Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe og atferdsendringer


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Jeg har to steriliserte hunder som i utgangspunktet har vært veldig trygge, og har dermed ikke merket noen endring i atferd etter sterilisering (annet enn økt matlyst). Men jeg vurderer nå å sterilisere en hund med atferdsproblemer. Hun er generelt usikker på fremmede og har smått separasjonsangst (som har blitt veldig bra og man merker ikke noe i hverdagen, men på nye steder faller den fort tilbake), og blir verre under løpetid og i månedene etter løpetid.

Derfor vurderer jeg sterilisering, men vil veldig gjerne høre erfaringer rundt dette. Hunden er ikke den som gjemmer seg og blir forsiktig når hun blir redd, men er mer frempå og bjeffer og skal oppsøke det som er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tror er viktig da er at hunden blir sterilisert midt imellom to løpetider slik at hun blir mest mulig "normal".. Men jeg har lite tro på at det vil påvirke en tispe på samme måte som kastering av hannhunder..

Men jeg har ikke noen erfaring av sterilisering av tisper med "greier".. Jeg har sterilisert ei tispe selv, og min erfaring var at hun ble bare mindre bitchy imot andre hunder og mer stabil, men utover det så var det andre ting som påvirket henne istedenfor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min valgte å kastrere sin tispe nå ganske nylig :) Pga overproduksjon av hormoner som gidde mye dårlig atferd. Spesielt i god tid før og etter løpetid var det ille.

http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/

Hunden hennes er litt forsiktig og har vært litt usikker på andre hunder og folk. Hun er nå veldig fornøyd med sitt valg på å kastrere tispa si :) Hun begynner nå å se at hunden stabiliserer seg. Det tok altså litt tid før hun såg endring i positiv retning, men nå er ting på riktig vei hvertfall.

Jeg ville diskutert det litt med veterinæren :) Men siden hunden blir værre ved løpetid og mnd'er etterpå? Så ville jeg definitivt vurdert kastrering om det kan gi hunden en bedre hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne steriliserte hunden sin av flere grunner, der i blant atferdsproblemer. Hunden hennes hadde vært behagelig og trygg i 5 år, men "klikket" plutselig. Hun pep masse, koret seg gjennom dører, ble kjempe urolig midt på natten o.l. Steriliseringen hadde ingen merkbar effekt. Hunden har roet seg litt, men kan fremdeles plutselig bli redd eller få små "panikkanfall" enten eier er tilstede eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første schäferitspe ble sterilisert etter hun fikk livmorsbetennelse. I tillegg var hun full av cyster. Hun hadde ikke akkurat verdens beste nerver. Slet med mennesker og hadde separasjonsangst. Ingenting ble nevneverdig bedre av steriliseringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert min tispe og vært max uheldig. Etter kastrering har hun blitt usikker på andre hunder og reagerer med utfall, spesielt mot små hunder. Hun er og mer aggressiv ovenfor oss eiere, ikke noe vi ikke kan takle, men en tydelig forandring er det.

Hun har og fått den økte matlysten og har lett for å legge på seg, og fikk den "flotte" ubrukelige kastratpelsen som består av kun underull, er bare inkontinensen som mangler nå.

Hun ble kastrert pga innbildt svangerskap som gjorde henne til en redd skjelvende klump 6 mnd i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det med to tisper. Den ene merket jeg ingen forandring på. Den andre ble utrolig maskulin. Løfta beinet når hun tisset, sloss med hannhunder(gjett om de ble forvirret). Ble mye tøffere og mer uavhengig.

Dessuten ble begge lekk et par år etter sterilisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steriliserte Toya for 4 år siden og ikke merket noe forskjell.

Hun har dog fått dårligere pels men det er eneste forskjellen. Hun er fortsatt usikker og utagerer mot fremmede hunder.

Merker som sagt ingenting på henne, alt er som det var før.

Ville nok sterilisert henne midt i mellom to løpetider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har skrevet til deg tidligere, så har jeg utelukkende positive erfainger etter at jeg steriliserte mi tispe. De fant i tillegg to cyster på henne som de mener har gitt henne både store hormonforstyrrelser og smerter. Så om det er selve steriliseringen, eller om det er at cystene er vekke, det vet jeg ikke.

Edit: Tispen min ble forresten sterilisert midt i mellom to løpetider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerte vår dachs i fjor sommer pga livmorbetennelse. Det skjedde da noen uker etter løpetida. Fra før var hun litt hissig på fremmede hunder. Har ikke merket noe forskjell på henne enda, hverken på "hissighetsnivå" til fremmede hunder, mot oss eller de andre firbeinte i husholdningen.

Har heller ikke merket noe forskjell på matlyst (var matvrak fra før) eller pels (som forsåvidt ikke var så bra i utgangspunktet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus.

Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne.

Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2.

Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solo er ei usikker, kastert tispe. Hun ble slett ikke noe mer usikker av å bli kasterert. Hun slapp derimot å skulle "forsvare" imaginære valper og alt det andre som følger med kraftige innbilte svangerskap. Da hun ble åpnet fant de jo også diverse syster og det ble medisinsk forsvarlig å fjerne hele sullamitten. Bortsett fra en merkelig pels, har hun ingen negativ effekt av kastreringen. Men jeg tror ikke tisper "trenger" kvinneligheten sin på samma måte som hannene for å opprettholde status etc. Nå er jo min erfaring at kastrerte hanner også er flotte gutter, så jeg er vel litt subjektiv der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De satte sprøyte som stoppet løpetiden til Amiga. Hun ble etter det deprimert, forvirret og rar. Men jeg aner ikke hva de inneholdt eller hva det gjør med kroppene.

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...