Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på full utredning av Nitro igår hos dyrlegen. Med rønken av alle vinkler så og si. Dette var primært pga kneet og halting. Fikk vite at det så bra ut i knærne, ingen skader der. Så ringte han nå netopp og sa at de hadde sett nøyere på bildene siden vi var og på bildet av nakken hans fant han noe smågrums.Det var noe mellom to virvler, kunne være begynnende forkalkning eller prolaps. Dette var litt usikkert.

Vi skal gå på en betennelsesdempende kur og så får jeg ikke bruke halsbånd mer på han.

Ble anbefalt kiropraktortime også.

Videre hvis det ble værre, ble det anbefalt CT rønken. Men dette har vi ikke i Nordnorge. Men den tid den sorg.

Jeg lurte på om det var noen her som hadde erfaring med nakkeproblemer/prolaps på hund?

Hva ble gjort?

Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Skrevet

Jeg ville nok tatt en CT for å være helt sikker på hva det var, nevnte dyrlegen noe om Wobbler?

Har rehabilitert hunder med prolaps i nakken og det er en vond tilstand for hunden og man må være kjempe forsiktig med den under rehabiliteringen og som du sier aldri halsbånd igjen på hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til en whippet med prolaps i nakken. Den ble behandlet med akupunktur blant annet og levde lykkelig til den ble gammel og grå. Dog ble han pensjonert fra LC osv. Selv har jeg en whippet med tilbakevendende prolaps i ryggen. Prøvd enormt mange behandlingsmetoder på han, men ser ut til at problemet kommer og går så vi prøver bare å tilpasse aktivitieten, gi smertestillende periodevis ved behov - og ta en mnd av gangen.

Skrevet

takk for svar!

Nei han nevnte ingenting om wobbler. Dette så mer ut som en "gammel" skade som kunne ha skjedd, og det kan nok stemme. Nitro fikk seg et realt trøkk her i vår da han stakk avsted etter ei katt når han stod i langbånd. Halsbåndet røk rett av og han hadde tydelig ganske vondt etterpå. Så tror det kan ha en sammenheng.

Han virker ikke noe dårlig pga dette nå og er aktiv og rask, ser ikke ut som han har vondt. Har hørt at prolaps er noe som kommer og går på en måte og i dårlige perioder brukes smertestillende. Jeg syns det var bra at vi fikk avdekket dette allerede nå, så man kan forebygge og ikke bruke halsbånd blant annet.

CT rønken har de ikke her Nord, sa dyrlegen, så det er ikke bare å få sjekket dette. Han nevnte at de kunne ta kontrast rønken selv om det ikke gav like gode bilder som CT. Men slik som det så ut nå var det ikke nødvendig.

Skrevet

Basenjien min fikk en nakkeskade av å bli bomset på av flat-tomsingen. Om det var en prolaps vet jeg ikke, men hun hadde sinnsykt vondt og nervrologiske effekter også (problem med å styre forbeina og å sitte når hun skulle doe, da tippet hun over på nesa! urkomisk, hadde hun bare ikke hatt det så vondt). Jeg fikk smertelindrende tabletter av dyrlegen og beskjed om å holde henne i ro, og tur i bånd med halsbånd ble det selvfølgelig slutt på. Men vi dro til akupunktør vi, og det hadde en så stor effekt at selv en straighting som meg måtte bare medgi at akupunktur funket veldig veldig bra (men da hun damen først tok pulsen på basenjien, så begynte å snakke om nyrer oppi hodet holdt jeg på å snu og gå ut igjen altså.. godt jeg ikke gjorde det). Hun fikk 3 behandlinger, en pr uke, men allerede etter behandling 1 var hun smertefri og etter 3. behandling så hadde hun omtrent normal gange igjen. Så var hun bra i 3 år til hun ble brågammel, da kom tøyset med å styre forbeina tilbake, men hun hadde også masse spondylose og var gammel, så da fikk hun fri for livet.. :cry:

Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt. Folk har jo sagt til meg at de aldri hadde giddi og brukt så mye penger jeg har for å rehabilitert Vida, og da sier de jo egentlig at de hadde gitt beng helt til korsbåndet hadde røket (og da regner jeg med at de hadde avlivet, for er man ikke interessert i å rehabilitere en hund er man ikke interessert i å operere og regner jeg med).

Eneste jeg har hatt, er noen forkalkninger i ryggsøyle og låsninger. Så ville vel tatt han til en kiropraktor som du ble anbefalt, gjerne en som er virkelig god. Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...). Om du har veterinærer som har litt utstyr og er gode på slike ting, hadde jeg tatt en tur innom. Det ble eksempel brukt ultralyd på forklalkningene til Nirm (han hadde spondylose). For hans del, var det at han ble pensjonert litt tidlig fra konkurransen, for et elite program gjorde at han kjente den som satt i korsryggen litt for godt da. Ellers levde han flere år med de, og jeg merket det kun vinterstid, da han ikke kunne vasse i dyp snø lengre.

Skrevet

Hunden min har hatt skiveprolaps i nakken.

Dette er ikke synlig på røntgen, så hvis dyrelegen din ser noe "grums" så er det, etter det jeg har forstått, ikke skiveprolapsen vedkommende ser.

I korte trekk var det dette som skjedde hos oss: Arv hadde i en periode haltet, høyre frambein. Han haltet etter aktivitet. Samboer kunne ha med hunden på skitur på et par mil uten tegn til halting under turen, ingen halting når de kom hjem heller, før etter en stund. Halting etter hvile. Dette pågikk en stund uten at vi kunne se noe på beinet. Til slutt bestilte jeg time til veterinær, i og med at det ikke gikk over. Før dagen med time kom, hadde Arv plutselig en morgen et slags "anfall", han var åpenbart i store smerter, krympet seg, og hadde problemer med å stå på beina. Også problemer med å snu på hodet, spesielt til høyre. Vi dro til veterinæren, Arv ble undersøkt og det ble tatt røntgen av både høyre frembein og nakke. Det var ingenting på bildene som kunne forklare problemene, men andre "ting" ble utelukket. Symptomene var veldig typiske for skiveprolaps, smerte, halting og vond nakke. Kombinasjonen av at ingenting var synlig på røntgen og symptomene ellers førte til at dyrlegen konkluderte med skiveprolaps. Arv ble holdt i ro i 4 uker, kun utfor døra for å tisse. Han ble også satt på 10 dager med Rimadyl. Etter ca 11-12 dager hadde han et lite tilbakefall, tydelig vondt uten smertestillende, så vi fikk litt mer som han fikk i noen dager. Etter 4 uker var det å gradvis begynne å gå tur igjen, gradvis øke lengden på turen. Halsbånd brukte vi ikke Dette var i februar i år. Arv er frisk. Ingen tilbakefall så langt.

Skrevet

Takk for deres erfaringer! Heldigvis er ikke Nitro dårlig så det var ved ren tilfeldighet at det ble funnet. Eller jeg var jo der for full utredning pga halting bak. Han fikk smertereaksjon ved trykk på et punkt på nakken, derfor ville han rønke nakken. Også at jeg hadde nevnt at han hadde haltet litt foran også iblant (som jeg tolket som krampe pga det plutselig kom og forsvant etter et par min).

Husker ikke eksakt hva han sa, siden han var kort men noe om at det kunne være fokalkning /begynnende forkalkning pga tidligere prolaps, ja noe i den duren. Uansett vet man det ikke sikkert før man tar CT, evnt det han kunne ta, kontrast rønken. Siden han ikke virket noe dårlig pga dette ble vi anbefalt Rimadyl som han går på nå, som en prøve (primært pga haltingen bak), og så kiropraktor og så se det an. (og ikke bruke halsbånd)

Skrevet

Nå aner jeg ikke om de må være utdannet veterinær for å være kiropraktor, men dersom det ikke er et krav, så hadde jeg likevel funnet enn som har den bakgrunnen. Rett og slett for det faglige (ser jo hva slags kompetanse enkelte som skal bli hundemassører har...).

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

  • Like 1
Skrevet

Så det er ikke vanlig med prolaps hos hunder? Siden ingen har erfart noe slikt.. Er sikker på at det er maaaaange hunder med nakkeproblemer som folk ikke er klar over. Særlig med tanke på rykking i bånd, både bevisst og ubevisst.

Det er vel der litt av cluet ligger. Det er ganske mange som ikke er klar over det rett og slett. Det er sikkert mange grunner til at de ikke vet det, men det henger nok sammen med både hvor dårlig hunden er blitt, hvor flink folk er til å se slikt, om det oppdages ved en tilfeldighet hos en veterinær og eiers holdninger til slikt.

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Eneste hunden jeg har hatt som både røska og dro i halsbåndet og ble gammel nok til å plages av det, ble undersøkt av den beundrede avguden Are Thoresen. Gubbelilles nakke var veldig bra den, særlig med tanke på at han var en 10-11 år gammel da vi var hos Thoresen - så bra at han lurte på om bikkja alltid gikk i sele. Det syns jeg er ironisk, med tanke på at de første 6 årene av denne hundens liv ble gjort mer eller mindre ufine forsøk på å lære kjøtern å gå pent i bånd.

Jeg tror ikke at nakkeskader er så vanlig som man skal ha det til. At veterinærer og andre som jobber med rehabilitering estimerer hvor mye nakkeskader det er ut fra hvor mange de behandler for det, blir nesten som å be revmatologer om å estimere hvor mange som har en revmatisk sykdom ut i fra sine pasienter, på en måte.

Skrevet

Det er kun veterinærer som kan bli kiropraktorer ;)

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering. Jeg leste vel i hundeport en gang også om noe lignende. At hunder kunne ha hodepine pga spenninger i nakken. Jeg har selv vært vitne til kraftige rykk som har sendt hunden i salto bortover, og sett folk rykke ganske kraftig i båndene på hundene. Også type henging og risting. At nakken da ikke kan ta skade av det er ikke usannsynlig siden den ikke er laget av stål, men det kan være vanskelig å finne ut av dette hvis hunden ikke viser spesifikke symptomer. Så derfor tror jeg det kan være flere hunder med plager som eierne ikke er klar over.

Men ja, hunder tåler jo mye mer enn mennesker også da, så de tåler jo litt rykk og napp til tider. :)

---

Nitro misliker å ha på seg sele.. Huffda :P Han blir å slite litt nå, nå som det blir standard. Har prøvd litt ulike, men alle er like ille for han tydeligvis. Da kommer stor-øynene frem og om å gjøre å se så sorry ut som mulig. :P

Skrevet

Tror kiropraktoren de bruker "hos oss" er kun vanlig menneskekiropraktor (jobbet som det til vanlig), men tar hunder på si iblant. Men skal ikke si det for sikkert.

Ja, de har også lov til å mobilisere hunder, tenkte ikke på det igår :rofl:

Skrevet

Mulig jeg bare overreagerer, men det er bittelitt nedlatende av dere, det her? Jeg går ikke til veterinæren med hunden min for å se etter problemer. Har de ingen tegn til smerte eller stivhet, så har de sannsynligvis ingen smerte og er ikke stive. Jeg går ikke til fastlegen heller så sant det ikke er noe, liksom.

Da får du nesten bare synes det... Ikke så mye jeg får gjort med det. Så får heller jeg synes at du overreagerer litt nå.

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

  • Like 1
Skrevet

2ne, jeg mente ikke å være nedlatende, men det er bare noe jeg selv tror. Jeg leste en undersøkele (sorry husker ikke hvor) at mange hunder hadde fysiske plager pga halsbånd og dette kunne være årsak for agressiv adferd/utagering.

Det blir vel noe av det samme? At alle disse atferdsekspertene bare ser hunder som utaggerer og er aggressive, og kanskje leiter etter en grunn til at de er sånn. Det betyr ikke at nakkeproblemer er vanlig, det betyr bare at det er vanlig blant hunder som utaggerer og er aggressive.

Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

Skrevet

Men er det et problem om man ikke har problemer med det daglig? Det var liksom det som var poenget mitt.

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

  • Like 1
Skrevet

For meg er starten på et problem, også et problem. Oppdages ting tidlig ved tilfeldigheter på mine hunder, så tar jeg tak i det. Jeg gidder ikke å vente på fasiten om dette utarter seg til et alvorlig problem eller ikke. Det trenger ikke å være til sjenanse for hunden nå, men om 1 år er den så dårlig at den må opereres. Personlig vil jeg da starte å holde kontroll på hunden min nå, evt starte rehabilitering, ikke vente for å se om det blir et kjempeproblem eller ikke. Men der er vi forskjellige rett og slett. :)

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Skrevet

Ja, men vi snakket ikke om hunder der det er oppdaget noe, gjorde vi vel? Vi snakket om at det var mange hunder med nakkeskader som ikke var oppdaget, pga utstrakt bruk av halsbånd.

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der. Like lite som at jeg kommer til å ta blodprøver av henne for å se om alt er bra med lever og nyrer, UL av hjertet for å se at det er normalt, røntge i tilfelle hun har noen forkalkninger osv. Pr i dag så fremstår hun som frisk i muskler og skjelett, da går jeg ut fra at hun er frisk i muskler og skjelett.

Vi får være enig i å være uenige. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi får være enig i å være uenige. :)

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Det er vel få av oss som går til veterinæren (eller legen vår) for å lete etter problemer, men faktisk blir en del sykdom oppdaget ved tilfeldigheter. Både på hund og menneske. En av grunnene kan være at det er veldig tidlig i et skade/sykdomsforløp eksempel, og man er til vetten av helt andre årsaker. Man ser det vel også på individer med kreft. Mange kan gå en stund med sykdommen før det blir en plage. Jeg tviler litt på at hjernesvulsten til Bogar "poppet opp" den dagen han fikk symptomer på den.

At nakkeproblemer er så vanlig som AT sine tall han presenterte, er nok ikke tilfelle. Siden han også treffer for det meste syke hunder. Men jeg trur ikke det er så enkelt at "eier ikke ser = hund er ikke syk" fasit. Akkurat som med oss, så kan nok en del hunder gå med problemer man merker lite til, særlig om de ikke brukes hardt også. Det er sikkert fler av oss som har låsninger nok til at en kiropraktor stønner og akker seg, uten at vi har problemer med det i det daglige. Og jeg trur faktisk at hunder også kan ha det sånn.

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Hvis jeg ved en tilfeldighet oppdager at Nora er stiv i nakken, så begynner jeg også først og fremst å ta hensyn til det begynnende problemet, evt starter en slags rehabilitering/forebygging. Men pr i dag så er nakken hennes fin så vidt jeg veit, og da gidder jeg ikke å dra til veterinæren og undersøke om det kan være et problem der.

Skrevet

Det får vi. Og enten så misforstår jeg veldig, eller så er du jo åpenbart ikke enig med deg selv heller:

Mine uthevelser. Du leter ikke etter problemer, men tar tak i de om de oppdages tilfeldig hos veterinær, skriver du. Hvordan får det vært en uenighet med det og hva jeg skriver her:

Akkurat der er vi enige. :P Så kan hende vi snakker rundt hverandre litt og misforstår hverandre egentlig.

Men jeg får litt inntrykk av at du mener at så lenge ikke eier ser at hunden har problemer, så er den frisk. Uten å tenke på hvor forskjellig vi er til å oppdage slik. Og at det da ikke kan gå hunder rundt med nakkeskader (eller gudene veit hva annen sykdom de kan ha), nettopp fordi eier ikke har sett det. Men kanskje jeg misforstår deg veldig nå egentlig. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...