Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nhååå nå tenner dere et nytt håp i meg, jeg som har gitt opp :P hehe. Takk folkens :)

Men kanskje bare forberede seg på "det værste" og bli positivt overrasket hvis det blir mer :) Var uansett ganske kjekt å lese at UL ikke alltid stemmer. Kjenner uansett at jeg er litt spent på rønken resultat og blir nå å vente i spenning til valp (ene) har blitt født, så kan vel ikke gi helt opp enda..

LoLa: Den eneste andre mynden/rasen jeg vil ha, er en Ibiza hund, og de er jo ikke akkurat noe enklere rase å skaffe seg! :lol:

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå e

Tispa ble insiminert igår og idag. Så nå er det bare å krysse fingre for at hun blir drektig

Takk for innlegget ditt Mari! Har ikke fått svart på det før nå. Koselig å lese Jeg har nå sagt det til søsteren min og det gikk bedre enn forventet. Hun spurte om vi virkelig skulle ha en like stor

  • 3 weeks later...
Skrevet

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

  • Like 1
Skrevet

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

Som jeg allerede har sagt før - I hear you.. En mager trøst, men jeg veit hvordan du har det. Det er fryktelig kjipt at naturen ikke alltid gjør som vi ønsker, men kanskje det er en mening bak det også?

EN dag får du den valpen du ønsker deg. Så klart du gjør :D

*Klem*

Skrevet

Så kjipt! Krysser fingrene for at det gjemmer seg en valp eller to til der, eller at det kommer en liten guttevalp som er så rampete at oppdretter ikke vil beholde den :lol:

Skrevet

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

  • Like 7
Skrevet

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

Du skriver det så fint at jeg kan gjenta det en gang til :)

Jeg er veldig enig med Mari. Det er kjempe kjipt nå og du skal få lov å sutre og være lei deg pga det, men jeg tror litt på at det er en mening med det. Det kommer en valp til deg tilslutt, og det blir akkurat den valpen du ønsket deg :ahappy:

Lykke til videre!

Skrevet

Takk Mari og Marie for gode ord! :flowers: Jeg har ingen andre å klage til, da flesteparten er litt sånn: "det er jo bare en hund og du har jo en hund fra før av" holdning. Det er jo sant, men det er noe med det å glede seg over lang tid, har forhåpninger, legge planer. Gjelder jo det meste, hvis ting går i vasken.

Jeg har også litt troen på dette med sjebnen, at noen ting skjer for en grunn. Kanskje dette ikke var rette tidspunktet.

Skrevet

Jeg krysser fingrene for at løpet ikke er kjørt enda jeg da. Som før nevnt, i følge røntgen hadde Dina 4 kanskje 5 valper sist drektighet, og hun fikk 7. Toya nevner at hun har røntget ei tispe der de ikke fant noen 3 dager før fødsel, hvor det kom 7. Det er klart at det ikke er noen kjempesjans for at det kommer mer enn en valp, men allikevel.. Håpet kan ingen ta fra oss, ikke sant? Det er ikke over før valpinga er ferdig, tenker jeg :)

Skrevet

Håpet kan ingen ta fra oss, ikke sant? Det er ikke over før valpinga er ferdig, tenker jeg :)

It's not over until the skinny lady sings? :D

Skrevet

Huff, så kjedelig. Vet hvordan det føles, det å gå og vente på valp i lang tid, fra før tispen har fått løpetid, også blir det ingen ting av. Er nok MANGE her inne som har kjent på det. Krysser fingerene for at det skal gå din vei likevel :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...