Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørerens!


TonjeM
 Share

Recommended Posts

Strider ble vaksinert igår, og vetten så at det var litt brunt i det ene øret (det har jeg sett også, men øret hans lukter ingenting og han virker ikke plaget på noe som helst vis så jeg har bare latt det være - er redd for å pille med sarte ører unødvendig). Hun mente jeg skulle bruke ørerens på han, sprute inn masse, massere og så la han riste det ut selv. Det ville ellers lett kunne bli infeksjon hvis han feks ruller seg i snø og får isvann ned i øret etc - made sense syntes jeg. Men så glemte jeg å spørre om ting.

Jeg har aldri noensinne brukt ørerens på hund i hele mitt lange liv (som jeg sier, jeg er som en førstegangseier med Strider - nå også på ørefronten :P ) så nå har jeg muligens ganske teite spørsmål:

Hvor ofte skal man bruke ørerens etter en slik beskjed? Jevnlig eller kun når man ser det blir brunt nedi der?

Hvis det andre øret ikke har noe særlig brunt, bare bittelitt, skal man bruke ørerens oppi det?

Og hvor ubehagelig er det med ørerens for hunden? Det stank jo sprit av det, og stakkars Strider gikk nesten ut av sitt gode skinn da han fikk en skvett i øret igår - svir det? Han syntes ikke det var spesielt godt at jeg gnukket på øret hans heller, så jeg lurte på om det der egentlig var intenst ubehagelig?

Jeg aner ikke om jeg fikk nok rens nedi dypet der heller, øret hans er gullende rent å se på ihvertfall, men om det er mye uhumskhet nedi de dype gemakkene aner jeg ikke..

Så belær meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke påberope meg så mye peiling på hundeører, men jeg antar de er bygget opp litt sånn som våre med trommehinne og den sulamitten der. Og isåfall synes jeg ikke det made so sense med at det lett kan bli infeksjon på grunn av snø og isvann. Øret (menneskeøret hvertfall, men som sagt tror jeg det stemmer for hundene sine også) er et selvrensende organ og det meste kommer ut av seg selv sammen med ørevoksen. Derfor skal man egentlig ikke bruke q-tips (igjen, på mennesker :P) for det kan virke mot sin hensikt ved å danne vokspropper som må skyldes ut.

Hvis vetten mente at det allerede var en sånn vokspropp der er jeg enig i at den bør skyldes ut. Det kan nok være litt ubehagelig, men så lenge man ikke presser på så mye at vannet(rensen) presser på trommehinna så skal det gå bra.

Jeg ville ikke brukt det jevnlig, men heller fulgt med litt ekstra om det ofte er mye gugg som kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen av mine har litt gugge bruker jeg Optima PH, den hvirker som om er ganske mild :)

Da spruter jeg bare inn i øret og renser godt med en bomullspadd, kun etter behov. er det ikke møkk i øret renser jeg heller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang for lenge siden skulle jeg være flink å rense ørene på mine hunder. Etter det fikk alle ørebetennelse, noe de verken har hatt før eller siden. Ørerensen jeg brukte den gangen luktet også sprit og det tror jeg ikke er bra å ha i ørene.

Hvis det kun er litt brun voks uten lukt kan man bruke noen dråper jordnøttolje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi slet jo lenge med gjentatte dårlige ører og da var det det samme, sprute i, massere også la hun riste seg også tørket jeg såvidt med bomull ytterst etterpå.

jeg har en flaske på badet, montro hva den heter :P

Men det er dypt nedi gugga ofte setter seg, ergo du ser det ikke... så sprut nedi dypt nedi der, også masserer du godt nedenfor øret ca, issi pleier å knurre og murre og legge seg på hånda mi og bare nyte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått vet´en til å ta en prøve av øregugga og sendt den inn til dyrking sånn at man får sett hva slags gugge som er der. Uten tvil. Da får man kjapt svar på hva som er der og enten kan man rense med ørerensevann av noe slag eller gi den behandlingen som passer til akkurat det som er i øret på akkurat den hunden.

Øregugge har jeg veldig respekt for og veldig dårlig erfaring med. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk skylling uten sprit. Jeg fikk samme beskjed av veterinæren, hun sendte riktignok voksen på dyrking og fikk bekreftet at det ikke var noe verre, men hun anbefalte å skylle ordentlig godt og ofte i noen dager for å unngå betennelse. Mitt problem er at Aska HATER det, hun piper til og med, hun synes det er så ekkelt at jeg nesten har gitt opp å prøve å skylle rett inn i øret, jeg må bare dynke bomullet og rense som best jeg kan, det synes hun ikke er like ille som å få væsken rett inn i øret. Men spørs om jeg ikke bare må gjøre det likevel, får liksom ikke skyllet ordentlig nedi der hvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda var belemret med plenty brun gugge i ørene, det var konstant uansett hvor mye ørerens jeg brukte. Mange veterinærer tittet inni der, men det var aldri betent og gugga kom som et resultat av noe smale øreganger tror jeg det var de sa. Ingen av veterinærene nevnte noe om rens heller, og siden det i min erfaring ikke funket på produksjonen, hunden ikke likte det spesielt og gugga ikke plaget henne, så droppet jeg bare hele greia.

Brukte heller baby q-tips (sånne med stopper på) og fjernet det verste. Hun hadde aldri ørebetennelse eller kløe eller noen form for problemer med ørene. Annet enn en ekstrem produksjon av kvalm, brun gugge. Jo, med mindre man regner ansiktsgrimaser gjort i forakt fra intetanende øretittere. Men så skal det sies, hun var en gjennomført ganske heslig hund, evig skitten og det tøt alltid ut et eller annet fra en tilfeldig kroppsåpning føltes det som. Så de passet jo til henne på et vis disse ørene.

Strider er vel ikke så heslig, så kanskje du trenger å fjerne det. Ikke vet jeg, men etter min erfaring så hadde jeg personlig ventet og sett om det faktisk utviklet seg til et problem før jeg stappet ørene fullt av ting og uting. Imellomtiden hadde jeg fjernet det som kom synlig fram i det ytre øret. Kanskje det er med hunder som med noen barn (les. min sønn spesifikt, kanskje er han like heslig men jeg håper da ikke det), noen har bare stor produksjon av ørevoks, helt uten at det er problematisk på noe slags vis. Legen vår mente faktisk at det var positivt, så da får du den å forholde deg til også.

Sånn vanlig ørerens putter jeg under tidligere nevnte uting, og ville byttet den ut med MalAcetic Otic (som jeg har en nesten full flaske av her og kan sende deg mot porto), Optima-pH, eller tulips tetreoljevann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza slet en del med sopp og øregugge i sommer, sannsynligvis på grunn av allergien. Vanlig ørerens hadde ingen effekt, Optima-pH tok det på ei uke. Nå blir det kanskje noe litt annet, siden hun hadde sopp i tillegg, men ville bare nevne det.

Hun skvetter like mye uansett hva jeg drypper i ørene hennes, men hun gned og rista seg mye mer da vi brukte den "vanlige" ørerensen. Tror bare hun synes det er ekkelt å bli spruta i ørene (det synes jeg også, liksom. :P ), men det er mulig spritholdig ørerens svir litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anton har jo slitt mye med ørene. Øret er som en L, så du må ha nedi litt. Ta tak rundt ørefestet og masere. Da hører du den herlige surklelyden... Bruk bomull og tørk godt ut etter at han har ristet seg. Ikke rense hver dag, det var ikke bra, sa vår vet. La det gå noen dager.

Veldig lurt å få vet. til å se på gugga i mikroskop, så du får riktig ørerens(hilsen hun som brukte en ny type og renset hver dag, noe som ga skikkelig betennelse).

Anton hilser til Strider og sier at her vanker det alltid godis etterpå, så da bare mååå man være flink sprettert og stå i ro. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOo takk for masse kjempeinfo!

Dyrlegen ville ikke ta prøve av øregugga for det var det for lite til og det var ikke infeksjon i det hele tatt, dette med rensen skulle visst være mer forebyggende.

Nå er jeg blitt veldig skeptisk til ørerensen, for det virker som Strider først har fått ubehag etter den ene øre-rensrunden, nå ser jeg at han bøyer ikke det øret så langt ned som det andre feks - men han klør ikke og rister seg ikke mer enn vanlig og øret henger ikke ned som når de har rusk i øret, så det er vel bare blitt irritert av den der spritrunden..håper det går over og at jeg ikke provosert frem en infeksjon..

tetre-olje høres veldig bra ut, siden man blander det med lunkent vann, da blir det jo ikke så ubehagelig å få ned i øret (selv romtemperatur er jo litt sånn sjokkartet å få i øret). Da slipper jeg å traumatisere han (for det var et skrekkelig sjokk for han den første runden, stakkars lille Strider-gutt som ante fred og ingen fare).

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Forøvrig hilser Strider til Anton og sier at man skal da sannelig ikke la seg lure av litt godis - så mye er ikke godis verdt! (Strider ville ihvertfall ikke ha noe godis i forbindelse med ørerens.. kan se ut som han får presset til seg tennisball-belønning derimot.. tennisball ruler nemlig!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Jeg har kjøpt min på Canis. Det er bare å dæsje litt ned i øret, og man kan jo håndvarme den?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne renseflasker er geniale å putte inni bh'n eller mellom puppene i 10 min, da får de perfekt kroppstemp ;)

Optima og malactic er sure, dvs har pH på rundt 4, og derfor hjelper de mot sopp/bakterier uten å ødelegge den naturlige balansen, de tar ikke knekken på noe per se, men hjelper øret å holde miljøet naturlig surt og sunt. Tetreolje er sterkere, iom at det faktisk kverker bakterier og sopp, men når det blandes godt ut tar det bare knekken på de slemme tingene og ikke de snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bronto (rottisen) har øreproblemer og derfor renser vi når det er betennelse på gang og han "liker" det :-)

Dalmisen tørker jeg bare ut av ørene, jeg prøvde ørerens en gang og han fikk vell helt angst, stod å skalv og ble helt rar. så flytende veske brukes ikke med han siden han er tydelig plaget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg renser også det ene øret til Lyng ganske regelmessig. Etter en ørebetennelse som valp dukker det stadig opp brun gugge i dette, og han klør seg en del.

Merker at det ikke er så populært når vi skal klundre med dette, men det må dessverre til! Prøver å dynke en bomullspad og gni litt rundt nedi der, for drypper jeg direkte nedi blir han helt rar... Virker som jeg får ut det meste, men er ikke lett å komme til uten å bøye og tøye, og det må jo være ganske ubehagelig?! Vanskelig å vite med Lyng, siden han godtar det aller meste uten protest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...