Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingshund skadd etter Norwegian-tur


Nirm
 Share

Recommended Posts

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri opplevd at buret har blitt transportert på disse transportbåndene på flyplassene (men så har ikke jeg vært i Spania med hund da...). Alltid har hund og bur blitt løftet inn ut manuelt (og trillet på en egen tralle, eller egen vogn).

Dog hadde hunden både det ene og det andre å si til stueren som klasket hånden oppå buret og bøyde seg ned og glante inn i buret til henne (på Gardermoen) og da vi returnerte hjem igjen (også på Gardermoen) ble buret bare satt på gulvet, ved en skyvedør, og forlatt uten tilsyn...

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Dette her er jo bare helt på trynet!

"Det samme" skjedde jo Anya når jeg hentet henne hjem, forskjellen er bare at her vet helt sikkert hva som har skjedd, mens med henne har jeg aldri greit å oppklarer saken.

Hun ble gradvis helt lam i bakparten og buret hadde store skader som bevis på at "noe" hadde skjedd.

Ved hjelp av Kristin Halle, kiropraktor og Klinikk Soleo/akupuntur og laser behandling var hun oppe og gikk igjen på kort tid, men var ikke i slaget før 6mnd etter og musklene brukte ennå lenger tid... Veterinærene kunne ikke annet enn å gi kortison og smertestillende, og å håpe på det beste...

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist hendelse og sånt skal selvsagt ikke skje uten at folk får hjelp, men jeg blir nå litt sånn.... ehhhhhhh... forundret? over at eieren påstår at hunden ikke kan stilles ut på flere år (om det er rett gjengitt i avisa da). Blir en hund så mentalt skadet av en slik hendelse, så har den kanskje ikke så mye på verken utstilling eller i avl å gjøre heller? LITT må vel våre hunder tåle av hendelser uten å ta skade på sjela si...

Nå stod det jo at hunden ikke kunne gå ordentlig fordi den var skadd, og at den nå blir behandlet av dyrlege. Så er vel mer sannsynlig at det er det som er grunnen til utstillingspausen - og ikke den "mentale skaden".

Saken er uansett tragisk for hund og eier, og Norwegian bør uansett legge seg flate og betale hele "festen" .

Det har de heldigvis hatt vett til å gjøre!

Uansett er det en kjip opplevelse for både hund og eier, og man må jo bare håpe at det var et skikkelig uhell - og ikke en svikt i rutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff på en dame for en tid siden som hadde et hundebur fullstendig innpakket i plast... Aner ikke selskap, men noen hadde da funnet ut at det var en superdupergod idé... Heldigvis hadde noen tatt vettet i behold og klippet opp plasten for hunden før det gikk galt.

Det er nok en del saker som ikke havner i media også som foregår. Ikke aller løper avgårde med en gang det skjer noe tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har bare sendt hund med fly en gang, og det er vel 15 år siden. Da ble hunden sendt fra innsjekkingsskranken på bagesjebåndet (ikke noe spesialbagasje den gang nei). Noe har endret seg siden den gang i Norge, men tydeligvis henger en del land etter.

Forøvrig ser jeg ikke poenget med å poengtere at dette er en utstillingshund. Sånt skal ikke skje med noen hunder- samme hva slags "type" hund det er snakk om og hvorfor de er ute og reiser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ikke at hunden fallt av bagasjebåndet men av bagasjevogna fra flyet til flyplassen.

Og for øvrig har jeg opplevd at hunden kommer på bagasjebåndet også, i Ungarn :/

Jeg må nesten skylde på at jeg var urtrøtt da jeg leste avisartikkelen, beklager. Men uansett skal ikke slikt skje da ;)

Huff :( Det der har alltid vært det jeg har vært redd for at skal skje.. Heldigvis har det gått bra de.. 4 gangene Thorvald har vært sendt i lasterom, og det har alltid vært med SAS..

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med norwegian og de knakk flyburet mitt (uten hund heldigvis!) med å kaste det ut og nektet å erstatte det. Enda vi var mange som så de gjorde det. Når jeg fløy hjem så gikk det heldigvis ok med Issi.

Utover det har jeg flydd med SAS og widwroe med Amiga og var alltid veldig fornøyd med hvordan de behandlet oss gjennom hele prosessen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra! Men stort sett er de veldig greie og flinke. Men jeg tror ikke flyvning er noe for hvem som helst. En hund med frynsete nerver vel nok fort få en knekk av å reise med fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira har kommet kjørende på transportbåndet et par ganger (i Danmark og Frankriket). Det har gått helt fint, men jeg har jo blitt litt forundret over at de sender dyr den veien, da. Før VM i juni stod buret med Amira inni i solsteika på flyplassen i 2 timer før det ble lastet ombord på flyet (jeg så det fra vinduet på flyplassen). Hun var slapp, helt blek i tannkjøttet og dehydrert når hun kom frem. Hun hadde skål i buret, men ingen hadde gitt noe påfyll... Det var IKKE bra!

Er ikke rart man blir skeptisk til å fly med hund. Og iallefall mellomlande.

Amiga har kommet på båndet en gang men da kom hun med en mann som holdt henne og de hadde planker rundt hjulene på buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flydd mye både i inn og utland med hundene de siste årene.

En gang har hundene kommet på båndet ut, nå i høst i Malaga.

Vi er alltid klare før hundene kommer, så det gikk helt fint det og.

Ellers har de blitt båret ut.

Da vi skulle fly fra Malaga ble burene tapet noen runder med pakkteip, noe som jo egentlig ikke er så dumt.

Det hindrer ikke ventilasjonen i buret, men gir jo litt ekstra sikkerhet.

Hvordan hunden i buret blir behandlet på en flyplass tror jeg har lite med hvilket selskap man flyr med å gjøre.

For hver flyplass har sine rutiner, og ikke hvert selskap.

Og dessverre, det jobber jo tullinger over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her, for å for en gangs skyld være upartisk, er mennesklig svikt. Det vil på alle arbeidssteder eksistere empatiløse ignoramuser som ikke klarer å håndtere levende individer bra.

Men det er beklagelig om flyselskapet ikke innrømmer feil, gir erstatning ihht det regelverket man har godtatt før reise og beklager seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var SAS jeg dro med, og de stuerne på Gardermoen er jeg ikke akkurat helt fortrolige med altså... Han som klasket hånda i burtaket og glante inn kunne ikke være helt fortrolig med hunder (og Amy laget et bjeffehelvete som varte til lasterommet var lukket). Da jeg ventet på henne ved baggasjemottaket på Schipol kom en stuer med henne på en egen tralle, og skulle forsikre seg om at jeg var eier/reisefølge til hunden innen jeg fikk overta trallen med bur og hund.

Har flydd fra Værnes og Haugesund, og til Flesland og Gardermoen, i ulike kombinasjoner, og det er definitivt Haugesund og Gardermoen jeg har vært mest fornøyd med, ihvertfall :) Hyggelige og snille bakkemannskap som alle var kjempeforsiktige med buret og snakka med meg lenge når jeg fikk ham. På Flesland var de også veldig greie, men ulidelig treige, syns det var håpløst at de tømte hele bagasjevogna med kofferter før de tok hunden... På Værnes har de latt bur med hund stå ute i to timer, men det var heldigvis kjølig. På Haugesund var alle superhyggelige og syns det var så artig med hund, selv om det står skilt med hunder forbudt overalt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne og jeg hadde med Marvin og Imouto til Paris i fjor sommer, og det gikk kjempefint. De som tok imot på cargo var veldig sympatiske og hyggelig, og ba oss vanne dem godt siden vann i skåla ville bli sølt ut uansett, og lovte å passe godt på. Vi så at de lasta inn all annen bagasjen før de løfta inn burene til hundene, og Imouto satt oppreist i sitt og fulgte interessert med på flyplass-action. :)

Framme i Paris kom de trillene på egen vogn fra spesialcargo, og var normalt glade for å se oss. Vi fløy aleine tilbake til Gardermoen, og Imouto tok også det med stoisk ro. Hun kom ut av spesialbagasje-døra båret av bakkemannskapet, og lå der som en stolt, liten sfinx og tenkte sikkert at det var helt naturlig at to menn bar rundt på henne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fløy til Bergen for mange år siden med Timo (Noah sin pappa), ankom Bergen og stod og ventet ved døra ved koffertbåndet - og hva kom seilende gjennom flippflappene PÅ bagasjebåndet? Jo, ett stykk varikasse størrelse XL med ett stykk diger terv inni. Takke **** for at hunden var en stødig og LYDIG figur som jeg bare kunne slippe ut og la han hoppe av transportbåndet sånn at jeg kunne få baksert kassen ned før den reiste på neste runde.

Jeg trenger vel kanskje ikke nevne at jeg var RASENDE!

Når jeg skulle hjem igjen lagde jeg ett vanvittig haraball på flyplassen. De forsøkte nemlig å få meg til å parkere hunden I buret der det stod SPESIALBAGASJE to timer før avgang. Da fikk jeg fortalt dem at det var helt uaktuelt etter at de sendte hunden på bagasjebåndet ved ankomst så de fikk værsågod å finne en annen løsning. Jeg fikk da komme tilbake med hunden en halvtime før avgang og følge han ut til koffertbilhengeren som buret stod på og fikk sette han i buret bare to minutter før han ble lastet inn i flyet.

Ved avgang på Gardermoen fikk jeg forøvrig ha hunden med til gaten og så ble jeg tatt med ned av en SAS ansatt når flykassen ankom flyet, så fikk jeg lempe han inn og deretter gå inn i flyet selv. Ved ankomst til Gardermoen ble jeg hentet av en flyvertinne som tok meg med utenfor flyet og så fikk jeg hente Timo mens kassen ble fraktet til bagasjemottaket.

Jeg liker Gardermoen og SAS kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva slags skader hun fikk jeg, som ikke kommer til å bli bra igjen på flere år?

Det lurte jeg og på, men tenker at den psykisk kan ha fått seg en trøkk? Og trenger en del trening før den er klar for ringen igjen?

men må jo bare noen fysiske skader når det er snakk om flere år?

Uansett, ikke tal om å sende hunden min i noe fly!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende historier dere forteller :fear: Nå skal det MYE til før jeg sender mine hunder med fly... Jeg hadde egentlig litt halvveis planer om å gå litt skole i utlandet, men jeg drar ingen steder uten hundene, og nå er det litt uaktuelt å ta dem med også.

Det er jo tragisk å høre sånne historier! Men jeg syns da det er veldig tragisk at dette skal hindre deg i å studere utenlands. For å sette det litt på spissen hører vi jo om drap og voldtekter, men heldigvis tør de fleste av oss å bevege oss ut igjen.

Jeg håper at denne saken og oppmerksomheten den fikk i media gjør at Norwegian og andre skjerper rutinene sine, men jeg frykter at det aldri vil være en garanti at hverken dyr eller mennesker blir behandlet perfekt, men jeg håper vi kan leve og tro på det positive for det;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...