Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Guest Dratini

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Tusen takk for mye tiltro ;)

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Dessverre er de aller fleste av vokterrasene i landet (og Norden) avlet for utstilling og ikke for sine arbeidsegenskaper.

I Norge er det 2 oppdrettere av Py som bruker sine hunder til vokt av sau, resten er rene utstillingsoppdrettere (sist jeg sjekket).

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Hadde vært spennende å vite hvilken hund dette er (fra hvilken oppdretter) :P

Følger stort ansvar med hunder, og med storvokste raser kreves det enda mer, men synes det er veldig rart at hunden skal endre seg så drastisk etter at den har fylt året. Har jo "noen" års erfaring med rasen, men aldri hatt problemer med å trene de fra tidlig alder.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Siberian husky, lapphund-rasene, setter-rasene og de store vokter-rasene er de som har slitt mest med "2-minutteren", samme rasene nede hos dere? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

Takk takk og snilt sagt, men det hadde vel ikke vært like kult om det var en ukjent grande :P Men det beviser jo at jenta mi har litt vilje iallefall, hun skal til mamman sin hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt uenig i noe av det som blir sagt her om vokterne. Bla. at de ofte er usikre. Mulig det generelt er mye av det, men..

Jeg har en hanne i hus, presa canario, som jeg anser som en stødig og bra hund mentalt. Han er ikke skuddberørt, han er kjempeflink med andre hunder (han får ikke leke med andre hannhunder, men har flott språk med tisper, og overser andre hunder som gjør utfall mot han, noe som har skjedd mange ganger..) Han var veldig trygg og enkel som valp.

Men han har et godt vaktinstinkt, og skal man hilse på han må man følge noen "rettningslinjer". Han er veldig var på situasjonen og folks kroppspråk, og folk som er redde/usikre på han. Men om man overser han til han skjønner at alt er greit, og gir han en godbit etter hvert, så blir man "godkjent" og alt er greit. Jeg pleier ikke å ha han i stua når vi får besøkende han ikke kjenner. Han blir heller sluppet ut i stua litt etter at de har kommet inn og satt seg ned. Han vokter bil og gård, men kun hvis folk er helt nærme, han reagerer ikke om folk går forbi nede på veien, bare om de kommer opp mot huset.

Han er godt sosialisert, for jeg visste jo hva slags hund jeg fikk meg. Det første året trente vi på hundeklubben en gang i uka sammen med mange andre, han var med på flere utstillinger hvor han hilste på mye folk. Men da han ble voksen i hodet fikk han altså likevel en naturlig skepsis til fremmede mennesker.

Han liker også å jobbe, og går ganske bra lydighet, og funker bra til spor, kløv og weightpulling. Han er 64 cm, og ca 56 kg (slank).

Skal man skaffe seg en vokterhund hos en rase hvor instinktene er godt bevart, så må man forberede seg på at man ikke kan trene bort vokterinstinktet, men man kan dempe det, og kontrollere det til en viss grad. Du burde tenke nøye igjennom hva slags hundehold du egentlig vil ha, og hvor mye du er villing til å legge til rette for at ting skal fungere bra.

En annen ting som er med raser som dette, er at de ofte er dominante av natur, og trenger dermed en eier som er 110% konsekvent og rettferdig helt fra begynnelsen av.

Så er det som noen andre sier at noen linjer er avla mer for show, og der er bruksegenskapene og vokten kanskje dempet en god del. Mens andre individer er avla mer etter bruksegenskaper, og det er vel her utfordringa er størst (det vier vel seg selv igrunn).

..Måtte bare legge til at jeg er super superfornøyd med denne hannhunden, og det eneste jeg har å utsette på han er at han kunne hatt høyere terskel for å reagere på fremmede, men ellers er han alt jeg ønsker meg i en hund. Så er det en vokter du vil ha, og du er villig til å jobbe med den og leve med en vokterhund, så kjør på. Bare finn deg en seriøs oppdretter som fokuserer på mentalitet og helse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Hvilke voktere er det snakk om her? Bare nysgjerrig;-)

(av Canarioene er det flere med betsått k-test, og en god del med gjennomført MH i Sverige, enkelte - bla. min egen - faktisk med svært bra MH ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Selvfølgelig. Det bare hørtes ut som om alle store voktere var ubrukelige, så jeg måtte bare motargumentere litt, for min erfaring er litt annderledes :D Kjenner flere andre store voktere som er like bra, og vet også om noen som er veldig dårlige.. men slik er det vel med de fleste type hunder/raser. Oppdretterne har jo mye å si her. Når man avler på en vokterhund er det jo utrooolig viktig at man avler på stødige individer. Det mener nå jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er i stor grad hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er akkurat hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Jeg har presaer som er registrert i UKC og NHL. Dogoen er registrert i NKK. Veldig mange mener at dogo og presa er akkurat det samme, og det er ofte vanskelig å forklare forskjellen uten å gå veldig i detaljer, pga dogoen og presaen kan også ha noen av de samme linjene bak seg.

Men jeg mener at pga bla. selektering over generasjoner, oppdrettere som gikk i to forkjellige retninger, så er det idag to forskjellige raser med samme historie og bakgrunn. Man kan også noen ganger se litt forskjell på en typisk dogo og en typisk presa. En dogo er ofte helt brindel eller helt fawn, har noe mer heng/lepper. En typisk presa er litt mer fast i fisken/mindre heng, og har ofte mye hvite tegninger (ikke alltid). Dette kommer av at det er litt forskjellige raser som er brukt i rekonstrukjonen av forkjellige oppdrettere.

De som driver med presa er som regel helt uinteressert i utstillinger, men avler i hovedsak på temperament. Man får jo heller ikke stilt noe særlig med presa i Norge uansett, etter som at NHL bare arrangerer noen få små utstillinger i året. I Spania skal presaene ha godt vokterinstinkt. Har selv besøkt to presa-oppdrettere på Kanari-øyene. :)

Hos de som driver med dogo så er det noen som er opptatt av temperament/bruksegenskaper og noen som er mest opptatt av utstilling.

Jeg skal ikke si så mye mer om dogo og presa, for jeg er veldig lite objektiv der, og brenner veldig for presaen ,og at det idag har blitt to forskjellige ting :D Har forøvrig hatt begge deler, og vært veldig aktiv i begge miljøer. :)

Hannene er nok hakket mer rolig og fattet. Tispene litt mer stressa/aktive/vimsete. Tispene er litt mer grinete. Hannene er mer uvørne. Hannene mener mer alvor. Det er min erfaring da.

Det er bare å spørre!

.. jeg blir visst aldri ferdig med å skrive jeg :P må bare legge til litt positive sider ved rasene her og. De stikker svært sjeldent av, de er supre familiehunder, knytter seg veldig til eieren, og har en god av og på knapp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Et arbeidsomt individ vil du finne innen enhver rase, selv om det kanskje ikke var arbeidet du forestilte deg, men siden hele tråden ble basert på voktere og rundering/redningsarbeid, syns jeg det er greitt å fortsette der :) Hadde det bare vært snakk om "jobb" fra børjan, så hadde jeg anbefalt GD og spor tvert liksom, jeg har ennå ikke møtt en GD som ikke er sporglad/nøyaktig.

Å endre preferanser som tilpasning/utvidelse av horisonten kan være veldig bra det :) så jeg skjønner at du vil "videreutvikle" tråden, men jeg er fortsatt nysgjerrig på store vokteres egnethet til rundering og redningsarbeide jeg (jeg har svart for gigantene ser jeg, de store har jo et større utvalg, og endel raser jeg ikke er er så godt kjent med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma, jeg tviler ikke på at bikkja di er herlig,men vil du si at han og rasefellene egner seg innen redningsarbeid og rundering?

Nei, altså nå ville jeg hovedsakelig trekke frem at det finnes gode individer av vokterne, som kan fungere til mer enn å bare vokte gården, siden det ble sagt så mye negativt om denne type hund.

Men han hadde nok klart å spore opp folk i skogen, om han hadde blitt lært opp til det. Og hadde det vært noen han kjente litt fra før som han skulle funnet, så hadde det ikke vært noe problem.

Men skulle man trent seriøst, og brukt hunden i en virkelig søks-situasjon på fremmede folk, så ville jeg hatt en rase som var mer sosial ja. Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

For meg er en bra MH en hund som viser minimalt med redsel. Reagerer, avreagerer kjapt, og selvstendig utforsker "faren". Og selvsagt er sosial, håndterbar og skuddfast:)

Hadde min Canario vært 100% i kroppen, ville hun uten tvil egnet seg utmerket som redningshund. Og kjenner faktisk noen andre eksemplarer med samme mentalitet og arbeidsvilje. Så ja, de finnes. Men ikke blandt de tunge, europeiske utstillingsdrogene, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...