AD Chiljas Wagtail Lily

[Sunlily]

Hun er supersøt

Hun er fiin! Elsker de store tan-tegningene i ansiktet hennes! synd det ikke blir valper, men det kommer vel flere sjanser

Tusen takk! Om det ikke på magisk vis plopper noe ut, så blir det å prøve på nytt ved neste løpetid (som jeg beregner til juni). Hun får løpetid hver 4.mnd, så det er nok å ta av kan en trygt si...

[Sunlily]

Nå er det jo hele 14 dager siden sist, så da er det på sin plass å spamme med litt bilder igjen! Nå har våren virkelig kommet, og temperaturen var helt fantastisk - så dagen i dag har blitt tilbragt nede ved vannet der sjøløvene mine trives best - resten av bildene havner nok i Mew og Moltres sin tråd (dette begynner å bli litt tungvindt merker jeg )

[Sofiea]

Så søt da ❤️

[Red Merle]

Nydelig Og for en flott pels hun har nå! NKK Drammen neste?

[Sunlily]

Nydelig Og for en flott pels hun har nå! NKK Drammen neste?

Takk Angrer på at jeg ikke meldte henne på utstilling til helgen, men så var det de valpene som liksom skulle dukke opp da.. Og innen NKK Drammen, har hun nok sluppet den pelsen - hun løper hver 4.mnd vettu Dessuten er det brukshelga som står for tur Får heller ta oss en Sverige-tur eller noe tenker jeg i løpet av sommeren når pelsen forhåpentligvis er tilbake etter løpetida

[tutle]

Så nyyydelig hun er!

[Sunlily]

Som kanskje noen av dere allerede vet, så er det ingen mer Nagini mer. 

Min øyensten fikk hvile 8.september, og det er noe av det vanskeligste jeg har vært med på. Det har ennå ikke gått opp for meg at jeg aldri noen sinne skal få se den vakreste skapningen på jord igjen, og aldri mer skal jeg få grave ansiktet mitt inn i pelsen hennes eller høre hennes skjærende bjeff eller grynting. Det er slike situasjoner som oppstår, som gjør at jeg virkelig ikke har lyst til å holde mer på med hund. Slike avgjørelser som må tas som gjør at jeg bare har lyst til å gi opp alt jeg drømmer om, fordi det er overhode ikke noe hyggelig å miste sin aller beste venn. 

Kort sagt (og det er først nå jeg virkelig klarer å jobbe meg gjennom en hel tekst som er publisert i all offentlighet) så skjedde det en brå adferdsendring hos henne. Hun elsket alt og alle som hun kom over på sin vei, men i løpet av sommeren var hun ikke seg selv mer. Hun kunne begynne å utagere uten forvarsel og prøvde ved et par anledninger å bite forbipasserende helt utav det blå. På en tur greide hun faktisk dette og, men fikk heldigvis bare tak i jakken hans. Det var overhode ikke noe mønster i det hele og hun har verken vært utsatt for noe verken da eller tidligere, eller blitt provosert, så det hele har vært veldig vanskelig. Jeg har lett etter forklaringer på hva som kan ha skjedd der og da, som har ført til at hun har reagert som hun har gjort, men det finnes ganske enkelt ingen. Jeg kunne ha ramset opp flere ulike senarioer, men det ville ikke ha forandret utfallet. 

Jeg snakket med noen av mine nærmeste og også flere ordentlig hundekyndige folk som jeg kjenner til og spurte om råd. Flere tilfeller ble det nevnt at det kunne være hjernesvulst i og med at hun switchet så mellom å være seg selv, til brått å utagere, til å være like glad og være seg selv. Jeg hadde en lang prat med oppdretteren min, og fikk også vite at det har vært flere tilfeller med hjernesvulst bakover på linjene. Til syvende og sist, jeg dro ned til veterinæren, snakket med henne, og hun var enig i at hjernesvulst eller ikke, så var ikke Nagini lenger en hund som var trygg å ha ute blant mennesker, og spesielt ikke med barn. 

Det ligger mer historie bak det hele, men jeg ønsker ikke utdype mer og kommer tvilsomt til å ville svare mer på sykdomsbildet hennes eller min avgjørelse, for innerst inne vet jeg at jeg tok den riktige avgjørelsen, og de som så Nagini de siste månedene vet også at det ikke er tatt ut av åpen himmel. Jeg skulle ha gjort hva som helst for å reddet min mest dyrebare skatt, for gud som jeg savner henne. Hun kommer til å være den hunden som jeg aldri noen sinne får igjen, men som jeg har hatt æren av å kjenne. Min aller kjæreste Nagini, du er så inderlig savnet...

Dagen før jeg tok henne med meg til veterinæren, dro vi på tur til Gaustatoppen. Hun hadde en av sine bedre dager den dagen.

Dette er et av de aller siste bildene som er tatt av henne. Samme dagen som vi tok farvel for siste gang.

 

Sov godt, lille

[Malamuten]

Uff, så utrolig trist, kondolerer så mye 

[WelshenNemi]

Så trist 

[Snoffe]

 så utrolig trist.

Er så synd om ikke folk respekterer at din avgjørelse er den riktige. 

[Red Merle]

Ord blir så fattige    

[Raksha]

 

[Justisia]

[Sunlily]

Tusen takk for all omtanke

[Benedicte]

Kondolerer 

[Tekopp]

Så trist å lese. Håper det går bra med deg (og resten av flokken). Kondolerer.

[Heidihj]

Så utrolig trist! Kondolerer 

[Sunlily]

5 minutter siden, Tekopp skrev:

Så trist å lese. Håper det går bra med deg (og resten av flokken). Kondolerer.

For tiden består flokken av bare Moltres, siden Mew hadde HD D med store forkalkninger og jeg ikke ønsket å belaste henne for mye (aussien leker jo relativt røft og disse jentene var intet unntak) fikk hun lov til å flytte i sommer. Nå lever hun det glade liv i Oslo som alenehund og kan treffes fra tid til annen på Nasjonalhistorisk museum hvor den nye eieren hennes jobber  Så akkurat nå håper jeg at sistemann klarer å holde seg frisk i det minste 

[Monikawt]

Så trist  

håper du og Moltres får en finere tid snart!  

[Guest Klematis]

Så leit. Det ble mye på en gang for deg. Håper du og Moltres koser dere masse sammen, og at hun fortsetter å være frisk og fin.