Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen skikkelig "happy moments" bilder fra utstillingsringen? Der dere hopper, smilet går helt rundt, griner eller lignende?

Ofte blir fokuset på de dårligere dagene, så hva med en tråd som får frem smilet og minner oss på hvorfor vi betaler i dyre dommer, står opp umenneskelig tidlig og reiser laaange avstander flere helger i året? :lol::D

Jeg kan begynne :) :

happymoments.jpg

Øverst; Veldig glad på konkurrent sine vegne og veldig glad for eget BIR etter en lang "bir/bim fight" :)

Nederst; Nybakt champion som skulle blitt hjemme blir BIR på NKK Hamar i sin championdebut på NKK :)

  • Like 4
Skrevet

Akkurat nå kjenner jeg det er veldig synd ingen tok bilder av meg når jeg stod på utsiden av ringen når Hector fikk storCert :lol: Jeg så ut som en rød panda (rød utstillingsoutfit) haha! tårene sprutet!

  • Like 2
Skrevet

Imouto er 9 mnd gammel og utstillingsdebuterer i Skandianavia på Ransäter, etter å ha fått to VG i Franrike under verdensutstillinga og fransk vinner. Klinker til og er eneste junior med ck, blir 3BTK og tar hersken meg sitt første cert i svær konkurranse! :lol: Sjekk trynet på frk EyeCandy! :D

IMG_2644-1.jpg

  • Like 5
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

  • Like 4
Skrevet

For et fantastisk bilde, Sandy :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

JAAA :D:heart: :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Så utrolig synd!

Sandy: Fantastisk bilde :D

  • Like 1
Skrevet

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

Han har jeg flere bilder av mens han jubler. Artig :D

Syns det er veldig artig og se de som blir ekstra glad for å vinne/plasserere seg, og det er koselig å stå rundt ringene som har såpass god stemning at slike ting er helt greit :)

  • Like 3
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

Dommeren på Nesbyen dag 1 skjønte jo ikke hvorfor jeg ble så glad for det certet, jeg hadde jo en så pen hund :lol: Og folk må jo ha stussa dagen etterpå da vi nærmest sto og grein i ringen etter Imouto ble nr 1 og Lexi nr 2 :whistle:

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier og være så nervøs når vi skal til å gjøre det bra, så jeg er som regel veldig alvorlig helt til det går i boks :P Men har noen bilder.

Her blir Ophelia BIR og Nitro BIM på NKK Trondheim, stas å eie begge! Jeg og mannen min er veldig glade kan man se :lol:

DSC_0812.jpg

Mannen med Nitro med storcertet 10 mnd gammel. Glad ja! :P

DSC_0814-2.jpg

Og meg og Offe når hun ble champion 2 år og 1 mnd gammel.

offechampion.jpg

Edit: Sorry, orket ikke redigere bildene så de er litt store..

  • Like 3
Skrevet

Får lyst til å vise dere dette også:

IMG_0950.jpg

Her er Imouto 4 mnd gammel og har debutert på valpeshow. Hun blei BIR og BIG1, og jeg holdt på å daue, for bikkja sto som ei påle og viste seg helt perfekt, noe hun fortsatte med fram til hun var 8 mnd og fikk løpetid. Se, så søt hun er da, lille fleeceløven min, og se så forelska jeg er. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Så koselig å se :) Som utenforstående har jeg liksom et bilde av utstilling som noe strikt og kynisk, men her er det uten tvil masse kjærlighet og glede!

For meg så handler det om at vi skal ha det gøy, både tobeinte og firbeinte. Den dagen ingen av oss liker det så slutter jeg. Jeg går inn i ringen og ut av ringen med samme hund :) Og jeg er ganske sikker på at flesteparten på Sonen mener det samme som meg :) Men ja selvfølgelig om det går bra så bobler det nok litt ekstra over :lol: Men går det dårlig så får hunden like mye ros og oppmersomhet for det :)
  • Like 3
Skrevet

Herlige bilder :ahappy:

Og jeg er litt der og at jeg er glad ingen tar av meg hehe, ett av mine lykkeligste øyeblikk var vel under NKK Oslo da Jolie 14 måneder ble 2.btk, fikk storcert og ble Cruftskvalifisert. Fikk kommentaren da jeg sjanglet ut med lett skjelvende hender "du e jo heilt grå i trynet" :lol:

Hadde et tilsvarende da hun 10 måneder tok sitt første BIR og så ble BIG3, jeg hadde vel tidenes mest demente smil.. Nei, jeg er mer enn litt glad enkelte øyeblikk ikke er blitt foreviget på film eller minnebrikke *fnis*

  • Like 3
Skrevet

Det kommer ikke helt fram av bildet at jeg nesten dør av lykke her, så dere får bare tro meg når jeg sier det!

SymraBISunghund.jpg

Symra tok tispecertet og ble BIS unghund på en stor spesialutstilling. Hun ser fryktelig ut på bildet, sånn objektivt, men jeg elsker dette bildet likevel jeg. Ove Germundsson kalte henne en "oerhört vacker tik", den setningen kommer jeg nok aldri til å glemme.

  • Like 2
Skrevet

Kan fremdeles telle antall utstillinger på rett over en hånd, men fant et par bilder fra Japanspesialen i sommer.

Viktig å gosjemossje litt mens man venter på tur:

P5263451.jpg

Kose på nesa <3

P5263485.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...