Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Siri
 Share

Recommended Posts

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

For noen år siden så la jeg inn alle kriteriene men rase er kjent for og da kom den ikke opp i det heletatt. Nå kommer den opp da. Så ja en må sjekke vidt før en kan skrenke inn til den rasen som blir min og neste gan en skal ha hund så kan det ofte være lurt å sjekke en gang til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er tydelig på grunnlaget en uttaler seg på tenker jeg nå det må være greit å fortelle om sine raseerfaringer, gode som dårlige :)

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke den testen på canis er særlig bra jeg. Er veldig mye rart som dukker opp. Men klart, den er fin til å sortere ut det man ikke vil ha mtp. størrelse og hårlag da.

Eneste som passer for meg er berner og shiba, i følge den testen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke nødvendigvis ha eid så mange eksemplarer eller hatt en rase så lenge for å vite litt. Det spørs hvor mye man setter seg inn i rasen. Jeg vet mer om Bedlington som jeg hadde i 6 mnd enn om Jrt.

Før jeg fikk Loke hadde jeg til sammen 5 års erfaring med belger , men jeg kunne mer om toller siden det var en rase jeg satte meg skikkelig inn i på forhånd. Belgerne var mer tilfeldig blitt kastet på meg og de to individene jeg hadde personlig erfaring med var så ytterpunkter på hver sin måte at det var vanskelig å se på de som samme rase eller som representative for rasen.

Når jeg fikk Loke satte jeg meg mer inn i ting , men før det hadde jeg altså 5 års erfaring med 2 forskjellige individer av samme rase og visste egentlig mindre om rasens egenskaper enn jeg visste om bedlington før jeg fikk en i hus. Man lærer mye av en oppriktig interesse og ved å høre på andres erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Det finnes mange slike tester på nett (de beste er stort sett engelske, google breed selector), og de kan fungere fint til å gi en pekepinn, men man kan også få opp mye rart. Canis sin er ikke spesielt bra, for eksempel er kategoriseringene på aktiviteter veldig dårlig. Om man søker etter en hund for tur, aktivisering og lydighet eller noe sånt, så utelukker man veldig mange raser som kan være aktuelle. Men klart, det kan være ok å ta en slik test eller tre for å få ideer til hva som kan passe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det behøver å være noe spesiell grense for hvor mye kunnskap man må ha om en rase før man skal kunne uttale seg om denne. Hvordan man uttaler seg har derimot meget å si. Ja, jeg synes fint at man kan uttale seg om en blodhund selv om man aldri har møtt en blodhund, men man må da fortelle hva man baserer sine uttalelser på. Så får den som spør om råd behandle opplysningene deretter.

Jeg er også enig i at det er forskjell på å nevne en rase som kanskje kan passe kriteriene som listes opp, og det å anbefale en rase på det sterkeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skravler i vei, jeg. Sier jeg noe dumt får jeg stort sett høre det ganske fort og gjerne mange ganger :D Det gjelder sikkert hvis jeg anbefaler noen en teit rase, også :angel: Toller er vel den rasen jeg kanskje kan mest om, men det betyr slett ikke at jeg anbefaler den så ofte :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Altså - jeg synes det er fryktelig vanskelig jeg, å uttale meg om raser, faktisk, men jeg har jo mange meninger om mange raser som jeg har truffet i ulike sammenhenger opp gjennom årene, men jeg synes liksom grunnlaget er for tynt til å uttale meg så veldig mye om dem. Joda, man kan si at det sikkert er langt bedre å kjøpe seg en golden retriever enn en pointer dersom man bare skal ha seg en enkel familiehund og gå på tur to ganger i uka liksom, men... ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Godt poeng. Jeg tror ikke noen forventer å få noe fasit når man spør på forum.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Synes Gidske har et godt poeng. "Min" sannhet er at majoriteten av settere jeg møter er sure og vimsete, og det forbeholder jeg meg retten til å uttale i feks en tråd hvor setter foreslås. Det fins jo ingen fasit på hunder, man kan velge rase med en viss forventning om gitte ting, men man har jo aldri noen garanti. Og det er kanskje like viktig at de som gir råd om raser ikke setter krav til seg selv om å måtte komme med den eneste riktige sannhet, men heller forteller sin oppfatning, og forklarer på hvilket grunnlag man uttaler seg.

Jeg for min del svarer forøvrig ikke så mye i sånne tråder, for jeg synes ikke jeg selv har inngående kunnskap om noe som helst rase. Men oppfatninger, og "subjektiv sannhet", har jeg om ganske mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

Jeg vil si det er et godt tema du lufter. Jeg startet selv en sånn rasetråd her for ikke så lenge siden og syns jeg fikk en del gode råd og innsikt. Men jeg følte også at det var en del som sa hva som slett ikke passte meg på kanskje et litt tynt grunnlag, følte jeg selv.

Det som var litt interessant i denne sammenheng var at jeg tilfeldigvis kom over en en adferdsspesialist rett etterpå som sa noe om at det er mer individet som teller enn rasen spesifikt.

Jeg skrev inn svaret jeg fikk fra dem i min tråd (i tilfelle det er noen som syns det er off topic her i denne tråden..) viss det er noen som skulle ha en interesse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...