Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini, ikkerøytende labrador?


edlitam
 Share

Recommended Posts

Løwchen har jeg tittet en del på før faktisk, helt klart noe som kunne passet inn. Er de litt tøffe når det kmmer til vær og vind tror dere?

-

Puddel føler jeg kanskje er det nærmeste jeg kommer ikke røytende minilabrador, og de er utrolig kule hunder. Men igjen er det dette med at pappa skal akseptere hunden :P

Mitt inntrykk av Løwchen er at de er happy-go-lucky hunder og jeg har ikke inntrykk av at de er spes værsyke. Nå har jo sonen en helt egen Løwchen oppdretter - MollyC og Kennel Mollycoddle. Jeg ville tatt kontakt med henne jeg, for førstehånds info om en særdeles herlig rase. Og ikke glem Bichon Havanais heller. Jeg har hørt at den betegnes som mini labrador faktisk.

Men for all del, (mellom)puddel er noe alle burde ha og bare så du vet det er det ingen- ingen sier jeg! som kan motstå en puddelvalp. :P Så ta med pappa på valpebesøk og du skal se han blir frelst ;) Den eneste grunnen til at jeg ikke foreslo puddel er fordi du ikke ønsket så mye hjernetrim og lite jaktinnstinkt. Puddelen liker godt å bruke hodet sitt, litt triksetrening/søk ol og enkelte kan ha forbausende mye jaktinstinkt uten at vi snakker engelsk setter altså. Utover det matcher puddelen absolutt alle kriteriene dine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bedlington Klippehund, men utrolig folkekjære mtp terapihund. Edit: Viktig å følge sonenreglene og jeg anbefaler en rase jeg har hatt

Bland en Bichòn Frise med en Labrador, og se hva som skjer Vi kan kalle bebisene... Blabrafrisoodle. :jump: (Sorry OT, men det står i sonenreglene at alle tråder må ha minst 10 slike innlegg )

Jeg skal ikke foreslå noen av mine raser, for de passer ikke til kriteriene dine. Men er mellompuddel vurdert? Jeg ville absolutt sett på den med dine kriterier

Puddel føler jeg kanskje er det nærmeste jeg kommer ikke røytende minilabrador, og de er utrolig kule hunder. Men igjen er det dette med at pappa skal akseptere hunden :P

Men da må du stå på og fortelle faren din at utseendet er det siste man skal bry seg om ;) hehe. Men ja, jeg mener at en mellompuddel vil oppfylle alle kriteriene dine - og du kan bare klippe den i sånn hverdagsklipp (jeg har ikke peiling på navn på puddelfrisyrer :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en schnauzer er skrekkelig langt fra en labrador, altså. Heier på ØP jeg!

Jeg har minst to ganger tatt meg i å tenke om du skal på D4All, men såklart ikke. Majabissene skal jo være der. Skal bort å sikle på vakre hundene (og andre på at vi ikke ventet på Lexis siste kull og kjøpte ridgeback i stedet :P ).

En ØP er næmere en labrador enn en minisnuser? Utseendemessig ja kanskje, men ikke i gemytt tror jeg. Og pinschere røyter, det gjør ikke DS :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Lancashire Heeler blir som du gjør den til. Jeg har et eksemplar av rasen som går under kallenavnet Sprettballen og hun kan godt holde det gående som en Duracell Kanin om jeg ønsker det. Men, hun krever det ikke. Kan hun ligge i senga eller sofaen hele dagen - varmt og mykt, så er det så vidt jeg får henne ut for å tisse. De elsker å jobbe, men de krever det ikke.

Rasen vil være presentert på Dogs4All, da vil du kunne treffe flere eksemplarer av den, samt begge fargevarianter. Det vil også være to tisper der som skal parres på kommende løpetid (som er rett rundt hjørnet - min er den ene av disse). Rasen skal stilles søndag, men standen er begge dager.

Under den verste røytetiden så kan det bli noe hår, men, mye avhengig av hva man gir dem å spise og. Jeg har minimalt med røyting på min voksne og forventer minimalt røyting på valpen og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ØP er næmere en labrador enn en minisnuser? Utseendemessig ja kanskje, men ikke i gemytt tror jeg. Og pinschere røyter, det gjør ikke DS :)

En schnauzer er ikke særlig førerorientert, kan være ganske sta, og har jaktinstinkt, etter min erfaring. Kjenner ikke mange godt, men har trent med flere.

ØP har mye mindre jaktinstinkt enn pinscheren og er en del mykere, så langt jeg har inntrykk av. Men ja, de røyter, om enn ikke like mye som en labrador. Så det kommer jo an på hva som er viktig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schnauzer er ikke særlig førerorientert, kan være ganske sta, og har jaktinstinkt, etter min erfaring. Kjenner ikke mange godt, men har trent med flere.

Dette har du skrevet flere ganger når det har vært snakk om rasen, og jeg svarer som vanlig: Jeg har rasen, jeg kjenner rasen godt, jeg kjenner mange eksemplarer godt. Hvem sine erfaringer bør en som vurderer rasen lytte til - dine eller mine? :icon_confused:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har du skrevet flere ganger når det har vært snakk om rasen, og jeg svarer som vanlig: Jeg har rasen, jeg kjenner rasen godt, jeg kjenner mange eksemplarer godt. Hvem sine erfaringer bør en som vurderer rasen lytte til - dine eller mine? :icon_confused:

Så jeg skal altså ikke høre på andre som har erfaring med rasen enn deg? Hvilken del er det du mener ikke stemmer? Er de like førerorienterte som en labrador, ikke sta, eller har de ikke jaktinstinkt?

Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot rasen om det er inntrykket ditt, tvert imot synes jeg det er en herlig rase. Men jeg vil ikke sammenligne den med labradoren akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil man ha labrador så kjøper man seg labrador. Med fare for å gjenta meg selv: Jaktinstinktet varierer veldig, og er ikke sterkere enn at om man trener inn en god innkalling så er det ikke et problem. Sta? Hva er egentlig det? Mine og de aller fleste andre jeg kjenner er normalt hyggelige og veloppdratte hunder. De som ikke er det handler mer om hva eieren bryr seg om enn hva hundene er i stand til. Svært mange småtasser lider nemlig under ideen om at små hunder ikke trengs å oppdras. Ang det med førerorientert så har ikke jeg inntrykk av at labradorer er mer opptatt av eierne sine enn det småsnusere er nei, men de er gjerne mer glad i mat og lettere å motivere med det. Småsnusere er meget oppvakte men om de ikke er matvrak må man kanskje bruke litt tid på å finne ut hva som motiverer hunden mest.

Selvsagt skal man høre på mange erfaringer med de forskjellige rasene, men du gir faktisk inntrykk av at du er litt anti-snuser, og påstandene dine gjelder så langt i fra for den jevne minisnuser slik jeg opplever det. Men det er kanskje mellom eller riesen du snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere mellom enn dverger ja, hadde bare ikke trodd det var så voldsomt store forskjeller på dem. Og nei, jeg er ikke anti-snuser, men jeg anbefaler dem ikke til folk som vil ha en lett-trent, førerorientert hund. Mulig jeg bare har møtt de vrange, med uheldige eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine røyter 2 ganger i året, den tredje røyter litt hele tiden, men det er kanskje 5% av hva en labrador røyter. Så da kommer det jo ann på hvor redd du er for hår da :P Jeg hadde en rottis/dobber-blanding før, og da fant jeg hundehår i uåpnede leverposteibokser, men ikke nå lenger ;)

Ellers har jeg forelsket meg i podengo selv, men kan for lite om den til å anbefale den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo bare si at de småsnuserne jeg kjenner veldig godt (to hannhunder hos to forskjellige familier) er ganske så førerorienterte, går løs på tur, stikker ikke av på tur (men kan smette ut døra og ta seg en tur på egenhånd om de får sjansen)(og de er ikke spesielt veloppdratte, er hos normale folk som bare vil ha hund.) De er litt gneldrete, bjeffer på joggere, syklister osv (og det synes jeg alle ds jeg har møtt og kjent har gjort, men det er vel og en treningssak til en viss grad). Og helt ok med andre hannhunder, og de er absolutt ikke noe bevisst sosialisert. Synes absolutt ikke dette er noe strie, vanskelige hunder, men for mye gneldring for min smak da, jeg tror faktisk aldri jeg har møtt en som ikke har gneldret :P

Jeg synes den har fått et litt ufortjent dårlig rykte egentlig, det er jo artige, glade små hunder... og stri, hva legger man egentlig i det? Men... det er vel ikke akkurat en mini-labrador, det blir å dra det litt langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har du skrevet flere ganger når det har vært snakk om rasen, og jeg svarer som vanlig: Jeg har rasen, jeg kjenner rasen godt, jeg kjenner mange eksemplarer godt. Hvem sine erfaringer bør en som vurderer rasen lytte til - dine eller mine? :icon_confused:

Men i følge deg så er rasen "din" perfekt for "alle" som lager tråd på sonen. Om de vil ha labrador, en knakandes lydighetshund eller bare en sofagris.

Jeg er enig med Simira (skremmende like raser vi liker :P ), at ØP passer bedre til beskrivelsen til trådstarter. Ja, de er hunder med pels, så de røyter, men ikke på den måten jeg føler labrador gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ikke røytende mini labrador så hadde nok jeg havnet på mellompuddel. De er vel ikke helt som labradoren i sitt uttrykk/gemytt, men jeg har bare møtt blide og førerorienterte individer. Labradoren virker for meg til å være noe vanskeligere og "tyngre" enn en puddel. Hm... vet ikke om dette ble lett og oppfatte rett men.

Når det kommer til Pinschere og Schnauzere så ville jeg overhodet ikke kalt de mini labradorer, selv om dette er raser som tiltaler meg. Jeg har også den oppfatning at disse hundene er litt stri på samme måte som de fleste terriere også er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i følge deg så er rasen "din" perfekt for "alle" som lager tråd på sonen. Om de vil ha labrador, en knakandes lydighetshund eller bare en sofagris.

Jeg er enig med Simira (skremmende like raser vi liker :P ), at ØP passer bedre til beskrivelsen til trådstarter. Ja, de er hunder med pels, så de røyter, men ikke på den måten jeg føler labrador gjør.

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er helt klar på de forskjellige sidene min rase ha. Nå var det ikke jeg som kom med forslaget i denne tråden heller, men jeg har gitt utfyllende info i og med at TS spurte mer om rasen ;)

Edit: Forøvrig er det svært stor forskjell på en dverg og en mellom når det gjelder hvor førerorienterte de er. Mellomvarianten er mye striere med mange flere egne meninger enn dvergen. Dvergene kan heller ikke sammenlignes med det strie terriergemyttet, da de som regel er langt mildere. Mer som DSG har jeg inntrykk av.

Endret av Line
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heelern har jeg faktisk en del kjennskap til, og er veldig sjarmert av rasen. Eneste er at de kanskje krever litt for mye hver dag, eller er det litt hva de er vant til? Den jeg kjenner eies av en eldre dame, og er absolutt ikke overenergisk, men er de fornøyd med bare tur og litt attåt?

De heelerne jeg kjenner, trenes og konkurreres aktivt med, så jeg er nok farget av dem sånn sett, men det er individuelle forskjeller og mitt inntrykk er at de fleste er som hunder flest: de blir vant til aktivitetsnivået sitt. Likevel vil jeg nok si at de er en av de mer aktive småhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg lurer litt på hvorfor alle anbefaller østerrisk pincher hele tida. Det reageres på at folk anbefaller raser de ikke har mye personlig erfaring med, men hvor mye erfaring kan man ha med forskjellige individer av en rase hvor det ikke er registrert en eneste hund av de rasen de siste 5 årene unntatt 9 stk i 2008?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvorfor alle anbefaller østerrisk pincher hele tida. Det reageres på at folk anbefaller raser de ikke har mye personlig erfaring med, men hvor mye erfaring kan man ha med forskjellige individer av en rase hvor det ikke er registrert en eneste hund av de rasen de siste 5 årene unntatt 9 stk i 2008?

"Hele tiden"? Jeg har ikke sett mange anbefalinger av rasen såvidt jeg kan huske, og det er noe jeg ville lagt merke til (jeg nileser dog ikke alle rasevalgtråder når jeg ikke føler jeg har noe å komme med).

Det er garantert registrert flere, Majabissene hadde et kull på 11 i fjor (det jeg egentlig ønsket meg hund fra). I tillegg er det gjort enkelte importer, jeg vet ikke om disse er omregistrert til NKK. Så mye erfaring kan jeg heller ikke påberope meg, men har snakket mye med oppdretter og møtt flere individer av rasen, samt gjort en del research på rasen og vært i kontakt med raseklubben i opprinnelseslandet.

Jeg føler jeg kjenner rasen godt nok til å kunne anbefale den ut fra gitte kriterier, men uansett anbefalinger, type rase, antall osv. så regner jeg faktisk med at en som ber om anbefalinger også gjør egen research på rasen og ikke kjøper "usett" etter et råd på forum. Selv om man har gitte kriterier så er det en kjemi og magefølelse som skal stemme også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg - mannfolk kan akseptere det meste så lenge bikkja har sjarm. Hilsen hun med en miniatyrhund og en (kanskje 2!) "jålebikkjer" av noen portiser. Sambo liker dem, han. :D

Han kan nok akseptere det meste skal du se :P Han har tross alt stasjonsvogn og rekkehus, og da burde vel en liten mini bli akseptert også :)

Jeg kjenner flere som har flere hannhunder hjemme uten problem, og de går normalt sett godt overens med andre hanner også. Selvfølgelig, unntak finnes, det finnes i alle raser. Er man flink med sosialiseringen i tillegg til at de får oppleve litt av hvert så er det ikke et raseproblem i alle fall.

Edit: Når det er schnauzer så er det mye lettere for menn å akseptere at det er en liten utgave har jeg inntrykk av. Dessuten er det nesten ingen på sonen som har :aww:

Pappa hadde nok helt klart digget en snuser, jeg er ingen hundeguru med har hatt tre hannhunder så langt og ingen av de har hatt noe mangel på sosialisering :) Da vil jeg ha en svart en, åå snuser valper er jo farlig å motstå også :)

Men en schnauzer er skrekkelig langt fra en labrador, altså. Heier på ØP jeg!

Jeg har minst to ganger tatt meg i å tenke om du skal på D4All, men såklart ikke. Majabissene skal jo være der. Skal bort å sikle på vakre hundene (og andre på at vi ikke ventet på Lexis siste kull og kjøpte ridgeback i stedet :P ).

Jeg tror jeg helt klart må ta meg en tur å hilse på disse vesnene ett sted når jeg bare kommer tilbake til Norge. Ikke minst minner de meg farlig om første hunden jeg hadde, men eneste jeg er usikker på er at det ikke er alt for mange som har erfaring med rasen. Det finnes jo ulike eksemplarer av ulike raser :)

Mitt inntrykk av Løwchen er at de er happy-go-lucky hunder og jeg har ikke inntrykk av at de er spes værsyke. Nå har jo sonen en helt egen Løwchen oppdretter - MollyC og Kennel Mollycoddle. Jeg ville tatt kontakt med henne jeg, for førstehånds info om en særdeles herlig rase. Og ikke glem Bichon Havanais heller. Jeg har hørt at den betegnes som mini labrador faktisk.

Men for all del, (mellom)puddel er noe alle burde ha og bare så du vet det er det ingen- ingen sier jeg! som kan motstå en puddelvalp. :P Så ta med pappa på valpebesøk og du skal se han blir frelst ;) Den eneste grunnen til at jeg ikke foreslo puddel er fordi du ikke ønsket så mye hjernetrim og lite jaktinnstinkt. Puddelen liker godt å bruke hodet sitt, litt triksetrening/søk ol og enkelte kan ha forbausende mye jaktinstinkt uten at vi snakker engelsk setter altså. Utover det matcher puddelen absolutt alle kriteriene dine. :)

Jeg har ingenting imot hunder som liker å bruke hodet, men jeg har hatt gjeterhund før som krevde litt vel mye for å si det sånn. Jeg har drevet en del med klikkertrening osv, og kommer helt klart til å trene hunden. Men ikke timesvis hver dag. Jaktinnsikt kan man vel alltids trene bort, men jeg orker bare ikke en hund som skal drepe alle katter i nabolaget.

En Lancashire Heeler blir som du gjør den til. Jeg har et eksemplar av rasen som går under kallenavnet Sprettballen og hun kan godt holde det gående som en Duracell Kanin om jeg ønsker det. Men, hun krever det ikke. Kan hun ligge i senga eller sofaen hele dagen - varmt og mykt, så er det så vidt jeg får henne ut for å tisse. De elsker å jobbe, men de krever det ikke.

Rasen vil være presentert på Dogs4All, da vil du kunne treffe flere eksemplarer av den, samt begge fargevarianter. Det vil også være to tisper der som skal parres på kommende løpetid (som er rett rundt hjørnet - min er den ene av disse). Rasen skal stilles søndag, men standen er begge dager.

Under den verste røytetiden så kan det bli noe hår, men, mye avhengig av hva man gir dem å spise og. Jeg har minimalt med røyting på min voksne og forventer minimalt røyting på valpen og.

Heelern jeg kjenner røyter litt, men ikke labradormengder helt klart. Jeg er litt småforelsket i heelern, og ikke minst hvor lettlært den er. Jeg er dessverre ikke i Norge for øyeblikket, men skal helt klart ta meg turen til Bjerke til sommeren for å titte litt. Hvordan er de med andre hunder i generelt, jeg har bare møtt ett eksemplar som er litt dårlig sosialisert, men det var ikke mer enn en uke på sommerferie hos meg før alt var kult, bortsett fra menn da de er skuumle :P

2 av mine røyter 2 ganger i året, den tredje røyter litt hele tiden, men det er kanskje 5% av hva en labrador røyter. Så da kommer det jo ann på hvor redd du er for hår da :P Jeg hadde en rottis/dobber-blanding før, og da fant jeg hundehår i uåpnede leverposteibokser, men ikke nå lenger ;)

Ellers har jeg forelsket meg i podengo selv, men kan for lite om den til å anbefale den.

Podengoen er helt klart noe som appelerer til meg i utsende, men det er jo ikke alt. Litt hundehår tåler jeg, bare ikke det når alle har hår på alt når de drar fra meg :P

Jeg må jo bare si at de småsnuserne jeg kjenner veldig godt (to hannhunder hos to forskjellige familier) er ganske så førerorienterte, går løs på tur, stikker ikke av på tur (men kan smette ut døra og ta seg en tur på egenhånd om de får sjansen)(og de er ikke spesielt veloppdratte, er hos normale folk som bare vil ha hund.) De er litt gneldrete, bjeffer på joggere, syklister osv (og det synes jeg alle ds jeg har møtt og kjent har gjort, men det er vel og en treningssak til en viss grad). Og helt ok med andre hannhunder, og de er absolutt ikke noe bevisst sosialisert. Synes absolutt ikke dette er noe strie, vanskelige hunder, men for mye gneldring for min smak da, jeg tror faktisk aldri jeg har møtt en som ikke har gneldret :P

Jeg synes den har fått et litt ufortjent dårlig rykte egentlig, det er jo artige, glade små hunder... og stri, hva legger man egentlig i det? Men... det er vel ikke akkurat en mini-labrador, det blir å dra det litt langt.

Når jeg sier minilabrador liker jeg hunder som stort sett er glad i alt og alle, og som er stort sett glad og fornøyd. Når jeg tenker stri så er det den gneldringen mot andre hunder, glefsete og ja du skjønner kanskje

Men i følge deg så er rasen "din" perfekt for "alle" som lager tråd på sonen. Om de vil ha labrador, en knakandes lydighetshund eller bare en sofagris.

Jeg er enig med Simira (skremmende like raser vi liker :P ), at ØP passer bedre til beskrivelsen til trådstarter. Ja, de er hunder med pels, så de røyter, men ikke på den måten jeg føler labrador gjør.

ØP er rett og slett en rase som appelerer ekstremt i utsende til meg, men uten at jeg egentlig vet noe mer. Som oppdretter som Simira linket til, sier jo at de kan være skikkelig rampete og ikke alt for glad i andre hunder og mennesker.

En ikke røytende mini labrador så hadde nok jeg havnet på mellompuddel. De er vel ikke helt som labradoren i sitt uttrykk/gemytt, men jeg har bare møtt blide og førerorienterte individer. Labradoren virker for meg til å være noe vanskeligere og "tyngre" enn en puddel. Hm... vet ikke om dette ble lett og oppfatte rett men.

Når det kommer til Pinschere og Schnauzere så ville jeg overhodet ikke kalt de mini labradorer, selv om dette er raser som tiltaler meg. Jeg har også den oppfatning at disse hundene er litt stri på samme måte som de fleste terriere også er det.

Labradoren er treg, helt klart, og en puddel er nok noe kvikkere i oppførsel. Men det er absolutt ikke negativ, for øyeblikket har jeg jo en hund som glemmer at han er på tur med oss og går seg bort hvis vi svinger av veien. Ikke hører han så forferdelig etter heller med mindre man har pølser

Løwchen! Og det bare fordi jeg er dødsforelska i de som er i dyrebutikken her. :lol: I beste sonenstil.

Når det er sagt, så er det stor forskjell på standard og dvergschnauzer i gemytt. Spesielt sp standard og dverg, uansett farge.

Løwchen er kuul, og jeg vil helt klart klippe de sånn som de skal være klippet. Og ikke røytened hund er helt klart ett pluss. Hvordan er det med helse på løwchen? Noen som vet?

De heelerne jeg kjenner, trenes og konkurreres aktivt med, så jeg er nok farget av dem sånn sett, men det er individuelle forskjeller og mitt inntrykk er at de fleste er som hunder flest: de blir vant til aktivitetsnivået sitt. Likevel vil jeg nok si at de er en av de mer aktive småhundene.

Jeg har hatt med meg heelern på 4 timers tur i marka, hvor bikkja drar meg tilbake til bilen, og helst skulle gått litt til. Jeg har veldig aktiv familie så tur kommer nok ikke til å bli noe problem :)

Jeg lurer litt på hvorfor alle anbefaller østerrisk pincher hele tida. Det reageres på at folk anbefaller raser de ikke har mye personlig erfaring med, men hvor mye erfaring kan man ha med forskjellige individer av en rase hvor det ikke er registrert en eneste hund av de rasen de siste 5 årene unntatt 9 stk i 2008?

Jeg har 0 peiling på rasen, men utsende messig så appelerer den veldig. Men jeg tror jeg skal sende mail til oppdretter å høre litt med noen som har mye erfaring :)

Tusen takk for alle svar folkens, dette har helt klart fått meg på nye tanker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er kuul, og jeg vil helt klart klippe de sånn som de skal være klippet. Og ikke røytened hund er helt klart ett pluss. Hvordan er det med helse på løwchen? Noen som vet?

Nå har jeg bare tatt på noen løwchen og de har vært av samme oppdrett, disse har veldig myk og fluffy pels, så jeg ser for meg at man får med ganske mye rusk og rask i pelsen, samt at det kladder om vintern. Eiern sier at det ikke er noe problem, hun bruker showsshine i pelsen hele året for å forhindre mest mulig som henger seg fast, og i tillegg dresser om vintern. Jeg ser vel for meg at den fluffy pelsen krever børsting minst en gang i uka for å ikke floke, men jeg er ikke sikker. Etter som jeg har skjønt så er det også forskjell på pelsen, noen har striere pels som ikke floker så lett da.

Det er absolutt en rase jeg skal vurdere når jeg skal ha liten hund igjen (om jeg klarer å legge fra meg basenji) - damen jeg snakker om har også doberman og hennes fungerer fint med dem. De varsler, men gneldrer lite. Hun har dem med i butikken hver dag da. Så de er jo vant med mye folk som kommer og går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chesseas bestevenn og "kjæreste" er en löwchen hannhund født samme dag og år som henne :D

Han er dødskul. Ordentlig godgutt som alltid er blid. Sier fra som bare det om han blir irritert eller "plaget" av andre hunder, men går overens med de fleste. Han rusler, for det meste. Virker litt mer selvstendig enn f.eks. en portis, men er smart og kvikk. Og ikke heeeelt miniliten. Dessuten har rasen den kuleste klippen ever! :D

Oppdretter til Chess har en löwchen som maskot. Tøff, liten sak som ikke er redd for noen ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa hadde nok helt klart digget en snuser, jeg er ingen hundeguru med har hatt tre hannhunder så langt og ingen av de har hatt noe mangel på sosialisering :) Da vil jeg ha en svart en, åå snuser valper er jo farlig å motstå også :)

Fordi jeg kan :aww:

215926_10150176250941985_4072454_n.jpg

Når jeg sier minilabrador liker jeg hunder som stort sett er glad i alt og alle, og som er stort sett glad og fornøyd. Når jeg tenker stri så er det den gneldringen mot andre hunder, glefsete og ja du skjønner kanskje

Smula kan bjeffe litt i ren frustrasjon over at hun ikke får hilse på alt og alle, men hun er snill som dagen er lang. Generelt lite bråk på rasen synes jeg, og det er stort sett ganske stille rundt schnauzerringen på utstilling (unntak finnes såklart). Men som sagt, man kjøper seg ikke en dverg om man ikke vil ha hund som bjeffer. Noe varsling må man regne med, men hvor mye er varierende og hvor mye man går inn for å få det bort. Flere i samme hus vil også trigge til høyere nivå av varsling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er vel bare Simira som alltid anbefaler den rasen? :teehe:

Hvor mange av de siste 20 rasevalgtrådene ser du ØP nevnt? Filtrere det gjerne ned til de siste 20 rasevalgtrådene jeg har deltatt i. Jeg gidder faktisk ikke å anbefale raser jeg selv liker hvis jeg ikke tror de passer kriteriene. Jeg har ikke noe behov for at folk skal ha favorittrasene mine i et hundehold de ikke passer til.

Om du snur det til at det "alltid" er jeg som anbefaler rasen kan det nok stemme bedre, det henger kanskje sammen med at ikke så mange på forumet har vurdert rasen veldig nøye (evt. falt for den...).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Jeg har ingenting imot hunder som liker å bruke hodet, men jeg har hatt gjeterhund før som krevde litt vel mye for å si det sånn. Jeg har drevet en del med klikkertrening osv, og kommer helt klart til å trene hunden. Men ikke timesvis hver dag. Jaktinnsikt kan man vel alltids trene bort, men jeg orker bare ikke en hund som skal drepe alle katter i nabolaget.

Da skjønner jeg hva du mener. Jeg tror nok absolutt at puddel kan være midt i blinken for deg. Og siden du er i Frankrike, rasens hjemland så synes jeg du bare skal putte puddel i bagen når du reiser hjem jeg ;) Det trenger ikke være verre. :lol:

416923_10150685608795831_1710200446_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...