Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med nakkeproblemer?


Recommended Posts

Jeg var på full utredning av Nitro igår hos dyrlegen. Med rønken av alle vinkler så og si. Dette var primært pga kneet og halting. Fikk vite at det så bra ut i knærne, ingen skader der. Så ringte han nå netopp og sa at de hadde sett nøyere på bildene siden vi var og på bildet av nakken hans fant han noe smågrums.Det var noe mellom to virvler, kunne være begynnende forkalkning eller prolaps. Dette var litt usikkert.

Vi skal gå på en betennelsesdempende kur og så får jeg ikke bruke halsbånd mer på han.

Ble anbefalt kiropraktortime også.

Videre hvis det ble værre, ble det anbefalt CT rønken. Men dette har vi ikke i Nordnorge. Men den tid den sorg.

Jeg lurte på om det var noen her som hadde erfaring med nakkeproblemer/prolaps på hund?

Hva ble gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt en CT for å være helt sikker på hva det var, nevnte dyrlegen noe om Wobbler?

Har rehabilitert hunder med prolaps i nakken og det er en vond tilstand for hunden og man må være kjempe forsiktig med den under rehabiliteringen og som du sier aldri halsbånd igjen på hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til en whippet med prolaps i nakken. Den ble behandlet med akupunktur blant annet og levde lykkelig til den ble gammel og grå. Dog ble han pensjonert fra LC osv. Selv har jeg en whippet med tilbakevendende prolaps i ryggen. Prøvd enormt mange behandlingsmetoder på han, men ser ut til at problemet kommer og går så vi prøver bare å tilpasse aktivitieten, gi smertestillende periodevis ved behov - og ta en mnd av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar!

Nei han nevnte ingenting om wobbler. Dette så mer ut som en "gammel" skade som kunne ha skjedd, og det kan nok stemme. Nitro fikk seg et realt trøkk her i vår da han stakk avsted etter ei katt når han stod i langbånd. Halsbåndet røk rett av og han hadde tydelig ganske vondt etterpå. Så tror det kan ha en sammenheng.

Han virker ikke noe dårlig pga dette nå og er aktiv og rask, ser ikke ut som han har vondt. Har hørt at prolaps er noe som kommer og går på en måte og i dårlige perioder brukes smertestillende. Jeg syns det var bra at vi fikk avdekket dette allerede nå, så man kan forebygge og ikke bruke halsbånd blant annet.

CT rønken har de ikke her Nord, sa dyrlegen, så det er ikke bare å få sjekket dette. Han nevnte at de kunne ta kontrast rønken selv om det ikke gav like gode bilder som CT. Men slik som det så ut nå var det ikke nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien min fikk en nakkeskade av å bli bomset på av flat-tomsingen. Om det var en prolaps vet jeg ikke, men hun hadde sinnsykt vondt og nervrologiske effekter også (problem med å styre forbeina og å sitte når hun skulle doe, da tippet hun over på nesa! urkomisk, hadde hun bare ikke hatt det så vondt). Jeg fikk smertelindrende tabletter av dyrlegen og beskjed om å holde henne i ro, og tur i bånd med halsbånd ble det selvfølgelig slutt på. Men vi dro til akupunktør vi, og det hadde en så stor effekt at selv en straighting som meg måtte bare medgi at akupunktur funket veldig veldig bra (men da hun damen først tok pulsen på basenjien, så begynte å snakke om nyrer oppi hodet holdt jeg på å snu og gå ut igjen altså.. godt jeg ikke gjorde det). Hun fikk 3 behandlinger, en pr uke, men allerede etter behandling 1 var hun smertefri og etter 3. behandling så hadde hun omtrent normal gange igjen. Så var hun bra i 3 år til hun ble brågammel, da kom tøyset med å styre forbeina tilbake, men hun hadde også masse spondylose og var gammel, så da fikk hun fri for livet.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt. Folk har jo sagt til meg at de aldri hadde giddi og brukt så mye penger jeg har for å rehabilitert Vida, og da sier de jo egentlig at de hadde gitt beng helt til korsbåndet hadde røket (og da regner jeg med at de hadde avlivet, for er man ikke interessert i å rehabilitere en hund er man ikke interessert i å operere og regner jeg med).

Eneste jeg har hatt, er noen forkalkninger i ryggsøyle og låsninger. Så ville vel tatt han til en kiropraktor som du ble anbefalt, gjerne en som er virkelig god. Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...). Om du har veterinærer som har litt utstyr og er gode på slike ting, hadde jeg tatt en tur innom. Det ble eksempel brukt ultralyd på forklalkningene til Nirm (han hadde spondylose). For hans del, var det at han ble pensjonert litt tidlig fra konkurransen, for et elite program gjorde at han kjente den som satt i korsryggen litt for godt da. Ellers levde han flere år med de, og jeg merket det kun vinterstid, da han ikke kunne vasse i dyp snø lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har hatt skiveprolaps i nakken.

Dette er ikke synlig på røntgen, så hvis dyrelegen din ser noe "grums" så er det, etter det jeg har forstått, ikke skiveprolapsen vedkommende ser.

I korte trekk var det dette som skjedde hos oss: Arv hadde i en periode haltet, høyre frambein. Han haltet etter aktivitet. Samboer kunne ha med hunden på skitur på et par mil uten tegn til halting under turen, ingen halting når de kom hjem heller, før etter en stund. Halting etter hvile. Dette pågikk en stund uten at vi kunne se noe på beinet. Til slutt bestilte jeg time til veterinær, i og med at det ikke gikk over. Før dagen med time kom, hadde Arv plutselig en morgen et slags "anfall", han var åpenbart i store smerter, krympet seg, og hadde problemer med å stå på beina. Også problemer med å snu på hodet, spesielt til høyre. Vi dro til veterinæren, Arv ble undersøkt og det ble tatt røntgen av både høyre frembein og nakke. Det var ingenting på bildene som kunne forklare problemene, men andre "ting" ble utelukket. Symptomene var veldig typiske for skiveprolaps, smerte, halting og vond nakke. Kombinasjonen av at ingenting var synlig på røntgen og symptomene ellers førte til at dyrlegen konkluderte med skiveprolaps. Arv ble holdt i ro i 4 uker, kun utfor døra for å tisse. Han ble også satt på 10 dager med Rimadyl. Etter ca 11-12 dager hadde han et lite tilbakefall, tydelig vondt uten smertestillende, så vi fikk litt mer som han fikk i noen dager. Etter 4 uker var det å gradvis begynne å gå tur igjen, gradvis øke lengden på turen. Halsbånd brukte vi ikke Dette var i februar i år. Arv er frisk. Ingen tilbakefall så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for deres erfaringer! Heldigvis er ikke Nitro dårlig så det var ved ren tilfeldighet at det ble funnet. Eller jeg var jo der for full utredning pga halting bak. Han fikk smertereaksjon ved trykk på et punkt på nakken, derfor ville han rønke nakken. Også at jeg hadde nevnt at han hadde haltet litt foran også iblant (som jeg tolket som krampe pga det plutselig kom og forsvant etter et par min).

Husker ikke eksakt hva han sa, siden han var kort men noe om at det kunne være fokalkning /begynnende forkalkning pga tidligere prolaps, ja noe i den duren. Uansett vet man det ikke sikkert før man tar CT, evnt det han kunne ta, kontrast rønken. Siden han ikke virket noe dårlig pga dette ble vi anbefalt Rimadyl som han går på nå, som en prøve (primært pga haltingen bak), og så kiropraktor og så se det an. (og ikke bruke halsbånd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...).

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt.

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Eneste hunden jeg har hatt som både røska og dro i halsbåndet og ble gammel nok til å plages av det, ble undersøkt av den beundrede avguden Are Thoresen. Gubbelilles nakke var veldig bra den, særlig med tanke på at han var en 10-11 år gammel da vi var hos Thoresen - så bra at han lurte på om bikkja alltid gikk i sele. Det syns jeg er ironisk, med tanke på at de første 6 årene av denne hundens liv ble gjort mer eller mindre ufine forsøk på å lære kjøtern å gå pent i bånd.

Jeg tror ikke at nakkeskader er så vanlig som man skal ha det til. At veterinærer og andre som jobber med rehabilitering estimerer hvor mye nakkeskader det er ut fra hvor mange de behandler for det, blir nesten som å be revmatologer om å estimere hvor mange som har en revmatisk sykdom ut i fra sine pasienter, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering. Jeg leste vel i hundeport en gang også om noe lignende. At hunder kunne ha hodepine pga spenninger i nakken. Jeg har selv vært vitne til kraftige rykk som har sendt hunden i salto bortover, og sett folk rykke ganske kraftig i båndene på hundene. Også type henging og risting. At nakken da ikke kan ta skade av det er ikke usannsynlig siden den ikke er laget av stål, men det kan være vanskelig å finne ut av dette hvis hunden ikke viser spesifikke symptomer. Så derfor tror jeg det kan være flere hunder med plager som eierne ikke er klar over.

Men ja, hunder tåler jo mye mer enn mennesker også da, så de tåler jo litt rykk og napp til tider. :)

---

Nitro misliker å ha på seg sele.. Huffda :P Han blir å slite litt nå, nå som det blir standard. Har prøvd litt ulike, men alle er like ille for han tydeligvis. Da kommer stor-øynene frem og om å gjøre å se så sorry ut som mulig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Da får du nesten bare synes det... Ikke så mye jeg får gjort med det. Så får heller jeg synes at du overreagerer litt nå.

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering.

Det blir vel noe av det samme? At alle disse atferdsekspertene bare ser hunder som utaggerer og er aggressive, og kanskje leiter etter en grunn til at de er sånn. Det betyr ikke at nakkeproblemer er vanlig, det betyr bare at det er vanlig blant hunder som utaggerer og er aggressive.

Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Vi får være enig i å være uenige. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får være enig i å være uenige. :)

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Akkurat der er vi enige. :P Så kan hende vi snakker rundt hverandre litt og misforstår hverandre egentlig.

Men jeg får litt inntrykk av at du mener at så lenge ikke eier ser at hunden har problemer, så er den frisk. Uten å tenke på hvor forskjellig vi er til å oppdage slik. Og at det da ikke kan gå hunder rundt med nakkeskader (eller gudene veit hva annen sykdom de kan ha), nettopp fordi eier ikke har sett det. Men kanskje jeg misforstår deg veldig nå egentlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...