Gå til innhold
Hundesonen.no

En drømmetråd om Japansk Spisshund


Recommended Posts

Skrevet

En dag, om lenge, lenge, når jeg ikke lenger bor med venninner og har en mann som kjøper hund til meg (men før barna mine er gamle nok til å ha formeninger om rasevalg)... da vil jeg ha en Japansk Spisshund. Det vet jeg! Bortsett fra en liten ting... Jeg vet ingen ting om rasen. Jeg sitter og googler hele dagen, liksom, og sikler på bilder, men man kan jo ikke vite noe her i livet før man har lest det på sonen.

Jeg har drømt om en japansk snøball alt for lenge. Og nå, selv om jeg verken har planer om mann eller barn på en stund, må jeg bare finne ut om jeg har rett i at en hvit lodott er alt jeg ønsker meg. Jeg ser for meg en rolig kosemarshmellow som kan ha det gøy. Kan de være sånn?

Enten dere har mye eller lite erfaring med rasen - eller bare kjenner hunden til søstra til naboen til kusina di - fortell meg! Jeg vil vite alt som er å vite!

Og post masse bilder! Vær så snill!

313.jpg

BABYISBJØRNTRYNE :jump:

Skrevet (endret)

Kan jo fortelle om min. Kjenner ikke allverden med andre, men kjenner min egen ganske så godt! :)

Han er 5,5 år, hanne. Ganske glad og blid gutt, stort sett i godt humør og er veldig grei å ha med å gjøre. Han er ganske usynlig inne, ligger som regel og chiller'n. Men han er ingen sofa-kose-hund, for i sofaen er det varmt! Han ligger innimellom ved beina mine, men da maks en halvtime av gangen. :P Han har en fin av og på knapp og han har det knallmorro når han får leke og herje litt. Full fres og hæla i taket og gliser med hele kroppen! Går han løs i skogen går han aldri langt fra meg og kommer bra på innkalling. Ikke en som stikker av altså. :)

Han er en bjeffer. Han bjeffer ikke så mye, har da møtt mye værre. Men det er bjeffing når det ringer på, når han møter søsters hund, eller hvis noe er skummelt (en svær mann eller en plastpose i mørket f.eks :lol: ).

Min er ikke veldig lett å motivere når det kommer til trening. Hvis han ikke har lyst, så kobler han rett og slett av. Og da er det bare å gi opp, for da vil han ikke, uansett hva du gjør eller hva du sier. :)

Han hater sommeren og ELSKER vinteren. Jo kaldere jo bedre og noe av det beste han vet er å brøyte snø med hele huet sitt. Lykken er snø! :D

Han har vært gulvredd, men det er nesten borte nå. Han er litt sånn at han spretter opp hvis han ligger i nærheten av beina mine og jeg reiser meg. Han liker å være med der det skjer, om det er i stua, i bilen eller midt i sentrum er ikke så nøye. Men han vil være med, alltid! :) Ikke noe seperasjonsangst, men elsker å være der jeg er.

Han er periodevis anorektiker og har slitt litt med å få i han mat. Han har hatt grei appetitt i det siste, så det er bra. Veeldig kresen på godis og mat. :P

Ellers så får jeg ofte høre at Ozzy er dumsnill og litt treg, og at han mest sannsynligvis ville vært den første til å sulte ihjel i villmarka. To stykker har sammenlignet han med en hasj-røykende hippie. Og jeg ser den litt. Det meste er chill, livet er chill, katter er chill og han er egentlig ganske så chill. ;)

Red; la på litt :)

DSC_0110500x331.jpg

_DSC6485480x640.jpg

13002449x800.jpg

552827_10151010822656411_808814308_n371x500.jpg

DSC_0103500x331.jpg

_DSC5952500x331-1.jpg

valpen375x500.jpg

26526_415430191410_619371410_5795511_8045539_n500x205.jpg

Endret av Ozzy
Skrevet

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til.

Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket.

Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. :) Så det er det inntrykket jeg har.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Åå!! Jeg trodde ingen hadde svart meg!

Tusen takk for svar. Det negative som blir nevnt synes jeg virker som om har mer med individ enn rase å gjøre. Jeg er vanligvis ikke den første til å dømme en hund etter rasen, men det er jo klart noen ting gjerne går igjen.

Men ut ifra dette synes jeg det virker som om mitt inntrykk av rasen muligens kan stemme! :ahappy:

Skrevet

Har ingen erfaring med rasen, å har heller aldri vært inntressert i den, men etter å ha lest om Ozzy må jeg innrømme jeg ble litt forelska!

...ja jeg vet, ikke helt det du lurte på men jeg måtte bare! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Skrevet

Aiko hadde en bestevenninne da vi bodde i Oslo. Det var en japansk spisshund. Hun var slett ikke hvit, for det går ikke an å holde de hvite når en bor i en møkkete by og kanskje har annet å drive med enn å vaske hund hver dag (bortsett fra shibapels, selvsagt, den holder seg hvit. :aww: ).

Aiko og denne tispa brukte tida på å løpe, og hun var helt hysterisk rask! De løp og løp, og bortsett fra bjeffing (de er noen fordømrade bæljebjeffere hele gjengen), så var hun helt fantastisk. Glad og lykkelig, snill mot andre, ikke reservert, og leken.

Fine hunden. :heart:

Rart da, uansett hvor møkket dyret er så blir han jo plutselig rein, for pelsen er selvrensene. Kan ha brune bein av søle også går det litt tid også er han hvit igjen. :) Tror jeg aldri har vaska han fordi han har vært skitten, heller ikke tørka av beina. :)

Skrevet

Jeg har en liten japaner på 5,5 måned. Han er letttrent, sosial og en skikkelig gladhund. Bjeffete, ingen problem med snø og kulde og lett å holde ren. Og supersøt. Jeg har egen bildetråd av ham her på forumet, men får ikke linket siden jeg skriver på mobilen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...