Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av bolig...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Å, Mari sier alt det jeg mener også egentlig :) Her hjemme har vi totaltfellesøkonomi. Alle pengene går til en konto, så fordeles etter hva som trengs osv... Jeg eier alt 50% selv om jeg ikke betaler 50%- Noe som ikke er realistisk med sjans i havet engang med tanke på hva jeg får i mnd... Men, jeg bidrar til husholdningen på helt andre måter- Og det var også viktig for mannen min at om det noen gang skjedde noe så ble ikke jeg sittende igjen uten noen ting som tapende part bare fordi jeg ikke har de samme mulighetene som han og spesielt siden jeg er hjemme med barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette er noe vi må ta en prat på etterhvert, foreløpig så har jeg ikke noe å bidra med annet enn at jeg kjøper mye av maten her og betaler parabolen for både oss og svigers. Men når jeg får mer inntekt på sikt og vi overtar største delen av huset, så blir det nok en annen fordelig på ting. Er ikke akutelt å kjøpe her da, siden bonden eier gården - men kan nok hende jeg kjøper meg inn i lånet hans etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

Dette tenker jeg er veldig essensielt. Man kan ikke få i pose og sekk :P Hehe. Jeg velger bort reiser i en periode nå fordi jeg har måttet legge ut 15,000NOK på ei rotfylling (från helvetø). Sånn er det.

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Småting driter jeg i, ala at jeg legger ut for månedskortet til samboer en gang og samboer legger ut for en vinterjakke for meg en annen gang. Det blir nå noen tusenlapper her eller der. Det er ikke så relevant.

Men millionbeløp, det kødder iallefall ikke jeg med. Mine millioner er mine millioner, jeg deler de IKKE ut gratis.

Det kanhende det stiller seg anneledes om man har barn sammen. Og folk er jo forskjellige :) Artig å høre at det går an å leve på så substansielt forskjellige verdensverdier!

(Dette innlegget er kun for å informere om hvor forskjellig man kan være, ikke fordi jeg prakker på andre mine meninger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sant Kangie. Her har vi jo barn sammen osv- Og for han så var det viktig at hvis noe noen gang skjedde så kom barna våre til å ha det liveverdig i begge hjem. Jeg vet at jeg har fått "gulldeal" med dette, men det ville heller ikke falle meg inn å misbruke det på noe måte om noe hadde faktisk skjedd engang.... Og som han sier, det er mye som ikke kan settes prislapp på som jeg gjør. Skulle vi ha gjort det så hadde det feks vært en årslønn jeg har gått glipp av for å være hjemme med fellesbarn, tid og arbeid jeg har lagt i hus og hjem osv. Og for noen så er jo drømmene og visjonene å skape seg en fremtid med det andre menneske, så det er jo aldri noe fasitt svar på hvordan man burde gjøre det- Alle forhold er så veldig forskjellige at man kan ikke kommme frem til noe svar på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår situasjon blir vel at vi klarer å ta med litt over en million til Norge som vi kan bruke på hus og så blir resten lån, men jeg tror vi skal få skrevet en kontrakt som gjør at jeg får igjen NOE dersom vi skulle gjøre det slutt. Det er jo Steve sitt hus vi selger nå (som han har fått fra moren sin), og de pengene har jo ikke så mye å gjøre med meg.

MEN, så har man også "problemet" med at jeg hjelper til med å få ting til å gå rundt, vi gjør like mye i forholdet og har aldri hatt dine penger og mine penger på hverdagslig basis. Det kommer vi nok heller aldri til å ha!

Husker da jeg var student og eksen min ville at vi skulle først betale 50/50 i regninger og utgifter og så var det vi hadde igjen på kontoene hver våre sparepenger/lommepenger. Jeg levde i fattigdom på studentlånet mitt mens han hadde godt betalt fulltidsjobb. NEVER AGAIN.

Jeg forventer ikke at jeg skal få 50% om vi eier et hus og gjør det slutt, men jeg forventer ikke å måtte gå med ingenting heller. Det har vi blitt enige om. Jeg legger jo ned livet mitt i dette jeg også :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Men altså om du går inn med en egenkapital av dine arvede penger, la oss si 300 000, så får man avtale på at det er dine penger. Dvs at om det blir slutt og huset skal selges så går 300 000 tilbake til deg, uansett om dere tjener eller taper på huset og etter at de er tilbake på din konto så deles resten. Om dere eier 50/50 så vil halvparten av overskuddet gå til deg i tillegg til din egenkapital, mens din eks da vil få den andre halvparten, halvparten av overskuddet, ikke din egenkappital. Forutsatt at dere eier 50/50 da, uansett hvem som har betalt mest. Og selvfølgelig motsatt om dere går med tap. Uansett vil du få igjen dine penger, evt da minus 50 % av tapet om dere går i minus.

Det synes jeg er en grei avtale om folk tjener forskjellig, hadde egenkapitalen vært inkludert i summen her synes jeg det blir litt feil, selv om jeg kan forstå begge dele.

Men uansett så er jo det viktigste at de det gjelder er enig. :)

Ikke noe kritikk til deg altså Kang, bare tenkte og kaste litt lys over at det trenger ikke være helt sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...