Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Som jeg spurte tidligere i tråden, er det noen "rettningslinjer" på hvordan man teiper? Jeg ser jo for meg(har aldri møtt en hund med teip) at man kan teipe for stramt osv. Og det kan jo ikke være noe behagelig? Eller om teipen gnager? :)

Beklager, det har jeg ikke fått med meg. Ja, man taper på en bestemt måte: Man bruker kirugtape, klipper opp to like lengder som er lang nok til at de går under haka fra øre til øre. Man fester så da en stripe på innsiden av øreflippen, med limsiden ut, under haka og på innsiden av den andre øreflippen. Så fester man den andre på utsiden. Man skal aldri tape strammere enn at man får to fingre mellom tapen og halsen på hunden.

Var det forståelig?

IMG_3188.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Beklager, det har jeg ikke fått med meg. Ja, man taper på en bestemt måte: Man bruker kirugtape, klipper opp to like lengder som er lang nok til at de går under haka fra øre til øre. Man fester så da en stripe på innsiden av øreflippen, med limsiden ut, under haka og på innsiden av den andre øreflippen. Så fester man den andre på utsiden. Man skal aldri tape strammere enn at man får to fingre mellom tapen og halsen på hunden.

Var det forståelig?

IMG_3188.JPG

Takk for forklaring ja! :) Litt enklere å skjønne hva man snakker om, når de som kan det, kan forklare litt hva det er :) Og det der virker litt bedre enn hva jeg så for meg. Teipes denne hunden for at den skal få hengeører?

Men teiping av mopseører, det gjøres jo annerledes? Ja, jeg bruker mopsen mye her, men det er bare fordi det er der jeg oftest ser teiping :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fortell hvordan det gjøres da? Og hvordan vet du at det ikke er litt ekkelt å ha ørene teipa i noen uker? :P Jeg sier ikke at det er vondt, men det er vel mer behagelig å ikke ha de teipa, enn å ha de teipa, tenker jeg :)

Det virka nesten som om det var til meg, men jeg stiller så da var det vel ikke til meg da ;)

Tapeing av min rase foregår at øret må brettes på en spesiell måte, for at det festes en liten teipbit nederst på bretten..

Og man ser fort om en valp synes noe er ubehagelig.. Lett.. Og når de synes et halsbånd er værre enn teip, ja da er det vel ikke noe stor fælt vil jeg påstå..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv "f.eks meg", eller? Du veit ikke hvordan fokus alle andre på en utstilling har heller?

Jeg kjenner forøvrig mange som er lik meg, jeg. Så å si alle jeg omgås med, faktisk. Men hey - miljøet jeg vanker i, er helt sikkert unikt.

Miljøet du vanker i representerer ikke hele hundenorge. Enkelt og greit.

Jeg vet ikke hva alle andre tenker, det er vel obvious. Men at jeg tror at alt er rosenrødt på utstilling er ihvertfall helt feil. Eller at alle bare er snille og greie og ikke tukler med hunders utseende for å få en sløyfe. Men du tror kanskje det er sånn det er? Du tror ikke det finnes folk som skjuler feil? Svar gjerne på det du..

Vi har alle forskjellige meninger om hva som er juks og ikke, så der blir man aldri enig. Det gjelder hva som helst her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan svare for hvordan vi teipa ihvertfall. Min ble teipa noen uker som liten, det jeg merka på han var at han klødde seg mindre i ørene med teip enn mens ørene hang.. Hadde en liten pappbit som "form" innerst, også et passe stramt lag med teip rundt, sånn at det så ut som geitekillinghorn. Da ristet han seg en eller to ganger også var han ferdig med det. Mtp at han klødde seg mer eller mindre konstant uten teip (før ørene begynte å stå av seg selv) tror jeg ikke det var fryktelig ubehagelig eller smertefullt gitt ;) Tror ikke teipinga hadde funka om han ikke hadde hatt anlegg for at ørene kunne stå (ergo om de var feil konstruert i utgangspunktet), men vi fremskynda nok prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forklaring ja! :) Litt enklere å skjønne hva man snakker om, når de som kan det, kan forklare litt hva det er :) Og det der virker litt bedre enn hva jeg så for meg. Teipes denne hunden for at den skal få hengeører?

Men teiping av mopseører, det gjøres jo annerledes? Ja, jeg bruker mopsen mye her, men det er bare fordi det er der jeg oftest ser teiping :)

Man taper forskjellig avhengig av hva man ønsker å oppnå - det over er for de som skal ha hengeører. Mopsen blir tapet annerledes, og igjen en annen metode for vippeører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miljøet du vanker i representerer ikke hele hundenorge. Enkelt og greit.

Miljøet du tror representerer "hele hundenorge" er ikke så utbredt som du skal ha det til heller. Enkelt og greit.

Jeg vet ikke hva alle andre tenker, det er vel obvious. Men at jeg tror at alt er rosenrødt på utstilling er ihvertfall helt feil. Eller at alle bare er snille og greie og ikke tukler med hunders utseende for å få en sløyfe. Men du tror kanskje det er sånn det er? Du tror ikke det finnes folk som skjuler feil? Svar gjerne på det du..

Vi har alle forskjellige meninger om hva som er juks og ikke, så der blir man aldri enig. Det gjelder hva som helst her i verden.

Selvsagt finnes det folk som jukser, i hundesport som i alt annet. Men at det er det store flertallet, eller utstilling som konkurransegren som er problemet - vel, vi får vel bare være enige om å være uenige om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

Du har vel bra kløft og rompe da ;):P

Sent from my GT-I9100

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

Tror det er en del her som ikke skjønner hva som sies jeg. Det er ikke slik at alle er imot alt av utstilling og sier alt er juks. Det er i hvert fall ikke det jeg sier, eller mener. Da hadde jeg ikke stilt selv.

Det er vel ingen her som har sagt at alle de som vinner, gjør det bare fordi de "jukser"/skjuler hundens feil, kjenner dommer, eller er en anerkjent oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker, same shit but different wrapping. Hvis man fortsatt gjør det samme så er det jo ikke noen forskjell. Hvis fokuset bare ligger på å få hunden til å se best mulig ut, og at man da skjuler, kamuflerer eller manipulerer hundens utseende, så blir det for meg feil. Min mening :)

Jeg skjønner.... Jeg er en jukser - jeg børster pelsen på bein og bryst på hunden min OPPOVER - altså MOT vokseretningen - for å få beina til å se tykkere ut (de har beinstamme nok i massevis, men det er vakkert med fluffy bein...) og for å fremheve det allerede gode forbrystet til bikkja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes det folk som jukser, i hundesport som i alt annet. Men at det er det store flertallet, eller utstilling som konkurransegren som er problemet - vel, vi får vel bare være enige om å være uenige om det.

Hva mener du er problemet da? Eller mener du det ikke finnes noe problem med utstilling?

Jeg skjønner.... Jeg er en jukser - jeg børster pelsen på bein og bryst på hunden min OPPOVER - altså MOT vokseretningen - for å få beina til å se tykkere ut (de har beinstamme nok i massevis, men det er vakkert med fluffy bein...) og for å fremheve det allerede gode forbrystet til bikkja...

Du fremhever vel gode ting på bikkja? Du skjuler ikke feil? Ser du forskjellen eller?

Herregud at folk skal ta ting så personlig. Betyr det at man føler seg "skyldig" i forbindelse med tukling av hunder i forbindelse med utstilling eller? Siden folk reagerer må det jo være noe..

Jeg sier som Ane, jeg har ikke noe imot utstilling sånnsett, jeg bare synes det er feil å skjule feil. Å fremheve gode sider ved hunden mtp konkurranseanspektet - go ahead.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes denne diskusjonen er rar jeg. Selvfølgelig er teiping av ører juks. Det er vel heller graden av juks man kan diskutere.

Jeg har sikkert en altfor kort karriere innen utstilling til å få lov til å uttale meg her , men jeg har baller nok til å innrømme at jeg jukset så godt jeg klarte med mine begrensede evner. Jeg tok et steg mot bikkja når jeg stilte han opp så han skulle samle seg mer og ikke utheve at han var i det lengste laget , jeg silte dommere etter evne , jeg fluffet opp den totalt fraværende manken, skygget så de røde øynene ikke skulle lyse opp som på en vampyr og hadde jeg sett noe som lignet et måleinstrument før jeg entret ringen hadde jeg trekt han tvert. Han ble dobbelthandlet hver eneste gang han var i ringen .

Jeg vil ikke påstå jeg fremhevet hans bedre sider , jeg prøvde bare å skjule de mest åpenbare feilene. Det virket tydeligvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremhever jo de bedre sidene og stiller opp hunden så feilene ikke er så fremtredene. Men jeg bruker ikke produkter for å skjule feil. Dommeren går jo over hunden uansett, så de vil jo kjenne den crappy fronten til Tuva uansett hvordan jeg stiller hun, og uansett hvordan jeg plasserer bakbeina til Trym så finner dem ut at han er dårlig vinklet bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at det er typisk at de som snakker høyest om hvor ille utstilling er, er de som ikke stiller ut hunden sin..

Samme som at de som er mest kritisk til avlshunder der eier er åpen om "feil", er de som ikke kan nok om oppdrett selv..

Jeg både har stilt og "stiller" hunder sjæl, jeg bare gidder ikke bruke alle pengene jeg får av staten til å støtte NKK - kun i enkelte utvalgte tilfeller slår jeg til. Forøvrig har jeg en hund som har feil i så stor grad at ved vårt første valpeshow så satt vi utenfor ringen og ventet på vår tur, hvorpå dommer med dommerelev kommer gående forbi oss og kommenterer "....ja, og sånn skal IKKE haleføringen være, grufult!" om hunden min. Uten å engang prøve å skjule stikk-kommentaren. Ikke akkurat en pang-åpning for en fersk hundeeier som var nysgjerrig på hva hundeutstilling var.

I ringen skjønte jeg ikke helt hvordan utstillingsbåndet skulle festes så hunden kom seg løs, dommern ble bare sur og stramma båndet så hardt inn han kunne og sa mutt "du måste feste hunden!" (ja det var en svenske).

Ikke orker jeg å slå hunden min så den har korrekt haleføring heller, men å stille ut for å vise hvem min hund er og få en bedømming oppmot rasestandard har jeg ikke noe i mot. Å stille andres hunder har jeg vært innom også.

Ellers er det jo morsomt når man kan forutse hvem som får cert etter hvilken dommer som overnatter hos hvilken bekjent oppdretter og spiser middag med hvilke oppdrettere.... Man skal ha bra store skylapper om man ikke ser det. Men det kan hende det bare er innad "min rase".

Men det ble nå litt på siden av diskusjonen. Er enig med pippin og Ane :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man være rimelig bereist for å rekke overnatting og middager med folk fra alle disse rare landene klubbene for tiden finner dommere, da... Makedonia, Georgia, Slovenia, osv.. LOL

Men tilbake til øretaping.

Jeg synes det er merkelig at "vi" å lett aksepterer taping/tuggegummi i ørene på hunder og folk "skjemmes" ikke engang for det, Men litt sprittusj på nesen, tannregulering, "ansiktsløft" ser vi ikke så ofte på FB, liksom.. Ser til stadighet bostonvalper på FB med store pappbiter i ørene, og de er sikkert limt/tapet fast på en eller annen måte.

Sheltier (her i Norge) har jo tyggis i ørene til stadighet.

Skrukkeraser får sydd et sting/to i øyelokket så de lettere kan holde øynene åpne.

Noen små hvite hunder er mistenkelig mye sortere på nesene når de store utstillingene er.

Osv..

Tenkte faktisk på å tape det ene øret til Messi, jeg - de er store som dasslokk men det ene var "dobbeltbrettet" mens det andre var "normalt" (horisontalt) brettet. I det amerikanske dommerkompendiet står det faktisk at begge deler er tillatt på rasen - og man ser stadig vekk hunder som har enten det ene eller det andre (men sjelden ett av hvert, da)

Men droppet tanken, dels fordi hun har så store ører, at de sikkert kom til å henge likt etterhvert, og dels fordi de får så mye pels i hodet at det uansett ikke vil synes. Hadde hun vært korthåret hadde man kanskje tenkt annerledes... (De er like i dag og tannfellingen er over)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager tar man tyggegummi i ørene på hundene for? For tyngde? Vanlig Extra tyggegummi??? :drool:

Nei, hubba bubba for å vite hvor du har gjort av den til du trenger den :lol:

Jeg trodde tråden het: Er øreteiping utstillingsjuks? Men det gjør den ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyngde altså. Men spesial tyggis?

De fleste jeg kjenner bruker en slags "kitt" (pokkers skrives det?) som brukes feks bak på bilder for å holde de på plass o.l. lukt og gift fri. Eller man kan kjøpe jernpulver rett og slett. Det faller naturlig ut av pelsen og kan børstes lett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanlig skolelær ting mener jeg, sånn grønn tyggis. tæggit elns :P

Ah, slik ja!

De fleste jeg kjenner bruker en slags "kitt" (pokkers skrives det?) som brukes feks bak på bilder for å holde de på plass o.l. lukt og gift fri. Eller man kan kjøpe jernpulver rett og slett. Det faller naturlig ut av pelsen og kan børstes lett ut.

Ja, slik hvit eller grønn? :)

Vil pulveret virke tyngende? *Klarer ikke se for seg* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...