Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Morsomt at det blir litt diskusjon mtp. forskjellene mellom rasene. Fint å få litt perspektiv og sammenligningsgrunnlag. En ting jeg lurer på, er hvor/hvordan jeg skal henvende meg hvis jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med en rase. Hovawart, feks. Raseklubb? Oppdretter? Soniser? Tips mottas med takk :)

Jeg er ofte "besøkshjem" for folk som lurer på om shiba er rasen for dem. Litt usikker på åssen de finner oss, men bortsett fra at jeg veit at oppdrettere henviser til meg, er jeg jo også veldig aktiv med jentene, og synes derfor i mange sammenhenger. Det er kjempehyggelig at folk tar kontakt, så dersom du treffer privatpersoner med raser du er nysgjerrig på, så ikke vær redd for å kaste deg over dem, hehe. De aller fleste synes det er overvettes hyggelig å snakke om hundene sine, altså! :P

Her på sonen har vi også et kjempenettverk med både oppdrettere, aktive privatpersoner eller bekjente av bekjente som kan videreformidle kontakt, så her er det bare å benytte seg av fasilitetene. :) Dratini har jo allerede sagt seg villig til å videreformidle kontakt så du kan få truffet noen hoffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Jeg ble "litt" oppgitt over at hoffen ble betegnet som tung, og sluttet å lese innlegg etter Tulip sitt.

Og veldig dårlig formulert om det var tunglært det var myntet på, for det er det vel bare border-folk som synes :P

Tro meg, jeg har en border collie som er tyngre sånn sett :P Så man finner jo alt innen de fleste raser. Det er bare så fortvilende når noen kjøper seg en rase de får høre at egner seg godt i hundesport, også er det nærmest umulig å få hunden til å slå over i gallopp! Har møtt litt for mange hoffer av det slaget. Men når det er sagt, så har jeg møtt like mange border collier som er slik, så det er jo alltid individuelle forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Tro meg, jeg har en border collie som er tyngre sånn sett :P Så man finner jo alt innen de fleste raser. Det er bare så fortvilende når noen kjøper seg en rase de får høre at egner seg godt i hundesport, også er det nærmest umulig å få hunden til å slå over i gallopp! Har møtt litt for mange hoffer av det slaget. Men når det er sagt, så har jeg møtt like mange border collier som er slik, så det er jo alltid individuelle forskjeller.

Nå vet jeg ikke hvor du har truffet de hoffene, og fra hvilken/hvilke oppdrettere den/de er.

Noe jeg har sett etter å hatt rasen i mange år, er at de aller fleste slutter å "leke" med valpen før den fyller året og at de starter grunntrening veldig sent, da gjerne såpass sent at de har mistet hundens interesse for lek (som belønning, kong, ball o.l.).

Og i den motsatte enden har man det paret som var så fortvilet over at valpen ikke var nok lærenem fordi den ikke klarte å lære kryp da den var 3 mnd (og debuterte innen bruks da den såvidt hadde passert 1 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet jeg ikke hvor du har truffet de hoffene, og fra hvilken/hvilke oppdrettere den/de er.

Noe jeg har sett etter å hatt rasen i mange år, er at de aller fleste slutter å "leke" med valpen før den fyller året og at de starter grunntrening veldig sent, da gjerne såpass sent at de har mistet hundens interesse for lek (som belønning, kong, ball o.l.).

Og i den motsatte enden har man det paret som var så fortvilet over at valpen ikke var nok lærenem fordi den ikke klarte å lære kryp da den var 3 mnd (og debuterte innen bruks da den såvidt hadde passert 1 år).

Jeg tror det går mye på hva man forventer av en god brukshund jeg. Hva folk definerer som brukshund varierer veldig. Min erfaring med rasen er den samme som bordern. Jeg oppfatter dem som hunder som selvfølgelig kan brukes, men de er ofte vanskelig å motivere og det slår igjennom når ting blir litt vanskelig eller de blir slitne. Men ut i fra TS sine ønsker, så syns jeg hoffen høres ut som et godt valg jeg :) Du får litt fra begge leire med en ganske stor pelsa hund som samtidig kan brukes litt og er mer interessert i å trene enn de særere vokterrasene. Men de er jo ikke i nærheten av disse store vokterne hverken i fysisk tyngde eller mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En corgi kan gå agility og den kan rundere men du kjøper deg ikke det om man ønsker å trene og kanskje konkurrere selv i de laveste klassene fordi 90% er ikke egnet. Og sa kjøper man ikke corgi.

Hoffe er min store svakhet og jeg hadde ikke nølt om jeg hadde plass og tid å skaffe meg en for å trene rundering ol med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å lese, takk for at du tok deg tid :) Canarioer er flotte hunder. Spørsmålet er i hvilken grad de lider av samme problem som cane corso; useriøs avl? Krever det mye tid og energi å finne gode linjer og eksemplarer? Ellers er jeg helt enig i alfa og omega er å finne rett individ, men det er jammen ikke lett!

Ja, er vel nesten værre. Mye idiotiske folk som ikke har peiling på hund, som avler på denne rasen. Men det finnes bra individer innimellom, og det er jo hunden man skal ha med hjem, og ikke oppdretteren;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er vel nesten værre. Mye idiotiske folk som ikke har peiling på hund, som avler på denne rasen. Men det finnes bra individer innimellom, og det er jo hunden man skal ha med hjem, og ikke oppdretteren;-)

Man vet jo ikke hvordan hunden blir før den blir voksen. Det gjelder ihvertfall Cane Corso. De er veldig enkle som valper, men i puberteten kan det vise seg mye rart.

Klart man kan finne bra individ hos en dårlig oppdretter også, men sjansen for at de er for dårlig preget og sosialisert er stor. Også sjansen for at de ikke har brukt gode avlsdyr. Og det vil merkes på hunden senere. Sånn sett er grunnlaget, dvs oppdretter og foreldredyr samt linjer, særdeles viktige for en sånn rase.

En "oppdretter" har f.eks hatt 3 kull på en tispe som enda ikke er fylt 4 år. Hun fikk første kull da hun var 11 mnd. Alle gangene er det brukt en dårlig hannhund med mye aggresjon i linjene bakover. Til sammen er det vel omtrent 30 hunder etter disse to, og det er mye når rasen er så liten som den er her i Norge.

Dette gjelder jo min rase, hvordan det er med andre raser i samme kategori, vet jeg ikke.

Mitt råd er at ts heller ser på hvilke egenskaper hun vil ha og ikke vil ha i neste hund, og velger rase utfra det. Istedet for å falle for utseendet til en rase, og samtidig få en del egenskaper som ikke er ønskelige og kanskje vanskelige å håndtere.

Må jo si at det jeg skriver er farget av mine erfaringer, og jeg er kraftig brent av dem. Jeg er veldig glad i Cane Corsoen, og de er helt supre når de er velfungerende. Men også svært vanskelige å ha hvis de ikke fungerer ok i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du interessert i KO burde du kontakte Cindy Andersen, hun har drevet med rasen i mange år, driver oppdrett og er absolutt en jeg har inntrykk av vet en hel masse om denne rasen på godt og vondt.

Hørt om hoffen: "De er umulige å trene før de er minst ett år fordi de har en periode. Så før det må man bare henge på og forsøke holde de igjen så godt man kan. Vår hopper, men vi får ikke gjort noe med det før han blir eldre. Han river nesten armen av meg når vi går tur, men, han er heldigvis snart over denne perioden."

Jeg ble helt :shocked: og valgte holde munn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker godt jeg snakket med Mari (medlem her inne) for flere år siden angående bulleraser/molossere og hva man kan og bør forvente av dem. Det er nok sunnere å kjøpe en del raser med en innstilling om at de ER voktende, og det vil ofte hende at de ikke blir "hundeparkhunder", om det gir mening.

Om du kjøper en KO så vil det "mest sannsynlig" hende at de ikke blir den mest sosiale runderingshunden, og da må du også klare å ikke bli skuffet eller oppgitt når du kanskje har mer lyst til å trene enn hva hunden har, eller at den slutter å være sosial når den går fra valp ---> unghund.

Jeg har jo selv en vokterrase nå og jeg er veldig interessert i den kommende perioden, siden han bare er 5 mnd nå (allerede over 40kg) og antakeligvis kommer til å forandre seg masse. Hittil har han gått strålende overens med både folk og dyr og bryr seg døyten om hverken vår eiendom eller sine egne ting, men vi får se. Vi kjøpte ham jo med en klarhet om at det kanskje ikke er sånn han blir som voksen :) .

Det vil jo alltids være forskjell på linjer innenfor en rase (f. eks som Illiya skriver om dårlige hanner som blir brukt for mye osv), oppdretter som avler mer sosiale hunder enn andre og slikt, og det er også noe å være obs på når du velger oppdretter :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men ut i fra TS sine ønsker, så syns jeg hoffen høres ut som et godt valg jeg :) Du får litt fra begge leire med en ganske stor pelsa hund som samtidig kan brukes litt og er mer interessert i å trene enn de særere vokterrasene. Men de er jo ikke i nærheten av disse store vokterne hverken i fysisk tyngde eller mentalitet.

Vet ikke hva du mener med mentaliteten på de største vokterne. Men etter å ha vært med på omtrent alt av K-test/MH/FA i området de siste 6-7 årene, så kan jeg si noe i alle fall:

Er veldig få av de store vokterrasene som klarer å gjennomføre MH eller som består FA, noen av de er det såvidt at består en simpel K-test...

Hørt om hoffen: "De er umulige å trene før de er minst ett år fordi de har en periode. Så før det må man bare henge på og forsøke holde de igjen så godt man kan. Vår hopper, men vi får ikke gjort noe med det før han blir eldre. Han river nesten armen av meg når vi går tur, men, han er heldigvis snart over denne perioden."

Jeg ble helt :shocked: og valgte holde munn.

Så det vil si at jeg ikke kunne ha trent mine hunder før de var passert ett år, pga "en periode"? Jeg har en sykdom som gjør at leddene går ut av ledd, og å gå tur med hoffer som ikke er båndtrent fra valpestadiet er for meg håpløst. Nå har vi tre hoffer hjemme, 10 år/9 år/6 år, og jeg kan gå på tur med alle de samtidig uten å tenke på at skulderen går ut av ledd. Og at de hopper, ja om man lar de få gjøre det (hvilken rase ville ikke hoppe på eieren så lenge den da får oppmerksomhet?), men slik oppførsel er noe man tar tak i i ung alder, man venter ikke til den har passert året? O.o

(skulle vel ikke være noen inne på canis som har skrevet/sakt dette?)

---

Og selv om ikke hoffene har hevdet seg i NM i de forskjellige hundesportene, er ikke dermed sakt at de ikke kan. Det er flere som er SM-vinnere i trekk i sine klasser (både i cani cross og på snø), trekkhundchampion/cert i Sverige (får ikke cert i Norge), nr 4 i det tyske FH-mesterskapet i år og reserve til FH-VM (og da er det snakk om FCI-VM og ikke rasemesterskapet), nr 18 i VDH DM 2012 IPO (hvor beste rottweiler ble plassert som nr 24), Flere har plassert seg i TJH-SM i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Dratini: Hvilke områder feiler de (vokterrasene) som regel på under mentaltestene? Veldig interessant! :)

Liten/ingen funksjonsutvikling, de går gjerne i "tralten" sin uansett hva som skjer. Lydberørte/skuddberørte. Stikker av (på MH) hvor man kun har 2 min på å få kontroll over hunden igjen (men her har også mange hunder i gruppe 5 store problemer). Reserverte.

Tja, det var vel hovedsaklig de punktene som det er problemer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt sånn OT som likevel kan ha noe med saken å gjøre.

Sånn for min egen del så er det veldig forskjell på hva man tror en brukshund er, og hva man finner ut at det er når man lærer mer.

Har vært aktiv med berner i mange år (familiehundene) og fnøs oppgitt over de som mente at rasen ikke kunne brukes. De var jo best i agility (et individ på den tiden) og vi var jo med på bronsemerkeprøve i klubben og hundene var bare så flinke og morsomme å trene med. Alle måtte jo skjønne at denne verdens beste rase var veldig undervurdert.

Nå så tenker jeg at berner er en topp familiehund som kan brukes til mye, og veldig mye kommer ann på hvor mye trening du legger ned i hunden. For de fleste familiehundeiere trener ikke så mye som skikkelige 'hundetreningsnerder' og da er det ikke så rart at mindre vises i hunden. De som legger ned mye arbeid i bernerne sine får også veldig mye igjen.

Men... Det er også noe med det at blir man først interessert og revet med av brukshundssport, så blir det fort fristende å velge noe der du får enda mer igjen for de timene du legger ned i hunden, og at ting går fortere frem. Det er også lettere å finne et individ som passer ditt bruk i en rase der de fleste andre brukes, og egenskapene er mye mer kartlagt via resultater og prøver.

På berner er det nesten bare utstillings og helseresultater å gå etter, og du kan få veldig forskjellige individer. Vi har Zinnia som er verdens snilleste, men hun er også rolig og godmodig og tusler omtrent bare i bena våre på tur. Jeg hadde ikke orket tanken på å begynne å trene henne seriøst i lydighet selv om hun er verdens beste, jeg tror ikke hun hadde trivdes med å bli krevd det av heller. Så har vi Mayla som er en mye mer aktiv berner. På det negative er hun mer reaktiv i forhold til omgivelsene, med ganske stort jaktinnstinkt. På det positive tror jeg hun hadde syntes det var supergøy å få trene lydighet, hun liker å leke og hun hadde nok hatt stor nok motivasjon til å kunne terpe litt detaljer og øvelser. Men hvordan skal man vite hva slags berner man får arbeidsmessig når det ikke kartlegges via HD eller utstillingsresultater?

Også går det ikke ann å legge vekk fysikken heller. Når Anna (vår tredje berner) og Mayla løper i skogen så går det så det suser, men de braser gjennom skogen og det er nesten litt skummelt å se på noenganger. Sammenligner man det med en setter, så flyter de gjennom terrenget og bruker ikke en kalori på det omtrent i forhold. Hvis man da vil rundere på høyere nivå, så trenger man noe av den flyten for at hunden ikke skal bli utslitt eller skadet - i tillegg til en helt annen motivasjon for å finne figurant enn det du finner hos både berner og setter.

Jeg syntes at min ene rase, springer, både har bedre utholdenhet enn feks enn berner, fordi de er skapt til å kunne være ute å løpe på jakt en hel dag - og bedre motivasjon for å kunne jobbe lenger / hardere for en godbit eller leke uten å gå lei.

Likevel er den rasen igjen mye tyngre enn min andre rase kelpie, som faktisk er en gjeter / brukshundrase etter linjer som brukes.

Han løper lettere og fortere, han lærer raskere, han har bedre konsentrasjon, han er 'dummere' fordi han døør mye mer etter å få dra i en fille, og han har noe selvgående i seg som gjør at han syntes selve øvelsene og det vi gjør er morsomt i seg selv og at belønningen ikke helt, men nesten blir en bonus.

Nå har jeg skrevet meg litt bort men etterhvert som jeg har lært mer (har enda mye igjen), så har jeg også lært hva 'brukshund' faktisk innebærer, og hvor krevende noen av øvelsene er både psykisk og fysisk. De må gjøre ting som er naturlig for en hund å syntes at er skummelt, og de må jobbe steinhardt fysisk. Og de må ville utsette seg selv for dette bare for å få dra i en fille...omtrent.

Og man har bare ikke helt forståelse for alt dette helt av seg selv i begynnelsen, hvordan skal man kunne vite det?

Men så betyr dette heller ikke at feks. en kelpie er en bedre rase enn en berner, det kommer jo helt ann på hva man som eier vil ha og setter pris på i en hund, og er nettopp det fantastiske ved å ha såpass mange raser...

For å ro meg litt tilbake til deg TS, så er det derfor folk ber deg tenke etter hva som er viktigst for deg når du ser etter rase.

Og siden du sikkert har skjønt det nå, så var vel ikke innlegget mitt så nødvendig, men ble litt revet med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint innspill, Marie! Du ga meg litt å tenke på.

Vet ikke hva du mener med mentaliteten på de største vokterne. Men etter å ha vært med på omtrent alt av K-test/MH/FA i området de siste 6-7 årene, så kan jeg si noe i alle fall:

Er veldig få av de store vokterrasene som klarer å gjennomføre MH eller som består FA, noen av de er det såvidt at består en simpel K-test...

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint innspill, Marie! Du ga meg litt å tenke på.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Ellers så måtte jeg smile litt av det Marie sier og bare nikke gjenkjennende - stemmer helt det der - det er veldig populært å trekke frem det ene eller 2 eksemplarer i en eller annen rase som en ivrig eier har greid å bruke til noe rasen ikke er laget for - og så generaliseres det til "denne rasen kan brukes til LP" (som et eksempel) på grunnlag av den ene som har forsøkt seg en gang i LP1..

Er du kommet noe nærmere rasevalg Navneløs? Veldig artig tråd dette må jeg si!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. En del av meg lurer på om det ikke er safest å kjøre på med en fårehund til. Men magefølelsen protesterer. Jeg ønsker meg så inderlig en stor, sterk og stødig hund med beina på jorden og GUTS. Vokteren har lagt i bakhodet mitt i årevis, men nå begynner jeg virkelig å stusse. Gleder meg til den dagen man kan plotte ønskede kvaliteter inn på en datamaskin og få en sprell levende, spesialdesignet valp i retur ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(skulle vel ikke være noen inne på canis som har skrevet/sakt dette?)

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. En del av meg lurer på om det ikke er safest å kjøre på med en fårehund til. Men magefølelsen protesterer. Jeg ønsker meg så inderlig en stor, sterk og stødig hund med beina på jorden og GUTS. Vokteren har lagt i bakhodet mitt i årevis, men nå begynner jeg virkelig å stusse. Gleder meg til den dagen man kan plotte ønskede kvaliteter inn på en datamaskin og få en sprell levende, spesialdesignet valp i retur ...

Det du må huske på med vokterne, er at de på en måte er todelt. De som er avlet ned i egenskaper for å passe inn i moderne/vestlige samfunn, og de som er avlet (nesten) kun på egenskaper som er vinn eller forsvinn i et mer primitivt samfunn. Det er fordeler og ulemper med begge, så du må på en måte velge om du vil jobbe opp en hund, eller jobbe den ned. Hva kan og vil du tilrettelegge for, hva må du ha og hva kan du fire på.

Guts er skummelt om det kommer i feil format, enten det er for "mye" eller for lite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt sånn OT som likevel kan ha noe med saken å gjøre.

Sånn for min egen del så er det veldig forskjell på hva man tror en brukshund er, og hva man finner ut at det er når man lærer mer.

Har vært aktiv med berner i mange år (familiehundene) og fnøs oppgitt over de som mente at rasen ikke kunne brukes. De var jo best i agility (et individ på den tiden) og vi var jo med på bronsemerkeprøve i klubben og hundene var bare så flinke og morsomme å trene med. Alle måtte jo skjønne at denne verdens beste rase var veldig undervurdert.

Nå så tenker jeg at berner er en topp familiehund som kan brukes til mye, og veldig mye kommer ann på hvor mye trening du legger ned i hunden. For de fleste familiehundeiere trener ikke så mye som skikkelige 'hundetreningsnerder' og da er det ikke så rart at mindre vises i hunden. De som legger ned mye arbeid i bernerne sine får også veldig mye igjen.

Men... Det er også noe med det at blir man først interessert og revet med av brukshundssport, så blir det fort fristende å velge noe der du får enda mer igjen for de timene du legger ned i hunden, og at ting går fortere frem. Det er også lettere å finne et individ som passer ditt bruk i en rase der de fleste andre brukes, og egenskapene er mye mer kartlagt via resultater og prøver.

På berner er det nesten bare utstillings og helseresultater å gå etter, og du kan få veldig forskjellige individer. Vi har Zinnia som er verdens snilleste, men hun er også rolig og godmodig og tusler omtrent bare i bena våre på tur. Jeg hadde ikke orket tanken på å begynne å trene henne seriøst i lydighet selv om hun er verdens beste, jeg tror ikke hun hadde trivdes med å bli krevd det av heller. Så har vi Mayla som er en mye mer aktiv berner. På det negative er hun mer reaktiv i forhold til omgivelsene, med ganske stort jaktinnstinkt. På det positive tror jeg hun hadde syntes det var supergøy å få trene lydighet, hun liker å leke og hun hadde nok hatt stor nok motivasjon til å kunne terpe litt detaljer og øvelser. Men hvordan skal man vite hva slags berner man får arbeidsmessig når det ikke kartlegges via HD eller utstillingsresultater?

Også går det ikke ann å legge vekk fysikken heller. Når Anna (vår tredje berner) og Mayla løper i skogen så går det så det suser, men de braser gjennom skogen og det er nesten litt skummelt å se på noenganger. Sammenligner man det med en setter, så flyter de gjennom terrenget og bruker ikke en kalori på det omtrent i forhold. Hvis man da vil rundere på høyere nivå, så trenger man noe av den flyten for at hunden ikke skal bli utslitt eller skadet - i tillegg til en helt annen motivasjon for å finne figurant enn det du finner hos både berner og setter.

Jeg syntes at min ene rase, springer, både har bedre utholdenhet enn feks enn berner, fordi de er skapt til å kunne være ute å løpe på jakt en hel dag - og bedre motivasjon for å kunne jobbe lenger / hardere for en godbit eller leke uten å gå lei.

Likevel er den rasen igjen mye tyngre enn min andre rase kelpie, som faktisk er en gjeter / brukshundrase etter linjer som brukes.

Han løper lettere og fortere, han lærer raskere, han har bedre konsentrasjon, han er 'dummere' fordi han døør mye mer etter å få dra i en fille, og han har noe selvgående i seg som gjør at han syntes selve øvelsene og det vi gjør er morsomt i seg selv og at belønningen ikke helt, men nesten blir en bonus.

Nå har jeg skrevet meg litt bort men etterhvert som jeg har lært mer (har enda mye igjen), så har jeg også lært hva 'brukshund' faktisk innebærer, og hvor krevende noen av øvelsene er både psykisk og fysisk. De må gjøre ting som er naturlig for en hund å syntes at er skummelt, og de må jobbe steinhardt fysisk. Og de må ville utsette seg selv for dette bare for å få dra i en fille...omtrent.

Og man har bare ikke helt forståelse for alt dette helt av seg selv i begynnelsen, hvordan skal man kunne vite det?

Men så betyr dette heller ikke at feks. en kelpie er en bedre rase enn en berner, det kommer jo helt ann på hva man som eier vil ha og setter pris på i en hund, og er nettopp det fantastiske ved å ha såpass mange raser...

For å ro meg litt tilbake til deg TS, så er det derfor folk ber deg tenke etter hva som er viktigst for deg når du ser etter rase.

Og siden du sikkert har skjønt det nå, så var vel ikke innlegget mitt så nødvendig, men ble litt revet med...

:thumbs::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du må huske på med vokterne, er at de på en måte er todelt. De som er avlet ned i egenskaper for å passe inn i moderne/vestlige samfunn, og de som er avlet (nesten) kun på egenskaper som er vinn eller forsvinn i et mer primitivt samfunn. Det er fordeler og ulemper med begge, så du må på en måte velge om du vil jobbe opp en hund, eller jobbe den ned. Hva kan og vil du tilrettelegge for, hva må du ha og hva kan du fire på.

Guts er skummelt om det kommer i feil format, enten det er for "mye" eller for lite.

Hvis det virkelig hører til unntakene at vokterraser er istand til å gjennomføre en MH, tipper jeg veldig mange unngår å mentalbeskrive hundene sine. Hvordan skal man da få oversikt over linjene? "Alle" sier at KO i Russland er noe helt annet enn KO i Norge og Norden forøvrig, men jeg skal ærlig innrømme at raseforbudet i Danmark skremmer meg. Jeg er veldig innstilt på å få en hund som må jobbes ned eller opp. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan jobbes med i det hele tatt. Her ligger hele dilemmaet i rasevalget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virkelig hører til unntakene at vokterraser er istand til å gjennomføre en MH, tipper jeg veldig mange unngår å mentalbeskrive hundene sine. Hvordan skal man da få oversikt over linjene? "Alle" sier at KO i Russland er noe helt annet enn KO i Norge og Norden forøvrig, men jeg skal ærlig innrømme at raseforbudet i Danmark skremmer meg. Jeg er veldig innstilt på å få en hund som må jobbes ned eller opp. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan jobbes med i det hele tatt. Her ligger hele dilemmaet i rasevalget.

Nja, jeg vil tippe at de med skarpe voktere som KO ikke ser hensikten med MH, da hundene stort sett skjermes fra den vanlige hverdagen andre hunder har som selvfølge? Og de som har avlet for langt ned, vet vel om det, slik at de ikke vil ha på papiret at hunden ikke er noe særlig...

GD er en av rasene som er avlet for langt ned, men det er endel av de som har både gjennomført og bestått MH/FA. Brukshundsemner, det er de neppe fordet :lol: Men det sees at de har mista stødigheta si, de er tildels feige og det er lydighet/lojalitet til eier/fører som får de gjennom løypa.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikker av (på MH) hvor man kun har 2 min på å få kontroll over hunden igjen (men her har også mange hunder i gruppe 5 store problemer).
OT: Akkurat dette var jo min store skrekk før jeg skulle gå MH med Sirkus Samurai her. Jeg var aldri redd for at de skulle stikke pga redsler, men pga jaktinstinkt, og det var jo nettopp det som skjedde. Hvorfor leke med avstandsfiguranten når en heller kan frese rundt i skauen og leite etter den filla en fikk lov til å herje med på jaktmomentet, liksom? :lol: Men jeg fikk tak i dem igjen begge to, og rekorden var 14 sekunder bare på Aiko. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Akkurat dette var jo min store skrekk før jeg skulle gå MH med Sirkus Samurai her. Jeg var aldri redd for at de skulle stikke pga redsler, men pga jaktinstinkt, og det var jo nettopp det som skjedde. Hvorfor leke med avstandsfiguranten når en heller kan frese rundt i skauen og leite etter den filla en fikk lov til å herje med på jaktmomentet, liksom? :lol: Men jeg fikk tak i dem igjen begge to, og rekorden var 14 sekunder bare på Aiko. :P

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...