Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når dommerne ikke "oppfører" seg?


Yodel
 Share

Recommended Posts

Jeg har opplevd at en dommer på en utstilling her i Norge gjorde følgende:

Jeg satte Kamar på bordet, hvorpå dommeren først går rett på og inn i munnen hans. Ingen hilsing først, og veldig brå bevegelser.

Kamar bryr seg mindre. Det står noen pene tisper borti der ser han.

Dommeren går deretter over han, trykker og klemmer. Dommeren kommer til halen, og drar den hardt ut. (Man skal ALDRI dra ut en basenjihale!) Dette gjentar h*n 1-2-3 ganger.

Kamar bryr seg mindre. Ser den tispa på han mon tro?

Dommeren tar så balletak, og konstaterer at begge er der. Hvis jeg ser rett holder h*n fast og vrir rundt.

Kamar HYLER høyt og skingrende, lurer på hva pokker dommeren driver med før han prøver å se om den søte tispa fortsatt er der. Han håper sikkert at hun ikke hørte han skreik. Det ville jo vært flaut, sant? Dommeren slipper taket, ler og ber oss om å løpe en runde.

Kamar gjør det veldig godt resultatmessig. Jeg går ut illsint, og omtrent fråder. Slikt oppfører man seg ikke! Man kan ødelegge enhver hunds utstillingslyst ved mindre. Heldigvis er Kamar litt for opptatt av sine egne ting til å bry seg nevneverdig. (Søt er han :wub: )

Hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Det er jo strengt forbudt å snakke negativt om dommere. Både utenfor ringen, på offentlige fora og div.

Sier man ifra til dommeren? Starter en diskusjon der og da (og kysser alle resultater farvel?)

Klager man inn dommeren til NKK? (Hvilken nytte har det om det er en utenlandsk dommer egentlig?) Kan man klage til FCI? Og gidder man egentlig det?

Tråden gjelder generelt, ikke bare for situasjonen jeg har beskrevet. Hva gjør man egentlig om dommeren oppfører seg uskikket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg HÅPER at dersom man opplever noe slikt selv greier man å reagere der og da. Spørre hva i all verden vedkommende GJØR (det med halen) og informere fakta om dette. (Er sikkert ikke alle som vet dett

Arrangørklubben(e) er kontaktet og overbrakt min erfaring. Det takket så mye for beskjed, og på deres arrangementer gis vedkommende neppe noen ny invitasjon. Det skyldes heller ikke kun min erfaring

Jeg hadde sagt i fra til dommer og til NKK. Det er bare ikke lov å oppøre seg slik - klemme og vri rund testiklene liksom?! Jeg tror faktisk jeg hadde tent så i bånn at jeg ikke ville tatt i mot en p

Man burde i alle fall gjøre utstillingsarrangør og eventuell raseklubb som kan finne på å benytte den dommeren igjen oppmerksom på håndteringen. Det går jo nesten på dyrevelferd, og INGEN ønsker at hunden deres skal behandles slik!

Klubber som ikke tar hensyn til hint om slikt burde man kanskje vurdere å ikke gi penga sine til?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er samme dommer jeg så, men kan høres ut som det er det. Heldigvis ikke min hund som ble behandlet sånn, men observerte flere ganger hvor dommeren gjorde akkurat slik du beskriver, hvorpå flere av hundene reagerer med å bli redde og glefser etter dommeren, etter h*n ikke gir seg.

På den annen side snakket jeg med en dame som synes denne dommeren var smørblid og en super dommer. Men jeg kommer hvertfall til å styre unna. Og jeg ville absolutt ha klaget! Til hvor vet jeg ikke, men få ut beskjeden og håpe at noen gjør noe med det, hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt i fra til dommer og til NKK. Det er bare ikke lov å oppøre seg slik - klemme og vri rund testiklene liksom?! Jeg tror faktisk jeg hadde tent så i bånn at jeg ikke ville tatt i mot en premie fra en slik dommer og forklart høyt og tydelig hvorfor. Sånn oppførsel er ikke akseptabel i mine øyne, verken i en utstillingsring, hos veterinæren, hos hundefrisøren eller fra nabodama.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden min hadde hylt pga dommer behandling så hadde jeg sagt tydelig ifra og forlatt ringen, men nå har (hatt) jeg hunder med høy terskel på hardhendt behandling også da. Om det ikke hadde vært hyling inne i bildet, men hardere behandling enn jeg synes er greit evt andre ting som gjør at hunden synes dette er pyton, så hadde jeg lagt navnet til vedkomende på svartelista mi og holdt meg langt unna. Vet ikke om jeg hadde gjort mer enn det altså, men nå har jeg heller ikke vært bort i slike situasjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stoppet en dommer når jeg syns hunden viste redsel eller ikke taklet situasjonen. Nå klarte dommeren det også heldigvis, men stoppet egentlig ikke før jeg sa "nå er det nok" på en høfelig måte.

Damen da taklet det fint og forsto det. Men så gikk hun ikke inn for å skremme hunden eller være ufin, det var hunden som ikke helt klarte håndtere situasjonen.

Men det tar faktisk ikke meg fem flate øre å si i fra til dommeren. Det er JEG som bestemmer hva slags behandling hunden skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg HÅPER at dersom man opplever noe slikt selv greier man å reagere der og da. Spørre hva i all verden vedkommende GJØR (det med halen) og informere fakta om dette. (Er sikkert ikke alle som vet dette)

Hvis så det med testikler skjer - bli fly forbanna og fortelle hva man faktisk synes om slik behandling av hund. HELST på en saklig men tydelig og høylytt måte. Be om vitner av de nærmeste (inkl. ringsekretær/skriver) tilkalle utst. leder og krev at dommeren blir utvist fra utst.området i hht utst.reglementet ang. "hardhendt behandling av hund"

Men, det er vel ønsketenkning å tro at man skulle greie å reagere i det hele tatt der og da...

Dessverre tror jeg det er større sjanse for at både Jesus og Julenissen kommer på julaften på besøk enn at NKK skulle tørre eller ville gjøre det minste lille pga en klage innkommet etter utstillingen.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ikke nok "autoritets respekt" til at jeg hadde hold kjeft i en slik situasjon. Resultatene hadde jeg ikke brydd meg om dersom dommeren var direkte ufin med en av mine hunder!

På FCI sin side står det dette:

12. COMPLAINTS

Any decision made by a judge regarding the qualifications, awards and placing is final and

indisputable.

However, complaints about the organisation of the show and about the procedure followed

to give the qualifications, awards and placing are admissible and have to be made

immediately in writing and against the deposit of a sum of money as surety. If the complaint

is found to be unjustified, this surety will be handed over to the organiser of the show.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med dere. Jeg har opplyst mange dommere igjennom min karriere angående hale-draing (og noen er nok ikke klar over det neI), og de fleste takler det på en fin måte. Denne dommeren oppførte seg dog såpass arrogant at jeg ble helt stum og perpleks. Du ramser nok opp det jeg burde ha gjort Susanne, men katta tok tungen min.

Det er nok forsent å gjøre noe særlig med den saken nå, men episoden har plaget meg såpass at jeg vil vite hva jeg /dere gjør dersom jeg kommer opp i en lignende situasjon noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt sendt inn et brev til NKK, det må da finnes en slags "svarteliste" eller noe.

Ellers vet jeg at blant annet NESK (Norsk Engelsksetter Klubb) har sin liste over dommere som ønsker at setteren skal se ut som i USA, og de blir da ikke spurt om å dømme rasen. En slik dommer har dukket opp på NKK-utstilling, og da ga NESK beskjed til NKK at de ikke ønsket denne dommeren på rasen igjen og det tror jeg ganske sikkert at ble godkjent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt sendt inn et brev til NKK, det må da finnes en slags "svarteliste" eller noe.

Ellers vet jeg at blant annet NESK (Norsk Engelsksetter Klubb) har sin liste over dommere som ønsker at setteren skal se ut som i USA, og de blir da ikke spurt om å dømme rasen. En slik dommer har dukket opp på NKK-utstilling, og da ga NESK beskjed til NKK at de ikke ønsket denne dommeren på rasen igjen og det tror jeg ganske sikkert at ble godkjent.

Klart det finnes en svarteliste... Hørte om en dommer som hadde dømt en rase, var det en springer rase, og sendt ut omtrent alle me gult.. Og så viste det seg at hun hadde dømt etter feil springer-rase-standard :P Hun får ikke lov å dømme mer i det landet :P merkelig...

Et annet alternativ er også å fortelle dette til raseklubb, så er de også obs på dette :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen tatt så tak i ballene til hunden min at den hadde hylt, så hadde dommeren fått høre, jeg hadde ikke tenkt på resultater i det heletatt, hundens ve og vel går alltid i første rekke hos meg.

Jeg hadde vel også prøvd å si i fra på en pen men bestemt måte at halen skal ikke behandles på den måten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Tråden gjelder generelt, ikke bare for situasjonen jeg har beskrevet. Hva gjør man egentlig om dommeren oppfører seg uskikket?

Man skal klage direkte til arrangøren, i det minste varsle sekretariatet at det kommer en skriftlig klage på dommeren. Denne klagen skal så arrangøren videresende til NKK (og jeg anbefaler at man sender kopi direkte til NKK også).

En annen sak er hvordan NKK håndterer slike saker, for om ikke ringsekretæren får det med seg (hvordan dommeren behandler hunden(e) ), så spiller det ingen rolle om hvor mange på utsiden av ringen som får det med seg og som vitner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt forståelig at sjøl garva utstillere mister litt munn og mæle i en sånn situasjon, synes jeg. Dessverre er det jo nettopp de hundene som tåler sånn behandling vi kanskje ikke er like på pletten for å støtte også.

Jeg husker jeg stilte Aiko for en skikkelig brå og rar dommer jeg med flere reagerte på framtoninga, håndteringa og det generelle hundetekket til. Det blei jo bare komisk, og førerhunden Aiko sto jo der like blid til tross for testing av leddutslag i bakbeina og andre spesielle metoder.

Seinere har jeg jo entra ringen med Imouto, som riktignok ser ut som hun har noe på utstilling å gjøre, men som ikke alltid føler det sånn sjøl. Her har jeg flere ganger bedt dommere rett og slett vente til jeg har fått henne trygg og samla på bord, før de får lov å ta på henne. Dette er ingen cert-vinner hver gang, så det er opplevelsen hennes som alltid står i fokus. Jeg trur faktisk jeg har sagt at det er nok også en gang, idet dommer ikke ville la halen være i fred.

Jeg trur det er uhyre viktig å være tro mot magefølelsen sin idet en står midt i slike situasjoner, og jeg håper at jeg hadde klart å si ifra dersom en dommer hadde behandla hunden min sånn som Yodel beskriver. En saftig klage hadde jeg i alle fall skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om norske dommere som har fått "permisjon" fra sin gjerning for en begrenset periode på grunn av innkomne klager, så det har i hvert fall en hensikt. Jeg vet også at det har blitt videresendt klager fra norske arrangører til utenlandske kennelklubber på deres dommere. Så det har en hensikt å si fra.

En dommer blir ikke fratatt autorisasjonen etter én klage, men det samles opp og lages en sak som det følges med på, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var forøvrig i Dortmund på utstilling forrige helg. Der hadde VDH dommerklageskjemaer tilgjengelig :)

vet det fordi en klaget på en bedømmelse av teknisk art (ikke registrert direkte feil hos en hund i hht standard).

Egentlig en ganske grei ordning, syntes jeg da.

Selv om jeg aldri hadde klaget på noe av teknisk art selv, så kan det jo være man havner opp i situasjoner som den til Yodel, og da hadde det jo vært greit om det var systemer for hvordan levere klager som var lett tilgjengelige og klare

edit: kom på en teknisk feil jeg kunne klaget på. Dersom min hund var klassevinner og 2.klassevinner ble satt foran min hund i beste tispe/hannhund klasse. Altså en opplagt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

edit: kom på en teknisk feil jeg kunne klaget på. Dersom min hund var klassevinner og 2.klassevinner ble satt foran min hund i beste tispe/hannhund klasse. Altså en opplagt feil.

Det vet jeg har skjedd, og dommeren har blitt opplyst om det, men har stått fast på sitt at den andre hunden var bedre under plasseringene i BTK.

Et annet eksempel var på en av våre spesialutstillinger (i 2005 tror jeg). BIS veteran blir 2BHK, bim veteran tispe blir 1BTK og bis.

(Bis vet + 2bhk. bim vet + 1btk + bis. 1bhk + bim)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

edit: kom på en teknisk feil jeg kunne klaget på. Dersom min hund var klassevinner og 2.klassevinner ble satt foran min hund i beste tispe/hannhund klasse. Altså en opplagt feil.

Er det noe som heter i reglene at dommer ikke kan endre mening i beste hannhundklasse egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke nødvendigvis en opplagt feil, og jeg tror neppe det er ulovlig for dommeren å forandre mening fra klassebedømmelsene til beste hann/tispe-bedømmelsen. Det kan jo være at hunden som sto som nr 2 i klassebedømmelsen viser seg bedre enn hund nr 1 i beste h/t-klassen, at hund nr 1 plutselig er halt eller whatever.

Jeg kan gå med på at det er rart, men jeg tror ikke det er ulovlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingenting i veien for at dommere kan bytte rekkefølgen på hundene i neste klasse de konkurrerer i. En hund kan oppføre seg (og oppfattes) veldig annerledes fra klasse til klasse, og dommeren skal dømme det den ser - der og da.

Trist (og ganske vanskelig å bortforklare) er jo når det bare er tre hanner påmeldt, åpen hannen fikk blått, championen fikk ck og når åpen hannen kom inn i veteranklassen fikk den CK, ble beste hann og BIR etterpå... DER burde nok ringsekretæren ha brutt inn og gjort dommeren klar over problemet og i alle fall bedt dommeren forklare veeeeldig tydelig på kritikken hvordan hunden kunne forandre seg så drastisk på så kort tid.

Men hvis det er 10-15 hunder ja kanskje ennå lenger tid imellom, så er det mye som kan skje med hunden - den roer seg ned, blir mere avlslappet i bevegelsesmønsteret, bærer halen bedre, ikke er så stresset, osv..

Husker godt en italiensk dommer som var kjent for å bytte sånn helt hei villt - så 3 i vinnerklassen kunne lett bli beste hannhund, og sånn. Så alle måtte være skjerpet og jobbe til siste stund.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...