Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er mye bortreist, og nå på vinteren har jeg fått mus i leiligheten! Jeg tror de holder seg unna når hundene er her (det burde de vel?!), men når jeg er borte går de og forsyner seg av matskapet strong>ression.gif:x

Hva gjør jeg? Jeg har utrolig lite lyst til å sette opp feller fordi jeg ikke takler tanken på å finne en most mus der.

Jeg skulle ha klart å holde hundene unna gift, da musene holder til i boden (tror jeg), men hva om musen kravler inn i veggen og dør der?

Og hvis jeg skal ha feller - holder det med èn?

Skrevet

Fellene er bedre enn gift for musenes del, da dør de i alle fall med en gang. Giften gir en lang smertefull død har jeg latt meg fortelle.

Men det finnes også feller som fanger musene levende, så kan du slippe de løs på en åker eller noe.

Skrevet

Jeg hadde lett valgt gift.. Giften er såpass sterk at de trenger verken lang tid eller mye av det for å dø. Giften gjør også at musa vil trekke ut for å finne vann.. Så jeg hadde nok kjøpt slik boks me blokker i hos felleskjøpet..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Vi valgte feller når vi fikk mus.. Mange feller. Jeg hadde heldigvis en samboer som tok drittjobben nesten hver gang, men det viktigste tiltaket vi gjorde var å flytte da.. :P

Jeg ville vært forsiktig med gift, det er jo ikke bra om en av hundene plutselig skulle få i seg en mus stappet med gift.

Skrevet

Der jeg har bodd til nå, har jeg slitt med mus på kjøkkenet til tider, og de har aldeles ikke holdt seg borte selv om jeg har hatt hunder altså :D. Jeg har testet ut både slike giftblokker og musefeller - og åkke som er det ekkelt synes jeg. Fellene kan jo feile ved at musene kommer seg litt for langt inn i fella før den smekker igjen, og da knekker de bare ryggen uten at de dør *mitt verste mareritt*. Da ligger de der i fella da, med store, fortvilte øyne, mens de lever... Da vi brukte giftblokker, forsvant jo musene heldigvis ut - stort sett - etter å ha fått det i seg, men jeg kom heim til ei mus på kjøkkengulvet en gang. Den satt midt på gulvet og "vugget" - halvdød av gift... Ekkelt det også.

Det største problemet med giftblokkene var vel dog at kattene til nabo'n holdt på å stryke med fordi de fanget og knasket mus som var fulle av gift!! Etter det sluttet vi med disse blokkene (men jeg kommer nok til å bruke det der jeg nå bor, for her er det ikke katter som knerter mus rundt huset).

Skrevet

Vi hadde mus på loftet i forrige boligen vi bodde (til -06). Det fantes ikke mat der oppe, bare masse møbler og utstyr vi lagret der. De gnagde i stykker alt som kunne gnages på; håndtaket til en bærbar byggelampe f.eks., lå i smuler på gulvet. Klær og pappesker ble smakt på, alt av papir ble gnagd på osv.

Vi valgte musefeller, da jeg ikke er helt sikker på hvor musa egentlig vil bli liggende og dø om man bruker gift. Orket ikke tanken på daue mus rundt om i huset... Satte ut to musefeller og ladet dem med biter av kjøttkaker eller skinke. De første par ukene gikk det mus i fellene flere ganger, og hvis vi satt i stua for eksempel, kunne vi plutselig høre det smelle på loftet når musefella klappet igjen over et offer...*urk*

Men etter hvert stoppet det opp og fellene ble stående urørt. Virket som vi hadde bare et fåtall mus, for det kom ingen nye resten av tiden vi bodde der. Vi lot fellene bli værende, men som sagt kom det ikke flere mus etter de første par ukene.

Musene som daua i fellene ble kastet i søpla, det var den ekleste delen av jobben. Men det er bare å manne seg opp og gjøre det. Man kan ikke ha smittebærende mus i huset, f.eks. rundt matvarene sine innendørs! *grøss*

BRUK MUSEFELLER sier jeg :) Ikke gift. Og sett ut to feller på ulike steder. Mus liker å gå langs veggene, så sett dem langs veggen eller innerst på hyllene osv.

Skrevet

Katt? Da vi hadde mus i leiligheten vi bodde i før (til tross for TO og TRE inneboende katter, samt en hund), var det feller vi brukte for å bli kvitt problemet. Dog, det ble aldri borte, og det endte faktisk opp med såpass "mennesketøffe" mus, at de klatret ut av veggene på dagtid... Vår løsning var å flytte, for jeg tåler ikke sånt..

Skrevet

Det er jo mulig å få kjøpt feller som fanger de levende. Så slipper du både at de ligger levende med knekt rygg eller moses, eller ha de med gift i seg. Hva du skal gjøre med de etterpå vet jeg ikke, men bære de ut i skogen kanskje? Link

Skrevet

Du bør vel også musesikre maten din :) Kjøp noen store plastkasser med lokk og legg alt oppi dem, så musene ikke når til. Sånn mens du kvitter deg med dem.

Plastkasser? Det er vel ikke særlig sikkert? Det spiser da musene seg bare rett igjennom! De gnager hull i treverk og til og med tynt metall, så en plastkasse er jo ingenting. Musene kjenner lukten av maten, uansett, men det gnager også "for å prøve" på alt mulig.

Jeg husker da jeg var liten og musene hadde gnagd seg gjennom den metallboksen som kaffen var oppbevart i på hytta...! :) Det tynne metallet var ingenting for et par skarpe musetenner.

Skrevet

Plastkasser? Det er vel ikke særlig sikkert? Det spiser da musene seg bare rett igjennom! De gnager hull i treverk og til og med tynt metall, så en plastkasse er jo ingenting. Musene kjenner lukten av maten, uansett, men det gnager også "for å prøve" på alt mulig.

Jeg husker da jeg var liten og musene hadde gnagd seg gjennom den metallboksen som kaffen var oppbevart i på hytta...! :) Det tynne metallet var ingenting for et par skarpe musetenner.

Å! Jeg trodde det burde holde jeg, har aldri hatt mus selv. Men det er vel uansett viktig å sørge for å kutte tilgangen til mat?

Skrevet

Det har vært mus på loftet her jeg bor hver sommer/høst i alle år, inntil nå.. Mio er en superduper musefanger, og han ble faktisk feit de første ukene her. Det har vært stille på loftet i lang tid, men når vi hadde nattefrost forrige uke hørte jeg han rase rundt på loftet igjen, det var vel noen håpefulle som hadde kommet inn :P

Skrevet

IKKE bruk gift hvis dere ikke er hundre prosent sikre på at musene ikke kommer seg ut igjen!

Det er en forferdelig måte å avlive noe på,uansett om det er mus,katter,hunder eller rev. Burde uten tvil vært forbudt!

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde mus i veggen en vinter, og jeg holdt på å bli sprø!

For det første fant vi hullet utenfor huset der de kom inn, og fikk tettet det, men det er jo ikke alltid like enkelt. I fjor høst (de trekker jo gjerne inn da) kjøpte jeg elektrisk musejager på clas ohlson, som man setter i kontakten. De gir fra seg en høyfrekvent lyd, men hundene reagerer ikke på den. Jeg har ikke hørt mus siden.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har brukt gift i alle år mot mus og det har gått bra både for hunder og atter på gården. Men når jeg finner inngangen så musa får komem inn i huset så stapper jeg det hullet fult av stålull det funker fint. Der har ikke musa prøvd seg siden

Skrevet

Vi hadde mus (som viste seg å være rotter..) i huset sist år. De lagde mye lyd, og holdt til i veggene ved kjøkkenet og badet. Vi satt opp en drøss med musefeller der vi viste de var, men smartingene ØDELA fellene.. Etterhvert gikk vi over til å tenke at det kunne være rotter, så da satte vi opp større feller. De ble også ødelagt, og maten tatt.

Rottene hadde superfest i huset her i flere måneder uten at vi ble kvitt de. Etter at rottene hadde gnagd over et vannrør (med påfølgene lekasje i yttergangen) for andre gang, fikk huseier nok og la ut rottegift ved vannrørene. Det var effektivt, og vi hørte ikke noe mer fra de. Det er ingen garanti for at rottene ikke døde inne i veggen, men vi har ikke merket noe lukt av noe slag, så mest sannsynlig gikk de ut.

Vi har funnet ut i ettertid at rottene kom til oss og stjal mat, men hadde bol i hovedhuset på gården.

Men det er som tidligere nevnt en grusom måte å ta liv av dyrene på! Jeg hadde selv ikke valgt den løsningen overhode, selv om det var effektivt. Rottegifte (ihvertfall den som ble brukt her) sørger for at koaguleringsevnen i blodet forsvinner, og dyrene rett og slett dør av indre blødninger. Dette er en smertefull måte å dø på. Tid tar det og.

En annen hake med det var at Mayah (magic-supermongo-dog) fikk i seg rottegift på 17. mai (aner ikke hvor hun fikk tak i det da det kun skulle være i taket det lå!), noe som resulterte med veterinærhøyskolen i Oslo sentrum på formiddagen på Oslos mest kaotiske dag.. Ihvertfall, vi fikk redda henne, men hun hadde fått i seg stor nok mengde gift til at hun mest sannsynlig hadde dødd om jeg ikke hadde oppdaget det tidsnok.

Det blir aldri mer rottegift her i huset!

Skrevet

Litt av problemet med rottegift er vel at rotter er så intelligente. De lever i familiegrupper, og bare én smaker på giften - og så venter de et døgns tid før de erklærer den for trygg og resten av familien spiser den. Så rottegift er laget for at ikke rottene skal få symptomer på giften før de andre også har spist den. DET kan være farlig for hund og katt, det, med rotter som går rundt og er fang-bare med gift i kroppen så lenge før de dør.

Skrevet

Vi har rotte- og musegift stående rundt på gården i tilpassede metallbokser. Den giften skal være av en slik type som gjør at hverken hunder eller katter skal bli dårlige om de spiser forgiftede mus/rotter.

Musefeller av god kvalitet er den mest humae måten å drepe dem på. Og man blir faktisk vant til å ta dem ut av felle (bare ta på en oppvaskhanske, så går det greit).

Skrevet

Jeg har kun brukt feller av tyen T rex. Veldig kraftige saker og lett å ta musen ut. (som ei bred klesklype).

Ikke syns jeg det har vært ekkelt heller, de er bare litt flate :P Har brukt det ute i boden og nå i uthuset vårt. Tok massevis av mus.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...