Gå til innhold
Hundesonen.no

Kiwi og Minion, to små skotter


Taz
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oppdatering!! Jeg hadde jo helt glemt ut at jeg hadde egen tråd til skottene mine. Tydeligvis har jeg flyttet rundt på bildene i photobucket så alle bildene av Minion på side 1 er borte. Da huske

Det er vel nesten på tide at de får egen tråd? Syns dere ikke? Jeg tror ikke Kiwi hadde egen tråd fra før. Så da kan vi jo begynne med Kiwi, som er født 03 desember 2010, snart hele 2 år er hun.

Jeg glemte jo å legge ut ett bilde av Minion.

Hjortehunder er mynder. smile.png

Minion er en skotsk hjortehund og Kiwi er en skotsk terrier. smile.png

Ja, men hjernen min leste av en eller annen grunn "to skotter" som "to terriere", og skjønte ikke at jeg hadde tatt så feil av hjortehunden. :P Får skylde på at vintersløret har lagt seg over både kropp og hjerne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hjernen min leste av en eller annen grunn "to skotter" som "to terriere", og skjønte ikke at jeg hadde tatt så feil av hjortehunden. :P Får skylde på at vintersløret har lagt seg over både kropp og hjerne.

:lol:

Man bruker vel egentlig ikke kallenavnet skotte om skotsk hjortehund, så egentlig er jeg bare slem og lurer folk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Oppdatering!! Jeg hadde jo helt glemt ut at jeg hadde egen tråd til skottene mine. :icon_redface::lol:
Tydeligvis har jeg flyttet rundt på bildene i photobucket så alle bildene av Minion på side 1 er borte. :shocked: Da husker jeg jo ikke hvilke bilder jeg allerede har prakket på dere og ikke.

Håper dere kan tilgi meg hvis jeg legger ut bilder dere har sett tidligere.

Men først og fremst, Minion nærmer seg 1 år med stormskritt. Tiden har gått veldig fort, og jeg skal vel egentlig ikke klage da jeg egentlig ikke liker å ha valp. :P
Siden desember har Minion fått en diagnose med et uendelig langt navn som hun endelig er 99% friskmeldt fra, og jeg har fått testet ut hvordan det er å holde en energibunt av en mynde i ro over lengre tid.

Lille valpen min har gått fra dette
IMG_3692_Danielle.jpg

Til dette, på under 1 år
IMG_3863_Minion.jpg

Så litt flere bilder av Minion :ahappy:
IMG_8534_Minion.jpg

Hun overdriver kanskje litt når hun hopper over greiner som ligger på bakken
IMG_1341_Minion.jpg

Bære på pinner er gøy, men jeg syns det er litt skummelt når hun skal løpe med de.
IMG_1764_Minion_C_web.jpg

Før jeg nappa henne ned. Sjekk tuppkammen. :lol:
IMG_0972_Minion_C_2.jpg

Hun er..... valpevennlig?
IMG_2056_Minion_C.jpg

Grasiøs er hun også, som mynder flest
IMG_0960_Minion_CC.jpg

Det ble vel kanskje litt vel mange bilder av Minion? Så da avslutter jeg med dette bildet som viser at hun kan være søt også.
IMG_3842_Minion.jpg

Kan jo ikke oppdatere uten å legge ut noen få bilder av Kiwi også. :ahappy:IMG_0883_Kiwi_CC.jpg

Før hun ble klippet
IMG_0649_Kiwi_CC_liten_web.jpg

Etter
IMG_0894_Kiwi_CC_grey.jpg

Elsker fortsatt vann :ahappy:
IMG_1178_Kiwi.jpg

Never give up :lol:
IMG_0952_Kiwi_CC.jpg

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte bilder!

Takk. :wub::ahappy:

Kiwi på det siste bildet :wub: ikke alltid greit med litt kortere føtter :lol:

Flotte bilder av nydelige hunder!

Det er veldig uhamselig å ha korte ben. :P Men hun gir ikke opp for det :lol:

Takk. :wub::flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiiineste Skottene! :wub: Fremdeles en drøm om å sy matchene skotskrutede dekken tll dem. Men det blir med drømmen en stund til, tenker jeg.

Vet en langbeint slamp her som hadde digget å løpe med Minion! Etter å ha kommet over skrekken over at det finnes hunder som er større enn han som ikke heter Valpis. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen sjarmtroll de biskene dine.. nytter jo ikke å like den ene bedre enn den andre! Men lille Kiwi som strener etter de 2 mer langbeinte var jo helt til å smelte av..

:wub: Takk. :flowers::ahappy:

Kiwi skulle vært født med lange bein stakkars, man merker så godt hvor hindret de blir av dvergbein når de har personligheten til Kiwi, som vil så mye mer enn hun får til.

Men hun er søt som alltid prøver og aldri gir opp til tross for det. :ahappy:

Raksha:

Det hadde vært dritkult!! :lol: Du må si ifra når du har tid og lyst en gang, det betaler jeg gladelig for. :D

Jeg tror Minion hadde satt veldig stor pris på å få løpe samen med Lukisen, hun er heldigvis en høflig og forsiktig liten frøken, så jeg tror de hadde gått veldig bra sammen. Ikke napper hun heller. :P

Kanskje hun til og med kunne løpt ETTER Lukisen, da hadde hun vært i himmelen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiiineste Skottene! :wub: Fremdeles en drøm om å sy matchene skotskrutede dekken tll dem. Men det blir med drømmen en stund til, tenker jeg.

Vet en langbeint slamp her som hadde digget å løpe med Minion! Etter å ha kommet over skrekken over at det finnes hunder som er større enn han som ikke heter Valpis. :lol:

Klarte ikke å legge denne quoten i innlegget oppforbi, så svaret mitt er oppforbi. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha:

Det hadde vært dritkult! :lol: Du må si ifra når du har tid og lyst en gang, det betaler jeg gladelig for. :D

Jeg tror Minion hadde satt veldig stor pris på å få løpe samen med Lukisen, hun er heldigvis en høflig og forsiktig liten frøken, så jeg tror de hadde gått veldig bra sammen. Ikke napper hun heller. :P

Kanskje hun til og med kunne løpt ETTER Lukisen, da hadde hun vært i himmelen. :lol:

Skal si fra når jeg får pusta støvet av symaskina og sykunnskapene. :D

Haha den pingla mi fikk fullstendig hysterisk anfall da vi skulle passere noen IW på hamarutstillingen, han har riktignok blitt eldre etter det, men jeg mistenker vel at han fremdeles får sjokk. :lol: Så han hadde hatt innmari godt av å face skrekken sin... Men når han hadde kommet over det så hadde han digget å løpe med henne, og det aller aller beste er jo om hun hadde løpt etter han, spesielt siden hun ikke klyper :lol: Kasko hadde gjerne blitt med han og, men han stiller liksom ikke heeeelt i langbeintklassen selv om han er en langbeint basenji. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal si fra når jeg får pusta støvet av symaskina og sykunnskapene. :D

Haha den pingla mi fikk fullstendig hysterisk anfall da vi skulle passere noen IW på hamarutstillingen, han har riktignok blitt eldre etter det, men jeg mistenker vel at han fremdeles får sjokk. :lol: Så han hadde hatt innmari godt av å face skrekken sin... Men når han hadde kommet over det så hadde han digget å løpe med henne, og det aller aller beste er jo om hun hadde løpt etter han, spesielt siden hun ikke klyper :lol: Kasko hadde gjerne blitt med han og, men han stiller liksom ikke heeeelt i langbeintklassen selv om han er en langbeint basenji. :lol:

Det er bra. :D Gleder meg allerede til matchende dekken til skottene. :wub:

Minion hilser på andre hunder ved å gjøre seg liten, hun legger seg heeeelt ned i bakken (selv med små valper), så kanskje Lukisen ikke tenker over at hun er noen cm høyere enn han da. :lol: Hun er jo mye mindre enn han når hun hilser. :P

Minion er i tillegg en bitteliten hjortehund. :ahappy:

Perfekt at den ene liker å jage og den andre liker å bli jaget, han hadde vært den perfekte løpekameraten til henne altså. :D

Kasko hadde passet til Kiwi, to individer med sterke meninger. :P Ser for meg hele gjengen løpe, myndene først, så Kasko og tilslutt Kiwi laaaangt bak alle sammen. :P

Zara hilser og sier hun vet hvordan Kiwi har det :lol:

Nyyydelige jenter du har! :wub: :wub: :wub:

Kiwi setter pris på all sympati og forståelse. :lol: Livet er hardt med korte bein. :P

Takk. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg ble nesten nostalgisk av denne tråden. Min tante hadde oppdrett av skotske terriere (og westie), og jeg har tilbrakt mye tid med dem (passet dem flere helger også). Fantastiske hunder - og det var den rasen som lærte meg at en liten hund er vel så mye hund som en stor. :wub:

Jeg glemmer aldri første skotsk hjortehund jeg så på utstilling - det så ut som den hadde fjøring under bena når den travet, det var noe av det vakreste jeg hadde sett. Minion er nydelig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg ble nesten nostalgisk av denne tråden. Min tante hadde oppdrett av skotske terriere (og westie), og jeg har tilbrakt mye tid med dem (passet dem flere helger også). Fantastiske hunder - og det var den rasen som lærte meg at en liten hund er vel så mye hund som en stor. :wub:

Jeg glemmer aldri første skotsk hjortehund jeg så på utstilling - det så ut som den hadde fjøring under bena når den travet, det var noe av det vakreste jeg hadde sett. Minion er nydelig!

Skotten er mye hund, det er ihvertfall helt sikkert. :P Men det er en herlig rase. :wub:

Jeg blir også litt nostalgisk når jeg tenker på skotsk terrier, pga ett individ i barndommen som gjorde at jeg forelsket meg i rasen. :ahappy:

Den fjøringen under beina når hjortehunden traver er ganske fascinerende. :ahappy:

Og takk for for fine ord. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine jenter! Kiwi må være noe av det fineste, ever. :wub:

Tusen takk. :wub:

Kiwi setter ekstra stor pris på fine ord. :ahappy:

Herlige bilder! De bare oser av liv og røre :ahappy: Ser jo helt umulig ut å skal følge etter med så korte føtter, etter en med så lange. Dårlige odds hehe :) De er begge skjønne. Sikler litt ekstra på Minion :ahappy:

Så koselig av deg. :wub:

Det er temmelig umulig for Kiwi å følge etter mynden, men å gi opp er for pingler. :P

Takk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotten er mye hund, det er ihvertfall helt sikkert. :P

Naboen til min tante hadde drevet med schäfer i alle år, og brukte enhver anledning till å gjøre narr av disse "små, ubrukelige, pinglete skjødehundene. Må få deg en skikkelig hund!" osv. Helt til min tante løftet opp den ene skotten, løftet på skjegget og viste ham tanngarden - som var skinnende hvit og nesten like stor som hos en schäfer. Da ble det stille fra den kanten. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååh, jeg får SÅ LYST på hjortehund :wub::wub: Du må poste mer mer mer bilder :innocent: Av begge to selvsagt!

Så koselig da. :D Hjortehunden trenger mer reklame. :ahappy:

Og takk. :wub:

Nye bilder blir det sikkert så fort det stopper å regne hver dag. :P

Da har jeg offisielt sagt til mannen: Ååååh, kan vi få hjortehund? Kan vi? KAN VI??? Seeeeeee da!

Nydelige bilder av nydelige hunder - særlig det bildet der Minion gjør seg søt :wub:

Så gøy! :lol::D Syns du burde få deg en hjortehund, veldig bra løpekamerat for Whipsen. :P

Og tusen takk. :wub:

For en gang skyld så så hun søt ut, og ikke ørene til alle kanter som de vanligvis gjør. :P

Naboen til min tante hadde drevet med schäfer i alle år, og brukte enhver anledning till å gjøre narr av disse "små, ubrukelige, pinglete skjødehundene. Må få deg en skikkelig hund!" osv. Helt til min tante løftet opp den ene skotten, løftet på skjegget og viste ham tanngarden - som var skinnende hvit og nesten like stor som hos en schäfer. Da ble det stille fra den kanten. :P

Morsomt. :lol:

Kiwi sin tanngarde er like stor som bouvier tispa Emma sin, som jeg hadde tidligere, hun veide 40 kg. :P

Hun klarer fint å konkurrere med Minion sin tanngarde også. :lol:

Men tenker en terrier trengte bra og store tenner til det de ble avlet for tidligere. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...