Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I jakten på hunderasen for meg har jeg funnet flere aktuelle, men problemet er helse. Jeg føler at uansett hvilken rase så er det mange rasesykdommer og dårlig helse. Finnes det faktisk raser som er uten rasesykdommer, eller finnes det noen med mindre sannsynlighet for det? Selv har jeg en cavalier som har vært myyyye innom veterinær i løpet av årene vi har hatt han, og som sikkert ikke kommer til å leve mer enn ett år til (han er 8 nå), og jeg vet at dette er noe jeg ikke ønsker med min hund. Såklart - ting kan skje, men jeg vil helst ha en rase som er lite helsetrøbbel med!

Og hvordan blir det med blandingsraser og sykdom, arver denne sykdommer fra mor eller far, eller blir typiske rasesykdommer borte?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Skrevet

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Skrevet

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Jo, forsåvidt, men tenkte det var litt gøy å høre bare sånn helt generelt hvilke raser som går for å være friske :-) Har i det siste sett litt på forskjellige terriere; border, cairn og wheaten blandt annet. Så også en periode på shar pei. Og for å være langsiktig så skal jeg en eller annen gang når jeg har fått meg stort hus på landet ha meg st. bernard

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Skrevet

Basenji går for å være en ganske frisk rase :) Likevel har jeg ett eksemplar av rasen som feiler noe stadig vekk. Myndene er også, som sagt, ganske friske. Men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommer.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv kan du være litt obs på.

Skrevet

Agria har vel en slags oversikt på raser som de har fått mye/lite krav på. Men den må kanskje betales for for å få tilgang på?

Men tenker man litt utenfor boksen finner man mange raser som har mindre vansker enn andre, selv om ingen er 100% sykdomsfrie. Den perfekte hund finnes ikke, dessverre.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv.

Jepp. Var derfor den ble utelukket. Kikket på den tidligere, men har nå begynt å se mer på terrierne. Basenji er kanskje ikke så dum nei. Den har jeg hørt mye bra om :thumbsup:

Ellers så syns jeg det er så utrolig vanskelig, heheh. Føler med en gang man nevner en rase så får man høre "Den må du IKKE velge, for den kan bli sånn og sånn og sånn og få det og det og det... :getlost:

Men leter man lenge nok, så finner man vel noe? :) Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Skrevet

Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

NKK registrerer 33 forskjellige terrier-raser. Alle har sine styrker og svakheter. :)

Skrevet

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Skrevet

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 9
Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Skrevet

Mange mynder sies å være ganske friske.

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Som Mari sier, man kan være uheldig uansett forarbeid, og sånn sett er kan det være tryggere å kjøpe en helsetestet voksen hund. Du må lære den å kjenne på akkurat samme måte som en valp, du må ha samme tålmodigheta og trygge rammer i hundeholdet, og dere må lære hverandres signaler og særheter. Som oftest er en voksen hund husren, noe som er et stort pluss ;)

GD feks, sies jo å være en syk rase. Er den det? Den har sine tre hovedsykdommer, unngår man de lever de lange (relativt til rasen) friske liv. For mange er det nok til å velge bort rasen, mens for andre er det en trygghet, det er disse tre og ikke alt mulig annet (en sannhet med modifikasjoner, men i Europa er vi spart for mye av det de sliter med i UK/USA) som kan dukke opp.

Skrevet

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Jeg har napperase, og hun nappes en gang i uken/annenhver uke for å holdes i utstillingskondisjon. Er ikke utstilling et tema kan man slippe billigere unna, og det er ikke alle pelsene som tåler å holdes konstant i kondisjon. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på nappepels, men den krever sitt :)

Skrevet

Japansk Spisshund regnes vel for å være en forholdsvis frisk rase. Patella kan forekomme, man må bare passe på at man får valp fra foreldre som er testet fri.

Skrevet

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer. Ser jo feks. saluki, whippet,greyhound, italienere, irsk ulvehund er jo raser som er mer populær enn de andre myndene og som sikkert har flere sykdommer enn de andre også. De "sykeste" rasene som feks. cavalier og schæfer er jo meget populære raser verden rundt.

Skrevet

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer.

Rasene har jo alltid hatt sykdommene, de spontanmuterer ikke fordi populæriteten øker ;)

Men med flere hunder blir det mere avl, og mange tror på hypen om at rasen er frisk, og sjekker derfor ikke det som sjekkes bør på forhånd, ergo går individer i avl som andre hadde utelukket pga kunnskap om rase/sykdom/bakgrunn.

Skrevet

Så altså er svaret å få en kjempeupopulær hund! :P tipper det kan bli vanskelig å finne en hund som er upopulær, samt fin og med godt lynne. og kan bli problematisk og finne de som driver oppdrett med det.

Neida, jeg skjønner hvor dere vil hen. Må vel bare gjøre mye forarbeid og ha best mulig forutsetninger, og resten er opp til flaksen! Nå som jeg er litt inne på terrier-territorium, så må jeg bare høre om noen der ute har cairn, border eller wheaten? Og isåfall hvordan helsen har vært på disse hundene?

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

SH har jeg alltid syntest virker som noen fantastiske vesen, også er de veldig fine. Men jeg er redd at jeg ikke er rette person til å ha en slik hund (gjelder dessverre for mange av spisshundene). De krever rett og slett for mye, og det er ikke gøy å være verken hund eller eier om det har gått skeis med hundens oppdragelse og videre mosjon osv. av hund!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...