Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Guest Dratini

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Tusen takk for mye tiltro ;)

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Dessverre er de aller fleste av vokterrasene i landet (og Norden) avlet for utstilling og ikke for sine arbeidsegenskaper.

I Norge er det 2 oppdrettere av Py som bruker sine hunder til vokt av sau, resten er rene utstillingsoppdrettere (sist jeg sjekket).

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Hadde vært spennende å vite hvilken hund dette er (fra hvilken oppdretter) :P

Følger stort ansvar med hunder, og med storvokste raser kreves det enda mer, men synes det er veldig rart at hunden skal endre seg så drastisk etter at den har fylt året. Har jo "noen" års erfaring med rasen, men aldri hatt problemer med å trene de fra tidlig alder.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Siberian husky, lapphund-rasene, setter-rasene og de store vokter-rasene er de som har slitt mest med "2-minutteren", samme rasene nede hos dere? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

Takk takk og snilt sagt, men det hadde vel ikke vært like kult om det var en ukjent grande :P Men det beviser jo at jenta mi har litt vilje iallefall, hun skal til mamman sin hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt uenig i noe av det som blir sagt her om vokterne. Bla. at de ofte er usikre. Mulig det generelt er mye av det, men..

Jeg har en hanne i hus, presa canario, som jeg anser som en stødig og bra hund mentalt. Han er ikke skuddberørt, han er kjempeflink med andre hunder (han får ikke leke med andre hannhunder, men har flott språk med tisper, og overser andre hunder som gjør utfall mot han, noe som har skjedd mange ganger..) Han var veldig trygg og enkel som valp.

Men han har et godt vaktinstinkt, og skal man hilse på han må man følge noen "rettningslinjer". Han er veldig var på situasjonen og folks kroppspråk, og folk som er redde/usikre på han. Men om man overser han til han skjønner at alt er greit, og gir han en godbit etter hvert, så blir man "godkjent" og alt er greit. Jeg pleier ikke å ha han i stua når vi får besøkende han ikke kjenner. Han blir heller sluppet ut i stua litt etter at de har kommet inn og satt seg ned. Han vokter bil og gård, men kun hvis folk er helt nærme, han reagerer ikke om folk går forbi nede på veien, bare om de kommer opp mot huset.

Han er godt sosialisert, for jeg visste jo hva slags hund jeg fikk meg. Det første året trente vi på hundeklubben en gang i uka sammen med mange andre, han var med på flere utstillinger hvor han hilste på mye folk. Men da han ble voksen i hodet fikk han altså likevel en naturlig skepsis til fremmede mennesker.

Han liker også å jobbe, og går ganske bra lydighet, og funker bra til spor, kløv og weightpulling. Han er 64 cm, og ca 56 kg (slank).

Skal man skaffe seg en vokterhund hos en rase hvor instinktene er godt bevart, så må man forberede seg på at man ikke kan trene bort vokterinstinktet, men man kan dempe det, og kontrollere det til en viss grad. Du burde tenke nøye igjennom hva slags hundehold du egentlig vil ha, og hvor mye du er villing til å legge til rette for at ting skal fungere bra.

En annen ting som er med raser som dette, er at de ofte er dominante av natur, og trenger dermed en eier som er 110% konsekvent og rettferdig helt fra begynnelsen av.

Så er det som noen andre sier at noen linjer er avla mer for show, og der er bruksegenskapene og vokten kanskje dempet en god del. Mens andre individer er avla mer etter bruksegenskaper, og det er vel her utfordringa er størst (det vier vel seg selv igrunn).

..Måtte bare legge til at jeg er super superfornøyd med denne hannhunden, og det eneste jeg har å utsette på han er at han kunne hatt høyere terskel for å reagere på fremmede, men ellers er han alt jeg ønsker meg i en hund. Så er det en vokter du vil ha, og du er villig til å jobbe med den og leve med en vokterhund, så kjør på. Bare finn deg en seriøs oppdretter som fokuserer på mentalitet og helse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Hvilke voktere er det snakk om her? Bare nysgjerrig;-)

(av Canarioene er det flere med betsått k-test, og en god del med gjennomført MH i Sverige, enkelte - bla. min egen - faktisk med svært bra MH ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Selvfølgelig. Det bare hørtes ut som om alle store voktere var ubrukelige, så jeg måtte bare motargumentere litt, for min erfaring er litt annderledes :D Kjenner flere andre store voktere som er like bra, og vet også om noen som er veldig dårlige.. men slik er det vel med de fleste type hunder/raser. Oppdretterne har jo mye å si her. Når man avler på en vokterhund er det jo utrooolig viktig at man avler på stødige individer. Det mener nå jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er i stor grad hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er akkurat hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Jeg har presaer som er registrert i UKC og NHL. Dogoen er registrert i NKK. Veldig mange mener at dogo og presa er akkurat det samme, og det er ofte vanskelig å forklare forskjellen uten å gå veldig i detaljer, pga dogoen og presaen kan også ha noen av de samme linjene bak seg.

Men jeg mener at pga bla. selektering over generasjoner, oppdrettere som gikk i to forkjellige retninger, så er det idag to forskjellige raser med samme historie og bakgrunn. Man kan også noen ganger se litt forskjell på en typisk dogo og en typisk presa. En dogo er ofte helt brindel eller helt fawn, har noe mer heng/lepper. En typisk presa er litt mer fast i fisken/mindre heng, og har ofte mye hvite tegninger (ikke alltid). Dette kommer av at det er litt forskjellige raser som er brukt i rekonstrukjonen av forkjellige oppdrettere.

De som driver med presa er som regel helt uinteressert i utstillinger, men avler i hovedsak på temperament. Man får jo heller ikke stilt noe særlig med presa i Norge uansett, etter som at NHL bare arrangerer noen få små utstillinger i året. I Spania skal presaene ha godt vokterinstinkt. Har selv besøkt to presa-oppdrettere på Kanari-øyene. :)

Hos de som driver med dogo så er det noen som er opptatt av temperament/bruksegenskaper og noen som er mest opptatt av utstilling.

Jeg skal ikke si så mye mer om dogo og presa, for jeg er veldig lite objektiv der, og brenner veldig for presaen ,og at det idag har blitt to forskjellige ting :D Har forøvrig hatt begge deler, og vært veldig aktiv i begge miljøer. :)

Hannene er nok hakket mer rolig og fattet. Tispene litt mer stressa/aktive/vimsete. Tispene er litt mer grinete. Hannene er mer uvørne. Hannene mener mer alvor. Det er min erfaring da.

Det er bare å spørre!

.. jeg blir visst aldri ferdig med å skrive jeg :P må bare legge til litt positive sider ved rasene her og. De stikker svært sjeldent av, de er supre familiehunder, knytter seg veldig til eieren, og har en god av og på knapp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Et arbeidsomt individ vil du finne innen enhver rase, selv om det kanskje ikke var arbeidet du forestilte deg, men siden hele tråden ble basert på voktere og rundering/redningsarbeid, syns jeg det er greitt å fortsette der :) Hadde det bare vært snakk om "jobb" fra børjan, så hadde jeg anbefalt GD og spor tvert liksom, jeg har ennå ikke møtt en GD som ikke er sporglad/nøyaktig.

Å endre preferanser som tilpasning/utvidelse av horisonten kan være veldig bra det :) så jeg skjønner at du vil "videreutvikle" tråden, men jeg er fortsatt nysgjerrig på store vokteres egnethet til rundering og redningsarbeide jeg (jeg har svart for gigantene ser jeg, de store har jo et større utvalg, og endel raser jeg ikke er er så godt kjent med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jma, jeg tviler ikke på at bikkja di er herlig,men vil du si at han og rasefellene egner seg innen redningsarbeid og rundering?

Nei, altså nå ville jeg hovedsakelig trekke frem at det finnes gode individer av vokterne, som kan fungere til mer enn å bare vokte gården, siden det ble sagt så mye negativt om denne type hund.

Men han hadde nok klart å spore opp folk i skogen, om han hadde blitt lært opp til det. Og hadde det vært noen han kjente litt fra før som han skulle funnet, så hadde det ikke vært noe problem.

Men skulle man trent seriøst, og brukt hunden i en virkelig søks-situasjon på fremmede folk, så ville jeg hatt en rase som var mer sosial ja. Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

For meg er en bra MH en hund som viser minimalt med redsel. Reagerer, avreagerer kjapt, og selvstendig utforsker "faren". Og selvsagt er sosial, håndterbar og skuddfast:)

Hadde min Canario vært 100% i kroppen, ville hun uten tvil egnet seg utmerket som redningshund. Og kjenner faktisk noen andre eksemplarer med samme mentalitet og arbeidsvilje. Så ja, de finnes. Men ikke blandt de tunge, europeiske utstillingsdrogene, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...