Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

For noen år siden så la jeg inn alle kriteriene men rase er kjent for og da kom den ikke opp i det heletatt. Nå kommer den opp da. Så ja en må sjekke vidt før en kan skrenke inn til den rasen som blir min og neste gan en skal ha hund så kan det ofte være lurt å sjekke en gang til

Skrevet

Så lenge man er tydelig på grunnlaget en uttaler seg på tenker jeg nå det må være greit å fortelle om sine raseerfaringer, gode som dårlige :)

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skrevet

Jeg synes ikke den testen på canis er særlig bra jeg. Er veldig mye rart som dukker opp. Men klart, den er fin til å sortere ut det man ikke vil ha mtp. størrelse og hårlag da.

Eneste som passer for meg er berner og shiba, i følge den testen :lol:

Skrevet

Man trenger ikke nødvendigvis ha eid så mange eksemplarer eller hatt en rase så lenge for å vite litt. Det spørs hvor mye man setter seg inn i rasen. Jeg vet mer om Bedlington som jeg hadde i 6 mnd enn om Jrt.

Før jeg fikk Loke hadde jeg til sammen 5 års erfaring med belger , men jeg kunne mer om toller siden det var en rase jeg satte meg skikkelig inn i på forhånd. Belgerne var mer tilfeldig blitt kastet på meg og de to individene jeg hadde personlig erfaring med var så ytterpunkter på hver sin måte at det var vanskelig å se på de som samme rase eller som representative for rasen.

Når jeg fikk Loke satte jeg meg mer inn i ting , men før det hadde jeg altså 5 års erfaring med 2 forskjellige individer av samme rase og visste egentlig mindre om rasens egenskaper enn jeg visste om bedlington før jeg fikk en i hus. Man lærer mye av en oppriktig interesse og ved å høre på andres erfaringer.

  • Like 1
Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Det finnes mange slike tester på nett (de beste er stort sett engelske, google breed selector), og de kan fungere fint til å gi en pekepinn, men man kan også få opp mye rart. Canis sin er ikke spesielt bra, for eksempel er kategoriseringene på aktiviteter veldig dårlig. Om man søker etter en hund for tur, aktivisering og lydighet eller noe sånt, så utelukker man veldig mange raser som kan være aktuelle. Men klart, det kan være ok å ta en slik test eller tre for å få ideer til hva som kan passe.

Skrevet

Jeg synes ikke at det behøver å være noe spesiell grense for hvor mye kunnskap man må ha om en rase før man skal kunne uttale seg om denne. Hvordan man uttaler seg har derimot meget å si. Ja, jeg synes fint at man kan uttale seg om en blodhund selv om man aldri har møtt en blodhund, men man må da fortelle hva man baserer sine uttalelser på. Så får den som spør om råd behandle opplysningene deretter.

Jeg er også enig i at det er forskjell på å nevne en rase som kanskje kan passe kriteriene som listes opp, og det å anbefale en rase på det sterkeste.

Skrevet

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skjer noe rart med noen siteringer her inne for tiden. Fikset nå! :)

(Var ikke nok å moderere så måtte lage litt! :pinch: )

Skrevet

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Skrevet

Jeg skravler i vei, jeg. Sier jeg noe dumt får jeg stort sett høre det ganske fort og gjerne mange ganger :D Det gjelder sikkert hvis jeg anbefaler noen en teit rase, også :angel: Toller er vel den rasen jeg kanskje kan mest om, men det betyr slett ikke at jeg anbefaler den så ofte :lol:

  • Like 1
Skrevet
Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Altså - jeg synes det er fryktelig vanskelig jeg, å uttale meg om raser, faktisk, men jeg har jo mange meninger om mange raser som jeg har truffet i ulike sammenhenger opp gjennom årene, men jeg synes liksom grunnlaget er for tynt til å uttale meg så veldig mye om dem. Joda, man kan si at det sikkert er langt bedre å kjøpe seg en golden retriever enn en pointer dersom man bare skal ha seg en enkel familiehund og gå på tur to ganger i uka liksom, men... ja...

Skrevet

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Godt poeng. Jeg tror ikke noen forventer å få noe fasit når man spør på forum.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Synes Gidske har et godt poeng. "Min" sannhet er at majoriteten av settere jeg møter er sure og vimsete, og det forbeholder jeg meg retten til å uttale i feks en tråd hvor setter foreslås. Det fins jo ingen fasit på hunder, man kan velge rase med en viss forventning om gitte ting, men man har jo aldri noen garanti. Og det er kanskje like viktig at de som gir råd om raser ikke setter krav til seg selv om å måtte komme med den eneste riktige sannhet, men heller forteller sin oppfatning, og forklarer på hvilket grunnlag man uttaler seg.

Jeg for min del svarer forøvrig ikke så mye i sånne tråder, for jeg synes ikke jeg selv har inngående kunnskap om noe som helst rase. Men oppfatninger, og "subjektiv sannhet", har jeg om ganske mange.

Skrevet

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

Jeg vil si det er et godt tema du lufter. Jeg startet selv en sånn rasetråd her for ikke så lenge siden og syns jeg fikk en del gode råd og innsikt. Men jeg følte også at det var en del som sa hva som slett ikke passte meg på kanskje et litt tynt grunnlag, følte jeg selv.

Det som var litt interessant i denne sammenheng var at jeg tilfeldigvis kom over en en adferdsspesialist rett etterpå som sa noe om at det er mer individet som teller enn rasen spesifikt.

Jeg skrev inn svaret jeg fikk fra dem i min tråd (i tilfelle det er noen som syns det er off topic her i denne tråden..) viss det er noen som skulle ha en interesse for det.

Skrevet

Å uttale seg om en rase kan man gjøre ut fra de erfaringene man har gjort seg, så lenge det ledsages av hva denne erfaringen består i. Men for å anbefale eller fraråde en rase bør man ha mer enn noen individer som bakgrunnskunnskap.

Mener jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...