Stor/mellom hund, kort pels, mellom aktivitetsnivå. Alternativ til GD

[13de]

Hard, tørr og lite output Man justere selv hvor hardt det er med mengden ben. Jeg gir alt fra dyr, dvs vomma, sener, hud, lunger, hele kyllinger og fisk osv, gir man bare muskelkjøtt vil hunden få mangelsykdommer. Og nei, jeg syns ikke mine hunder lukter, og de bades veldig sjeldent. Man gir hunden ben etter dens tyggestil, er den nøye kan den få selv de minste ben, er den glupsk er det bedre å gi større ben. Jeg gir fisk når jeg får det gratis, jeg kjøper det ikke. Jeg bruker endel vom og hundemat (et norsk ferdigprodukt) hvor det er laks, ellers gir jeg selolje for å tilføre omega-3.

En smule bløt avføring som du sier, er et sterkt tegn på feilfordøyelse, grunnen kan være allergi, for mye mat, for mye karbohydrater og for mye fett. Hos grander er det oftest for mye mat...

Om du søker litt i ernæringsforumet her, vil du finne mye om råfôring, det er diskutert mange mange ganger

Det høres bra ut.

Anående litt bløt output på min gamle hund er jeg ganske sikker på at det var noe med at hun ikke opptok alt, på en måte, overfodring var det ikke i vårt tilfelle, hun hadde ikke et gram fett for mye.

Jeg gleder meg til å gi en hel kylling en gang som du skriver, må være fantastisk å se på, jeg tror ganske sikkert det blir den type ernæring neste gang, skal lese mer om det når ansakffelsen kommer tettere på. Når det gjelder fisk ville jeg helst ha fiske noe og lagt den levende fisken i en bøtte og se om hunden selv kan fange og spise med en gang, jeg er fanscinert av sånne ting.

[13de]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her, men ridgebacken lærer veldig fort. Det som kan være vanskelig er å motivere de til å jobbe. Mange repetisjoner blir fort kjedelig og det er ikke sikkert de gidder. Dette er også avhengig av individet. Siden det er få ridgebacker man kan belønne med lek, så er du nesten avhengig av å ha et matvrak hvis du skal motivere til mye trening. Det kan være litt slitsomt å jobbe med ridgebacker pga dette. Men rasen er utrolig herlig. Hvis du vil ha en hund som er selvstendig og verdig, som elsker å være ute i skogen, så kan det være en fin rase for deg.

Verken GD eller RR er raser som jeg tenker at man skal være "mild" med. Begge skal egentlig være trygge og modige og tåle en del. Det å være konsekvent på grensesettingen og trene i hovedsak med positiv forsterkning er veien jeg også ville gått.

Siden det er en veldig selvstendig rase, så kan de fort få en stor radius og et ønske om å undersøke på egenhånd. De har et relativt sterkt jaktinnstinkt. Jeg vet om flere rigdebacker som har blitt brukt som ettersøkshunder. Dette er nok ganske avhengig av linjer, så det er mulig simira har et annet inntrykk av dette enn meg.

Men man kan lære selvstendige raser å korte inn radiusen og komme på innkalling også. Det kreves bare litt mer jobb. Ingen av ridgebackene jeg har vært borti har vært stikk-av - bikkjer. Men jeg vet også at eierne har trent mye på dette med de.

Hei.

Interessant å lese dette her, setter pris på så mange gode innlegg.

Mitt inntrykk er at en RR er langt mer robust enn en GD, men dte kan jo være de hundene jeg har kjent. Min GD var helt ekstrem på det punkt at man ikke skal være tenke en negativtanke en gang, LOL. Syns RR var litt mer hardfør der.

Positiv forsterking er også metoden jeg bruker. Det er morosmt det du skriver om RR at de ikke er så lett å motivere med mat. Min GD var det den eneste mulighet å motivere på, ha ha ha. Alt var interessant viss man hadde en godbit. Den RR jeg passet i sommer var heller ikke så veldig på godbiter, virket ikke som om det motiverte han så mye, men han tok tingene gasnke fort syns jeg. Han var også en Houdini. Han kunne åpne alt av vinduer og dører uansett hvilken type. Husker spesielt jeg satt i sofaen og så TV en kveld. Hunden lå på kjøkkengulvet. Så kom han tasleneog så på meg og gikk tilabke, jeg tenkte på dette i det hele tatt, men etter 3-4 minutter fikk jeg bare en merkelig følelse, syns det var så stille (selv om det jo egentlig alltid er stille når han lå på gulvet..) og gikk ut på kjøkkenet for å se etter han. Var han der? Nei! Han hadde stukket av. Så morsomt. Han sjekket at jeg ikke passet på og gikk ut, he he he.

Generelt må jeg si at den RR var utrolig intelligent, virkelig. Min GD var sikkert intelligent, men på en annen måte. Hun kunne ikke åpne en dør eller et skap eller noe som helst, men det kan jo være at hun var så glad for hjemmet at hun ikke "trengte" å lære å gå ut/stikke av? Vet ikke. Men det var litt irriterende at man alltid skulle passe på å låse overalt så han ikke stakk av, selv om det alltid bare var i nabolaget. Han var alltid superduperglad når han stod utenfor huset når jeg kom hjem etter jeg hadde lett etter han, han var alltid der før meg selv om jeg var borte bare 10 min, alltid så utrolig deilig å se han da, det var jo heller ikke min hund eller hus så jeg kjenner jo hverken hus eller naboer eller noe som helst på den måten.

Min GD var veldig lett på det området, hadde ikke en gang et ønske om å stikke av, he he he, vet ikke om dette er noe generelt eller det bare var henne?

[13de]

Hvis du liker hunder med sånn passe aktivitetsnivå, og hunder som holder seg naturlig i nærheten av deg, så ville jeg strøket engelsk setter av listen. En "normal" beagle kommer også til å stikke av så fort den får været av noe mer spennende enn deg.

Hvis du liker hunder med sånn passe aktivitetsnivå, og hunder som holder seg naturlig i nærheten av deg, så ville jeg strøket engelsk setter av listen. En "normal" beagle kommer også til å stikke av så fort den får været av noe mer spennende enn deg.

Takk for ditt svar. Hadde og en mistanke om dette. Liker begge, men tror de er for aktiv for meg dessverre.

[13de]

Jeg er på min dobermann nr to. Min første hadde lavt aktivitetsnivå og temperament for rasen, og krevde fortsatt minst et par dager på hundeklubben ukentlig, i tillegg til spor/søksoppgaver flere dager i uken, og et par timer fri løping/lek i terreng daglig. Bruksdoberen jeg har nå er på det samme aktivitetsnivået og med det samme kravet til utfordringer nå når han er 6 mnd, som min forrige tispe hadde i voksen alder. En typisk dobermann regnes som en krevende hund. Langt mer krevende enn for eksempel en dalmatiner, og i en helt annen liga enn en GD. I tillegg får du en hund som krever å være nær deg all den tid dere er sammen. Den skal ligge oppå deg, den er med deg på do, på kjøkkenet, ligger i senga di (og tar enormt med plass), og den protesterer høylytt om du ikke er enig med den i hvor nære dere skal være. Dobere piper for alt, og de har en stamina som selv en stein vil finne vanskelig å overse. Du må være rettferdig og kjærlig, men allikevel noenlunde streng og konsekvent. Det er utrolig slitsomt å prøve å være flink hundeeier 24 timer i døgnet, men en dobermann er ikke en hund du kan sette på et eget hunderom eller i hundegård for å få fred. Så du må rett og slett være glad i alle de sære og intense tingene som gjør en dobermann til en dobermann, for å overleve. Ærlig talt, det er en grunn til at rasen ikke er blant de mest populære...

Når det kommer til jaktinnstinkt er det varierende. En dobermann er ikke en jakthund, men de har mye nysgjerrighet, lite frykt og er glade i å løpe. Det gjør jo at mye ligger til rette for å at det kan bli slitsomt å gå med en dober løs i enkelte omgivelser. De fleste dobere vil fortsette å jage noe som løper foran seg. I tillegg skremmer de vettet av folk. Og tatt i betraktning at de ikke alltid er like høflige (buser gjerne frem om de får sjansen), skal man ha god kontroll for å overstyre den nysgjerrigheten med lydighet. Lydighet ligger absolutt latent i rasen, men de har også mye egenvilje, og vil aldri gjøre noe for deg "bare fordi du sier det". Så man skal vite hva man vil og ha en plan for å komme dit, før man skaffer seg en dober. Og svært mange som gjør det føler at de har fått seg et par nummer for stor hund. Det ligger som regel alltid en dober eller ti ute til omplassering, for å si det sånn...

Når det er sagt, er man doberdame, som meg, så er det ingenting annet som helt når opp. Jeg er på min nummer to, og elsker ham så høyt at det gjør vondt. Han er og blir gutten min, og selv om han både piper og knør og er intens, så gir han meg så mye glede at jeg ikke kan se for meg en eneste dag uten ham. Selv min lavtempererte tispe, som jeg synes ble litt lite, etterlot seg så mye stillhet at tomrommet måtte etterfylles umiddelbart, for at jeg skulle overleve hverdagen, føltes det som. Men det sier vel mer om at jeg har funnet rasen for meg, enn om at dobermann er den ultimate rasen, generelt.

Synes det høres ut som om du skal ha deg en ny GD, jeg.

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så mye om rasen, det satte jeg virkelig pris på. Det gav meg mye ny kunnskap og jeg var faktisk overrasket at en Doberman krever så mye. Jeg er veldig glad at noen so deg tar deg så mye tid til a skrive ting som dette, det forhindrer feilkjøp og ulykkelige både hund og eier. Har ellers et inntrykk at mange prøver å selge sin rase inn (ikke her i tråden, men generelt viss man møter mennesker på sin vei..).

Jeg tror nok ikke det kan bli en Dobermann på meg da, jeg må visst nøyes med å snakke med de som jeg møter i skog og mark og være glad for den kontakten:-)

[13de]

Det er ganske individuelt. Jeg kjenner til rr som alltid går løse ved siden av eier til fots eller sykkel (misunneliig) og jeg kjenner til rr som ikke har innkalling. Vi har jobbet MYE med å få til bedre kontakt og innkalling, men har ikke kontakt i det hele tatt om han ikke føler for det den dagen. De har også en del sterkt jaktinstinkt, men meg bekjent drar de sjelden langt avgårde. Kovu heller stikker ikke av, han kommer bare ikke inn til oss... Han følger alltid med på hvor vi er, men så lenge han har kontroll på oss er det greit for ham. "Gjemmeleker" i skogen fungerer ikke, han følger med oss og så lenge han vet at vi har gjemt oss i nærheten stikker han ikke langt, men bare holder seg i området.

De er som nevnt også ganske tunge å trene, og driver med repetisjoner kan man bare glemme. Jeg prøver å holde øktene til Kovu nede på 2-3 minutter, og det er som oftest mer enn nok. Han er relativt rolig, enkel og grei av natur, men å lære innkalling på tross av fristelser (som andre hunder, lukter, katter, unger) har vi ikke sett oss i stand til.

Hilser gjerne på om du bor i Oslo.

He he he, morsomt at du skrev det med gjemmeleker, for det var nemlig det jeg tenkte på at man kanskje kan trene i fra starten så de holder seg i nærheten, gjorde det med min GD og det fungerte helt perfekt. Når det er sagt så syns jeg faktsik jeg hadde god kontakt med den RR så jeg passte på utifra forutsetningene. Jeg hadde bare hilst på han 2 ganger før og det var 1 år mellom hver gang. Han var nok ikke godt nok sosialisert med andre dyr, han tålte ikke andre hanhunder og jeg slapp han løs kun i områder som var gjerde rundt. En gang kom det en katt på utsiden og han ble helt crazy. Jeg hadde ikke hatt en sjangs i havet om det hadde vært i skauen, tror jeg.

Jeg hadde virkelig et problem med meg selv. Jeg har det nemlig sånn at en hund skal få gå løst litt hver dag og ville det med han også, noe som min far og stemor frarådet meg. Til slutt aksepterte jeg dette, selv om jeg syns det var tøft. Er jo så myefin natur der de bor også, men det var ikke min hund og det var nok sikkert et riktig valgt, selv om det var tøft.

Jeg ville helt sikkert hilse på viss jeg hadde bodd i Oslo, men jeg bor i Danmark nå.

[13de]

Jeg gir ikke BARF etter Billinghurst/Lonsdales modell, jeg gir kun kjøtt, ben og innmat, ingen grønnsaker/frukt. Jeg begynte dagen hun kom hjem, men det var ca 50/50 da min far plutselig skulle være snill og gav meg ett års forbruk på RC. Jeg hadde ikke kjøpt tørrfôr selv, nei. Orijen er et meget godt alternativ, om man ikke kan/vil gi rått, men jeg synes det har for lite fett. Og ja, mange oppdrettere er helt imot mye fett og proteiner, og hyler seg gule og blå, men da henviser jeg bare til forsøkene som faktisk er gjort på GD (tre rene GD forsøk) som viser at fett og protein har absolutt ingenting å si, men overfôring og for mye/lite kalsium i forhold til fosfor. Er mineralbalansen rett, og hunden ikke får bli fet (og det skal lite til på GD syns jeg) kan den få ubegernset med protein og fett. Det er slett ikke vanskelig å sett sammen slik mat selv, og i DK er det flere butikker som har spesialisert seg på rå hundemat

Hei igjen Tulip.

Kom til å tenke på at det hadde vært interessant å lese de 3 rapportene du snakte om selv om jeg har lest mye om dette, alltid interessant om mer viten.

[13de]

Dagens spørsmål, er det noen eiere av Weimaraner eller It. Mynde som kan fortelle litt mer også, er nysgjerrig

[lucy]

Weimaraner er vel også en rimelig høyaktiv jakthund, som godt mulig blir mer enn det du er ute etter. Vet ikke hvordan de er mtp å ha løs, men ser for meg at det i hvert fall vil kreve en del jobb for å kunne ha den løs/få god innkalling. Men helt sikkert noen med litt mer peiling her som kan gi bedre svar

[13de]

Weimaraner er vel også en rimelig høyaktiv jakthund, som godt mulig blir mer enn det du er ute etter. Vet ikke hvordan de er mtp å ha løs, men ser for meg at det i hvert fall vil kreve en del jobb for å kunne ha den løs/få god innkalling. Men helt sikkert noen med litt mer peiling her som kan gi bedre svar

Ja, jeg har også inntrykk av det fra det jeg har lest. Den skal vel helst på jakt også leste et sted nå så da blir det vel ikke aktuelt hvor jeg er i livet mitt nå i alle fall.

SÅ det er mer eller mindre 3 tilbake fra det jeg har hørt til nå og som jeg selv vet jeg i utgangspunktet liker;

-Grand Danois

-Whippet

-Ridgeback

Outsider It. Mynde som er mindre enn jeg normalt tenker på og som jeg er usikker om den er fornøyd med den type mosjon jeg kan gi en hund?

Syns bare en Weimaranen er så utrolig flott også! Det jeg gjorde sist siden jeg var førstegangskjøper av hund, var å lese mye, deretter gå på stor internasjonal utstilling og grave og spør et par oppdrettere av den rasen som virket interessant. På papiret før utstillingen den gangen virket Broholmer å være perfekt for oss, mange som anbefalte oss også på utstillingen i DK, men det sa bare ikke klikk, var ikke interessert en gang, fikk liksom ikke tilgang til den, "it left me cold"... Så da ble det GD, fikk en helt annen kontakt med den, både jeg og min daværende kjæreste. Traff også Weimaraner dere og hold på å dåne av den også da, men visste jo at den var mer aktiv, det er bare så vanskelig vite hva mer aktiv betyr, og så er det det med individuelle forskjeller. Det kan godt være jeg tar på utstilling igjen snart når det er klart for meg hvilke alternativer jeg har.

Det som var litt rart var at vi spurte to hunderådgivere fra Dansk Kennel Klubb og den ene var helt i mot at vi skulle velge GD, vi skulle ta Broholmer. Snakte med henne før vi så på hunder. Etter våre erfaringer fra den dagen ble jeg så usikker pga det at jeg gikk tilbake og da var den annen der som sa at jo en GD ville passe fint. Hun sa også en ting som jeg syns var utrolig viktig, en skal være forelsket i den hunden man velger, da yter man jo bedre og gjør litt ekstra etc, og det syns jeg faktiske er det klokeste jeg har hørt, i alle fall for min personlighet er det viktig, tror jeg.

Viss det er noen som har noe mer på de rasene har jeg ennå god tid (selv om jeg sitter og tripper i spenning). Syns det er vanskelig å skulle måtte vente litt for å få en hund, jeg er ikke så flink til det med å vente, LOL.

[Guest Michellus]

Jeg er "oppvokst" med weimaraner, altså bestevenninnen min fra barndommen sin far drev med oppdrett av dem. Mitt inntrykk av dem er at de er ganske aktive jakthunder som trenger sitt. Med tanke på å ha dem løs.. Vel, de har større radius enn hva jeg føler meg komfortabel med (altså, nå har jeg gjeterhund også ) og jeg husker jo at de stakk gjerne på jakt alene, men kom da tilbake etter en 5-15 minutter. De er utrolig hengivende og glade hunder, men av det jeg husker så var ingen av dem særlig glade i fremmede.

Nå er dette en stund siden, så min hukommelse er ikke akkurat "fersk" altså.

[Guest Michellus]

Med aktive, så tenker jeg at de gjerne trenger en god del mosjon. De er utrolig utholdende hunder. Springer og holder på lenge før de blir slitne, gjerne i flere timer hver dag. Nå aner ikke jeg noe om jakt og hvordan man ville aktivisert der altså, men mitt inntrykk er at de gjerne trenger mye og kan holde på lenge før de blir slitne

[tulip]

Hei igjen Tulip.

Kom til å tenke på at det hadde vært interessant å lese de 3 rapportene du snakte om selv om jeg har lest mye om dette, alltid interessant om mer viten.

http://www.nordic-giant.com/erneringens_betydning_04_03%5B1%5D.pdf

Her er et enkelt sammendrag, kildene står nederst på høyre side, slik at du kan søke de opp og lese detaljene selv.

[Hermes]

Whippet kunne kasnkje også være et godt forslag, ja. Er de lærenemme? Har hørt at de ligner GD med at de er ganske sensible, jeg er jo vandt til det nå, selv om jeg vil ha en med litt mer selvsikkerhet enn min gamle neste gang, men det var nok presonligheten til akkurat den hunden, tror jeg. De bjeffer heller ikke mye vel? Og hvordan er det med turgåing og innkalling etc?

Mange whippeter vil gjerne lære nye ting, og lærer fort, men som mynder flest ikke glad i mange repetisjoner ("pugging", blæh). Selvsikkerheten kan være noe blandet. Noen whippeter går på, samme hva de møter på, og finnes ikke redde. Andre er mykere. Jeg har selv en myk whippet, men han er sjelden redd. Han er veldig sosial og vil gjerne hilse på andre, store som små, hunder som mennesker (andre dyr vil han gjerne jage, det er nok litt mer jaktinstinkter enn det normalt er i en GD). Min bjeffer kun i frustrasjon. Har aldri hørt han bjeffe i vokting. Kan svare andre hunder som bjeffer på han, sjelden han selv starter. Bjeffer hvis andre løper og har det gøy og han ikke får være med (frustrasjon, igjen). Har grei innkalling på vår, og går gjerne løs med han i skog og mark. Ikke i nabolaget eller steder hvor det for eksempel kan være katter.

Jeg vil tro greyhounden har litt mer av det rolige gemyttet til en GD, du har ikke tenkt på det? Whippet er litt mer all over the place, mens greyhound nok er litt mer avbalansert av seg.

[Hermes]

Dagens spørsmål, er det noen eiere av Weimaraner eller It. Mynde som kan fortelle litt mer også, er nysgjerrig

Italiensk mynde er en surrekopp og energibunt ute, og en teppevarmer inne. Ligner whippeten på mange måter, men tåler mindre kulde og vær, ser gjerne litt spakere ut, og er ekstremt sosiale (skal opp i trynet på de fleste mennesker, kjente som ukjente).

Selv er jeg veldig glad i myndene, men det er mye med iggyene som gjør at de ikke tiltaler meg.

[13de]

Mange whippeter vil gjerne lære nye ting, og lærer fort, men som mynder flest ikke glad i mange repetisjoner ("pugging", blæh). Selvsikkerheten kan være noe blandet. Noen whippeter går på, samme hva de møter på, og finnes ikke redde. Andre er mykere. Jeg har selv en myk whippet, men han er sjelden redd. Han er veldig sosial og vil gjerne hilse på andre, store som små, hunder som mennesker (andre dyr vil han gjerne jage, det er nok litt mer jaktinstinkter enn det normalt er i en GD). Min bjeffer kun i frustrasjon. Har aldri hørt han bjeffe i vokting. Kan svare andre hunder som bjeffer på han, sjelden han selv starter. Bjeffer hvis andre løper og har det gøy og han ikke får være med (frustrasjon, igjen). Har grei innkalling på vår, og går gjerne løs med han i skog og mark. Ikke i nabolaget eller steder hvor det for eksempel kan være katter.

Jeg vil tro greyhounden har litt mer av det rolige gemyttet til en GD, du har ikke tenkt på det? Whippet er litt mer all over the place, mens greyhound nok er litt mer avbalansert av seg.

'

Hei Hermes.

Takk for veldig fint svar. Virker som en fantastisk hund, kunne virkelig være interessant for meg. Jeg burde se om jeg kunne få låne en på en eller annen måte en gang. Er de litt fjollete? Jeg syns en GD kan være litt fjollete noen ganger og det liker jeg godt! Virker også som It. Mynde godt kan være litt fjollete og du bare kan cathche i noen merkelige ting?

[13de]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her, men ridgebacken lærer veldig fort. Det som kan være vanskelig er å motivere de til å jobbe. Mange repetisjoner blir fort kjedelig og det er ikke sikkert de gidder. Dette er også avhengig av individet. Siden det er få ridgebacker man kan belønne med lek, så er du nesten avhengig av å ha et matvrak hvis du skal motivere til mye trening. Det kan være litt slitsomt å jobbe med ridgebacker pga dette. Men rasen er utrolig herlig. Hvis du vil ha en hund som er selvstendig og verdig, som elsker å være ute i skogen, så kan det være en fin rase for deg.

Verken GD eller RR er raser som jeg tenker at man skal være "mild" med. Begge skal egentlig være trygge og modige og tåle en del. Det å være konsekvent på grensesettingen og trene i hovedsak med positiv forsterkning er veien jeg også ville gått.

Siden det er en veldig selvstendig rase, så kan de fort få en stor radius og et ønske om å undersøke på egenhånd. De har et relativt sterkt jaktinnstinkt. Jeg vet om flere rigdebacker som har blitt brukt som ettersøkshunder. Dette er nok ganske avhengig av linjer, så det er mulig simira har et annet inntrykk av dette enn meg.

Men man kan lære selvstendige raser å korte inn radiusen og komme på innkalling også. Det kreves bare litt mer jobb. Ingen av ridgebackene jeg har vært borti har vært stikk-av - bikkjer. Men jeg vet også at eierne har trent mye på dette med de.

Jeg har visst først nå registrert hva du skriver om det at man ikke nødvendigvis skal være mild med f.eks en GD. Er det en generell opfatning? Det jeg har lest motstrider en smule hva du sier. Som sagt tidligere hadde jeg nok en underdanig hund i utganspunktet, men jeg fast en tid, selv om jeg følte jeg tålmodigheten selv, men når jeg tok ennå et steg tilbake (noe som jeg egentlig hadde trood var umulig) fikk jeg bedre resultater i innlæring.

[:)Kine]

Jeg har visst først nå registrert hva du skriver om det at man ikke nødvendigvis skal være mild med f.eks en GD. Er det en generell opfatning? Det jeg har lest motstrider en smule hva du sier. Som sagt tidligere hadde jeg nok en underdanig hund i utganspunktet, men jeg fast en tid, selv om jeg følte jeg tålmodigheten selv, men når jeg tok ennå et steg tilbake (noe som jeg egentlig hadde trood var umulig) fikk jeg bedre resultater i innlæring.

Det kommer ann på hva du mener med mild. GD skal være en modig og trygg hund. Hvis du tenker ifht trening så vil du nok komme lengre med positiv forsterkning enn med straff, men det har mer med den selvstendige naturen å gjøre.

Nå er ikke GD en av de rasene jeg kan mest om, så dette er kun ting jeg har fått inntrykk av. Det er andre her på sonen som kan mye mer om GD enn meg.

[SiriEveline]

Etter hva du ønsker tror jeg bare du kan krysse vekk jakthundene på lista di. De har stor radius, behov for å løpe. Pluss at de etter min mening bør få bruke jaktinstinktene deres, selvon det evt bare er snakk om selve jakttreninga. Dette gjelder altså viszla, setter og weimaraner.

[13de]

Det kommer ann på hva du mener med mild. GD skal være en modig og trygg hund. Hvis du tenker ifht trening så vil du nok komme lengre med positiv forsterkning enn med straff, men det har mer med den selvstendige naturen å gjøre.

Nå er ikke GD en av de rasene jeg kan mest om, så dette er kun ting jeg har fått inntrykk av. Det er andre her på sonen som kan mye mer om GD enn meg.

Jeg tenkte kun trenings- og adfers-messig, ikke hvilke individuelle personlighetskarakteristikk en hund har. Jeg siktet egentlig mer til det du skrev her:

"Verken GD eller RR er raser som jeg tenker at man skal være "mild" med."

Det som jeg har lest før at man nettopp skal være mild med en GD og det var min personlige erfaring også, men det kan jo være det var riktig for min hund, jeg ønsker å lære ennå mer på dette selvfølgelig. Min erfaring med RR er mer begrenset, men jeg har inntrykk at de er mer tilbørlig til å respektere en med litt mer bestemt tone.

PS! Hadde vært fint om andre GD eiere har noe om si om dette...

Når jeg har bestemt meg skal jeg lese mer rasespesifikt, kommer sikkert også flere tråder etterhvert, he he he.

[13de]

Etter hva du ønsker tror jeg bare du kan krysse vekk jakthundene på lista di. De har stor radius, behov for å løpe. Pluss at de etter min mening bør få bruke jaktinstinktene deres, selvon det evt bare er snakk om selve jakttreninga. Dette gjelder altså viszla, setter og weimaraner.

Hei.

Du har nok helt rett i det, jeg konsentrer meg egentlig mest om Whippet og GD for øyeblikket, evt Italiensk Mynde. Jeg skulle så gjerne visst om det er noen som har erfaring, og eventuell tips på hvordan man velger en Weimaraner som har lavere aktivitetsnivå en gjennomsnittet, om kan spør en oppdretter on de kan se det allerede når de er f.eks 6 uker. Bare liksom for helt å stryke den og f.eks en RR fra listen eller om det kunne blitt aktuelt viss man var tålmodig og fant den riktige hunden av den rasen, viss du skjønner hva jeg mener?

Setter er nå helt uaktuelt, jeg kan ikke gi den det den behøver, så det hadde ikke blitt så bra, nei.

[KristinR]

Hvis setter er uaktuelt pga mosjonsmengde tror jeg du glatt kan stryke weimaraner og viszla fra lista også. GD og whippet virker mer aktuelle ut fra det du skriver.

[13de]

@ Kristin: Yes, det var jo nøyaktig det ja sa;-)

Men, ingen som vet noe om individuell forskjeller som jeg lurer på nå?

Jeg har et eksempel. Sist vi skulle velge hund var jeg å hilste på 2 ulike Dalmatinere. Viss jeg ikke hadde hatt noen anelse eller lest om rasen kunne man ha fått helt galt inntrykk. Disse to var nok noe av det mest sprikende for en rase som jeg har sett. Den ene kunne ikke engang sitte stille selv etter den hadde vært på en lang tur, samt hilst på folk og hunder i flere timer (dette var en internasjonal utstilling med mange tusen besøkende utendørs. Den hunden var helt propell, men eieren sa det var en sånn hun ville ha, hun drev utrolig mye sport og ville ha hunden med til det.

Etterpå så gikk jeg litt rundt og så om vi kunne se en annen Dalmatiner og det gjorde vi, den var så avbalansert og mer laid back enn en vanlig GD for den slags skyld. Jeg snakket med oppdretteren og hun sa den var sånn, stille rolig, men jeg kan ikke hsuke hva hun sa om hvor mye mosjon den trengte, men jeg mener det var forhåldsvis liyte i forhold til rasen.

Derfor har jeg ikke helt strøket Weimaraner ennå, men jeg vet den er i stor fare for å si det sånn. Nå skal jeg ikke overdrive, jeg kommer jo meg ut hver dag en time til halvannen minimum. Og jeg prøver å sleppe henne fri et sted hun kan møte andre hunder hver dag minimum en halv time lek med andre hunder som er inkludert i den, la oss si halvannnen time som jeg vil tippe gjennomsnittet mitt vil være.

Et lite spørsmål til de som måtte kjenne til både Whippet og GD. Jeg har inntrykk at de har noenlunde samme type personlighet og tilgang til trening etc, stemmer det?

Takk for hjelpen så langt folkens!

[SiriEveline]

Derfor har jeg ikke helt strøket Weimaraner ennå, men jeg vet den er i stor fare for å si det sånn. Nå skal jeg ikke overdrive, jeg kommer jo meg ut hver dag en time til halvannen minimum. Og jeg prøver å sleppe henne fri et sted hun kan møte andre hunder hver dag minimum en halv time lek med andre hunder som er inkludert i den, la oss si halvannnen time som jeg vil tippe gjennomsnittet mitt vil være.

Skal du trene jaktrettet?

Hvis ikke så mener jeg fortsatt at du burde eliminere den fra lista di. Den krever å få løpe løs, søke etter fugl osv. Da får den naturlig nok en stor radius.

Klart det jan funke, men det blir litt dumt å kjøpe en jakthund fordi man liker utseende på dem. Og hva hvis du plutselig vil driver med utstilling (om du ikke driver med det allerede) da har du plutselig en hund som ikke kan bli champion eller samle cert.

[13de]

Skal du trene jaktrettet?

Hvis ikke så mener jeg fortsatt at du burde eliminere den fra lista di. Den krever å få løpe løs, søke etter fugl osv. Da får den naturlig nok en stor radius.

Klart det jan funke, men det blir litt dumt å kjøpe en jakthund fordi man liker utseende på dem. Og hva hvis du plutselig vil driver med utstilling (om du ikke driver med det allerede) da har du plutselig en hund som ikke kan bli champion eller samle cert.

Nei, jeg driver ikke med jakt foreløpig, så viss det er et krav så vil det ikke funke på kort sikt i alle fall.

Jeg tenkte som sagt mer på viss det var noen forskjeller fra individ til individ, det var derfor jeg spurte.

Viss det er født en med de avvikene eller med mindre trang så kunne jeg vurdere det, det er jo fint viss det er noen som vil ha en sånn hund også selv om den ikke kan bli champion av den grunn, da hadde et sånt individ kanskje hatt det godt hos meg. Jeg må ikke på død og liv ha en Weimaraner, men jeg er nå nysgjerrig på dette.

[SiriEveline]

Nei, jeg driver ikke med jakt foreløpig, så viss det er et krav så vil det ikke funke på kort sikt i alle fall.

Jeg tenkte som sagt mer på viss det var noen forskjeller fra individ til individ, det var derfor jeg spurte.

Viss det er født en med de avvikene eller med mindre trang så kunne jeg vurdere det, det er jo fint viss det er noen som vil ha en sånn hund også selv om den ikke kan bli champion av den grunn, da hadde et sånt individ kanskje hatt det godt hos meg. Jeg må ikke på død og liv ha en Weimaraner, men jeg er nå nysgjerrig på dette.

Det har blitt nevnt før på sonen, men en omplasserings weimaraner kan jo funke. Det kan jo dukke opp noen som omplasseres grunnet at de ikke funker godt nok på jakt. Da vet du også mye om aktivitetsbehovet på forhånd

Det letteste kan være å ta kontakt med raseklubben å høre litt