Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanintråden


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har (med mine 10 tommeltotter) snekret nytt utebur til kaninjentene mine ?? buret mangler foreløpig tak! Samt har jeg planer om å lage noen hyller opp i høyden som de kan gå opp på og bruke som ut

Kaniner er så utrolig undervurderte! Frittgående kaniner er som en rampete blanding av hund og katt, og det er så koselig  Har jo hatt kaniner i over 20 år, og hele oppveksten og frem til noen år si

Mamma sine kaniner

Posted Images

Blåser liv i denne igjen! Ungesesongen kom veldig sent i gang her pga flyting (ville ikke ha masse småtasser/fødsler akkurat rundt flytting.) Timet det greit nok til at det kom tre kull da vi var på plass her. Desverre hadde vi besøk av det vi antar var Mikkeline som forsynte seg av ungene, av tre kull så var det én den ikke fikk med seg. Trodde ikke den skulle klare seg heller siden jeg måtte vaske bort størkent diare som "stengte" igjen bak. I tillegg måtte jeg flytte mor og barn til en mer revesikker plass, noe som også kan være en påkjenning. Men utrolig nok så har det gått helt utmerket.

Så jeg har måtte si nei til forespørsler foreløpig og bedt de som kan vente, og andre gå andre plasser. Men! Lille Lucky aka Tjukken lever godt han (tror det er en han, må dobbelsjekke om en ukes tid). Får melka til et helt kull og utnytter det til det fulle!

Idag:
18235153349_7ecb5106b3_b.jpg


6 dager gammel.
18395472876_68f0fcf3d5_b.jpg

8 dager gammel
18423738011_db071ff179_b.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

attachicon.gifimage.jpg

Her er mine to. Hermelin (4 år) og løvehode (6 år)

Fine! Hva heter de?

Noen flere fra gjengen her:

Miffy - den siste av de "orginale" kaninene mine. Fineste godeste Miffy - måtte hun bli hauggammel :wub:

18235982369_097158337b_b.jpg

Kenzie og Skygge

18234615300_5fe598f1fb_b.jpg

Begge er 1 år og venter kull om en 2-3 ukers tid, forhåpentligvis.

Mini, Blåmann og Silke.

17799925404_71fdb21958_b.jpg

Silke og Mini er i grunnen ganske slitsomme når jeg skal ordne:

18424065001_aa17b535d1_b.jpg

Lucky aka Tjukken 15 dager gammel, har åpnet øyne og er bare absurd søt:

17799936584_21f6be40b9_b.jpg

17801994173_1c6eaa82f2_b.jpg

Det var noen av dem, har noen til og planer om å få inn litt nytt blod også. Så blir spennende å se hvor mange jeg sitter med til høsten. Har pr i dag 8 jenter og en gutt, og lille Tjukken da. Han blir nok mors kosekanin gitt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne de er :) ! Får lyst til å kose med dem :D

Hermelinen heter Teddy, løvehoden heter Busk. Begge er kastrerte, men begynner å dra litt på åra..

Hadde en til som døde for ikke så lenge siden, var 6 år.

Ønsker meg en Hollender (eller to) en vakker dag. Eller en minirex! Eller vanlig rex.. Nei, det er så mange herlige kaniner.

Men er litt styr med masse pels på løvehoden, tåler fuktig vær dårlig, så blir bare korthåra fremover :)

Litt bedre bilder. post-15901-0-54892900-1433360504.jpgpost-15901-0-54298400-1433360509.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er innimellom superkjipt å drive med kaniner. Kom ut i går kveld og så at miffy sine små var urolige og virket små og pjuske i forhold til Minni sine (født samtidig). Så tok en av Miffy sine og la over til Minni i håp om at det skulle lette byrden noe for Miffy. Men desverre. Da jeg kom ut, så var de resterende 9 ungene døde. :cry: Den som er hos Minni ser ut til å klare seg fint heldigvis, samme med hennes egne 7 små. Så vi krysser fingre, forer Miffy godt opp og prøver på nytt... Den som gir seg er en dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er innimellom superkjipt å drive med kaniner. Kom ut i går kveld og så at miffy sine små var urolige og virket små og pjuske i forhold til Minni sine (født samtidig). Så tok en av Miffy sine og la over til Minni i håp om at det skulle lette byrden noe for Miffy. Men desverre. Da jeg kom ut, så var de resterende 9 ungene døde. :cry: Den som er hos Minni ser ut til å klare seg fint heldigvis, samme med hennes egne 7 små. Så vi krysser fingre, forer Miffy godt opp og prøver på nytt... Den som gir seg er en dritt.

:icon_cry::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kaniner!

Fra før har naboen hatt to kaniner som har gått løs rundt i området her (vi bor på landet og har store naturområder rundt oss), men den ene døde etter at den ble innestengt i en kjeller på nabogården.. Etter det har Felix (en svart, kastrert hann) vært løs alenekanin en stund. For at Felix skulle få litt selskap har de derfor vært på leting etter en ny jente til han.

For 6-7 uker siden fikk jeg melding av naboen at de var på vei til Kolbotn for å hente to kaniner fra en gård. I meldingen stod det "Det blir vanskelig å velge hvilke to jenter som skal være med oss. De to som blir igjen skal avlives hos veterinær i morgen". Jeg sitter og leser til eksamen når jeg ser meldingen og ser naboene setter seg i bilen for å kjøre. Jeg springer ut og ber de vente 2 min på at jeg skal finne bilnøklene mine og jakka mi, så blir jeg med for å hente de to siste. Som sagt så gjort. Vi drar sammen og ender med å ta med 4 kaninjenter hjem.

Jeg har aldri hatt kaniner før, så her er det "learning by doing" som gjelder. Jeg leser meg opp på stell, foring, atferd osv og prøver det jeg kan å stelle med de. Sammen med naboen har vi satt opp en stor kaningård av kompostgriner der de har god plass! Vi har også skaffet oss et stor hjemmesnekra kaninhus med to etasjer og flere rom. De elsker det! Inne i det har de godt med sagflis og vannskål. Ute har de litt leker de kan bryne seg på, en tunnel og en liten krakk de hopper opp på og går under. Alt i alt tror jeg de har et veldig godt kaninliv her hos oss :)

Mr. Felix syns det er superstas med jentene, men vi klarer ikke holde han inngjerdet. Han har fått smaken på det frittgående liv, og hopper ut igjen etter kort tid (ikke rart når han har gått ute i 2 år, året rundt). En av jentene klarte vi heller ikke holde inne. Hun har i flere uker vært fritt med Felix, men nå er hun dessverre borte.. VI har lett og lett, men mistenker reven :( Vi har derfor igjen 3 søte jenter i kaningård og en god hann gående ute.

Rase har ingen peiling på, ei heller alder. 2 av jentene tror vi er unge, mens den 3. nok er eldre.

Noen bilder av skjønningene :wub:

IMGP2566_zpsl8rqn3nx.jpg

IMGP2581_zpsnmfwbecn.jpg

IMGP2579_zpspuwqptxl.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh så herlig @Heidihj ! Heldige små! Vi har også en frittgående, vært ute siden i fjor sommer. Fanget den en liten stund og skulle temme den i gamle oksestallen, men jaggu fant den en vei ut og er fri igjen. Se om vi prøver igjen før vintern kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ååh nå begynner de eldste ungene å åpne øya her og ser at jeg antakeligvis har noen rexer i kulle til Minni :wub: Litt usikker i Silke sitt, men tror ikke det. Adoptivbarnet, eneste overlevende fra Miffy sitt kull, vokser som ugress :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger navnehjelp - Tjukken viser seg å være ei jente! :D Og siden hun ikke er spesielt tjukk lenger så syns jeg Tjukka blir feil. Normalt stresser jeg ikke med navn, de kommer ramlende etterhvert - men akkurat hun her skal på ferieleir på fredag, og syns det blir teit å sende henne avgårde uten navn. :aww:

Skal forøvrig leve livets glade dager her http://www.rausjodalen.no/i fire uker sammen med Blåmann. :ahappy: Sendte to i fjor og de hadde storkost seg og var supertamme da de kom hjem.

18644648864_ff3bea6fdc_b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To store personligheter har forlatt oss i dag, og to lange kaninliv er over. Tinwê og Lumê har i over en måned slitt med en gjenstridig øreinfeksjon, og på tross av intensiv antibiotikabehandling ble de ikke bedre.
Det gjør vondt langt inn i hjerterota, men man kommer til et punkt hvor det ikke er rett å fortsette behandlingen. Er man glad i noen, så vet man når det er på tide å la dem gå. Min siste gave til dem var frihet fra smerte og ubehag.

Tusen takk til Trine på Namsen Dyrehospital for fantastisk behandling, hjelp og støtte, og for en verdig avslutning på et langt liv.

Det føles tomt i kaninstallen nå, og tårene triller.
Sov godt, Tinwê og Lumê. Vi sees igjen.

1538915_863544873700664_2988656975214397

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vært en usansynlig dårlig "sommer" i år, strengt tatt har vi vel gått direkte fra vår til høst.
Men kaninene får være ute med det samme det blir opphold, og i går og i dag hadde vi jaggu sol også.

Albert koste seg i allefall :ahappy:

11796421_877913175597167_469498698937014

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre har vi mistet en av kaninjentene våre. Nabohunden knakk nakken hennes mens hun stod ute i line og sele i hagen og nøyt friskt gress fra en urørt flekk.

Veldig trist! De andre kaninene har reagert veldig negativt og er nervøse. Heldigvis litt bedring på de i dag, men de er skvetne stakkars :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...