Gå til innhold
Hundesonen.no

advarer mot "gule hunder"


Meg
 Share

Recommended Posts

Jeg syns tanken er god, men jeg ville tenkt meg litt om før jeg bruker det selv. For eksempel: Jeg ville blitt mer skeptisk ovenfor en hund med gul sløyfe, og hvis hunden med gul sløyfe har sløyfe fordi den er usikker på mennesker, så vil den straks registrert min skepsis og blitt mer usikker på situasjonen - uansett hvor mye plass jeg ville gitt hunden. Jeg tror man skal være veldig bevisst på bruken her. Personlig vil jeg egentlig at andre, hunder og folk, skal oppføre seg som de vanligvis gjør når de er rundt mine hunder, oppføre seg slik som er naturlig for dem. Så er det heller min oppgave å veilede mine hunder om disse har en usikkerhet/oppfører seg tåpelig. Så litt enig i kritikken her, selv om jeg syns tanken er god. I hovedsak burde folk bare bli flinkere til å la fremmede hunder være fremmede hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syntes det er å undervurdere folk når man påstår at de vil fraskrive seg ansvar om de setter på en gul sløyfe. Det er mange som ikke respekterer eller forstår at man trener med hunden sin, og ikke

Da var vi klare for tur

Siden ingen skjønte noe av alle de flotte fargesprakende slufsene jeg hadde festa på båndet, fant jeg ut at jeg helgarderer meg med skjule at det er en hund jeg går med, og skulle noen oppdage at det

Posted Images

Det fungerer skikkelig dårlig, kan love deg at de fleste driter en lang xxxx i rød sløyfer i halen på hesten..

Jeg har aldri hørt om at de bruker rød sløyfe på hester, og om jeg hadde sett det på en hest hadde jeg garantert bare trodd den bare var pyntet av fjortisfrøkner :lol: Men nå har ikke jeg det med å gå og klå på hester verken her eller der, så...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om at de bruker rød sløyfe på hester, og om jeg hadde sett det på en hest hadde jeg garantert bare trodd den bare var pyntet av fjortisfrøkner :lol: Men nå har ikke jeg det med å gå og klå på hester verken her eller der, så...

Det er jo mer beregnet på folk som driver med hest da. Slik at man ikke rir opp i rumpa på den andre.

Veldig kjekt i et fullt ridehus :)

Og selv jeg som har vært borte fra ridning i mange år husker godt hva den røde sløyfa betyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aksjonen har flere svakheter. Noen er påpekt allerede. Jeg høre om en mor med barn som uttalte til barnet at "den hunden må du ikke gå bort til for den er farlig". Kun fordi den hadde gul sløyfe.Liker ikke at hunder skal få et slikt stempel.

Jeg syns unger er befriende greie å ha med å gjøre sånn, jeg. De forstår når jeg sier: "Nei, hun er sinna" når de spør om å få klappe Fibi. Enkelt og greit. Voksne skal absolutt bort og bevise et eller annet og må diskuteres vekk. Slitsomt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen ørsmå forskjeller på heste- og hundemiljøet da. Hestemiljøet er litt mer lukket, og er du på stevner, så er du vel i overkant interessert i hest. Det pleier ikke å være all verdens av hest i rundt om i samfunnet, du hører sjeldent om hester som ris og luftes på kirkegårder og barnehager f.eks. At hestefolk veit hva rød sløyfe i man eller hale betyr, er ikke så veldig merkelig.

Enhver idiot kan ha hund, og de drasser gjerne med seg hundene sine overalt (selv i matbutikker :rolleyes2:), og vi med våre hunder må forholde oss mer til samfunnet når vi driver med vår hobby enn hva hestefolk må. Javel, så veit kanskje alle på et stevne hva gul sløyfe betyr (det sliter jeg litt med å tro, for da burde folk på stevner visst at man ikke lar bikkjene sine hilse på alle andre bikkjer helt av seg selv), men tror dere virkelig at alle mennesker vil vite hva gul sløyfe betyr? Tror dere at folk gidder å bry seg om å huske hva gul sløyfe betyr?

Så sorry, jeg ser ikke for meg at gul sløyfe har noe for seg, annet enn som premiegrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om folk tror Kua er farlig får de jo bare tro det, ser ikke problemet med det. Folk som har hunderedde foreldre blir ofte det selv uansett, desverre

*knis* Ja, for av alle dine hunder, er det Kua som framstår som den mest farlige for folk som syns hunder er skumle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk vært aktiv med hest i mange år, men vi alle hadde "private" staller (se gårdsbruk) med avdankete travhester som ble ridehester for ungdommen. Jeg har faktisk ikke hørt om den rødesløyfen på hesten før for noen år siden.

Jeg tviler litt på at de mindre aktive hundefolkene ville fått med seg meningen med en fin gul slufse på bikkjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva er problemet med å bare si til folk at de ikke får hilse? Mulig jeg ser eksepsjonelt avvisende ut, men jeg har skjelden problemer med hunder som kommer borttil min så lenge eiern henger i andre enden av kobbelet. Mange prøver seg, men jeg sier bare at de ikke skal hilse jeg. Noen ser litt forfjamsa ut, men de fleste aksepterer det. Disse som slipper bikkjene løse uten kontroll vil ikke vite at min har en gul sløyfe på seg siden de er så langt unna, så da hjelper det ikke uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hverken jeg eller bikkjene ser spesielt "hilsevennelige" ut. Jeg opplever oftere at folk drar hunden sin langt på andre siden av veien/stia enn at de kommer bort. Folk flest viser normal respekt. Men nå bor jeg ikke i tjukkeste Oslogryta da. Så jeg møter stort sett ikke folk på turene mine overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder som helt sikkert hadde passet under "gul sløyfe", men ser ingen hensikt å bruke det. Mine hunder er mitt ansvar, det er også mitt ansvar at de ikke havner i situasjoner de ikke takler eller utagerer i. Jeg har inget ønske om at de skal havne i slike situasjoner så jeg leser dem hele tiden når vi går tur.

En gul sløyfe ville ikke stoppet gutten som plutselig heiv seg på Chira da vi gikk tur her en dag. Jeg var bare happy at bikkja ikke er pissredd unger lenger og fortsatt satt pent ved min side.

Gul sløyfe mister hensikten sin når "alle" bruker den bare for at de har lyst... Ser for meg alle disse fuglehundene i Holmenkollåsen (det skrives om her på sonen stadig vekk) får på seg gul sløyfe før de slippes ut på alenetur ;) For den gule sløyfa betyr at man skal gi hunden plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aksjonen har flere svakheter. Noen er påpekt allerede. Jeg høre om en mor med barn som uttalte til barnet at "den hunden må du ikke gå bort til for den er farlig". Kun fordi den hadde gul sløyfe.Liker ikke at hunder skal få et slikt stempel.

Hva er problemet med at de tror hunden er farlig? Da holder de seg i hvert fall unna, og det er jo det som er poenget.

Klarer helt fint å få folk til å holde unna hundene sine jeg uten gulsløyfe. Det kalles muntlig kommunikasjon.

(Og de som ikke klarer fysisk å holde hundene sine unna mine, klarer det ikke samme hvor mye jeg hadde hatt en gulsløyfe på hundene mine. )

Og nei, jeg har ingen hund den dag i dag som trenger noen gulsløyfe, men jeg har eid det og klart å fortelle muntlig til folk at de skal holde seg unna. Jeg har bodd både i Oslo og på landet.

Mulig det er samlet mange idioter rundt der jeg bor altså, men her er det utrolig mange som ikke bryr seg om at jeg sier hunden min er sint på andre. De slipper den likevel bort. En gang var det en dame som da svarte at "ok, men min hund liker heller ikke andre hannhunder, så da går det fint!", og gikk fra den løse hunden sin. Flaks for henne at min sinte hund var i bånd. Jeg slapp Akita da, og da ble kjerringa livredd.

Det fungerer skikkelig dårlig, kan love deg at de fleste driter en lang xxxx i rød sløyfer i halen på hesten..

På et stevne så tar alle hensyn om hesten din har en rød sløyfe i halen, altså. I hvert fall på de stevnene jeg har vært på. Derfor er det kanskje ikke så dumt med gul sløyfe på hundestevner? Det er jo en del idioter der også, som på død og liv må slippe sin hund bort til alle andre. Selv om du har kontroll på din hund, så får det kanskje andre til å tenke litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er en fin kampanje, og har brukt gul sløyfe selv ett par ganger når vi har trent. Argumentet at "det er ingen som skjønner hva det betyr" er egentlig litt dårlig, det er jo vår (hundeeierene) sin jobb å informere. Blir veldig glad når folk spørr hvorfor han har gul sløyfe på kobbelet, og de som spør blir glade fordi de får en god forklaring og lærer noe til neste gang og kan spre "budskapet" videre, men såklart det vil ta tid, man kan jo ikke la være å bruke gul sløyfe selv om man kanskje vil heller fordi "ingen har hørt om det".

Likte forøvrig denne artikkelen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er en fin kampanje, og har brukt gul sløyfe selv ett par ganger når vi har trent. Argumentet at "det er ingen som skjønner hva det betyr" er egentlig litt dårlig, det er jo vår (hundeeierene) sin jobb å informere. Blir veldig glad når folk spørr hvorfor han har gul sløyfe på kobbelet, og de som spør blir glade fordi de får en god forklaring og lærer noe til neste gang og kan spre "budskapet" videre, men såklart det vil ta tid, man kan jo ikke la være å bruke gul sløyfe selv om man kanskje vil heller fordi "ingen har hørt om det".

Likte forøvrig denne artikkelen

Men innen du har fått forklart denne personen hva gul sløyfe betyr, så har jo den andre personens hund for lengst kommet alt for nært din hund, tror du ikke? Jeg personlig pleier nå aldri å gå rundt og spørre folk hvorfor de har sløyfe på hunden sin, eller båndet sitt, jeg - jeg ville antakelig antatt at det bare var til pynt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Herlighet for noen PR-kåte tusseladder må de ta seg en bolle eller ti. Sorte edderkopper, hva er det de putter i frokostblandingen sin?

Men innen du har fått forklart denne personen hva gul sløyfe betyr, så har jo den andre personens hund for lengst kommet alt for nært din hund, tror du ikke? Jeg personlig pleier nå aldri å gå rundt og spørre folk hvorfor de har sløyfe på hunden sin, eller båndet sitt, jeg - jeg ville antakelig antatt at det bare var til pynt...

Mhm, sant..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tara er en meget søt oghappy labrador frøken på 7 mnd. Tara skal forhåpentligvis bli tjenestehund, og derfor er det viktig at matmor og Tara får trene i fred, men desverre har folk ikke respekt for tjenestemerket hun har på, derfor må eieren avbryte trening og fortelle folk at de ikke fårslippe sine hunder bort til henne eller hilse selv når de jobber. Folk respekterte heller ikke gule sløyfer, det var så og si ingen som ante hva gule sløyfer på hunden betydde, ingen spurte heller - Tara ble bare ekstra søt hun i deres øyne. Men munnkurven, wow, da skygga folk banen gitt.

Jeg har nada tro på gule sløyfer eller sløyfer i andre farger. Jeg kjenner et par stykker med førerhund, selv ikke de får gå i fred, til tross for gjentatte tv-reklamer om at førerhunder må få jobbe i fred, ellers kan det være farlig for bruker. Hvordan kan man da tro at en sløyfe skal gjøre at folk holder seg unna?

Det blir som med disse som kjøper smuglerhunder det. Selv etter gjentatte artikler i aviser og advarsler hist og her, så kjøper de allikevel. Idioter når man ikke frem til okke som, enten det er hvermannsen i gata, folk på utstillinger eller på samlinger av ymse slag. De gir blanke i om hele bikkja er gul.

Ane91: Du skriverat så klart det vil ta tid. Ja, hvor lang tid mener du det vil ta? Når folk enda ikke klarer respektere førerhunder i arbeide? Hvor lang tid tror du det vil ta at hvermannsen vil skjønne at gul sløyfe på firfotingen betyr at man ikke skal klå? Når de ikke skjønner at de ikke skal klå eller la bikkja si gå bort uten den andre hundens eiers tillatelse? Jeg satser på at vi får verdensfred før alle vet hva gul sløyfe betyr ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hund som utdannes til terapihund, og det har enda ikke vært et stort problem, men har fullstendig slutta å bli overraska over folk, dessverre. Har noen som bor oppi her som har gått beskjed om null hilsing i de 16 mnd jeg til nå har hatt hunden, og det har enda ikke nådd inn gitt..

Om gule sløyfer hadde funka hadde det vært et fint verktøy, så jeg håper jo det når ut. Treningsdekkenet vårt er gult da, men det var ikke et planlagt valg, var bare det som var tilgjengelig i riktig størrelse. Tjenestedekkenet er blått, så jeg får forske på om det blir noe forskjell på det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår fikk jeg skikkelig lyst til å ta gripetak i båndet til Chico og rope til svinsedamene "Pass hundene deres, bikkja biter!".

Makan til skjødesløshet, der går jeg bortover og jobber med å få munstern til å gå pent i bånd, før jeg plutselig får to hoppende og sprettende hunder opp i ansiktet hans.

Fant derimot ut at jeg ikke gadd å fremstille Chico som farlig, for han er overhodet ikke det. Men angrer på at jeg ikke kremtet til og ba dem ihvertfall ha litt mer oversikt over hundene sine. Personlig blir jeg rent flau dersom hunden min buser bort til fremmede og beklager meg som regel alltid.

Men on topic igjen, så er dette dessverre et tilfelle der jeg tviler på at en gul sløyfe hadde hjulpet, det er nemlig ikke belysning der og de var et stykke unna da de så meg, og hadde nok aldri sett en gul sløyfe på den avstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg drev med konkurranseridning i mine yngre dager og da var det aldri snakk om røde sløyfer i halene. Så den er ny og den tror jeg kom sammen med at folk slutta å tenke.

Som mange andre her, har jeg ikke rare trua på de gule sløyfene. Jeg tror jeg er en eneste stor gul sløyfe, for jeg sliter faktisk ikke med at folk bare kommer bort. Selv ikke nå med hårverket på 9 uker blir jeg plaget av ukjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...