Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av bolig...


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Å, Mari sier alt det jeg mener også egentlig :) Her hjemme har vi totaltfellesøkonomi. Alle pengene går til en konto, så fordeles etter hva som trengs osv... Jeg eier alt 50% selv om jeg ikke betaler 50%- Noe som ikke er realistisk med sjans i havet engang med tanke på hva jeg får i mnd... Men, jeg bidrar til husholdningen på helt andre måter- Og det var også viktig for mannen min at om det noen gang skjedde noe så ble ikke jeg sittende igjen uten noen ting som tapende part bare fordi jeg ikke har de samme mulighetene som han og spesielt siden jeg er hjemme med barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette er noe vi må ta en prat på etterhvert, foreløpig så har jeg ikke noe å bidra med annet enn at jeg kjøper mye av maten her og betaler parabolen for både oss og svigers. Men når jeg får mer inntekt på sikt og vi overtar største delen av huset, så blir det nok en annen fordelig på ting. Er ikke akutelt å kjøpe her da, siden bonden eier gården - men kan nok hende jeg kjøper meg inn i lånet hans etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo også om å finne ut hva man vil prioritere. Vil man priorotere å kjøpe seg inn i bolig så kan det bli vanskelig å samtidig prioritere dyre reiser når man har en begrenset inntekt - det er vanskelig nok med en normal inntekt det..

Dette tenker jeg er veldig essensielt. Man kan ikke få i pose og sekk :P Hehe. Jeg velger bort reiser i en periode nå fordi jeg har måttet legge ut 15,000NOK på ei rotfylling (från helvetø). Sånn er det.

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Småting driter jeg i, ala at jeg legger ut for månedskortet til samboer en gang og samboer legger ut for en vinterjakke for meg en annen gang. Det blir nå noen tusenlapper her eller der. Det er ikke så relevant.

Men millionbeløp, det kødder iallefall ikke jeg med. Mine millioner er mine millioner, jeg deler de IKKE ut gratis.

Det kanhende det stiller seg anneledes om man har barn sammen. Og folk er jo forskjellige :) Artig å høre at det går an å leve på så substansielt forskjellige verdensverdier!

(Dette innlegget er kun for å informere om hvor forskjellig man kan være, ikke fordi jeg prakker på andre mine meninger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sant Kangie. Her har vi jo barn sammen osv- Og for han så var det viktig at hvis noe noen gang skjedde så kom barna våre til å ha det liveverdig i begge hjem. Jeg vet at jeg har fått "gulldeal" med dette, men det ville heller ikke falle meg inn å misbruke det på noe måte om noe hadde faktisk skjedd engang.... Og som han sier, det er mye som ikke kan settes prislapp på som jeg gjør. Skulle vi ha gjort det så hadde det feks vært en årslønn jeg har gått glipp av for å være hjemme med fellesbarn, tid og arbeid jeg har lagt i hus og hjem osv. Og for noen så er jo drømmene og visjonene å skape seg en fremtid med det andre menneske, så det er jo aldri noe fasitt svar på hvordan man burde gjøre det- Alle forhold er så veldig forskjellige at man kan ikke kommme frem til noe svar på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår situasjon blir vel at vi klarer å ta med litt over en million til Norge som vi kan bruke på hus og så blir resten lån, men jeg tror vi skal få skrevet en kontrakt som gjør at jeg får igjen NOE dersom vi skulle gjøre det slutt. Det er jo Steve sitt hus vi selger nå (som han har fått fra moren sin), og de pengene har jo ikke så mye å gjøre med meg.

MEN, så har man også "problemet" med at jeg hjelper til med å få ting til å gå rundt, vi gjør like mye i forholdet og har aldri hatt dine penger og mine penger på hverdagslig basis. Det kommer vi nok heller aldri til å ha!

Husker da jeg var student og eksen min ville at vi skulle først betale 50/50 i regninger og utgifter og så var det vi hadde igjen på kontoene hver våre sparepenger/lommepenger. Jeg levde i fattigdom på studentlånet mitt mens han hadde godt betalt fulltidsjobb. NEVER AGAIN.

Jeg forventer ikke at jeg skal få 50% om vi eier et hus og gjør det slutt, men jeg forventer ikke å måtte gå med ingenting heller. Det har vi blitt enige om. Jeg legger jo ned livet mitt i dette jeg også :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare helt ærlig si at dere er SKJITHELDIGE dere som har partnere som har skrevet under på et rettslig gyldig papir som sier at selv om dere ikke betaler inn 50% så sitter dere igjen med 50% av verdier ved et brudd. Det hadde jeg personlig aldri godtatt. Jeg har en del penger arvet fra et menneske som betydde utrolig mye for meg, som ønsket at jeg skulle ha disse pengene for å oppfylle mine drømmer og visjoner. Dette vil hjelpe meg inn på boligmarkedet en gang - men uansett hvor himla forelska jeg er i samboeren min så hadde jeg ALDRI ALDRI bare "frivillig gitt disse fra meg". Jeg driver ikke veldedighet selv ikke for det mennesket som står meg nærmest. Jeg skal ha tilbake samme sum tilbake som det jeg har lagt inn i boligen (pluss evt verdiøkning).

Men altså om du går inn med en egenkapital av dine arvede penger, la oss si 300 000, så får man avtale på at det er dine penger. Dvs at om det blir slutt og huset skal selges så går 300 000 tilbake til deg, uansett om dere tjener eller taper på huset og etter at de er tilbake på din konto så deles resten. Om dere eier 50/50 så vil halvparten av overskuddet gå til deg i tillegg til din egenkapital, mens din eks da vil få den andre halvparten, halvparten av overskuddet, ikke din egenkappital. Forutsatt at dere eier 50/50 da, uansett hvem som har betalt mest. Og selvfølgelig motsatt om dere går med tap. Uansett vil du få igjen dine penger, evt da minus 50 % av tapet om dere går i minus.

Det synes jeg er en grei avtale om folk tjener forskjellig, hadde egenkapitalen vært inkludert i summen her synes jeg det blir litt feil, selv om jeg kan forstå begge dele.

Men uansett så er jo det viktigste at de det gjelder er enig. :)

Ikke noe kritikk til deg altså Kang, bare tenkte og kaste litt lys over at det trenger ikke være helt sort/hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...