Gå til innhold
Hundesonen.no

Cortex-kattene


Puttiva
 Share

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg fikk lyst til å lage en tråd til kattene mine og, ikke bare hunden. De er en stor del av min hverdag, og absolutt en hobby på linje med hund. Så.. here it comes! Jeg driver et lite oppdrett av

Helt klart. Jeg syns profilen er veldig viktig. Den og boksen er jo noe av det som skiller rasen best fra andre raser. I tillegg til mye annet selvsagt. Men det ødelegger veldig mye av totalintrykket

Da har vi vært hos veterinæren med alle mann. De fikk hver sin blodprøve, røngtenbilder, pluss en blodprøveanalyse av Mini. Jeg ba spesifikt om at de ikke skulle dope kattene helt ned før røngtenbilde

Guest Gråtass

ok , hva er 'boks '?

Veldig fine puser , men jeg ble helt opphengt i boks hehe

Boks er snutepartiet, det skal være kvadratisk på MC.

Flotte katter, hva mener du er forskjellen i hovedtrekk på MC og Sibirkatt? Rent bortsett fra størrelsen?

Litt festlig oppdretternavn du har, Cortex er jo latin og betyr bark..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boks er snutepartiet, det skal være kvadratisk på MC.

Flotte katter, hva mener du er forskjellen i hovedtrekk på MC og Sibirkatt? Rent bortsett fra størrelsen?

Litt festlig oppdretternavn du har, Cortex er jo latin og betyr bark..

Takk ! Jeg ble veldig nysgjerrig kjente jeg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok , hva er 'boks '?

Veldig fine puser , men jeg ble helt opphengt i boks hehe

Ser at Gråtass allerede har svart, men nå har jeg nå skrevet dette, så da får det bare gå :P

Boksen er snutepartiet med det "rundt". Hele "boksen", liksom, neseryggen, kjevene, haken... Det som kommer ut av skallen for å si det sånn, hehe. Den skal gi et kraftig og firkantet uttrykk, og skal minne litt om en boks, derav kallenavnet. På andre raser kalles det annet, men på Maine Coon brukes det begrepet.

Her er moren til Afro. Hun har en dårlig boks, den er avrundet i kantene, ikke særlig godt markert, og ikke så veldig boksete. Hun kommer fra mye kanadiske/amerikanske linjer som består av helt nytt blod. Lav innavl, noe jeg syns er veldig bra, men dessverre gjør det at de blir dårligere typet. Boksen er ofte det første det går utover. Så ja, dette er Mana, moren til Afro, en fantastisk god katt, og jeg skulle gjerne hatt fler kull etter henne, men pga trivsel ble hun kastrert etter første kullet, og fikk bli ute-pus. Dessverre ble hun påkjørt kort tid senere :(

mana.png

Så er det faren til Afro til sammenligning. Han er av mer typiske show-linjer med tilsvarende høyere innavl, og bedre type. Han har en veldig god boks syns jeg. Ser hvordan snutepartiet er lengre og mer firkantet, litt mer "boksete". Haken hans kunne dog hatt mer bredde da, den skal følge overkjeven, men han har slett ikke noen dårlig hake vil jeg påstå, men det er ikke perfekt før det er perfekt ;)

varg.png

Flotte katter, hva mener du er forskjellen i hovedtrekk på MC og Sibirkatt? Rent bortsett fra størrelsen?

Litt festlig oppdretternavn du har, Cortex er jo latin og betyr bark..

Det er ganske mye forskjell på dem. Maine Coon er som du sier større, de er lengre i koppene, de har større ører, mer markert i ansikett generellt, kraftigere boks, ser litt barskere ut syns jeg, mens sibirkatten er søtere. Pelsen til sibirkatt er mer "jevn" og grovere, mens maine coon skal ha korter pels på rygg og nakke, og krage bare foran, sibirkatten er litt mer "dott". Ørene skal være mye mindre, og rundere, hodet er rundt, de er kortere i ansiktet osv. Mange små forskjeller, og alt i alt er nok maine coon litt mer ekstrem. Ser man på hodene så er Maine Coon er liksom den firkantete rasen, sibirkatt er rund, mens norsk skogkatt trekantet. Men det er absolutt tre raser som er ganske like hverandre. Men en dårlig maine coon kan være ganske lik en dårlig sibirkatt eller dårlig skogkatt. Men sammenligner man tre rasetypiske individer, så er det stor forskjell. Jeg er ikke så inn i detaljene til sibirkatten, men dette er hvertfall de groveste forskjellene.

Og oppdrettsnavnet er absolutt basert på den biologiske betydningen av Cortex ;) Jeg har jo et veldig klart fokus på hva jeg ønsker å oppnå med avlen min, og følger fornuften mye mer enn hjertet (det ER lett å falle for fristelsen å bare avle på typen, fordi det er det man ser og det er det som er populært pr dags dato, men jeg mener at man gjør seg en bjørnetjeneste ved å ikke fokusere mer på innavl. Så ja, jeg prøver å tenke framover - med god hjel av cerebellum cortex :P Jeg studerer tross alt biologi, man blir litt nerd av slik, hehe)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha Ares-oppdatering! Nå! Bilder! Info! Alt!

For de som lurer, Ares er den hyperaktive terror-broren til Afro. Han var hvertfall klin gæren, både på utsiden og innsiden, herlighet for en katt! Men begynner han kanskje å bli voksen nå? Men sukk, jeg savner'n! Savner kattunger generelt. Trengte nesten to år før jeg begynte å bli mentalt klar for en ny runde terror - nå har det gått lang nok tid til at jeg har glemt hvor mye jobb det faktisk var med dem, hehe. Så nå blir det stas med kattunger igjen - når enn hannkatten føler seg klar for det da, vel og merke.

Og til dere andre - takk for skryt! Dere er herlige :D

Jeg er ikke så mye på forum for tida, så dette ble sent svar, hah. Men kattene får julebadet sitt snart, og da blir det fotoshoot vettu ;D Ares er fortsatt lang og rar da :P Og han er like gæren som alltid, skal si deg det merkes når 8-9 kilo crazycat leker kanonkule gjennom hele leiligheten her og river ned alt som ikke er boltet fast. Tygger fortsatt istykker skolissene til gubben (mine får være i fred...? høh), stjeler høretelefonene til guttungen - og dumper alt fra tyvegods til leker til rema-poser i vannskåla. Åja, og plasker, selvsagt. Denne videoen er gammel, men han holder på enda - bare at nå har han enda større labber og dermed tømmer han vannskåla, som vi forøvrig måtte bytte til en veltesikker en fordi det var innmari moro å lage flom på stua, på null komma niks :P Tror jeg må begynne å sette skåla i dusjen eller noe.

Men viktigst av alt så er han den mest kosete katten jeg har vært borti. Han ligger sammenkrøllet på hofta mi og maler nå, her jeg ligger slengt på sofaen og surfer. Skal helst ligge oppå, nemlig! :wub: Roper fælt hvis han ikke vet hvor jeg er, og kommer stormende og er såååå glad når jeg svarer. Lille dilteren. Er så glad vi fikk han :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dagene går og det er egentlig ikke stort som skjer her i heimen. Avlsplanene er for øyeblikket ganske uvisste fordi hannkatten jeg skulle bruke til Afro blir liksom aldri fertil igjen. Nå er det halvannet år siden han ble kjemisk kastrert, og effekten burde gå ut snart, men han viser ingen tegn til det. Jeg har i ettertid hørt om hannkatter som har brukt så mye som tre år på å bli fertil igjen, og det skremmer meg litt. Har også hørt om mange som aldri ble fertile igjen, men det kan nok gjerne være fordi eieren forhastet seg og kirurgisk kastrerte katten før virkningen var omme. Jeg tror ikke den kjemiske kastreringen er helt bra for dem, det er altfor lite forsket på, og ikke engang en godkjent løsning på katt, til tross for at "alle" veterinærer gjør det om du spør. Jeg har forsåvidt ikke noe hastverk med å få parret Afro, hun har passert to år, men jeg tror ikke det er kjempekrise å vente litt lengre, men det er litt risiko å skulle vente på DEN hankatter. Så jeg har øynene åpne og leter sakte men sikkert etter den perfekte fremdeles. Det er jammen meg ikke mange av dem, hehe. Jeg har kontaktet et par hannkatteiere, han ene hadde avlsrestriksjoner og han andre var kjemisk kastrert han og. Men han siste, en KNALLflott katt, fikk jeg lov å bruke når han blir fertil igjen. Spørsmålet er bare når det da er. Sukk, det er litt fortvilende, for Tango er en så flott katt som jeg så gjerne skulle hatt noe etter. Men vi får se. Kanskje han plutselig blir fertil igjen?

Om en måneds tid skal vi tilbake til veterinæren igjen for årlig vaksine, pluss HD-røngting. Da tar jeg med meg mine tre, pluss to avkom som bor hos faren min. Resultatene fra fjordårets røngting var ikke helt heldig, men da var de også akkurat fylt ett år, og det er en rase som er veldig treg i utvikling. Jeg er kjempe spent på hvordan det vil slå ut, kjenner jeg gruer meg. Det er MYE hd på denne rasen, og veldig få som tester i Norge, og generelt på de linjene som er vanligst i Norge. Det er såpass ille at jeg føler ikke man kan ekskludere alle katter selvom resultatene er kjipe, men ballene til Humle henger i en tynn tråd selvom han er symptomfri. Bildene fra i fjord var stygge, moren hans og broren hans har symptomer, og om bildene blir like stygge i år, så blir det nok snippsnapp. Både han, mor (Mini) og bror skal også testes nå og jeg krysser det som krysses kan. Afro (og bror Archimedes) skal også testes selvfølgelig, men der er jeg generelt sett tryggere på linjene. Jeg vet at det ikke er helt bra der heller, men der er det i alle fall ikke noen kjente tilfeller av symptomer, og det syns jeg er ganske viktig skille. Men uansett, jeg krysser fingrene for at skjelettene deres har satt seg litt bedre fra i fjord og at bildene blir litt finere.

I mellomtiden går dagene til å late seg, stjele mat og være katt på alle mulige andre måter. Afro begynner å bli voksen i hodet sitt, og har blitt en roligere katt enn for noen måneder siden. Hun er fremdeles aktiv, livlig og våken, men ikke fullt så bananas som en kattunge er og skal være. Jeg må innrømme at det er litt deilig :) Og Humle gjør det Humle kan best, teste ut alle mulige liggestillinger. Bilder litt lengre ned.

Ellers går det så godt som helt fint med Ico nå. De er ikke bestevenner, men tolererer hverandre i større og større grad.

Og så litt dårlige, men hverdagslige mobilbilder:

20130104_091957.jpg

20130201_154727.jpg

20130201_170301.jpg

20130201_170053.jpg

20130215_143940.jpg

20130219_150521.jpg

230917_10200095073685987_1675763846_n.jp

20121118_001010.jpg

20120921_220606_zpsf15fcaaa.jpg

Også Lillebror, eller Wulfie som eierne kaller han. Broren til Humle. Han er en god gutt, men sliter dessverre med hoftene sine stakkar. Vi får se hva som skjer framover nå når vi får tatt nye bilder.

20121214_204251.jpg

20121214_204056.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG den grå pusen var helt nydelig! De øynene! Sukk, skjønner godt rasen er så populær, nydelige er de! Kunne nok ha tenkt meg en slik selv, eller norsk skogskatt. Elsker det gaupepreget de har over seg. :) Veninna mi fikk seg en main coon kattunge som viste seg til å bli en helt korthåret liten huskatt :P Snakker om å bli lurt haha. Men nå ble jo kattungene gitt vekk pga det var ukjent far, men hun ville kun ha den katten fordi hun trodde den skulle ligne maincoon. Meeen, hun er da gla i katten uansett :P Lykke til med oppdrettet ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine katter! Jeg blir litt nysgjerrig: Hva menes med at en katt har "lav innavlsverdi"?

Takk for skryt!

Lav innavlsverdi betyr egentlig bare at katten er lite innavlet sammenlignet med resten av poopulasjonen.

OMG den grå pusen var helt nydelig! De øynene! Sukk, skjønner godt rasen er så populær, nydelige er de! Kunne nok ha tenkt meg en slik selv, eller norsk skogskatt. Elsker det gaupepreget de har over seg. :) Veninna mi fikk seg en main coon kattunge som viste seg til å bli en helt korthåret liten huskatt :P Snakker om å bli lurt haha. Men nå ble jo kattungene gitt vekk pga det var ukjent far, men hun ville kun ha den katten fordi hun trodde den skulle ligne maincoon. Meeen, hun er da gla i katten uansett :P Lykke til med oppdrettet ditt!

Ja, ikke sant han er flott?! Jeg elsker det utseende hans, håper håper jeg får brukt han.

Og har hørt om flere slike historier hvor folk får seg en halvt maine coon. Dessverre (heldigvis?) må begge foreldrene ha lang pels / være bærer av lang pels, og en korthåret maine coon er liksom ikke det samme. Men oddsen for at man får det, er ganske stor når man skaffer seg en blanding :P

Lav innavlsverdi er vel det samme som lav innavlsgrad :)

:thumbsup:

Jeg vil ha en!

Men jeg visste ikke at det var vanlig med HD på rasen? HD på katt er liksom ikke noe man hører så mye om.

Det er dårlig kartlagt dette med HD på rasen og katt generelt, særlig i Norge. I Sverige er de mye flinkere og der har de tatt en undersøkelse på dette med HD. Den viste at nesten halvparten av alle testede katter har HD, og andelen er vesentlig høyere blant katter fra utestede linjer enn fra testede. I Norge har vi nesten bare utestede, og jeg vet om veldig mange som HAR testet, og fått kjipe resultater, og så konkludert seg fram til at "siden katten ikke har symptomer, og det ikke er kartlagt nedarving på dette (typ ett dominant gen), så gidder jeg ikke å teste lengre, og avler heller i blinde". Trist.

Kan lese mer om det her:

http://www.pawpeds.com/healthprogrammes/hd.html

HD hos katt er ikke helt sammenlignbart med HD hos hund siden de har et mye mer fleksibelt skjelett blant annet, men det er jo slett ikke en bra eller nødvendig ting av den grunn. Så jeg tester, og jeg bruker testene veiledende mot en fremtidig friskere rase. Det ér utfordrende å drive oppdrett av en så populær og delvis ihjelavlet rase som dette. Men det er nydelig katter, og jeg ville virkelig ikke vært foruten dem. De er helt spesielle, og jeg vil og kan absolutt anbefale den for folk, men det er som med hund - på slike populære raser er det ekstra viktig å finne gode oppdrettere som avler for mer enn bare at kattunger er søte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Time bestilt 15 mars til røngten av Mini, Afro, Humle, Lillebror og Professoren (aka Archimedes / Medes - broren til afro og ares). De skal og få vaksiner alle mann, og Mini og Lillebror skal ta blodprøver for å sjekke nyreverdier og om det er trygt å sette dem på smertestillende for å se om det blir noe adferdsendringer av det pga hofteproblemene. Etter min forrige (verdens beste) pus døde av nyresvikt, blant annet pga langtids smertestillende, så tør jeg ikke ta noen sjanser, så jeg vil vite hvordan nyrene er før det gjøres noe der. Men jeg tror og håper selvfølgelig at det ser bra ut, og at de trygt kan settes på vanlig smertestillende. Både Mini og Lillebror er jo kastrerte katter, så avlsmessig har det ikke så mye å si for deres del, men likevel viktig å sjekke syns jeg (selvsagt har det noe å si for Humle sin del som jo er sønn/helbror). Vi får se hvordan det går. Det er lenge til 15. mars, men det var da det passet best for alle mann.

Her er et bilde av Professoren. Han har alltid vært den lille rare i kullet, skiller seg utrolig ut fra alle de andre søsknene på alle måter. Her er han til og med nybarbert og greier.

20120328_185848.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har vi vært hos veterinæren med alle mann. De fikk hver sin blodprøve, røngtenbilder, pluss en blodprøveanalyse av Mini. Jeg ba spesifikt om at de ikke skulle dope kattene helt ned før røngtenbildene, fordi jeg har hørt at det lett kan gi utslag på bildet med mer slarkete ledd enn hva som er riktig. De tok meg på ordet, og kattene var våkne, men slappe, da de tok bildene. De måtte holde fast beina og greier, og på den ene tok det 10 bilder før de fikk ett brukbart et. Veterinæren sa han ikke hadde ekspertise nok til å vurdere bildene, og de skal jo uansett sendes til en spesialist, men han kunne umulig se for seg at det var veldig ille resultater der. Hurra! Så nå er jeg kjempe spent på resultatene. Krysse fingrene. Glemte å be om kopi av bildene, kanskje jeg skal ringe dem?

Uansett, Mini tok en full blodprøveanalyse for å se om det er noe galt inni henne. Har ingen umiddelbare mistanker, men jeg ville gjerne vite mtp å sette henne på smertestillende. Metacam, som er det som hovedsakelig brukes på katt, er ganske tøft på nyrer og kan gi magesår ved langtids bruk. Men gode nyheter der og - alt så helt perfekt ut, så etter påske skal jeg sette henne på en ukes kur for å se om jeg ser noen adferdsmessige endringer på henne. Er så vanskelig å vite med katt, de er så flinke til å skjule smerte, så da må jeg nesten bare prøve meg fram.

Også har jeg tatt noen nye bilder av Afro der hun faktisk ser veldig ut som seg selv, hun er en vanskelig katt å ta bilder av. Støvete som alltid (den katten er laget av microfiber tror jeg...), og håpløs kvalitet på bildene, men men. Man ser henne hvertfall. Her er ett bildene. Hun er en pen katt syns jeg, men mangler en del for å være en awesome maine coon. Hun har en flott stamtavle i gjengjeld da, så absolutt noe som er verdt å jobbe med. Håper virkelig jeg får tak i en typemessig superduper hannkatt til henne snart! Nekter å ta det som er nest best, selvom jeg har fått tilbudt mange andre hanner. Men for meg er det mye viktigere å få tak i noe som jeg faktisk har ordentlig tro på. Skarre være, så skarre være lissåm :aww:

544415_629537693738286_157445300_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren med alle mann. De fikk hver sin blodprøve, røngtenbilder, pluss en blodprøveanalyse av Mini. Jeg ba spesifikt om at de ikke skulle dope kattene helt ned før røngtenbildene, fordi jeg har hørt at det lett kan gi utslag på bildet med mer slarkete ledd enn hva som er riktig. De tok meg på ordet, og kattene var våkne, men slappe, da de tok bildene. De måtte holde fast beina og greier, og på den ene tok det 10 bilder før de fikk ett brukbart et. Veterinæren sa han ikke hadde ekspertise nok til å vurdere bildene, og de skal jo uansett sendes til en spesialist, men han kunne umulig se for seg at det var veldig ille resultater der. Hurra! Så nå er jeg kjempe spent på resultatene. Krysse fingrene. Glemte å be om kopi av bildene, kanskje jeg skal ringe dem?

Er det ikke noe tilsvarende på hund? På hunder er det jo i hvert fall spesifisert hvor mye de skal dopes ned for å tas bilder av. Synes det er rart at det ikke er tilsvarende på katt, ellers blir det jo veldig fort gjort å jukse med bildene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe tilsvarende på hund? På hunder er det jo i hvert fall spesifisert hvor mye de skal dopes ned for å tas bilder av. Synes det er rart at det ikke er tilsvarende på katt, ellers blir det jo veldig fort gjort å jukse med bildene?

Både ja og nei. På katt finnes det egentlig veldig lite regler. Ingen krav, ingen kriterier, bare noen få entusiaster her og der som prøver å få til noe bra. Det eneste som sies av de jeg bruker til å lese av bildene (men som på ingen måte kan kontrolleres) er følgende

"We recommend that - if necessary - the cat is given a mild sedative (injection) before the radiograph to facilitate positioning the cat. The cat should however not be heavily sedated as this can have minor effects on the outcome of the evaluation."

Dessverre er det mange veterinærer som foretrekker å håndtere kattene kun når de sover dypt, de tar ikke dette så veldig tungt. Det gjør jo jobben for mye lettere, og jeg har vært borti veterinærer som har nektet å ta HD-bilder av katt uten å få dope katten helt ned.

HD-røngting av katt er ikke veldig vanlig, særlig ikke i Norge, det er ikke enn gang NRR (tilsvarende NKK) som bryr seg med det. Hundeverdnen har (stort sett) kommet SÅ mye lengre innen utbredelsen av helsetesting. I Sverige er de som nevnt tidligere mye flinkere, det er også dit røngtenbildene sendes for avlesning, siden vi ikke har noen i Norge som faktisk kan dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. På katt finnes det egentlig veldig lite regler. Ingen krav, ingen kriterier, bare noen få entusiaster her og der som prøver å få til noe bra. Det eneste som sies av de jeg bruker til å lese av bildene (men som på ingen måte kan kontrolleres) er følgende

"We recommend that - if necessary - the cat is given a mild sedative (injection) before the radiograph to facilitate positioning the cat. The cat should however not be heavily sedated as this can have minor effects on the outcome of the evaluation."

Dessverre er det mange veterinærer som foretrekker å håndtere kattene kun når de sover dypt, de tar ikke dette så veldig tungt. Det gjør jo jobben for mye lettere, og jeg har vært borti veterinærer som har nektet å ta HD-bilder av katt uten å få dope katten helt ned.

HD-røngting av katt er ikke veldig vanlig, særlig ikke i Norge, det er ikke enn gang NRR (tilsvarende NKK) som bryr seg med det. Hundeverdnen har (stort sett) kommet SÅ mye lengre innen utbredelsen av helsetesting. I Sverige er de som nevnt tidligere mye flinkere, det er også dit røngtenbildene sendes for avlesning, siden vi ikke har noen i Norge som faktisk kan dette.

Interessant! Tusen takk for svar! Så flott at du røntger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nok et avslag på en flott hannkatt. At folk skal være så sinnsykt restriktive og aldri ville låne ut. Grmpf. Vel og bra at ikke kattene fungerer som destriksbefruktere, men litt samarbeid skulle det vel vært mulig å få til... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nok et avslag på en flott hannkatt. At folk skal være så sinnsykt restriktive og aldri ville låne ut. Grmpf. Vel og bra at ikke kattene fungerer som destriksbefruktere, men litt samarbeid skulle det vel vært mulig å få til... :hmm:

så typisk kattemijøet

og jada, har vært den som sier nei selv. Og vil fortsatt si nei på hundesiden om jeg ikke mener tispa passer til hannen. Men det er jo sååå mye enklere å få lånt en hannhund!

I alle fall så lenge man kan vise til noe og grunngi sine valg (og det er jo ikke alltid tilfellet på kattesiden, der sier jo folk gjerne nei bare fordi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant. Jeg er sinnsykt kresen, og om jeg først kommer dit at jeg spør noen om å få låne, så legger jeg jo gjerne ved en hel kilometer mail som forklarer hvorfor jeg mener at akkurat dette kan bli bra. Jeg ønsker ikke å låne bare fordi den har pels, puls og baller. Da er det frustrerende å få et svar ala "Jeg skjønner deg kjempe godt, hannkatten min hadde passet kjempefint, men jeg ønsker å verne om mine linjer, og låner han derfor ikke ut". Arrg!

Jeg har sagt nei til å låne vekk til andre jeg og, fordi jeg ikke syns de har vært gjennomtenkte nok. Jeg mener ikke at man trenger å være helt enige i avlsmetoden selvom man låner ut, det finnes mange veier til rom, men man skal kunne argumentere seg til hvorfor akkurat den kombinasjonen, og det må være hold i argumentasjonen, selvom jeg ikke nødvendigvis ville gjort det likt selv. Men når det kommer en person og sier "hei, jeg har en hunnkatt med løpetid. Hun er kjempevakker, hun er helt perfekt faktisk. Kan jeg låne hannkatten din? Hvordan er egentlig rasestandarden på maine coon?", nei, da får de ikke låne selvom jeg er en stor forkjemper av økt samarbeid. Men jeg tilbø henne å lære henne opp hvis hun var interessert i det, da hehe. Hørte aldri noe mer.

I kattemiljø er det veldig mye "min hann skal kun brukes på mine hunner", og også veldig mye kontrakter og restriksjoner typ "han skal kun brukes på egne hunner". Særlig importerte hanner, og det har jo blitt skikkelig poppis nå på denne rasen. ALLE importerer hver sin egen hann. Gjerne fra samme oppdrett, søsken, fettere, etc. Men ønsker du å kjøpe et avkom til avl, nei da kan du bare velge og vrake så lenge du har et oppdretternavn å vise til. Da kan gjerne hele kull selges til avl. Men for all del, ikke lån ut hannkatten din, det er viktig å verne om egne linjer...

:gaah:

Det sagt så er det mange flotte samarbeidsvillige oppdrettere og. Jeg har to fantastiske hannkatter som jeg både får og vil låne, men som ikke er fertile pr dags dato, og uvisst når de blir fertile igjen. Og jeg har også fått utallige tilbud om andre hanner jeg kan få låne, men som jeg selv ikke har syntes vært god nok kombinasjon av ulike grunner. Så jeg skal egentlig ikke klage. Det er bare så surt at ting kunne vært enda bedre. Sukk... Men en vakker dag! En vakker dag løser alt seg. Eller? :sweat:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

HD resultatene har kommet. Katten som ér plaget i hoftene, har ikke lengre HD, og kattene uten symptomer what so ever, har fått verre HD. Så jadda... Jeg skal få tak i egne kopier av bildene, sammenligne litt selv, og sende dem til avlesning i USA også for å få en "second opinion". Jeg vet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom diagnose og praksis, men du verden så frustrerende det er. Jeg prøver å ikke ta det for tungt, det som tross alt er viktigst at kattene som ikke har symptomer, tross alt er klinisk helt friske. Og rasen er veldig dårlig kartlagt, så å ekskludere klinisk friske dyr basert på et rønkenbilde, er nok mer skadelig enn bra for rasen. Så selvom dette plager meg, så får jeg prøve å tenke på det i litt større persektiv. Verre med hun som liksom ikke lengre har HD, men som jeg nå har satt på smertestillende, og som funker. Hun hopper mer, syns det er godt å bli kost på bakkroppen osv. Det er åpenbart noe galt med henne, men det altså ikke hoftedysplasi som de først trodde, så der har vi en utredningsprosess foran oss, men hun skal i hvertfall slippe å ha vondt. Men hun er uansett ekskludert fra avlsprogrammet for lenge siden, så sånn sett er det ikke noe problem med henne heller, men hun skal ha et godt liv fordet, selvom det ikke påvirker oppdrettet i seg selv.

Ellers har planene med Afro kommet litt videre. Siden vi ikke vet når Tango kommer til å bli fertil igjen, det kan ta flere år, så har jeg funnet en annen hannkatt til henne nå, det er endelig bekreftet. Han holder til i Stavanger, så da skal vi få sendt henne ned dit når som helst egentlig. Hun skal bo hos en god venninne av meg fram til hun er bekreftet drektig. Det har vært en omfattende prosess å finne en passende hann, men jeg er veldig fornøyd nå. Ganske vanlige linjer i Norge, men jeg har ikke noen av de linjene, og sånn sett påvirker det ikke meg noe negativt (selvom det jo er morsommere med ikke SÅ brukte linjer). Fordelen med at det er godt brukte linjer er at jeg vet hva som kommer, og det er jevnt typede gode katter. Forholdsvis homogene linjer, rasen tatt i betraktning. Han er og ganske lik Afro, bare bedre, noe som er en stor fordel siden jeg ønsker å forsterke trekk og få jevnhet. Jeg satser mer på forsterkning istedenfor kompensering i denne parringen. Jeg tror dette kan bli knallbra! Kattungene kommer mest sannsynlig til å bli svarte alle mann, men en liten sjanse for at de blir ensfarget blå (grå) og. Jeg har stor tro på at dette kan bli noen veldig flotte, og jevne unger! Se så fine de er sammen da!

afro_shion2.jpg

Jeg håper på å beholde en eller to kattunger fra dette kullet. De skal da settes ut på fôr, jeg må bare finne de perfekte fôrhjem først. Noen som kan tenke seg et Afro-barn? :lol:

Dette blir ikke en erstatning for Tango-planen, jeg håper fremdeles vi skal få til et kull med han når enn han er klar for det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah så spennende å lese om! Alltid vært over gjennomsnittet interresert i katter!
Dine var jo bare helt nydelige! :wub: Lykke til med kattungeplanene!


Ang den katten som ikke hadde HD, men som har smerter. Det kan ikke være forkalkninger i ryggraden da? Elstepusen "min"(familien sin) hadde det og hun slet også med å hoppe til tider og generelt ikke veldig glad i kos på bakparten/nederste del av ryggen. (Nå skal det også sier at hun nok dessverre sikkert var feilærnert også, levde sine 15år hovedsaklig på dagligvarefor :/ )

Edit: Vet du forresten om noen gode/aktive katteforum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah så spennende å lese om! Alltid vært over gjennomsnittet interresert i katter!

Dine var jo bare helt nydelige! :wub: Lykke til med kattungeplanene!

Ang den katten som ikke hadde HD, men som har smerter. Det kan ikke være forkalkninger i ryggraden da? Elstepusen "min"(familien sin) hadde det og hun slet også med å hoppe til tider og generelt ikke veldig glad i kos på bakparten/nederste del av ryggen. (Nå skal det også sier at hun nok dessverre sikkert var feilærnert også, levde sine 15år hovedsaklig på dagligvarefor :/ )

Edit: Vet du forresten om noen gode/aktive katteforum?

Ikke noe forkalkninger nei. Hun har "noe" med frambeina også, begynner å halte om hun er i for mye aktivitet (typ utekatt. Er hun bare inne, som hun vanligvis er, så plages hun ikke), og hun er også røngtet der uten noe funn. Så i samråd med veterinæren kom vi fram til at det var noe med mykvevet, muskler, sener etc., uten at vi har klart å finne ut hva det er. Dette kom vi fram til samtidig som da hun ble diagnosert med HD, så vi antok jo at problemene bak var pga det. Men nå som hun ikke har HD lengre, snur jo det litt rundt på alt, for da er det noe helt annet som plager henne som ikke sitter i skjelettet, verken foran eller bak. Mistenker jo at det kan være det samme som plager henne begge steder, men jeg vet jo ikke. Vi får starte en ny runde med utredninger for å finne ut av dette.

Og nei, alle de katteforumene jeg har vært på har dødd ut etter facebook ble så aktivt. Dessverre. Skikkelig surt, for jeg liker konseptet med forumer til diskusjon mye bedre enn fb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...