Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingshund skadd etter Norwegian-tur


Nirm
 Share

Recommended Posts

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Dette her er jo bare helt på trynet!

"Det samme" skjedde jo Anya når jeg hentet henne hjem, forskjellen er bare at her vet helt sikkert hva som har skjedd, mens med henne har jeg aldri greit å oppklarer saken.

Hun ble gradvis helt lam i bakparten og buret hadde store skader som bevis på at "noe" hadde skjedd.

Ved hjelp av Kristin Halle, kiropraktor og Klinikk Soleo/akupuntur og laser behandling var hun oppe og gikk igjen på kort tid, men var ikke i slaget før 6mnd etter og musklene brukte ennå lenger tid... Veterinærene kunne ikke annet enn å gi kortison og smertestillende, og å håpe på det beste...

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

Nå stod det jo at hunden ikke kunne gå ordentlig fordi den var skadd, og at den nå blir behandlet av dyrlege. Så er vel mer sannsynlig at det er det som er grunnen til utstillingspausen - og ikke den "mentale skaden".

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Det har de heldigvis hatt vett til å gjøre!

Uansett er det en kjip opplevelse for både hund og eier, og man må jo bare håpe at det var et skikkelig uhell - og ikke en svikt i rutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff på en dame for en tid siden som hadde et hundebur fullstendig innpakket i plast... Aner ikke selskap, men noen hadde da funnet ut at det var en superdupergod idé... Heldigvis hadde noen tatt vettet i behold og klippet opp plasten for hunden før det gikk galt.

Det er nok en del saker som ikke havner i media også som foregår. Ikke aller løper avgårde med en gang det skjer noe tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bare sendt hund med fly en gang, og det er vel 15 år siden. Da ble hunden sendt fra innsjekkingsskranken på bagesjebåndet (ikke noe spesialbagasje den gang nei). Noe har endret seg siden den gang i Norge, men tydeligvis henger en del land etter.

Forøvrig ser jeg ikke poenget med å poengtere at dette er en utstillingshund. Sånt skal ikke skje med noen hunder- samme hva slags "type" hund det er snakk om og hvorfor de er ute og reiser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Jeg må nesten skylde på at jeg var urtrøtt da jeg leste avisartikkelen, beklager. Men uansett skal ikke slikt skje da ;)

Huff :( Det der har alltid vært det jeg har vært redd for at skal skje.. Heldigvis har det gått bra de.. 4 gangene Thorvald har vært sendt i lasterom, og det har alltid vært med SAS..

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med norwegian og de knakk flyburet mitt (uten hund heldigvis!) med å kaste det ut og nektet å erstatte det. Enda vi var mange som så de gjorde det. Når jeg fløy hjem så gikk det heldigvis ok med Issi.

Utover det har jeg flydd med SAS og widwroe med Amiga og var alltid veldig fornøyd med hvordan de behandlet oss gjennom hele prosessen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra! Men stort sett er de veldig greie og flinke. Men jeg tror ikke flyvning er noe for hvem som helst. En hund med frynsete nerver vel nok fort få en knekk av å reise med fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra!

Er ikke rart man blir skeptisk til å fly med hund. Og iallefall mellomlande.

Amiga har kommet på båndet en gang men da kom hun med en mann som holdt henne og de hadde planker rundt hjulene på buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flydd mye både i inn og utland med hundene de siste årene.

En gang har hundene kommet på båndet ut, nå i høst i Malaga.

Vi er alltid klare før hundene kommer, så det gikk helt fint det og.

Ellers har de blitt båret ut.

Da vi skulle fly fra Malaga ble burene tapet noen runder med pakkteip, noe som jo egentlig ikke er så dumt.

Det hindrer ikke ventilasjonen i buret, men gir jo litt ekstra sikkerhet.

Hvordan hunden i buret blir behandlet på en flyplass tror jeg har lite med hvilket selskap man flyr med å gjøre.

For hver flyplass har sine rutiner, og ikke hvert selskap.

Og dessverre, det jobber jo tullinger over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her, for å for en gangs skyld være upartisk, er mennesklig svikt. Det vil på alle arbeidssteder eksistere empatiløse ignoramuser som ikke klarer å håndtere levende individer bra.

Men det er beklagelig om flyselskapet ikke innrømmer feil, gir erstatning ihht det regelverket man har godtatt før reise og beklager seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Har flydd fra Værnes og Haugesund, og til Flesland og Gardermoen, i ulike kombinasjoner, og det er definitivt Haugesund og Gardermoen jeg har vært mest fornøyd med, ihvertfall :) Hyggelige og snille bakkemannskap som alle var kjempeforsiktige med buret og snakka med meg lenge når jeg fikk ham. På Flesland var de også veldig greie, men ulidelig treige, syns det var håpløst at de tømte hele bagasjevogna med kofferter før de tok hunden... På Værnes har de latt bur med hund stå ute i to timer, men det var heldigvis kjølig. På Haugesund var alle superhyggelige og syns det var så artig med hund, selv om det står skilt med hunder forbudt overalt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne og jeg hadde med Marvin og Imouto til Paris i fjor sommer, og det gikk kjempefint. De som tok imot på cargo var veldig sympatiske og hyggelig, og ba oss vanne dem godt siden vann i skåla ville bli sølt ut uansett, og lovte å passe godt på. Vi så at de lasta inn all annen bagasjen før de løfta inn burene til hundene, og Imouto satt oppreist i sitt og fulgte interessert med på flyplass-action. :)

Framme i Paris kom de trillene på egen vogn fra spesialcargo, og var normalt glade for å se oss. Vi fløy aleine tilbake til Gardermoen, og Imouto tok også det med stoisk ro. Hun kom ut av spesialbagasje-døra båret av bakkemannskapet, og lå der som en stolt, liten sfinx og tenkte sikkert at det var helt naturlig at to menn bar rundt på henne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fløy til Bergen for mange år siden med Timo (Noah sin pappa), ankom Bergen og stod og ventet ved døra ved koffertbåndet - og hva kom seilende gjennom flippflappene PÅ bagasjebåndet? Jo, ett stykk varikasse størrelse XL med ett stykk diger terv inni. Takke **** for at hunden var en stødig og LYDIG figur som jeg bare kunne slippe ut og la han hoppe av transportbåndet sånn at jeg kunne få baksert kassen ned før den reiste på neste runde.

Jeg trenger vel kanskje ikke nevne at jeg var RASENDE!

Når jeg skulle hjem igjen lagde jeg ett vanvittig haraball på flyplassen. De forsøkte nemlig å få meg til å parkere hunden I buret der det stod SPESIALBAGASJE to timer før avgang. Da fikk jeg fortalt dem at det var helt uaktuelt etter at de sendte hunden på bagasjebåndet ved ankomst så de fikk værsågod å finne en annen løsning. Jeg fikk da komme tilbake med hunden en halvtime før avgang og følge han ut til koffertbilhengeren som buret stod på og fikk sette han i buret bare to minutter før han ble lastet inn i flyet.

Ved avgang på Gardermoen fikk jeg forøvrig ha hunden med til gaten og så ble jeg tatt med ned av en SAS ansatt når flykassen ankom flyet, så fikk jeg lempe han inn og deretter gå inn i flyet selv. Ved ankomst til Gardermoen ble jeg hentet av en flyvertinne som tok meg med utenfor flyet og så fikk jeg hente Timo mens kassen ble fraktet til bagasjemottaket.

Jeg liker Gardermoen og SAS kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva slags skader hun fikk jeg, som ikke kommer til å bli bra igjen på flere år?

Det lurte jeg og på, men tenker at den psykisk kan ha fått seg en trøkk? Og trenger en del trening før den er klar for ringen igjen?

men må jo bare noen fysiske skader når det er snakk om flere år?

Uansett, ikke tal om å sende hunden min i noe fly!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende historier dere forteller :fear: Nå skal det MYE til før jeg sender mine hunder med fly... Jeg hadde egentlig litt halvveis planer om å gå litt skole i utlandet, men jeg drar ingen steder uten hundene, og nå er det litt uaktuelt å ta dem med også.

Det er jo tragisk å høre sånne historier! Men jeg syns da det er veldig tragisk at dette skal hindre deg i å studere utenlands. For å sette det litt på spissen hører vi jo om drap og voldtekter, men heldigvis tør de fleste av oss å bevege oss ut igjen.

Jeg håper at denne saken og oppmerksomheten den fikk i media gjør at Norwegian og andre skjerper rutinene sine, men jeg frykter at det aldri vil være en garanti at hverken dyr eller mennesker blir behandlet perfekt, men jeg håper vi kan leve og tro på det positive for det;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...