Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to steriliserte hunder som i utgangspunktet har vært veldig trygge, og har dermed ikke merket noen endring i atferd etter sterilisering (annet enn økt matlyst). Men jeg vurderer nå å sterilisere en hund med atferdsproblemer. Hun er generelt usikker på fremmede og har smått separasjonsangst (som har blitt veldig bra og man merker ikke noe i hverdagen, men på nye steder faller den fort tilbake), og blir verre under løpetid og i månedene etter løpetid.

Derfor vurderer jeg sterilisering, men vil veldig gjerne høre erfaringer rundt dette. Hunden er ikke den som gjemmer seg og blir forsiktig når hun blir redd, men er mer frempå og bjeffer og skal oppsøke det som er skummelt.

Skrevet

Det jeg tror er viktig da er at hunden blir sterilisert midt imellom to løpetider slik at hun blir mest mulig "normal".. Men jeg har lite tro på at det vil påvirke en tispe på samme måte som kastering av hannhunder..

Men jeg har ikke noen erfaring av sterilisering av tisper med "greier".. Jeg har sterilisert ei tispe selv, og min erfaring var at hun ble bare mindre bitchy imot andre hunder og mer stabil, men utover det så var det andre ting som påvirket henne istedenfor :)

Skrevet

Venninnen min valgte å kastrere sin tispe nå ganske nylig :) Pga overproduksjon av hormoner som gidde mye dårlig atferd. Spesielt i god tid før og etter løpetid var det ille.

http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/

Hunden hennes er litt forsiktig og har vært litt usikker på andre hunder og folk. Hun er nå veldig fornøyd med sitt valg på å kastrere tispa si :) Hun begynner nå å se at hunden stabiliserer seg. Det tok altså litt tid før hun såg endring i positiv retning, men nå er ting på riktig vei hvertfall.

Jeg ville diskutert det litt med veterinæren :) Men siden hunden blir værre ved løpetid og mnd'er etterpå? Så ville jeg definitivt vurdert kastrering om det kan gi hunden en bedre hverdag.

Skrevet

Amiga ble mer bråkette og frempå etter sterilisering, om det var pga sykdom eller det er jo vanskelig å si. Hun ble jo også tatt midt i løpetiden pga akutt livmorbetennelse.

Skrevet

Foruten om at bikkja tror at hun har blitt mann, har ingen ting endret seg. Hun er ikke noe særlig usikker på folk, men har sepreasjons angst (som nå er blitt nesten borte pga trening).

Skrevet

Ei venninne steriliserte hunden sin av flere grunner, der i blant atferdsproblemer. Hunden hennes hadde vært behagelig og trygg i 5 år, men "klikket" plutselig. Hun pep masse, koret seg gjennom dører, ble kjempe urolig midt på natten o.l. Steriliseringen hadde ingen merkbar effekt. Hunden har roet seg litt, men kan fremdeles plutselig bli redd eller få små "panikkanfall" enten eier er tilstede eller ikke.

Skrevet

Min første schäferitspe ble sterilisert etter hun fikk livmorsbetennelse. I tillegg var hun full av cyster. Hun hadde ikke akkurat verdens beste nerver. Slet med mennesker og hadde separasjonsangst. Ingenting ble nevneverdig bedre av steriliseringen.

Skrevet

Jeg har kastrert min tispe og vært max uheldig. Etter kastrering har hun blitt usikker på andre hunder og reagerer med utfall, spesielt mot små hunder. Hun er og mer aggressiv ovenfor oss eiere, ikke noe vi ikke kan takle, men en tydelig forandring er det.

Hun har og fått den økte matlysten og har lett for å legge på seg, og fikk den "flotte" ubrukelige kastratpelsen som består av kun underull, er bare inkontinensen som mangler nå.

Hun ble kastrert pga innbildt svangerskap som gjorde henne til en redd skjelvende klump 6 mnd i året.

Skrevet

Jeg har gjort det med to tisper. Den ene merket jeg ingen forandring på. Den andre ble utrolig maskulin. Løfta beinet når hun tisset, sloss med hannhunder(gjett om de ble forvirret). Ble mye tøffere og mer uavhengig.

Dessuten ble begge lekk et par år etter sterilisering.

Skrevet

Steriliserte Toya for 4 år siden og ikke merket noe forskjell.

Hun har dog fått dårligere pels men det er eneste forskjellen. Hun er fortsatt usikker og utagerer mot fremmede hunder.

Merker som sagt ingenting på henne, alt er som det var før.

Ville nok sterilisert henne midt i mellom to løpetider

Skrevet

Som jeg har skrevet til deg tidligere, så har jeg utelukkende positive erfainger etter at jeg steriliserte mi tispe. De fant i tillegg to cyster på henne som de mener har gitt henne både store hormonforstyrrelser og smerter. Så om det er selve steriliseringen, eller om det er at cystene er vekke, det vet jeg ikke.

Edit: Tispen min ble forresten sterilisert midt i mellom to løpetider :)

Skrevet

Vi kastrerte vår dachs i fjor sommer pga livmorbetennelse. Det skjedde da noen uker etter løpetida. Fra før var hun litt hissig på fremmede hunder. Har ikke merket noe forskjell på henne enda, hverken på "hissighetsnivå" til fremmede hunder, mot oss eller de andre firbeinte i husholdningen.

Har heller ikke merket noe forskjell på matlyst (var matvrak fra før) eller pels (som forsåvidt ikke var så bra i utgangspunktet).

Skrevet

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus.

Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne.

Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2.

Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

  • Like 1
Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?
Skrevet

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Skrevet

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?
Skrevet

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?

Nei, jeg vet bare at det er en av risikoene ved å sterilisere. Hvor stor betydning det pleier å ha i praksis aner jeg ikke, så derfor spør jeg her :P

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Skrevet

Solo er ei usikker, kastert tispe. Hun ble slett ikke noe mer usikker av å bli kasterert. Hun slapp derimot å skulle "forsvare" imaginære valper og alt det andre som følger med kraftige innbilte svangerskap. Da hun ble åpnet fant de jo også diverse syster og det ble medisinsk forsvarlig å fjerne hele sullamitten. Bortsett fra en merkelig pels, har hun ingen negativ effekt av kastreringen. Men jeg tror ikke tisper "trenger" kvinneligheten sin på samma måte som hannene for å opprettholde status etc. Nå er jo min erfaring at kastrerte hanner også er flotte gutter, så jeg er vel litt subjektiv der.

  • Like 1
Skrevet

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Skrevet

De satte sprøyte som stoppet løpetiden til Amiga. Hun ble etter det deprimert, forvirret og rar. Men jeg aner ikke hva de inneholdt eller hva det gjør med kroppene.

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...