
Bearded collie tror jeg blir litt for mye pelsstell :-/
1-2 timer mosjon hver dag.
Labrador eller golden retriever vil jeg vurdere, har hørt de er veldig gode familiehunder ja!
Jeg har ikke bestemt meg for noen spesiell rase, men heller mot japansk spisshund, shetland sheepdog eller finsk lapphund.. eller en blandingsrase.
Omplasseringshund vurderer jeg veldig sterkt nå. Kan dere gi meg mange linker til seriøse omplasseringsplasser, vet dere om noen på vestlandet? hadde vært utrolig fint å gi en hund et ordentlig hjem..!!