Stor/mellom hund, kort pels, mellom aktivitetsnivå. Alternativ til GD

[Kaja]

Jah, jeg hadde ikke gidda en Tesh, jeg

Joooda, hun er så fin så atte, men det er helt greitt med hunder som har liten radius og syns mamma er verdens besteste, og resten av verden er ikke så viktig

Nettopp:p jeg skulle gjerne hatt en mellomting jeg!

Derfor jeg tok om det så Trådstsrter er klar over at det finnes forskjeller.

[13de]

Kan sikkert komme med en haug med hunderaser, men for å være ærlig så virker det som at hjertet ditt har bestemt seg og bare venter på at hodet skal følge med.

Har sittet i samma saksa selv i det siste, da jeg skal ha meg hund igjen, og samme hvor mange forslag folk kommer med så sier ikke magenfølelsen ja, men tenker jeg på munsterlander så nikker hele kroppen, så på tide at hodet følger med

Tja, vi får se, la oss si det er iallefall 50% sjanse at det blir en Grandis. Har sett mange youtube videoer om Whippets de siste dagene også da, så den snakker jo også til hjertet mitt. Det er den ene tingen som ligger litt i bakhodet mitt med GD, og det er at min var vanskelig å trene, eller det var egentlig ikke hovedproblemet, hovedproblemet var at man skulle repetere det som hun allerede hadde lært ganske ofte eller så kunne hun det plutselig ikke mere.

Har de andre med GD her inne samme erfaring?

[Djervekvinnen]

Liker du GD,og liker Whippet, ville greyhound vært midt i blinken. De er nesten på størrelse med en liten GD og ser ut som en whippet Men de er nok mer aktive enn GD etter det jeg har inntrykk av. (men det er nok whippet også)

[13de]

Liker du GD,og liker Whippet, ville greyhound vært midt i blinken. De er nesten på størrelse med en liten GD og ser ut som en whippet Men de er nok mer aktive enn GD etter det jeg har inntrykk av. (men det er nok whippet også)

Jeg vet ikke helt, vil hilse litt på noen neste gang jeg er på en utstilling, men umiddelbart appelerer Whippeten mer til meg enn Greyhound, vet ikke helt hvorfor.

Når det gjelder hvor aktive de er tror jeg nok det ikke blir noe problem, som sagt blir det ca halvannen time i hverdagen inkl litt småleking med andre hunder en halvtime pluss 2-3 ganger i uken springe fritt i større områder (da blir det sikkert 3 timer tilsammen på de dagene) og med mange andre hunder, så jeg mener det skulle holde?

Det er visst veldig mye fokus på dette, går jeg unormalt mye ut? (nå tenker jeg på i forhold til hunder med et normalt mosjonsbehov, ikke jakt og fuglehunder).

[13de]

Jeg har et lite apropos her.

Tilfeldigvis kom jeg over noen videoer med Jan Fennell (en "Dog Listener") som er en kjent adferdsspesialist fra UK her om dagen som antydet at en ikke skulle legge så mye rasetypisk adferd, men mer i individet. Det gjorde meg nysgjerrig og fikk meg til å skrive dem lignende som jeg åpnet denne tråden med, selv om det var litt forenklet. Men jeg nevnte bl.a. rasene GD, RR, Whippet, weimaraner og Dalmatiner og skisserte boforhold og aktivitetsnivå på lik linje som her.

Her er svaret jeg fikk i dag:

"The choice of breed is entirely up to you - we focus more on the personality of the dog. Breeds only come into it when deciding on the right sized dog for the owner and their environment, everything else tends to be cosmetic - they all speak the same language so you are free to choose the right personality for your needs. The stimulation needed also depends on the personality rather than the breed, the fact that some breeds have been designed to do a particular job is not so important - all dogs will adapt (I know of terriers doing agility as opposed to the collie that is often used) so I hope you make the right choice for you and wish you every success."

Jeg har bestilt 2 bøker av henne for å låne på biblioteket siden jeg er nysgjerrig å lese mer om dette. Det ser ut som om hun har en utrolig harmoni med hundene hun omgås. Jeg har tidligere konsentrert meg veldig mye om rasebeskrivelser og positive reinforcement à la Victoria Stilwell.

Er det noen andre som har noe erfaring med Jan Fennells synspunkter? Eller hva syns dere i det hele tatt om det her?

[Guest Gråtass]

Jeg har et lite apropos her.

Tilfeldigvis kom jeg over noen videoer med Jan Fennell (en "Dog Listener") som er en kjent adferdsspesialist fra UK her om dagen som antydet at en ikke skulle legge så mye rasetypisk adferd, men mer i individet. Det gjorde meg nysgjerrig og fikk meg til å skrive dem lignende som jeg åpnet denne tråden med, selv om det var litt forenklet. Men jeg nevnte bl.a. rasene GD, RR, Whippet, weimaraner og Dalmatiner og skisserte boforhold og aktivitetsnivå på lik linje som her.

Her er svaret jeg fikk i dag:

"The choice of breed is entirely up to you - we focus more on the personality of the dog. Breeds only come into it when deciding on the right sized dog for the owner and their environment, everything else tends to be cosmetic - they all speak the same language so you are free to choose the right personality for your needs. The stimulation needed also depends on the personality rather than the breed, the fact that some breeds have been designed to do a particular job is not so important - all dogs will adapt (I know of terriers doing agility as opposed to the collie that is often used) so I hope you make the right choice for you and wish you every success."

Jeg har bestilt 2 bøker av henne for å låne på biblioteket siden jeg er nysgjerrig å lese mer om dette. Det ser ut som om hun har en utrolig harmoni med hundene hun omgås. Jeg har tidligere konsentrert meg veldig mye om rasebeskrivelser og positive reinforcement à la Victoria Stilwell.

Er det noen andre som har noe erfaring med Jan Fennells synspunkter? Eller hva syns dere i det hele tatt om det her?

Jeg syns det høres veldig merkelig å ikke skulle ta hensyn til en rases medfødte genetiske egenskaper jeg. Det blir for meg litt som den familien som kjøpte seg dachs og lurte på når den skulle slutte å snuse på tur..

Ja alle hunder er tilpasningsdyktige, men å kjøpe seg en mops og ønsker timeslange løpeturer i skog og mark er litt motsetninger eller være en sofagris og ønske seg en setter er også for meg å starte med feil utgangspunkt. Forøvrig må man huske at det er litt andre forutsetninger i uk og usa, der de kastrerer og medisinerer hunder over en langt lavere sko enn hva som er akseptabelt her på berget. Jeg er heller ikke så sikker på at det er representativt med tanke på rasenes bruksområder og dagens bruk i andre land. Vi har ett litt annet hundemateriale i Norge enn i UK feks.

[13de]

Jeg syns det høres veldig merkelig å ikke skulle ta hensyn til en rases medfødte genetiske egenskaper jeg. Det blir for meg litt som den familien som kjøpte seg dachs og lurte på når den skulle slutte å snuse på tur..

Ja alle hunder er tilpasningsdyktige, men å kjøpe seg en mops og ønsker timeslange løpeturer i skog og mark er litt motsetninger eller være en sofagris og ønske seg en setter er også for meg å starte med feil utgangspunkt. Forøvrig må man huske at det er litt andre forutsetninger i uk og usa, der de kastrerer og medisinerer hunder over en langt lavere sko enn hva som er akseptabelt her på berget. Jeg er heller ikke så sikker på at det er representativt med tanke på rasenes bruksområder og dagens bruk i andre land. Vi har ett litt annet hundemateriale i Norge enn i UK feks.

Jeg forstår godt hva du sier, og er også litt forvirret. Men det spørs jo litt hvordan det menes. En kan vel anta at de fleste Dachser er litt "sporhunder" og da har de det i personligheten, men det betyr kanskje ikke at det gjelder alle. Jeg vet heller ikke helt hvordan ddet skal forstås, men det kan kanskje være NOE i det. Jeg har hørt en del historier hvor store forskjeller det er innen søskenflokker av hund, og det er det jo i grunnen også med oss mennesker. Jeg og broren min er veldig forskjellig på veldig mange områder selv om vi begge to er mennesker og selv om vi har samme foreldre, men på noen områder er vi også veldig like. Hva er arv, hva er miljø?

Og, viss man snakker om miljø, sies det jo også at prestens barn er enten engler eller djevler, he he he.

Nei, men seriøst, det er interessant å finne mer ut av dette. Jeg sier på ingen måte det er sant, ei heller at det betyr ikke betyr at visse raser har visse karakterer. Jeg vil lese bøkene og se hvordan det henger sammen. Jeg tror også det er vanskelig å se med f.eks en valp om hvor mye jaktinnstinkt den har etc. Jeg vet iallefall at min GD hadde en utrolig veltrent nese da, viss en skal ta et eksempel. Med det var bevisst av meg, det var en slags aktivering, og det var også bevisst med tanke på at den skulle spise litt langsommere da den slukte maten på 2 sekunder og det ikke er sundt, spesielt med tanke på at det var en giagntrase og med angst om magedreining etc.

Det med at man er bedre i f.eks. Norge med tanke på sterilisering etc tror man kanskje, og jeg håper at det er riktig. Men jeg leste og senest i dag leste jeg at NRK hadde gjort en "test" og at 8 av 10 veterinærer ville kastrere helt uten videre: http://www.dyrebar.no/artikkel/kastrering-av-hund-skjaere-eller-ikke-skjaere-20298564

Jan Fennell som jeg snakte om her, virker ikke som en PR-kåt forståsegpåer, men som genuint inne i dyreverden, men det kan jeg selvfølgelig ta feil om. Jeg flagger ikke min mening her, bare ville høre om noen andre har tanker om dette, hgar hørt om henne, hva man synes;-) Vekker nysgjerrigheten i alle fall:-)

[Kaja]

Det ligger ikke i personlighet, det ligger i innstinktene dems, noe som er veldig veldig sterkt.

[13de]

Det ligger ikke i personlighet, det ligger i innstinktene dems, noe som er veldig veldig sterkt.

Jeg forstår godt hva du mener. Men, det er jo også store forskjeller fra individd til individ på visse ting, akkurat som oss mennesker også, vi har jo egentlig også mange instinkter. De fleste av oss kan sikkert reagere på samme måte viss det oppstår en fare, et slags instinkt, men terskelen for når en f.eks. befinner seg i en viss situasjon kan jo være veldig forskjellig. Noen mennesker kan føle seg truet bare man ser på dem, andre kan man nærmest slå i hjel før "instinktet" dukker opp. Er det ikke litt sånn med hunder også?

Det er fremmed for meg å tenke sånn også, men ddet er da et faktum at det finns store individuelle forskjeller i en viss rase. Det er helt sikkert raseforskjeller, men jeg tror ikke det er dèt som er ment med det. Viss en spesisifikk rase har en spesifikk egenskap, som f.eks. kan være å jage vilt, har sikkert de fleste i den rasen det som et innstinkt og en dermed må ta hensyn til det, men det betyr ikke nødvendigvis at det gjelder 100% av individene innen rasen, men viss den spesifikke hunden har det, må man ta hensyn til det.

Vet ikke helt om det kommer frem det jeg mener, LOL.

[Kaja]

Det er forskjell på individene, det er helt klart. Men du får ikke en gjeterhund i et basenjikull for å si det sånn.

Derfor er det viktig å se på de forskjellige egenskapene til de forskjellige rasene så man kan komme nermest mulig det man vil ha. Deretter kan man se på linjer og hvilke linjer som tiltaler en selv best.

[13de]

Det er forskjell på individene, det er helt klart. Men du får ikke en gjeterhund i et basenjikull for å si det sånn.

Derfor er det viktig å se på de forskjellige egenskapene til de forskjellige rasene så man kan komme nermest mulig det man vil ha. Deretter kan man se på linjer og hvilke linjer som tiltaler en selv best.

Jeg tror kanskje, men jeg vet ikke siden jeg ikke har lest boken, at vi misforstår dette?

Viss jeg hadde lett etter en gjeterhund så må jeg se på individet, kanskje har rase A 90% gjeterinstinkt, rase B 45%, rase C 30% og rase D 2%. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan finne en rase D hund som ikke har egenskapene. Kanskje man skal kunne forstå det slik? Jeg vet ikke, helt ærlig. Men det var egentlig motsatt ment for meg da.

Egentlig ville jeg høre om det er noensomhelst som har hørt on Jan Fennell og denne teorien, om det er noe i det, hvilke erfaringer man har. Jeg tror ikke nødvendigvis det er på tvers av rasetypisk adferd som menes, men videre (at man ikke tar hensyn til rasestandard, men til individet), men vanskeklig for meg/oss å forstå, for man begynner i andre enden?

Jeg hadde en Grand Danois som var motsatt en annen GD vi kjente, og jeg mener virkelig 180 grader motsatt, men selvfølgelig har de noe til felles også...

Endret 13. November 2012 av 13de

[Crush]

Jeg har et lite apropos her.

Tilfeldigvis kom jeg over noen videoer med Jan Fennell (en "Dog Listener") som er en kjent adferdsspesialist fra UK her om dagen som antydet at en ikke skulle legge så mye rasetypisk adferd, men mer i individet. Det gjorde meg nysgjerrig og fikk meg til å skrive dem lignende som jeg åpnet denne tråden med, selv om det var litt forenklet. Men jeg nevnte bl.a. rasene GD, RR, Whippet, weimaraner og Dalmatiner og skisserte boforhold og aktivitetsnivå på lik linje som her.

Her er svaret jeg fikk i dag:

"The choice of breed is entirely up to you - we focus more on the personality of the dog. Breeds only come into it when deciding on the right sized dog for the owner and their environment, everything else tends to be cosmetic - they all speak the same language so you are free to choose the right personality for your needs. The stimulation needed also depends on the personality rather than the breed, the fact that some breeds have been designed to do a particular job is not so important - all dogs will adapt (I know of terriers doing agility as opposed to the collie that is often used) so I hope you make the right choice for you and wish you every success."

Jeg har bestilt 2 bøker av henne for å låne på biblioteket siden jeg er nysgjerrig å lese mer om dette. Det ser ut som om hun har en utrolig harmoni med hundene hun omgås. Jeg har tidligere konsentrert meg veldig mye om rasebeskrivelser og positive reinforcement à la Victoria Stilwell.

Er det noen andre som har noe erfaring med Jan Fennells synspunkter? Eller hva syns dere i det hele tatt om det her?

Jeg er uenig i dette. En chihuahua vil aldri gjete som en bc. Jeg trener IPO med min hund, noe jeg aldri ville fått til like bra med en whippet. Så det går ikke bare på individ, nei.

Men det er store individuelle forskjeller i alle raser. Men en dachs har sine særpreg, akkurat som gjeterhundene.

Har du sett noe på boxer? Synes også dalmatiner høres ut som et greit valg:-)

Om du skal drive å slippe hunden i en hundepark (usikker på om det var det du mente) så kan det nok være greit å tenke litt på rasevalget, da enkelte raser sliter med samkjønnsaggresjon og oddsen blir mindre for at de går fint overens med alt av samme kjønn ;-)

[13de]

Jeg er uenig i dette. En chihuahua vil aldri gjete som en bc. Jeg trener IPO med min hund, noe jeg aldri ville fått til like bra med en whippet. Så det går ikke bare på individ, nei.

Men det er store individuelle forskjeller i alle raser. Men en dachs har sine særpreg, akkurat som gjeterhundene.

Har du sett noe på boxer? Synes også dalmatiner høres ut som et greit valg:-)

Om du skal drive å slippe hunden i en hundepark (usikker på om det var det du mente) så kan det nok være greit å tenke litt på rasevalget, da enkelte raser sliter med samkjønnsaggresjon og oddsen blir mindre for at de går fint overens med alt av samme kjønn ;-)

Det er jo litt vanskelig for meg å svare på dette i og med at jeg ikke vet helt hva som er ment med dette, det er fremmed for meg også.

Men, jeg tror ikke det er ment som om at alle hunder kan være gode gjeterhunder, for å ta eksemplet ditt. Jeg har som sagt ikke lest ennå, men tror det er mer ment som om fordi det er en BC betyr det ikke nødvendigvis at den skal gjete hele tiden.

Mitt utgangspunkt var jo egentlig litt motsatt. For å ta det mest ekstreme tilfelle i mitt utgangspunkt først, kan en Weimaraner være en glad og tilfreds hund hos meg. Det er vel kanskje den av rasene jeg nevnte som er mest aktiv og som er en typisk jakthund.

Når det gjelder at jeg helst vil ha en hund som responderer noenlunde er jeg veldig bevisst på dette, og som jeg tror jeg nevnte før også vil fokusere mye på å trene. Jeg får langt fra panikk hvis hunden er 100 meter langt vekke fra meg, på ingen måte, men jeg konstrerer min trening på et par faktorer som er viktig for meg, og som fungerte bra med min forrige hund og som jeg håper også kan fungere på min neste. Sosialisering er utrolig viktig for meg og noe som jeg vil øve veldig mye og utsette en helt ung valp for fra dag 1.

Når det gjelder Boxer er det et godt bud, jeg liker dem godt og kunne kanskje være noe for meg. Tror allikevel jeg foretrekker et par raser foran den, men det er ikke noe jeg vil utelukke.

Nå har jeg fått lånt 2 bøker av Jan Fennell og se om jeg snart får tid å lese, det haster jo (dessverre) ikke da jeg ikke kan få hund med det samme. Det blir spennnede å se.

NB! Jeg synes Dalmatinere er helt herlige, men nå får vi se...