Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det der er jo bare supersjarmerende!

For meg kommer det litt an på rasen egentlig. Amstaff med "tulleører" gjør ingen verdens ting, men jeg tror ikke Casper hadde kledd det... samme med tolleren til venninnen min, jeg prøvde å få henne til å tape, men det fikk hun aldri gjort, så nå går hun stort sett rundt med ører som er brettet. Jeg synes ikke det er særlig pent for å være ærlig, og det gjør innmari mye med utrykket til hunden altså. Men hadde det ene øret stått opp som på Charlie hadde det bare vært sjarmerende. Det har noe med hvordan ørene legger seg "feil" og.

Jeg tror egentlig det handler om hvor involvert man er i rasen. Det er veldig utbredt å tape ører på amstaff, veldig utbredt. At det var vanlig å gjøre var egentlig eneste grunnen til at jeg tapet ørene på min første amstaff. Ironisk nok var det vel det eneste komplimentet hun fikk på eksteriøret sitt (fra utstillingsfolket), at hun hadde flotte ører og ørestilling. :P

3011481260_7eb5e567c1_z.jpg?zz=1

  • Like 2
  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Skrevet

Ja, det er selvsagt det det handler om. Konkurransedelen av utstilling. Men om den blir tatt så langt at man fikser og trikser og faker og skjuler, så kan vel evalueringsbiten miste sin funksjon og verdi også? På sikt altså? For hva betyr vel sløyfene når man ikke vet om det er hunden som helhet som er bedømt?

Det er litt retoriske spørsmål altså, det er ikke skjult kritikk. Jeg er ikke inn i greiene, men har lært mye her på sonen.

Det gjør faktisk det. Om man taper ører, farger pigmentløse flekker, trekker doble tenner, setter inn silikontestikkel etc, så faker man jo ting som overhode ikke vil vises positiv i avl.

Åja, så det har ikke noe å si på sjansen for å få "riktige" ører på valper, om man parrer to med "riktige" eller to med "tapet riktige"? :)

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Og nå trenger jeg litt orakel hjelp. Hvordan i ******* koker jeg ris!! Jeg måler opp riktig mengde ris og vann, men går jo tom for vann før de 20 min er gått.... HJELP!! Hvor mye skal plata stå på eksmpel? 1? 2? 3? WHAT???

  • Like 1
Skrevet

Ja, det er klart at det er oppdrettere som er ansvarlige for de kombinasjoner de gjør, men jeg føler ikke at det var helt det jeg spurte om.

Pippin&Symra skrev at hunder med feil blir luket ut i utstillingsringen av dommerne, og da lurte jeg litt på kvalitetssikringen rundt det.

Jeg tenker at det må være et symptom på noe når vi føler vi må micromanage hundens skjønnhet på dette nivået, det er jo unektelig ganske ekstremt for en som ikke er inn i aktiviteten, jeg er bare litt usikker på hva det er et symptom på. :P Kanskje vi er så heldige at raseavlen har kommet så langt at det er så små variasjoner som skiller bra kontra ikke bra? Jeg vet ikke.

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Skrevet

Alt som dømmes av mennesker og kan tolkes til en viss grad vil jo alltid ha slingringsmonn og rom for feil og diskusjoner. Utstilling.. Jeg er ikke imot det, men det er vel ting som kan bli bedre.

På boerboel også, som ikke dømmes som i FCI men etter "poengskala" for de forskjellige delene er det jo også store diskusjoner om det fungerer eller ikke. Nettopp på grunn av at folk tolker og prioriterer forskjellig. Tror det aldri vil bli noen 100% rettferdig utstilling hvor alle kommer og går med smilefjes. Dessuten vil konkurranse alltid sørge for juks, i større og mindre grad.

Skrevet

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Skrevet

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :) Da må det jo være bedre å avle på "riktige" ører, enn ører som er teipa "riktig"? *Gruble*

Skrevet

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :)

Handler jo bare om å vinne da. :P For man blir plassert bedre med en hund med korrekte ører rett og slett.

Skrevet

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Skrevet

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :)

Greia er at folk vil vinne på utstilling. Jo, og sørge for at de faktisk orker å leve med hunden. (Sorry, Lill, jeg bare måtte. :D)

Takk. :ahappy: Da er det jo alt for lite vann i følge oppskriften, for det var 3 dl ris og 4.5 dl vann... :P

Gjør som jeg, kjøp Toro Villris. Den kommer i posjonspakker som du legger i kokende vann i tjue min og presto! god ris som du bare rister ut av posen.

  • Like 1
Skrevet

188479_10151286679537527_966616363_n.jpg

Bør jeg bekymre meg? :aww:

Neida, han skal være sånn, han :ahappy:

Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

:kiss: :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Skrevet

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Veldig snål og innfløkt rettferdiggjørelse av noe som så utrolig enkelt kunne løst seg både bedre og mer rettferdig.

Skrevet
:kiss: :kiss:

Always, bebbe! :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Iallfall fram til Marimannen kommer hjem og jeg får noen å skravle med. :P

  • Like 1
Skrevet

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

  • Like 1
Skrevet

Hoppa over mange sider men har fått med meg at det er øre diskusjon :lol: Jeg har aldri tapa og kommer aldri til å tape, for meg er det juks.

  • Like 2
Skrevet (endret)
Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

Sonens Bad Asses :lol:

Feks. på mops, som det på meg virker som om man teiper alle valper? :) Vil det ikke bli slik at alle avler på hunden som egentlig har "feile" ører, men så korrigerer man dem i rett rettning? Da vil man jo bare måtte teipe og teipe i all tid fremover, istedet for å avle på hunder med "riktige" ører, og dermed med større sannsynlighet få valper med "riktige" ører også?

Det er vel litt sånn som Lill nevner tenker jeg - at ører egentlig er en så ubetydelig del av det som handler om eksteriør, og det er så mange andre faktorer som er langt viktigere å ta hensyn til i avlen (blant annet helse og mentalitet), at ører blir nedprioritert som avlskriterium. Dermed taper man ørene for å få dem korrekt slik at man slipper å ta store hensyn til dette OGSÅ i avlen.

Helt enig i at ingen hunder er perfekte, men hvor er avlsverdien i en bedømming om hunden ikke måles som helhet, med hud og hår? Jeg synes dens imperfeksjoner også skal bli bedømt, ellers er det ikke lenger en bedømming i mine øyne, men en konkurranse i hvem som er flinkest til å skjule feil. Dette er vanskelig for meg å forstå.

Vi som driver med utstilling litt mer enn bare for å få en bedømmelse eller to på bikkja som man ønsker å sette valper på en gang, må vel kanskje stikke fingeren i jorda og innse at utstilling ER konkurranse, konkurranse og konkurranse. Vi vil gjerne merittere hundene, få titler, heder og ære, og DA gjør man det beste ut av den hunden man har fått. Utstillingens betydning som avlsverktøy har nok for lengst utspilt sin rolle, og konkurranseaspektet har overtatt. Dessverre - men artig nok for oss som er konkurransemennesker og litt shallow og synes det er stas å kunne skryte av stadig nye titler på den håpefulle :lol:.

Forøvrig liker jeg veldig godt de dommerne som gir min hund en bedømmelse der jeg kjenner igjen bikkja - og stort sett gjelder det svært mange dommere i mitt tilfelle iallefall. De fleste dommerne påpeker det som er svakhetene til hunden - og styrkene - og til tross for diverse ting som kunne vært bedre, så går dyret hen og vinner - kanskje fordi jeg er flink til å stelle pelsen (men den skjuler ikke kort hale, steil skulder, kort snute, dårlige tenner....) og vise fram hunden til sin fordel (og hunden elsker å vise seg selv i tillegg - det kommer selvsagt også som et pluss i konkurransesammenheng - det ER lettere å sette fram en hund som stolt viser seg fram i godt driv, framfor bikkja som går med hodet ned og luffer rundt i ringen...).

Fyr i ovnen - og jeg er himla fornøyd med livet akkurat nå :D.

Redigert bort en quote fra Mari fordi jeg ikke skulle svare på den... :)

Endret av Siri
  • Like 6
Skrevet

Det er det jeg har brukt å gjøre, men nå får også hundene litt ris, så det går mer av det. Så da kjøpte jeg vanlig ris i dag med godt mot, men fant ut at jeg var fortsatt urbrukelig til å koke ris. Seriøst. Jeg kan lage ufattelig mye mat, men ris? Nop. :P

Egentlig burde jeg ikke kunne ha levd med Noomi. Hun har knekk på øret sitt. :cry:

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Skrevet

Det er jo en oppgave for oppdretterne - og oppdrettere er ikke like. Noen avler jo på diskvalifiserende feil også, eller sjuke hunder. Andre igjen avler kun med formålet å betale for et nytt kjøkken...

Eller for å betale bryllup... (jepps, vet om de som har sagt det, men ble visst for lite valper og bryllupet utsatt...) :blink:

Skrevet

Jeg har hatt så ekstremt mye ustabilitet i livet mitt, og flyttet så ekstremt mye rundt, og hoppet litt fra studie til studie og livsplan (på tre år flyttet jeg hjem til Norge, tilbake til Canada, og tilbake til Norge). Nå er jeg veldig sikker på at har valgt rett studie, men det er liksom "resten" av livet jeg føler ikke faller helt på plass. Hadde sett frem til å kunne satse litt på det med hund, og plutselig blir jeg hundeløs. Og nå som det først er bestemt at Aisha skal dra er det så enormt mye problemer med importpapirer at det bare trekker ut. Det pluss litt annet meningsløst småtteri, som jeg gjerne skulle visst litt sikrere. :(

Og så knallflink du er på å gå tur!

Ikke sant... Skjedd mye til deg i det siste! Jeg vil det skal ordne seg for deg nå så du kan slappe av og heller glede deg til tiden fremover! :)

Og såååå måååå jeg bare si meg enig med Mari og Ane.. Sånn uten å lage mer diskusjon utover det.. Bare en liten tanke jeg har er at man er så inni hampen fastsatt på denne standarden.. HUnder er dyr, dyr utvikler seg. De forandrer pels, de forandrer farge og fysikk. Hvorfor kan vi ikke bare la de forandre seg uten å måtte tviholde på denne standarden? Joda jeg forstår det egentlig, men det irriterer meg :P

Ble ikke noe kjekse på meg..! Æsj.. Har skikkelig sukkerdilla...

Skrevet

Poenget med utstilling ble borte når det ble en konkurranse der man kunne oppnå premier og titler, isteden for bare en kvalitetsbedømmelse og kritikk.

Det var det jeg hadde å si om den saken. Selv har jeg såpass konkurranseinstikt, at om jeg først skulle stilt en hund, så hadde jeg gjort hva enn jeg kunne for å skjule svakhetene og fremme styrkene! Det samme gjør jeg på en måte når jeg går lydighet.

  • Like 4
Skrevet

Always, bebbe! :kiss:

:heart:

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Men hvorfor? Hvis du allikevel mener at det bare er juks og fanteri, og dommere ikke kan se gjennom jukset og oppdrettere er så kørka at de ikke skjønner det at en hund med feilstilte ører avler feilstilte ører, så er det strengt tatt ingenting å diskutere?

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Skrevet

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Godt vi er fler. :lol:

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men som Siri sier, utstilling er konkurranse nå. Avlsmessig så trur jeg mange oppdrettere er vel så gode til å bedømme eksteriøret til en hund, som en del av dommerne (så sant de ikke rammes av kennelblindhet....). I tillegg til at subjektive meninger kommer inn. Noen vil ha hunder opp mot max størrelsen, noen vil ha de mindre etc etc.

Skrevet

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Ja, det er det vel. Jeg er ikke noe super utstiller, så jeg har ikke satt meg inn i hva man kan skjule og ikke, så jeg vet ikke helt.

Men jeg vil gjerne presisere at jeg har stilt en del selv, vorstehhundene, og har veldig lyst på en "stillerase"(i tillegg til lp) neste gang. Så jeg er absolutt ikke imot utstilling. Bare når det blir for ekstremt, og premiene til hunden betyr mer for en enn selve hunden.

Skrevet
Ja, det er greit, men det er forsatt så "viktig" for dem, at de teiper dem "med en gang de er ploppa ut" etterpå :)

Nettopp fordi i utstillingsringen vil korrekte ører være et konkurransefortrinn - og fordi man ikke ser hensikten med å OGSÅ ta hensyn til ørene i avlen når det er så mye annet å ta hensyn til, så taper man ørene for at iallefall de skal se nogen lunde riktige ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å forklare det noe bedre, egentlig... :)

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men samtidig er det svært få forunt å greie å karre til seg et cert i bruks - hvor mange ulike hunder får tildelt et brukscert i løpet av et år liksom? Hvilke raser er det som figurerer i toppen? For alle andre raser som kanskje ikke får eiere som orker å trene så mye som det kreves for å oppnå slike meritter, så kan det være en ok gulrot å oppnå titler, heder og ære på annet vis (og der kommer man inn på dette med å kanskje kunne tildele titler også i lavere klasser innen bruks/lp - som viser at hundene faktisk har greid å oppnå visse resultater selv om de ikke ligger på nivå med et brukscert :)).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...