Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Guest Dratini
Skrevet

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Tusen takk for mye tiltro ;)

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Dessverre er de aller fleste av vokterrasene i landet (og Norden) avlet for utstilling og ikke for sine arbeidsegenskaper.

I Norge er det 2 oppdrettere av Py som bruker sine hunder til vokt av sau, resten er rene utstillingsoppdrettere (sist jeg sjekket).

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Hadde vært spennende å vite hvilken hund dette er (fra hvilken oppdretter) :P

Følger stort ansvar med hunder, og med storvokste raser kreves det enda mer, men synes det er veldig rart at hunden skal endre seg så drastisk etter at den har fylt året. Har jo "noen" års erfaring med rasen, men aldri hatt problemer med å trene de fra tidlig alder.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Siberian husky, lapphund-rasene, setter-rasene og de store vokter-rasene er de som har slitt mest med "2-minutteren", samme rasene nede hos dere? ;)

Skrevet

Hadde vært spennende å vite hvilken hund dette er (fra hvilken oppdretter) :P

Skal huske på å spørre neste gang jeg ser eierene, og skjønner jo veldig godt du lurer på hvem oppdretter dette er.

Skrevet

Og hun var kuleste hunden EVER(!) å være testleder for. Har vel ikke flakser så mye som da mamma forsvant... :teehe:(Valpis og hoffen Dennis, ja han kler navnet sitt veldig godt, er de som har fått meg til å flakse i FA-løypa...)

Takk takk og snilt sagt, men det hadde vel ikke vært like kult om det var en ukjent grande :P Men det beviser jo at jenta mi har litt vilje iallefall, hun skal til mamman sin hun :lol:

Skrevet

Er litt uenig i noe av det som blir sagt her om vokterne. Bla. at de ofte er usikre. Mulig det generelt er mye av det, men..

Jeg har en hanne i hus, presa canario, som jeg anser som en stødig og bra hund mentalt. Han er ikke skuddberørt, han er kjempeflink med andre hunder (han får ikke leke med andre hannhunder, men har flott språk med tisper, og overser andre hunder som gjør utfall mot han, noe som har skjedd mange ganger..) Han var veldig trygg og enkel som valp.

Men han har et godt vaktinstinkt, og skal man hilse på han må man følge noen "rettningslinjer". Han er veldig var på situasjonen og folks kroppspråk, og folk som er redde/usikre på han. Men om man overser han til han skjønner at alt er greit, og gir han en godbit etter hvert, så blir man "godkjent" og alt er greit. Jeg pleier ikke å ha han i stua når vi får besøkende han ikke kjenner. Han blir heller sluppet ut i stua litt etter at de har kommet inn og satt seg ned. Han vokter bil og gård, men kun hvis folk er helt nærme, han reagerer ikke om folk går forbi nede på veien, bare om de kommer opp mot huset.

Han er godt sosialisert, for jeg visste jo hva slags hund jeg fikk meg. Det første året trente vi på hundeklubben en gang i uka sammen med mange andre, han var med på flere utstillinger hvor han hilste på mye folk. Men da han ble voksen i hodet fikk han altså likevel en naturlig skepsis til fremmede mennesker.

Han liker også å jobbe, og går ganske bra lydighet, og funker bra til spor, kløv og weightpulling. Han er 64 cm, og ca 56 kg (slank).

Skal man skaffe seg en vokterhund hos en rase hvor instinktene er godt bevart, så må man forberede seg på at man ikke kan trene bort vokterinstinktet, men man kan dempe det, og kontrollere det til en viss grad. Du burde tenke nøye igjennom hva slags hundehold du egentlig vil ha, og hvor mye du er villing til å legge til rette for at ting skal fungere bra.

En annen ting som er med raser som dette, er at de ofte er dominante av natur, og trenger dermed en eier som er 110% konsekvent og rettferdig helt fra begynnelsen av.

Så er det som noen andre sier at noen linjer er avla mer for show, og der er bruksegenskapene og vokten kanskje dempet en god del. Mens andre individer er avla mer etter bruksegenskaper, og det er vel her utfordringa er størst (det vier vel seg selv igrunn).

..Måtte bare legge til at jeg er super superfornøyd med denne hannhunden, og det eneste jeg har å utsette på han er at han kunne hatt høyere terskel for å reagere på fremmede, men ellers er han alt jeg ønsker meg i en hund. Så er det en vokter du vil ha, og du er villig til å jobbe med den og leve med en vokterhund, så kjør på. Bare finn deg en seriøs oppdretter som fokuserer på mentalitet og helse!

Skrevet

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Skrevet

Men det er faktisk sant, av de vokterrasene som har gått tester/beskrivelser i Midt-Norge har 3 klart å bestå K-test, resten har strøket (k-test/MH/FA), noen har bestått k-test men ikke bestått FA eller ikke gjennomført MH.

Hvilke voktere er det snakk om her? Bare nysgjerrig;-)

(av Canarioene er det flere med betsått k-test, og en god del med gjennomført MH i Sverige, enkelte - bla. min egen - faktisk med svært bra MH ;-))

Skrevet

Men, jma, det at din hund er et bra individ sier jo ingenting om hvorvidt alle andre er det. Det finnes selvfølgelig gode og flotte individer av de fleste raser, på samme måte som det finnes dårlige individer i de fleste raser. Og noen har overvekt av det ene eller det andre. :)

Selvfølgelig. Det bare hørtes ut som om alle store voktere var ubrukelige, så jeg måtte bare motargumentere litt, for min erfaring er litt annderledes :D Kjenner flere andre store voktere som er like bra, og vet også om noen som er veldig dårlige.. men slik er det vel med de fleste type hunder/raser. Oppdretterne har jo mye å si her. Når man avler på en vokterhund er det jo utrooolig viktig at man avler på stødige individer. Det mener nå jeg iallefall.

Skrevet

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er i stor grad hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Skrevet

(av Canarioene er det flere med betsått k-test, og en god del med gjennomført MH i Sverige, enkelte - bla. min egen - faktisk med svært bra MH ;-))

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

Skrevet

jma: Dette er akkurat hva jeg var ute etter da jeg startet tråden, tusen takk! Slik du beskriver din hund, er akkurat hva jeg ønsker meg. Jeg har ingen illusjon om at dypt forankret instinkt kan trenes bort, men at det kan kontrolleres og utnyttes. Det er tross alt de iboende egenskapene som fascinerer meg ved gruppen.

Kan du si noe om forskjellen på presa og dogo canario? Du nevner skillet mellom show- og brukstyper, hvilken kategori vil du si din hund tilhører? Vi vil i utgangspunktet ha en tispe. Er det noen typiske kjønnsforskjeller i gemytt hos disse hundene? Spørsmålene vil ingen ende ta ;)

Jeg har presaer som er registrert i UKC og NHL. Dogoen er registrert i NKK. Veldig mange mener at dogo og presa er akkurat det samme, og det er ofte vanskelig å forklare forskjellen uten å gå veldig i detaljer, pga dogoen og presaen kan også ha noen av de samme linjene bak seg.

Men jeg mener at pga bla. selektering over generasjoner, oppdrettere som gikk i to forkjellige retninger, så er det idag to forskjellige raser med samme historie og bakgrunn. Man kan også noen ganger se litt forskjell på en typisk dogo og en typisk presa. En dogo er ofte helt brindel eller helt fawn, har noe mer heng/lepper. En typisk presa er litt mer fast i fisken/mindre heng, og har ofte mye hvite tegninger (ikke alltid). Dette kommer av at det er litt forskjellige raser som er brukt i rekonstrukjonen av forkjellige oppdrettere.

De som driver med presa er som regel helt uinteressert i utstillinger, men avler i hovedsak på temperament. Man får jo heller ikke stilt noe særlig med presa i Norge uansett, etter som at NHL bare arrangerer noen få små utstillinger i året. I Spania skal presaene ha godt vokterinstinkt. Har selv besøkt to presa-oppdrettere på Kanari-øyene. :)

Hos de som driver med dogo så er det noen som er opptatt av temperament/bruksegenskaper og noen som er mest opptatt av utstilling.

Jeg skal ikke si så mye mer om dogo og presa, for jeg er veldig lite objektiv der, og brenner veldig for presaen ,og at det idag har blitt to forskjellige ting :D Har forøvrig hatt begge deler, og vært veldig aktiv i begge miljøer. :)

Hannene er nok hakket mer rolig og fattet. Tispene litt mer stressa/aktive/vimsete. Tispene er litt mer grinete. Hannene er mer uvørne. Hannene mener mer alvor. Det er min erfaring da.

Det er bare å spørre!

.. jeg blir visst aldri ferdig med å skrive jeg :P må bare legge til litt positive sider ved rasene her og. De stikker svært sjeldent av, de er supre familiehunder, knytter seg veldig til eieren, og har en god av og på knapp.

  • Like 2
Skrevet

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Skrevet

Vil slenge inn, igjen, at det ikke er et vilkår at hunden passer for rundering. Hvis jeg får en hund som viser seg å ha gode forutsetninger for dette, hadde det vært kjempegøy. Men det er ingen nødvendighet.

Et arbeidsomt individ vil du finne innen enhver rase, selv om det kanskje ikke var arbeidet du forestilte deg, men siden hele tråden ble basert på voktere og rundering/redningsarbeid, syns jeg det er greitt å fortsette der :) Hadde det bare vært snakk om "jobb" fra børjan, så hadde jeg anbefalt GD og spor tvert liksom, jeg har ennå ikke møtt en GD som ikke er sporglad/nøyaktig.

Å endre preferanser som tilpasning/utvidelse av horisonten kan være veldig bra det :) så jeg skjønner at du vil "videreutvikle" tråden, men jeg er fortsatt nysgjerrig på store vokteres egnethet til rundering og redningsarbeide jeg (jeg har svart for gigantene ser jeg, de store har jo et større utvalg, og endel raser jeg ikke er er så godt kjent med).

Skrevet

jma, jeg tviler ikke på at bikkja di er herlig,men vil du si at han og rasefellene egner seg innen redningsarbeid og rundering?

Nei, altså nå ville jeg hovedsakelig trekke frem at det finnes gode individer av vokterne, som kan fungere til mer enn å bare vokte gården, siden det ble sagt så mye negativt om denne type hund.

Men han hadde nok klart å spore opp folk i skogen, om han hadde blitt lært opp til det. Og hadde det vært noen han kjente litt fra før som han skulle funnet, så hadde det ikke vært noe problem.

Men skulle man trent seriøst, og brukt hunden i en virkelig søks-situasjon på fremmede folk, så ville jeg hatt en rase som var mer sosial ja. Absolutt.

  • Like 1
Skrevet

Godt å høre! Men hva er egentlig en bra MH?

For meg er en bra MH en hund som viser minimalt med redsel. Reagerer, avreagerer kjapt, og selvstendig utforsker "faren". Og selvsagt er sosial, håndterbar og skuddfast:)

Hadde min Canario vært 100% i kroppen, ville hun uten tvil egnet seg utmerket som redningshund. Og kjenner faktisk noen andre eksemplarer med samme mentalitet og arbeidsvilje. Så ja, de finnes. Men ikke blandt de tunge, europeiske utstillingsdrogene, da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...