Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

  • Like 1
Skrevet

Å, Mari sier alt det jeg mener også egentlig :) Her hjemme har vi totaltfellesøkonomi. Alle pengene går til en konto, så fordeles etter hva som trengs osv... Jeg eier alt 50% selv om jeg ikke betaler 50%- Noe som ikke er realistisk med sjans i havet engang med tanke på hva jeg får i mnd... Men, jeg bidrar til husholdningen på helt andre måter- Og det var også viktig for mannen min at om det noen gang skjedde noe så ble ikke jeg sittende igjen uten noen ting som tapende part bare fordi jeg ikke har de samme mulighetene som han og spesielt siden jeg er hjemme med barna våre.

Skrevet

Huff, dette er noe vi må ta en prat på etterhvert, foreløpig så har jeg ikke noe å bidra med annet enn at jeg kjøper mye av maten her og betaler parabolen for både oss og svigers. Men når jeg får mer inntekt på sikt og vi overtar største delen av huset, så blir det nok en annen fordelig på ting. Er ikke akutelt å kjøpe her da, siden bonden eier gården - men kan nok hende jeg kjøper meg inn i lånet hans etterhvert.

Skrevet

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

Dette tenker jeg er veldig essensielt. Man kan ikke få i pose og sekk :P Hehe. Jeg velger bort reiser i en periode nå fordi jeg har måttet legge ut 15,000NOK på ei rotfylling (från helvetø). Sånn er det.

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Småting driter jeg i, ala at jeg legger ut for månedskortet til samboer en gang og samboer legger ut for en vinterjakke for meg en annen gang. Det blir nå noen tusenlapper her eller der. Det er ikke så relevant.

Men millionbeløp, det kødder iallefall ikke jeg med. Mine millioner er mine millioner, jeg deler de IKKE ut gratis.

Det kanhende det stiller seg anneledes om man har barn sammen. Og folk er jo forskjellige :) Artig å høre at det går an å leve på så substansielt forskjellige verdensverdier!

(Dette innlegget er kun for å informere om hvor forskjellig man kan være, ikke fordi jeg prakker på andre mine meninger).

Skrevet

Det er veldig sant Kangie. Her har vi jo barn sammen osv- Og for han så var det viktig at hvis noe noen gang skjedde så kom barna våre til å ha det liveverdig i begge hjem. Jeg vet at jeg har fått "gulldeal" med dette, men det ville heller ikke falle meg inn å misbruke det på noe måte om noe hadde faktisk skjedd engang.... Og som han sier, det er mye som ikke kan settes prislapp på som jeg gjør. Skulle vi ha gjort det så hadde det feks vært en årslønn jeg har gått glipp av for å være hjemme med fellesbarn, tid og arbeid jeg har lagt i hus og hjem osv. Og for noen så er jo drømmene og visjonene å skape seg en fremtid med det andre menneske, så det er jo aldri noe fasitt svar på hvordan man burde gjøre det- Alle forhold er så veldig forskjellige at man kan ikke kommme frem til noe svar på det...

Skrevet

Vår situasjon blir vel at vi klarer å ta med litt over en million til Norge som vi kan bruke på hus og så blir resten lån, men jeg tror vi skal få skrevet en kontrakt som gjør at jeg får igjen NOE dersom vi skulle gjøre det slutt. Det er jo Steve sitt hus vi selger nå (som han har fått fra moren sin), og de pengene har jo ikke så mye å gjøre med meg.

MEN, så har man også "problemet" med at jeg hjelper til med å få ting til å gå rundt, vi gjør like mye i forholdet og har aldri hatt dine penger og mine penger på hverdagslig basis. Det kommer vi nok heller aldri til å ha!

Husker da jeg var student og eksen min ville at vi skulle først betale 50/50 i regninger og utgifter og så var det vi hadde igjen på kontoene hver våre sparepenger/lommepenger. Jeg levde i fattigdom på studentlånet mitt mens han hadde godt betalt fulltidsjobb. NEVER AGAIN.

Jeg forventer ikke at jeg skal få 50% om vi eier et hus og gjør det slutt, men jeg forventer ikke å måtte gå med ingenting heller. Det har vi blitt enige om. Jeg legger jo ned livet mitt i dette jeg også :) .

Skrevet

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Men altså om du går inn med en egenkapital av dine arvede penger, la oss si 300 000, så får man avtale på at det er dine penger. Dvs at om det blir slutt og huset skal selges så går 300 000 tilbake til deg, uansett om dere tjener eller taper på huset og etter at de er tilbake på din konto så deles resten. Om dere eier 50/50 så vil halvparten av overskuddet gå til deg i tillegg til din egenkapital, mens din eks da vil få den andre halvparten, halvparten av overskuddet, ikke din egenkappital. Forutsatt at dere eier 50/50 da, uansett hvem som har betalt mest. Og selvfølgelig motsatt om dere går med tap. Uansett vil du få igjen dine penger, evt da minus 50 % av tapet om dere går i minus.

Det synes jeg er en grei avtale om folk tjener forskjellig, hadde egenkapitalen vært inkludert i summen her synes jeg det blir litt feil, selv om jeg kan forstå begge dele.

Men uansett så er jo det viktigste at de det gjelder er enig. :)

Ikke noe kritikk til deg altså Kang, bare tenkte og kaste litt lys over at det trenger ikke være helt sort/hvitt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...