Gå til innhold
Hundesonen.no

En drømmetråd om Japansk Spisshund


Recommended Posts

Skrevet

En dag, om lenge, lenge, når jeg ikke lenger bor med venninner og har en mann som kjøper hund til meg (men før barna mine er gamle nok til å ha formeninger om rasevalg)... da vil jeg ha en Japansk Spisshund. Det vet jeg! Bortsett fra en liten ting... Jeg vet ingen ting om rasen. Jeg sitter og googler hele dagen, liksom, og sikler på bilder, men man kan jo ikke vite noe her i livet før man har lest det på sonen.

Jeg har drømt om en japansk snøball alt for lenge. Og nå, selv om jeg verken har planer om mann eller barn på en stund, må jeg bare finne ut om jeg har rett i at en hvit lodott er alt jeg ønsker meg. Jeg ser for meg en rolig kosemarshmellow som kan ha det gøy. Kan de være sånn?

Enten dere har mye eller lite erfaring med rasen - eller bare kjenner hunden til søstra til naboen til kusina di - fortell meg! Jeg vil vite alt som er å vite!

Og post masse bilder! Vær så snill!

313.jpg

BABYISBJØRNTRYNE :jump:

Skrevet (endret)

Kan jo fortelle om min. Kjenner ikke allverden med andre, men kjenner min egen ganske så godt! :)

Han er 5,5 år, hanne. Ganske glad og blid gutt, stort sett i godt humør og er veldig grei å ha med å gjøre. Han er ganske usynlig inne, ligger som regel og chiller'n. Men han er ingen sofa-kose-hund, for i sofaen er det varmt! Han ligger innimellom ved beina mine, men da maks en halvtime av gangen. :P Han har en fin av og på knapp og han har det knallmorro når han får leke og herje litt. Full fres og hæla i taket og gliser med hele kroppen! Går han løs i skogen går han aldri langt fra meg og kommer bra på innkalling. Ikke en som stikker av altså. :)

Han er en bjeffer. Han bjeffer ikke så mye, har da møtt mye værre. Men det er bjeffing når det ringer på, når han møter søsters hund, eller hvis noe er skummelt (en svær mann eller en plastpose i mørket f.eks :lol: ).

Min er ikke veldig lett å motivere når det kommer til trening. Hvis han ikke har lyst, så kobler han rett og slett av. Og da er det bare å gi opp, for da vil han ikke, uansett hva du gjør eller hva du sier. :)

Han hater sommeren og ELSKER vinteren. Jo kaldere jo bedre og noe av det beste han vet er å brøyte snø med hele huet sitt. Lykken er snø! :D

Han har vært gulvredd, men det er nesten borte nå. Han er litt sånn at han spretter opp hvis han ligger i nærheten av beina mine og jeg reiser meg. Han liker å være med der det skjer, om det er i stua, i bilen eller midt i sentrum er ikke så nøye. Men han vil være med, alltid! :) Ikke noe seperasjonsangst, men elsker å være der jeg er.

Han er periodevis anorektiker og har slitt litt med å få i han mat. Han har hatt grei appetitt i det siste, så det er bra. Veeldig kresen på godis og mat. :P

Ellers så får jeg ofte høre at Ozzy er dumsnill og litt treg, og at han mest sannsynligvis ville vært den første til å sulte ihjel i villmarka. To stykker har sammenlignet han med en hasj-røykende hippie. Og jeg ser den litt. Det meste er chill, livet er chill, katter er chill og han er egentlig ganske så chill. ;)

Red; la på litt :)

DSC_0110500x331.jpg

_DSC6485480x640.jpg

13002449x800.jpg

552827_10151010822656411_808814308_n371x500.jpg

DSC_0103500x331.jpg

_DSC5952500x331-1.jpg

valpen375x500.jpg

26526_415430191410_619371410_5795511_8045539_n500x205.jpg

Endret av Ozzy
Skrevet

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til.

Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket.

Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. :) Så det er det inntrykket jeg har.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Åå!! Jeg trodde ingen hadde svart meg!

Tusen takk for svar. Det negative som blir nevnt synes jeg virker som om har mer med individ enn rase å gjøre. Jeg er vanligvis ikke den første til å dømme en hund etter rasen, men det er jo klart noen ting gjerne går igjen.

Men ut ifra dette synes jeg det virker som om mitt inntrykk av rasen muligens kan stemme! :ahappy:

Skrevet

Har ingen erfaring med rasen, å har heller aldri vært inntressert i den, men etter å ha lest om Ozzy må jeg innrømme jeg ble litt forelska!

...ja jeg vet, ikke helt det du lurte på men jeg måtte bare! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Rart da, uansett hvor møkket dyret er så blir han jo plutselig rein, for pelsen er selvrensene. Kan ha brune bein av søle også går det litt tid også er han hvit igjen. :) Tror jeg aldri har vaska han fordi han har vært skitten, heller ikke tørka av beina. :)

Skrevet

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...