Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I jakten på hunderasen for meg har jeg funnet flere aktuelle, men problemet er helse. Jeg føler at uansett hvilken rase så er det mange rasesykdommer og dårlig helse. Finnes det faktisk raser som er uten rasesykdommer, eller finnes det noen med mindre sannsynlighet for det? Selv har jeg en cavalier som har vært myyyye innom veterinær i løpet av årene vi har hatt han, og som sikkert ikke kommer til å leve mer enn ett år til (han er 8 nå), og jeg vet at dette er noe jeg ikke ønsker med min hund. Såklart - ting kan skje, men jeg vil helst ha en rase som er lite helsetrøbbel med!

Og hvordan blir det med blandingsraser og sykdom, arver denne sykdommer fra mor eller far, eller blir typiske rasesykdommer borte?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Skrevet

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Skrevet

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Jo, forsåvidt, men tenkte det var litt gøy å høre bare sånn helt generelt hvilke raser som går for å være friske :-) Har i det siste sett litt på forskjellige terriere; border, cairn og wheaten blandt annet. Så også en periode på shar pei. Og for å være langsiktig så skal jeg en eller annen gang når jeg har fått meg stort hus på landet ha meg st. bernard

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Skrevet

Basenji går for å være en ganske frisk rase :) Likevel har jeg ett eksemplar av rasen som feiler noe stadig vekk. Myndene er også, som sagt, ganske friske. Men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommer.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv kan du være litt obs på.

Skrevet

Agria har vel en slags oversikt på raser som de har fått mye/lite krav på. Men den må kanskje betales for for å få tilgang på?

Men tenker man litt utenfor boksen finner man mange raser som har mindre vansker enn andre, selv om ingen er 100% sykdomsfrie. Den perfekte hund finnes ikke, dessverre.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv.

Jepp. Var derfor den ble utelukket. Kikket på den tidligere, men har nå begynt å se mer på terrierne. Basenji er kanskje ikke så dum nei. Den har jeg hørt mye bra om :thumbsup:

Ellers så syns jeg det er så utrolig vanskelig, heheh. Føler med en gang man nevner en rase så får man høre "Den må du IKKE velge, for den kan bli sånn og sånn og sånn og få det og det og det... :getlost:

Men leter man lenge nok, så finner man vel noe? :) Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Skrevet

Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

NKK registrerer 33 forskjellige terrier-raser. Alle har sine styrker og svakheter. :)

Skrevet

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Skrevet

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 9
Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Skrevet

Mange mynder sies å være ganske friske.

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Som Mari sier, man kan være uheldig uansett forarbeid, og sånn sett er kan det være tryggere å kjøpe en helsetestet voksen hund. Du må lære den å kjenne på akkurat samme måte som en valp, du må ha samme tålmodigheta og trygge rammer i hundeholdet, og dere må lære hverandres signaler og særheter. Som oftest er en voksen hund husren, noe som er et stort pluss ;)

GD feks, sies jo å være en syk rase. Er den det? Den har sine tre hovedsykdommer, unngår man de lever de lange (relativt til rasen) friske liv. For mange er det nok til å velge bort rasen, mens for andre er det en trygghet, det er disse tre og ikke alt mulig annet (en sannhet med modifikasjoner, men i Europa er vi spart for mye av det de sliter med i UK/USA) som kan dukke opp.

Skrevet

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Jeg har napperase, og hun nappes en gang i uken/annenhver uke for å holdes i utstillingskondisjon. Er ikke utstilling et tema kan man slippe billigere unna, og det er ikke alle pelsene som tåler å holdes konstant i kondisjon. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på nappepels, men den krever sitt :)

Skrevet

Japansk Spisshund regnes vel for å være en forholdsvis frisk rase. Patella kan forekomme, man må bare passe på at man får valp fra foreldre som er testet fri.

Skrevet

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer. Ser jo feks. saluki, whippet,greyhound, italienere, irsk ulvehund er jo raser som er mer populær enn de andre myndene og som sikkert har flere sykdommer enn de andre også. De "sykeste" rasene som feks. cavalier og schæfer er jo meget populære raser verden rundt.

Skrevet

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer.

Rasene har jo alltid hatt sykdommene, de spontanmuterer ikke fordi populæriteten øker ;)

Men med flere hunder blir det mere avl, og mange tror på hypen om at rasen er frisk, og sjekker derfor ikke det som sjekkes bør på forhånd, ergo går individer i avl som andre hadde utelukket pga kunnskap om rase/sykdom/bakgrunn.

Skrevet

Så altså er svaret å få en kjempeupopulær hund! :P tipper det kan bli vanskelig å finne en hund som er upopulær, samt fin og med godt lynne. og kan bli problematisk og finne de som driver oppdrett med det.

Neida, jeg skjønner hvor dere vil hen. Må vel bare gjøre mye forarbeid og ha best mulig forutsetninger, og resten er opp til flaksen! Nå som jeg er litt inne på terrier-territorium, så må jeg bare høre om noen der ute har cairn, border eller wheaten? Og isåfall hvordan helsen har vært på disse hundene?

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

SH har jeg alltid syntest virker som noen fantastiske vesen, også er de veldig fine. Men jeg er redd at jeg ikke er rette person til å ha en slik hund (gjelder dessverre for mange av spisshundene). De krever rett og slett for mye, og det er ikke gøy å være verken hund eller eier om det har gått skeis med hundens oppdragelse og videre mosjon osv. av hund!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...