Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et par uker siden dro jeg og et par venner til Madrid, med hundene våre, for å delta på et presa canario event der nede. Vi fikk også besøkt tre oppdrettere, og sett litt andre forskjellige hunder.

Så her er en del forskjellige bilder fra turen.

(Dere får bare prøve å "overse" pigghalsbåndene. Det er jo desverre litt annen kultur rundt det å ha hund, særlig stor vakthund, i Spania enn det er i Norden. :( )

Presaer

219-2.jpg

valp

198-3.jpg

770.jpg

765.jpg

valp

757.jpg

755.jpg

748.jpg

732.jpg

729.jpg

728-1.jpg

431-1.jpg

398-1.jpg

unghund

318.jpg

unghund

285.jpg

unghund

276-1.jpg

164-2.jpg

098-7.jpg

048-7.jpg

unghund

009-8.jpg

006-9.jpg

Blanding av Neapolitansk mastiff og presa canario.

016-14.jpg

... dele opp..

Skrevet

Naboen vår hadde tre bullier som vi fikk lov til å kooose med :D

622658_10151170665784934_1044032619_o.jpg

Tysk Jaktterrier, valp

788.jpg

Pittbuller

778.jpg

792.jpg

pittbull valper

781.jpg

776.jpg

Skrevet

Er dem større der en her hjemme i Norge? Sikkert en fantastisk spennende reise!

Ja, de fleste presaene i Norge er etter linjer fra Teneriffe, og der er de noe mindre. Men noen av disse hannene er veldig store da, en mellomting er vel mest ideelt.

Så ut som en spennende tur! :) Takk for du delte bilder!

Bare morro å dele :) Det var veldig spennende!

  • Like 1
Skrevet

hahaha, ja, han som er fawn og hvit, Krom som han heter, han er litt vel brei, rett og slett :D

Jeg har lyst til å importere, men det blir nok fra Kanari-øyene i såfall. Vet om en kennel der, Perro de la Tierra, som har sunne hunder med mye fart og driv i, og det liker jeg. Men det var et par hunder jeg så i Madrid som jeg kunne tenkt meg valp etter og. :)

Men på en annen side så er det jo mye tryggere å kjøpe en valp her i Norge som man får følge fra den er bare noen uker gammel.

Vi får se hva fremtiden bringer. :) blir ikke noe før om et par år uansett.

Skrevet

Vel, de fleste av dem er faktisk veldig gode kose/familiehunder. :D Det er folk utenom familien som noen ganger kan være problemet. Også er det jo en dominant rase som trenger faste grenser i hverdagen da. :) (Tro meg, jeg prøver ikke å få rasen til å høres bedre ut enn den er, jeg prøver nesten å skremme folk vekk fra å kjøpe presa når dem spørr fordi jeg vet at dem ikke er for alle. :P )

Skrevet

Jupp, nettopp sånne folk trenger ikke slike hunder. :P Det er vitkig å vite hva slags hund man har, og legge opp hundeholdet deretter..

Skrevet

Sikkert en flott tur :)

Men det virker som det er enten eller, for brede med dårlig bryst, eller passe brede med ok bryst, men veldig svake mellomhender?

Jeg likte blikket og uttrykket på de da, ikke noe lumskt eller olmt som jeg har sett endel av tidligere.

Skrevet

Awww :heart: Her var det mye flotte hunder! Men jeg venter fremdeles på valp fra Damien, jeg da :yes:

nååh.. :D Toni må bare skaffe seg en tispe som han kan brukes på, han importerer jo bare hanner om dagen! :P

Sikkert en flott tur :)

Men det virker som det er enten eller, for brede med dårlig bryst, eller passe brede med ok bryst, men veldig svake mellomhender?

Jeg likte blikket og uttrykket på de da, ikke noe lumskt eller olmt som jeg har sett endel av tidligere.

Ja, det er jo litt mye rart på eksteriøret der nede.

De aller fleste av de som avler presa i Spania avler jo først og fremst for mentaliteten. Så jeg vet ikke hvor mye kunnskap de har om detaljer i eksteriøret, eller hvor mye de bryr seg, rett og slett (ikke det at gode bryst er en detalj, det er jo faktisk noe en presa bør ha, men som veldig få har.)

En presa skal jo være kraftig med bredt bryst, men de skal samtidig være sunt bygd, og de skal være atletisk i forholdt til størrelsen. Brystet og hodet er jo det viktigste i eksteriøret.

Men til gjengjeld så ser man svært få hunder som er nervøse eller redde. De aller fleste er trygge og selvsikre hunder. Vi så nærmere 60 presaer den helga, og det var vel kun to-tre som virka litt nervøse.

Men det er selvfølgelig viktig at dem er sunt bygd og :)

Her er et annet bilde av den ene hannen som ser superbrei ut på bildet over her. Han er faktisk ganske bra bygd, mener jeg iallefall. Her er han litt yngre da.

286-1.jpg

Skrevet

Unghundene ser jo tildels bra ut, men det hjelper jo ikke når de blir for brede og flate som voksne.. Vi får håpe de jobber litt med eksteriøret nå når det ser ut som de har gemyttet på plass :)

Skrevet

Ja, vi får håpe på det. Det er iallefall bedre fokus på eksteriøret i avelen her i Norge! :D Og alle hundene på bildene er hovedsakelig fra to linjer, så andre hunder fra andre linjer igjen vil sikkert ha andre styrker og svakheter i eksteriøret. Sånn vil det jo alltid være.

  • Like 1
Skrevet

Synes ikke de ser skumle ut i det hele tatt jeg. :)

Men mye ymse ja, den ser jeg. Og de pit bullene var i skammelig dårlig kondisjon! Litt trist.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er de med andre hunder? Går de greit sammen med begge kjønn? :)

Hanner går ikke med hanner, tisper går som oftest med andre tisper. Hanner og tisper er null problem. Jeg vet jo om folk som har presahanner sammen med rottweiler hanne o.l., men det ligger nok en del jobb bak det. Og det kommer nok veldig ann på individene.

Synes ikke de ser skumle ut i det hele tatt jeg. :)

Men mye ymse ja, den ser jeg. Og de pit bullene var i skammelig dårlig kondisjon! Litt trist.

Ja, jeg er enig. Og pittbuller som er såååå utrolig flotte når de er i god form.

Skrevet

Hanner går ikke med hanner, tisper går som oftest med andre tisper. Hanner og tisper er null problem. Jeg vet jo om folk som har presahanner sammen med rottweiler hanne o.l., men det ligger nok en del jobb bak det. Og det kommer nok veldig ann på individene.

Er det ikke litt kjedelig å ha hannhunder som ikke kan gå med andre hanner, "no matter what"? Har du hann eller tispe? :)

Skrevet

Ane: Det er så mange andre fordeler med rasen for min del, at akkurat det der plager meg ikke i det hele tatt. Vi har to hanner og ei tispe (litt dårlig planlegging, haha..). Det er ett år mellom hannene. De gikk kjempebra sammen helt til han minste ble 7-8 mnd. Da merka vi på han eldste at det ikke var like stas lengere, og vi hadde et par episoder med litt knurring og knuffing. Så etter det har vi holdt dem adskilt, noe som var planlagt fra begynnelsen av. Hadde de gått bra sammen hele tiden, hadde det bare vært en god bonus. Vi har hundegårder, inngjerda hage og to "hunderom", så vi bare bytter på å ha de ute/inne/på rommet. På sommerhalvåret er de mye ute i hundegårdene.

Skrevet

Spennende å se :) Du nevner at hundene avles etter mentalitet. Er målet en mest mulig homogen og forutsigbar rase, eller er det sånn at hver enkelt oppdretter "skreddersyr" hunder etter sine egne behov? Og så lurer jeg på om dette er en godkjent farge? Er det ingen restriksjoner på hvor mye hvitt presaen kan ha?

285.jpg

Skrevet

Navnløs: Når det kommer til mentaliteten så føler jeg at oppdretterne har de samme måla og meningene om det. Den eneste forskjellen er at noen av dem vil ha hunder med mer fart og driv i, mens noen har hunder som er hakket roligere.

I rasestandaren står det at dem ikke skal ha mer enn 30% hvit, og at de ikke skal ha hvite tegninger på hodet. Men igjen, siden mentaliteten kommer først, og dette ikke er en rase som blir vist noe særlig på utstillinger, så er det ingen som bryr seg så mye om at hundene er litt feilfarget (han her er jo veldig feilfarga da, hehe..) Men om noen avler på en hund med så mye hvitt, da er det nok noen som vil protestere på det. Det er blitt diskutert noen ganger, om det er greit å avle på hunder med for mye hvit, hvis dem er veldig bra ellers.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...