Hundefaggruppen: "Lar du deg bløffe av konsulentmafiaen?"

[borderen]

Siden han tydligvis mener at det er så viktig å ha noe praktisk å vise til, hva i all verden er det han kan vise til? Feie for egen dør først kanskje...

Når det er sagt synes jeg forfatteren påpeker et faktisk problem. Det er bare å levere en en liten bunke papirer, ta noen kurs og betale en god sum penger, så kan man kalle seg selv atferdskonsulent. Jeg kjenner ganske godt til utdanningen og synes det er et snevert syn der det å korrigere noen som helst atferd ikke en gang er et tema. Jeg synes det er synd at et fagfelt blir så prinsipelt. Jeg er i troen på at det aller meste kan og bør løses med belønningsbestert trening, men man må aldri glemme å vurdere hvert enkelt tilfelle.

[simira]

Siden han tydligvis mener at det er så viktig å ha noe praktisk å vise til, hva i all verden er det han kan vise til? Feie for egen dør først kanskje...

Når det er sagt synes jeg forfatteren påpeker et faktisk problem. Det er bare å levere en en liten bunke papirer, ta noen kurs og betale en god sum penger, så kan man kalle seg selv atferdskonsulent. Jeg kjenner ganske godt til utdanningen og synes det er et snevert syn der det å korrigere noen som helst atferd ikke en gang er et tema. Jeg synes det er synd at et fagfelt blir så prinipelt. Jeg er i troen på at det aller meste kan og bør løses med belønningsbestert trening, men man må aldri glemme å vurdere hvert enkelt tilfelle.

Ta noen kurs kan jo være omfattende nok det? Jeg aner ikke hva disse kursene innebærer, så jeg påstår ikke at de nødvendigvis er verdt papiret diplomet kommer på, men jeg ser for meg at man som adferdsterapeut burde kunne mye om (duh) språk, adferd, læringsteori, og i tillegg ulike treningsmetoder/læringsteknikker og hvilke påvirkninger/konsekvenser disse kan ha. I tillegg til en god del annet.

Nå vet jeg ikke hvem det siktes til med "alle disse adferdskonsulentene", det er jo de som kaller seg adferdskonsulent etter å ha sett mange nok episoder med Hundehviskeren også. Av de jeg kjenner til og har vært borti er det snakk om folk som har lang erfaring med hunder av ulike typer, selv om jeg ikke aner hvor mange plasseringer de kan vise til i ulike hundesporter. Resultater av adferds- (eller for den del annen type) trening er ikke nødvendigvis veldig målbart siden det er mange aspekter ved det.

Men å si at alle som kaller seg adferdskonsulenter er pølsetanter som belønner utagering til de blir blå er vel litt som å si at alle som bruker positiv straff i hundetrening er dyremishandlere...

[borderen]

Ta noen kurs kan jo være omfattende nok det? Jeg aner ikke hva disse kursene innebærer, så jeg påstår ikke at de nødvendigvis er verdt papiret diplomet kommer på, men jeg ser for meg at man som adferdsterapeut burde kunne mye om (duh) språk, adferd, læringsteori, og i tillegg ulike treningsmetoder/læringsteknikker og hvilke påvirkninger/konsekvenser disse kan ha. I tillegg til en god del annet.

Ja, atferdskonsulentutdannelsen her på UMB er ihvertfall veldig omfattende og går så absolutt i dybden. Men likevel ser jeg folk som kommer ut derfra med godkjent resultat som ikke aner hva hundetrening egentlig går ut på! Noen later til å lete intenst etter et dempende signal, for da er hunden redd, og da kan man følge oppskriften de har hørt om. Flertallet av de som kommer gjennom utdannelsen er veldig flinke, men jeg tror de fleste hadde vært VELDIG mye flinkere om de hadde en god posjon med erfaring fra vanlig hundetrening.

Det største problemet er vel uansett de som utpeker seg selv om atferdseksperter...

[Emilie]

Jeg mener ikke man trenger å ha himla mye resultater å vise til i en diskusjon, men når artikkelforfatteren selv drar inn manglende resultater hos dem han selv kritiserer, så kan det kanskje være greit å ha resultater selv å vise til. Så enkelt, faktisk.

Ja, da så

[Justisia]

Jeg synes artikkelen satt fingeren på mye fornuftig. Men så må fyren dra inn dominans, alfaruller, at tispene tar avkommene osv...

Jeg lurer på hvorfor man ikke bare kan be bikkja kutte ut når den gjør noe teit, men uten å dra inn alle disse rare lederskapsteoriene. Altså; vi greier å be barna våre oppføre seg, uten at vi må analysere det ned til at de er i ferd med å ta over styringen på hus og heim?

Vi analyserer nok ikke barna, men det er ikke alle som klarer å be barna oppføre seg. Det er mange "drittunger" der ute, skapt av foreldre som enten ikke setter grenser og har klare rutiner og regler, eller av foreldre som er for fri oppdragelse.

Det er interessant å se hvor mange som er i mot bruk av ordet leder, og som forbinder dette med noe negativt. Men, jeg som forelder er en leder for mitt barn. Jeg viser det hvordan man skal og bør oppføre seg, jeg viser det grenser, jeg lar det prøve ut en masse, men passer på at det ikke går over styr, jeg får barnet mitt til sengs til vettug tid, fordi jeg er en god forelder og en god leder. Jeg overanalyserer ikke ting barnet mitt gjør. Jeg tror heller ikke han en dag vil ta over herredømme her i heimen, like lite som jeg tror hundene ligger og planlegger å overta herredømme her. Men saken er at det i mange hjem er hunden som styrer. Å, ikke spill høy musikk da, Fido tåler det ikke. Nei, ikke ta med barnet inn, Fido liker ikke barn. Å, hold den hunden på ørten meters avstand, for Fido liker ikke andre hunder. Fido liker ikke at man klapper på han. Fido liker ikke at jeg sitter i sofaen når han ligger der. Fido liker ikke at jeg legger meg i sengen min når han ligger der. Det har ingen ting med at Fido bevisst har planlagt å overta herredømme i heimen, det dreier seg om at Fido sine eiere ikke har satt grenser og gjort Fido trygg på at de faktisk klarer ta vare på han.

Tredje rottweilerhannen min var en flott kar som eier og forsvarets hundeskole hadde gitt opp. Førse dagen hjemme hoppet han opp i sofaen og viste frem alle de fine tennene sine til meg. Hadde jeg ringt en viss hundedame som elsker å overanalysere det meste (hun hadde nylig startet praksisen på den tiden) så hadde hun bedt meg gi hunden godbit, dempe osv. Selv valgte jeg å huke tak i bikkja og gi klar beskjed (nei, ikke alfarulle eller slag/spark osv) at jeg ikke godtok at han oppførte seg slik. Han godtok den gitt. Videre var han klar til å kveste alt som gikk på fire ben og så ut som en hund - hannhund eller tispe, spilte ingen rolle. En på den tiden hundetrener skulle hjelpe meg, men, vel, hun gav opp etter et par ganger, for gutten var like tøff han. Jeg startet med klare lederskapsøvelser - disse som "klikkertantene" er så i mot: sitte før spise, sitte før ut og inn av dører, biler ol, ikke gjøre noe før jeg sa det var ok. Resultatet var at etter noe jobbing så var hunden som hundeskolen ikke klarte takle og som ville kverke hver eneste hund, den suverene flokkleder i hundeflokken vår på landet. Klare grenser og en trygg leder gjorde at han ble en godt fungerende hund som i hundegården var sjefen. Den som sørget for ro og orden, alt dette uten å knøvle noen, slik så mange tror at man gjør når man er sjef over bikkja si.

Erfaringen med han tok jeg med meg videre, og det er ganske mange hunder som har unngått sprøyta etter å ha blitt lært at de slipper ta ansvar og at noen faktisk ordner opp for dem. Siden du trekker inn barn, hvordanblir det om barn skal ordne opp i alt selv? Jeg mener, Nanny er jo en god indikasjon på dette, dog jeg ikke er for disse timeoutene osv, men jeg vet jo at "klikkertanter" tidvis anbefaler timeouts.

Jeg er ellers enig i at innleggsforfatter burde spart seg for å slenge dritt til de som slenger dritt om andre, men, jeg valgte se på hovedpunktene hans, og er så absolutt enig. Og, for meg blir det noe rart, når noen som kaller seg hundetrener og adferdsterapaut fortsatt sliter med egne hunder, som de har hatt i mange mange år. Skulle jeg søkt hjelp til oppdragelse og trening av mine hunder, så hadde jeg valgt noen som hadde hunder som var velfungerende.

[Gjest]

Er bra med mer debatt iallefall, selv om jeg er mest enig med Siri her.

Men jeg kom inn i hundeverden som klikkerfrelst og må vel si at jo mer erfaring jeg har fått både med egen og andres hunder, så er jeg ikke lenger sikker på at det er det beste alltid. I lydighetstreningen jo, men hverdagslydigheten nei.

Ikke når jeg ser at eierne som lærte at det var helt feil å si nei til valpen sin, nå har en 50 kgs hannhund uten noe form for oppdragelse.

Og er ikke helt trygg på at jeg har gjort alt riktig med egne bikkjer bestandig heller, ikke når jeg kjenner på to av de til Justisia over her, både; "Nei, ikke ta med barnet inn, Fido liker ikke barn." og "Å, hold den hunden på ørten meters avstand, for Fido liker ikke andre hunder."

Men jeg lærer enda, og satser på å komme ut som en vis gammel hundedame tilslutt.

Men da er det bra med slike debatter, så man tenker over hva man gjør og hvorfor!

Det er ikke bare 'de slemme' (feks CM) som trenger evaluering og kritikk, det gjør også de 'snille' (som feks Løberg) ...

[Pringlen]

Vi analyserer nok ikke barna, men det er ikke alle som klarer å be barna oppføre seg. Det er mange "drittunger" der ute, skapt av foreldre som enten ikke setter grenser og har klare rutiner og regler, eller av foreldre som er for fri oppdragelse.

En del av mitt poeng, ja. Enten det er hund eller barn. Man kan tørre å si fra, sette grenser - uten at man må forklare det med difuse greier som at hund/barn er ute etter å ta over styringen på hus og heim og det som er..

[Justisia]

En del av mitt poeng, ja. Enten det er hund eller barn. Man kan tørre å si fra, sette grenser - uten at man må forklare det med difuse greier som at hund/barn er ute etter å ta over styringen på hus og heim og det som er..

Antagelig fordi de som kommer med slik er i manko på annet å si. Om bikkja mi setter seg i sofaen og viser tenna sine til meg, så vet jeg at jeg har feilet et sted. Jeg tror ikke han har planlagt å overta herredømmet her. Og om guttungen skulle be meg ryke og reise når jeg ber han rydde opp etter seg, tror ikke han heller planlegger å overta styringen her. Men, jeg har gjort noe galt på min vei i oppdragelse, som gjør at de føler for dette "opprøret".

Jeg har i mange år jobbet med hunder som anses å være "problemhunder" av ulike slag. Noen har jeg valgt en "dette finner jeg meg ikke i- metode", andre har jeg vært mildere med. Alt etter hvordan hunden er. De er alle individer, de trenger ulike metoder for å skjønne, men felles for dem alle har vært viktigheten av klare grenser og at jeg har opptrådd som en god og klar leder. Vist hva jeg ønsker, "forklart" hva jeg vil mm. Alt uten "alfaruller" osv, og veldig ot så fikk jeg lyst på vårruller nå - jeg mener, tenkte på rulle liksom ...

Som en god hundetrener mener jeg at man må se alle sider ved en hund. Man må vurdere og handle ut fra hunden, ikke ut fra metoder som er riktige eller gale, alt etter som hvem man snakker med.

[Pim]

*klippe lure lederperspektiver*

Det jeg finner fascinerende, er at når folk flest snakker om å være "leder" i forhold til en hund - så er det nærmest opplest og vedtatt at det handler om å utøve fysisk og psykisk vold mot hunden. Mens når det er snakk om å være "leder" i profesjonell forstand, så forventer vi at lederen skal være empatisk, rettferdig, oppfordre til personlig utvikling og sørge for at alle på arbeidsplassen har det bra; og vi vil helst at de skal holde tøylene til bedriften, håndheve retningslinjer og styre oss mot rett mål, samtidig som medarbeidernes innspill til driften blir hørt og tatt hensyn til.

Hvorfor kan ikke "leder" bety det samme i forhold til hund som i forhold til arbeidslivet? Hvorfor må "hundeleder" automatisk bety en tyrannisk og oppesen alfa male fra 50-60-tallet?! Hrmfh!

[yurij]

Uansett så er det vel greit å være litt kritisk når det er så vanvittig mange som skal prøve å tjene penger på oss som har dyr. Enten de forfekter det ene eller det andre... Jeg personlig får litt vond smak i munnen når jeg hører ordet adferdsekspert etter å ha overtatt hunden til nettopp en sånn.

[Emilie]

Hvorfor må "hundeleder" automatisk bety en tyrannisk og oppesen alfa male fra 50-60-tallet?! Hrmfh!

Må det det da? Dette går jo på den samme stigmatiseringen som så mange "positivister" driver med - man ANTAR at "lederskap" går ut på å tyrannisere hundene fysisk og psykisk. Jeg er leder for mine hunder, eller sjef, eller what ever. Men jeg tyranniserer ikke bikkjene, tvert i mot. Jeg lærer dem forskjell på rett og galt, belønner stort det som er bra, og slår ned på frekkheter og uønsket atferd, intensiteten av belønning/straff varierer jeg ut i fra godgjerningen/forbrytelsen.

[Pim]

Må det det da? Dette går jo på den samme stigmatiseringen som så mange "positivister" driver med - man ANTAR at "lederskap" går ut på å tyrannisere hundene fysisk og psykisk. Jeg er leder for mine hunder, eller sjef, eller what ever. Men jeg tyranniserer ikke bikkjene, tvert i mot. Jeg lærer dem forskjell på rett og galt, belønner stort det som er bra, og slår ned på frekkheter og uønsket atferd, intensiteten av belønning/straff varierer jeg ut i fra godgjerningen/forbrytelsen.

Eh, du damen. Det var akkurat det jeg mente

[Emilie]

Eh, du damen. Det var akkurat det jeg mente

*si til seg selv* slutt å skumlese!!

[Nirm]

Men er det noen som har klart å finne ut av hva denne artikkelforfatteren har gjort som er så ufattelig bra? Annet enn å legge ut noen middelsmådige Youtube klipp av hunder som tidvis mangler arbeidsglede. Selv hans meningsfeller mener jo at det faglige i artikkelen er dårlig, så det eneste de liker da er jo at han kaster skitt tilbake til "motparten" når det kommer til metodebruk...

[Pingo]

Så anonym er han virkelig ikke. I artikkelen øverst står det: "Tekst og bilder: John W Henriksen, Skien Hundeskole"

Jeg bor i Skien, aldri hørt om mannen... Har søkt litt rundt tidligere for å finne ut mer da jeg så navnet Skien hundeskole ved en tilfeldighet, men ble egentlig ike så mye klokere av det

Synes en del av hva han skriver er ok, men poengene forsvinner egentlig i at han er sur fordi noen, som han mener ikke har noe å vise til kaster skit, også gjør han jo det samme selv.... Det innbyr jo ikke akkkurat til seriøsitet og tillit eller?

[soelvd]

Jeg bor i Skien, aldri hørt om mannen... Har søkt litt rundt tidligere for å finne ut mer da jeg så navnet Skien hundeskole ved en tilfeldighet, men ble egentlig ike så mye klokere av det

Synes en del av hva han skriver er ok, men poengene forsvinner egentlig i at han er sur fordi noen, som han mener ikke har noe å vise til kaster skit, også gjør han jo det samme selv.... Det innbyr jo ikke akkkurat til seriøsitet og tillit eller?

Nå vet jeg ikke helt hvorfor du siterer meg på det. Siri skrev at personen som skrev artikkelen var anonym og jeg påpekte at det er han ikke, navnet hans står i artikkelen.

[spot]

Jeg bryr meg ikke så veldig mye om hva slags resultater artikkelforfatteren har jeg, for å være helt ærlig, jeg syns det var oppfriskende med en sånn artikkel fra den siden også. Det har vært et par år nå som all fokus har vært på CM og "hans like", hvor det bare har vært mistenkeliggjøring - gjerne fra folk som har sett 5 minutters klipp av CM-episoder på youtube - og beskyldninger om hvor ****** disse bikkjene har. Sånn utover det at jeg ikke har sett så mye alfarulling i hundeflokker, så er hans oppfatning av hunder som flokkdyr og rangordning på linje med min, og det samme når det kommer til hundetrening - jeg ser ikke helt at det er så ****** mye mer dyrevern i å utsette en hund fra frustrasjoner i månedsvis bare fordi at man skal være så ****** hyggelig hele tiden, når problemet kan løses forholdsvis enkelt med et par runder med positiv straff.

For folk får helt merkelige problemer med hundene sine nå til dags, og de kontakter atferdskonsulenter for atferder som er forholdsvis naturlige for hunder - uønsket muligens, men like fullt forholdsvis naturlig atferd. Bare her på sonen er det ørti tråder om bikkjer som forsvarer mat, bikkjer som ikke går overens, bikkjer som ikke oppfører seg ålreit mot folk, og jeg lurer stadig vekk på "hvorfor får de lov å oppføre seg sånn?" - for jo, noen ganger så er det akkurat så enkelt.

Jeg synes at artikkelen er veldig bra skrevet.

Synes også at ditt innlegg er meget bra.

Bare en liten kommentar til det jeg har uthevet ang "alfarulle". Det kommer jo veldig mye an på hvordan flokken er sammensatt. Jeg har både kollektiv av innkjøpte hunder, og 2 familieflokker. Til sammen 16 hunder, og 2 veldig forskjell raser. Har for tiden et valpekull hvor jeg har beholdt alle. Da ser man "alfaruller" hver dag. En ting er at tispemoren tar for seg valpene, og "krever" at de legger seg på rygg. De valpene som nødig gjør dette sørger hun for at det skjer likevel. Og nå som valpene har begynt å gå sammen med de voksne, trygge hannene er det "alfaruller" stadig vekk. Dette har jeg også sett på tidligere kull, og jeg har sett det flere ganger hos en venn av meg som har storkennel hvor alle hundene slippes hver dag. Og hvor det hele tiden er valper og unghunder. Men har man bare voksne hunder så skjer jo ikke dette på denne måten. Men jeg ser jo også at hvis jeg f eks har vært på jakt med yngste jakthund, og når vi kommer hjem viser hun klar underkastelse ved at hun legger seg ned i forhold til de andre.

[Margrete]

Nå tror jeg du møter en del oppdrettere her inne som aldri har opplevd det der Spot. Jeg hadde ett valpekull hengende i stua her, og ikke én gang var mor ute å rullet på valpene sine. Hannhunden rullet aldri han heller og han gikk sammen med de fra de var rundt 3 uker. Så noe alfarull så jeg aldri! Kun en gang så jeg mor satte en på plass og det var ved å mildt legge kjeven over hodet dens. Mulig jeg hadde ferdig veloppdragne valper, men etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere så ser de slikt sjeldent.

[Guest 2ne]

Jeg synes at artikkelen er veldig bra skrevet.

Synes også at ditt innlegg er meget bra.

Bare en liten kommentar til det jeg har uthevet ang "alfarulle". Det kommer jo veldig mye an på hvordan flokken er sammensatt. Jeg har både kollektiv av innkjøpte hunder, og 2 familieflokker. Til sammen 16 hunder, og 2 veldig forskjell raser. Har for tiden et valpekull hvor jeg har beholdt alle. Da ser man "alfaruller" hver dag. En ting er at tispemoren tar for seg valpene, og "krever" at de legger seg på rygg. De valpene som nødig gjør dette sørger hun for at det skjer likevel. Og nå som valpene har begynt å gå sammen med de voksne, trygge hannene er det "alfaruller" stadig vekk. Dette har jeg også sett på tidligere kull, og jeg har sett det flere ganger hos en venn av meg som har storkennel hvor alle hundene slippes hver dag. Og hvor det hele tiden er valper og unghunder. Men har man bare voksne hunder så skjer jo ikke dette på denne måten. Men jeg ser jo også at hvis jeg f eks har vært på jakt med yngste jakthund, og når vi kommer hjem viser hun klar underkastelse ved at hun legger seg ned i forhold til de andre.

Altså, jeg har sett hunder underkaste seg andre hunder, og jeg har sett hunder som under lek eller stell legger ned hunder (stort sett valper og unghunder, ja), men den aktive gå inn for å legge hunden under seg, som mennesker gjør når de leker alfahund - det har jeg bare sett forsøk på i slosskamper.

Jeg syns jo at det er den primære forskjellen på hvordan hunder og mennesker bruker alfarullen. Hunder gjør det gjerne gjennom lek eller stell, mens mennesker gjør det i affekt. Lek er ikke bare lek, og stell er ikke bare stell, og når hunder gjør det så er det stort sett en aktiv underkastelse fra den svakeste parten, mens når mennesker går inn for å ta en alfarull, så er gjerne hund og fører i en konflikt, og hunden gjerne går inn i en forsvarsposisjon.

Kanskje folk hadde hatt et litt enklere forhold til hundene sine om de trente litt mer på håndtering? Det kan man gjøre fra hunden er valp, på en hyggelig måte. Nå ble jeg sittende og tenke over om det er mye dominansaggresjon på pelsstell-raser f.eks, vi har jo puddel i hus nå, men jeg vokste opp med cocker, og ble sittende og tenke litt på det.. Jeg tror ikke dominansaggresjon har vært et issue på de hundene som har vært lette å stelle opp igjennom, mens de hundene som ikke har hatt litt dominansaggresjon, ikke har vært spesielt hyggelige å stelle heller. En hannhund jeg overtok selv (belger) hadde ganske mye meninger om dette med å bli børstet, særlig under på mage og brystkasse, så vi diskuterte det en omgang eller to Det kan også være en slags forklaring på hvorfor eldstefrøkna her plutselig protesterer (svakt, men allikevel) på kloklippen, kanskje hun ikke syns hun trenger å legges på rygg mer?

Det er faktisk ikke en ting jeg har tenkt større over før nå, at håndteringstrening er en slags dominansinnlæring

[spot]

Altså, jeg har sett hunder underkaste seg andre hunder, og jeg har sett hunder som under lek eller stell legger ned hunder (stort sett valper og unghunder, ja), men den aktive gå inn for å legge hunden under seg, som mennesker gjør når de leker alfahund - det har jeg bare sett forsøk på i slosskamper.

Da er du herved invitert en tur på kennelen, og ta gjerne med deg Margrete. (Men det er mulig at vi misforstår hverandre her, og at vi legger ulik tolking i ordet "alfarulle". Jeg tenker mest i de baner som jeg har uthevet, og kaller de tfor "alfarulle")

For noen år siden hadde jeg et valpekull. De fleste valpene rullet over på ryggen helt av seg selv, men ikke alle. Da tok mor tak i valpens forbein, og vippet den rundt. Det samme gjorde denne tispas datter da hun ble mor, men hun brukte alltid et bakbein for å få de gjenstridige valpene rundt.

Nå som vi har kull på en annen rase ser vi faktisk det samme. Tispa har også vippet to av valpene rundt ved å ta tak i et bein. De to andre har lagt seg rundt helt frivillig. Mor inviterer stadig til lek, og under "leken" blir valpene håndtert, og må vise sin underkastelse.

I forhold til de voksne hannene er det særlig en av valpene som kaster seg tvert om på ryggen, mens to av de andre har litt mer meninger om dette. Og da bruker hannene kjeften og sørger for at de ruller rundt, og blir liggende litt.

For et par år siden kjøpte jeg to hanvalper. Den ene la seg kjapt over på rygg for de voksne hundene, men ikke den andre. Han la seg riktignok ned, men på magen. Han presset seg ned, og "nektet" å rulle over. De voksne holdt på mye med han før han gav seg. Og de var stadig etter han for at også han skulle vise underkastelse. De var ikke "stygge" i mot han, men de gav seg ikke før han overgav seg. Og det tok veldig lang tid.

Forøvrig har jeg tilgang til kilometervis med film av mange forskjellige kull, og raser som viser det jeg her beskriver.

Men det er så klart tisper som ikke gjøre dette.

[Guest 2ne]

Kommer gjerne på besøk, både for å se hunder og film Men jeg går ut fra at vi misforstår hverandre

[Guest Kåre Lise]

Nå tror jeg du møter en del oppdrettere her inne som aldri har opplevd det der Spot. Jeg hadde ett valpekull hengende i stua her, og ikke én gang var mor ute å rullet på valpene sine. Hannhunden rullet aldri han heller og han gikk sammen med de fra de var rundt 3 uker. Så noe alfarull så jeg aldri! Kun en gang så jeg mor satte en på plass og det var ved å mildt legge kjeven over hodet dens. Mulig jeg hadde ferdig veloppdragne valper, men etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere så ser de slikt sjeldent.

Nå har aldri jeg hatt valpekull men mitt inntrykk av tispens oppdragelse av valpene er nyanser og tolkninger mer enn hvorvidt dette skjer eller ikke. Ble egentlig noe forundret når jeg så innledningen til Runar Næss på canis TV nylig hvor han latterliggjør dette igjen. Samtidig som jeg personlig har vært på foredrag med vedkommende i valpenes utvikling hvor han har gått i detalj på akkurat dette. Det er jo litt forunderlig da sant, at han kan stå ene dagen og redegjøre for hvordan det faktisk foregår mens han neste dag kan nærmest kan stå å le av at folk trur tispen oppdrar valpene med korrigering når han selv har foredrag om hvordan det foregår? Ikke rart folk blir forvirret og at man får sterke kontraster for hver enkelt leir å dyrke på hver sin side..

[spot]

Jeg syns jo at det er den primære forskjellen på hvordan hunder og mennesker bruker alfarullen. Hunder gjør det gjerne gjennom lek eller stell, mens mennesker gjør det i affekt. Lek er ikke bare lek, og stell er ikke bare stell, og når hunder gjør det så er det stort sett en aktiv underkastelse fra den svakeste parten, mens når mennesker går inn for å ta en alfarull, så er gjerne hund og fører i en konflikt, og hunden gjerne går inn i en forsvarsposisjon.

Det er faktisk ikke en ting jeg har tenkt større over før nå, at håndteringstrening er en slags dominansinnlæring

Jeg leste nok litt kjapt i sted..... Jeg er helt enig med deg i dette. Hunder bruker "alfarulle" for å vise sin overlegne posisjon, og dette er nødvenig for at flokklivet skal fungere. Dette skal jo nettopp hindre konflikter. Folk bruker dette når de er forbanna på hunden, og da blir det feil.

Ja, når vi håndterer hunden så er også det på sett og vis en dominanshandling fra oss.

[spot]

Nå har aldri jeg hatt valpekull men mitt inntrykk av tispens oppdragelse av valpene er nyanser og tolkninger mer enn hvorvidt dette skjer eller ikke. Ble egentlig noe forundret når jeg så innledningen til Runar Næss på canis TV nylig hvor han latterliggjør dette igjen. Samtidig som jeg personlig har vært på foredrag med vedkommende i valpenes utvikling hvor han har gått i detalj på akkurat dette. Det er jo litt forunderlig da sant, at han kan stå ene dagen og redegjøre for hvordan det faktisk foregår mens han neste dag kan nærmest kan stå å le av at folk trur tispen oppdrar valpene med korrigering når han selv har foredrag om hvordan det foregår? Ikke rart folk blir forvirret og at man får sterke kontraster for hver enkelt leir å dyrke på hver sin side..

Ja, jeg reagerte også på dette. Men det kommer vel an på hvilket foran han opptrer i, og vilket publikum han treffer. Jeg synes dette blir litt for mye å snu kappa etter vinden.

[Guest 2ne]

Jeg leste nok litt kjapt i sted..... Jeg er helt enig med deg i dette. Hunder bruker "alfarulle" for å vise sin overlegne posisjon, og dette er nødvenig for at flokklivet skal fungere. Dette skal jo nettopp hindre konflikter. Folk bruker dette når de er forbanna på hunden, og da blir det feil.

Ja, når vi håndterer hunden så er også det på sett og vis en dominanshandling fra oss.

Ja, den forrige tispa mi brukte det ganske aktivt i sin oppdragelse, å alltid være størst og sterkest. Hun hadde en sånn "velt en Nora"-lek med tispa jeg har nå, når de løp og lekte, så måtte hun alltid velte den stakkars terven, og jeg går ut fra at det var en sånn "jeg er fortsatt kjappere og sterkere enn deg"-greie fra hennes side. Jeg trodde jeg hadde en masse bilder av at Dina la ned Nora jeg, men jeg fant bare dette nå:

Terven (eller Nora, som hun heter) leker ikke sånn med puddelen heldigvis, jeg tipper kanskje det ville gått hardt utover puddelen om hun stadig ble lagt i bakken av terven, hun er halvparten så stor hun *ler* Men det var det her jeg mente med at lek ikke bare er lek, jeg tror Dina hadde et litt større behov for å fortelle at hun var størst og sterkest enn hva Nora har. Nora har til nå vært ei ranglav tispe, men jeg ser jo at hun nå, etter at Dina ble borte, har vokst på seg litt mer meninger og temperament

Blir interessant å se hvordan forholdet mellom Nora og Leah blir etterhvert, jeg anser puddelen som ei frøken med litt mer meninger om ting enn hva Nora har, så jeg er faktisk usikker på om Nora kommer til å la henne klatre, om Leah evt finner seg i å bli satt på plass, eller om Leah faktisk har såpass respekt for Nora at ting forblir som det er pr i dag

Når det er sagt, så er det jeg som er sjefstispa her, så jeg kommer til å legge meg opp i forholdet mellom de to. Jeg vil ikke ha en konflikt i huset