Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tilvenne en kattunge å være ute?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og samboeren (Fredrik, og som jeg ler når jeg ser tråden til katten Fredrik :D ) har en kattunge, Sushi, på litt over 5 mnd. Hun er nå sterilisert og ID-merket, og hun vil ut og utforske verden! Hun river snart ned veggene for å komme se ut! Vi har en veranda, som er i 2. etasje, og vi har latt henne bli med ut dit for å utforske litt mens hundene har vært i hagen, men nå er ikke det bra nok lenger. Jeg holdt på å miste henne til den store nedenforverdenen halv ett i natt, litt halvpanisk var jeg, da.

Uansett, vi må vel snart innse at det er på tide å "la henne gå". Men, hvordan gjør man det, i praksis? Det jeg tenker er et pluss for oss, er at det begynner å bli kaldt nå, så kanskje hun ikke vil være ute så lenge om gangen. :P Men hvis hun skulle gå seg bort, så er det jo verre. Hun er jo veldig glad i oss, og hun kommer løpende når vi roper, men jeg vet jo ikke om det gjelder ute også. Og jeg vet ikke om vi ville klart å holde henne i nærheten, om hun først ville utforske masse.

Hjelp, hvordan gjør man dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det jeg alltid har gjort er små turer i hagen først, og følge med at pusen ikke går for langt,

katter har ikke god stedssans før de er nærmere ett år gamle,

jeg passer alltid på at katten får gå inn og ut selv, så den lærer seg veien,

bærer den aldri med meg for så å sette den ned, for det kan bli forvirrende når den ikke

vet hvor den kom fra. Det som har skjedd her med den siste pusen er at han begynte å bli med oss på tur,

og da har han alltid blitt med hele runden og også hjem igjen..

Det var en periode han syntes dette var altfor hyggelig, og da jeg skulle gå lenger enn han bør en gang,

ble han helt med til togstasjonen med meg og hundene, da tok jeg han på armen, stappa han i bilen og kjørte han hjem :lol:

Så i en periode så stengte jeg han inne når jeg skulle gå lengre turer med hundene så han ikke gikk seg bort..

Men nå har han lært, og er kun med på de faste korte lufterundene som han kan veien på :)

Det har fungert greit med alle kattene vi har hatt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Vær ute sammen med henne til å begynne med. Ta med godbiter og leker og tren på innkalling, og også at pus skal holde seg i nærheten. En 5 mnd gammel kattunge ville jeg ikke latt være ute på egenhånd, da skal det ikke mye til før de roter seg vekk. Kattunger lar seg lett distrahere, løper etter noe, og har da glemt hvor de kom fra, og tusler videre. Vips, borte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, men vi har ganske stor hage, hva om hun plutselig bare finner ut at hun skal løpeløpe vekk og kikke på andre ting? Er det jeg er så redd for, det er ikke inngjerda her, så er jo ikke noen steder hun må stoppe og tenke seg om, slik at vi rekker å ta henne (er ikke sikkert det her noen gang vil bli noe problem, men tenk om atte hvis om atte, ikkesant). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som de sier over her du,følg henne ut og vær sammen med henne.Lek med henne,la henne klatre i trær og bli kjent med uteområdet sitt.

Ikke løp etter henne om hun går for langt,ha med godis og lokk henne tilbake.Ikke slipp henne ut hvis du skal bort,sånn i tilfelle det tar tid å få henne inn igjen. :thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor godbiter og leker, slik at du kan få oppmerksomheten hennes igjen. Leker typ denneer veldig populære til utendørsbruk, gjerne noe med raslelyd inni seg, slik at hun hører leken selv når hun snur hodet vekk. Når hun da kommer til deg, så roper du navnet hennes, og leker masse med henne og gir godbiter. Da lærer hun seg etterhvert at det lønner seg å komme når du roper :)

Og ikke vent til hun er i enden av hagen med å rope, start når hun er en halvmeter fra deg omtrent, bare med hodet "feil vei". Ikke la hun komme langt vekk før du prøver å få kontakt, da blir det mye vanskeligere å fange interessen hennes.

Edit: la til noe.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde katt for hundre år siden tok vi kattungen i bånd (T-sele) ute de første gangene, slik at den skulle kunne bli kjent med omgivelsene sine uten at vi trengte å bli redd for at den skulle stryke til skogs eller forsvinne under noe. Etterhvert så fulgte vi bare etter den rundt litt så vi kunne holde øye med den, til vi følte oss trygge på at han fant veien hjem igjen.

Han pleide å være grei på å komme når vi ropte på ham, men det som funket aller best var å rasle med aluminiumsfolie, for aluminiumsfolie=innpakket fisk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt mulig å venne dem til sele og langline (ville kanskje brukt hyssing e.l. på en kattunge for at det ikke skal bli for tungt). Når de er ute er tankene så mange andre steder, at de bryr seg knapt. Selvsagt individuelt, men skader ikke å tilvenne pus det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikkje hatt problem med at nokon av våre kattar har forsvunne. Har gjort det litt gradvis, som nokre har nemnt, med å ha vore med dei ut i hagen og fulgt litt med, men vi har ikkje sprunge etter dei om dei skulle finne på å gå seg ein tur på eigen hand. Dei har alltid kome attende :) . Men ja, ta han med ut i hagen, la han gå laust, ha med litt NAM (skinke, ost, det han likar best) og ta det som det kjem :ahappy: .

Elskar namnet (Sushi) :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine puser vil ikke ut de. Men når milomann blir snippet og stor nok så skal han få gå ut sammen med oss og jentene.

Han har ramlet ut av vinduet en gang alt (førsteetasje) og poff ned i snøfonden under vinduet, kom en litt forskrekket og skrekkelig stolt milo inn igjen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putta på langline. :lol: Frost var utholdelig slitsom en periode, og da gikk vi ut i hagen. Enten tråkka vi rundt, eller så satt jeg meg med et blad, og bandt fast pus i langlina. :lol: Det fungerte veldig fint altså, en periode hvertfall. Jeg tok han også med på tur med bikkja, men da satt han stortsett på armen. Ikke tolmodighet. :aww: Etterhvert som han ble for stor til å gidde det, fikk han gå løs i hagen, mens vi var med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...