Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Morsomt at det blir litt diskusjon mtp. forskjellene mellom rasene. Fint å få litt perspektiv og sammenligningsgrunnlag. En ting jeg lurer på, er hvor/hvordan jeg skal henvende meg hvis jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med en rase. Hovawart, feks. Raseklubb? Oppdretter? Soniser? Tips mottas med takk :)

Jeg er ofte "besøkshjem" for folk som lurer på om shiba er rasen for dem. Litt usikker på åssen de finner oss, men bortsett fra at jeg veit at oppdrettere henviser til meg, er jeg jo også veldig aktiv med jentene, og synes derfor i mange sammenhenger. Det er kjempehyggelig at folk tar kontakt, så dersom du treffer privatpersoner med raser du er nysgjerrig på, så ikke vær redd for å kaste deg over dem, hehe. De aller fleste synes det er overvettes hyggelig å snakke om hundene sine, altså! :P

Her på sonen har vi også et kjempenettverk med både oppdrettere, aktive privatpersoner eller bekjente av bekjente som kan videreformidle kontakt, så her er det bare å benytte seg av fasilitetene. :) Dratini har jo allerede sagt seg villig til å videreformidle kontakt så du kan få truffet noen hoffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Jeg ble "litt" oppgitt over at hoffen ble betegnet som tung, og sluttet å lese innlegg etter Tulip sitt.

Og veldig dårlig formulert om det var tunglært det var myntet på, for det er det vel bare border-folk som synes :P

Tro meg, jeg har en border collie som er tyngre sånn sett :P Så man finner jo alt innen de fleste raser. Det er bare så fortvilende når noen kjøper seg en rase de får høre at egner seg godt i hundesport, også er det nærmest umulig å få hunden til å slå over i gallopp! Har møtt litt for mange hoffer av det slaget. Men når det er sagt, så har jeg møtt like mange border collier som er slik, så det er jo alltid individuelle forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Tro meg, jeg har en border collie som er tyngre sånn sett :P Så man finner jo alt innen de fleste raser. Det er bare så fortvilende når noen kjøper seg en rase de får høre at egner seg godt i hundesport, også er det nærmest umulig å få hunden til å slå over i gallopp! Har møtt litt for mange hoffer av det slaget. Men når det er sagt, så har jeg møtt like mange border collier som er slik, så det er jo alltid individuelle forskjeller.

Nå vet jeg ikke hvor du har truffet de hoffene, og fra hvilken/hvilke oppdrettere den/de er.

Noe jeg har sett etter å hatt rasen i mange år, er at de aller fleste slutter å "leke" med valpen før den fyller året og at de starter grunntrening veldig sent, da gjerne såpass sent at de har mistet hundens interesse for lek (som belønning, kong, ball o.l.).

Og i den motsatte enden har man det paret som var så fortvilet over at valpen ikke var nok lærenem fordi den ikke klarte å lære kryp da den var 3 mnd (og debuterte innen bruks da den såvidt hadde passert 1 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå vet jeg ikke hvor du har truffet de hoffene, og fra hvilken/hvilke oppdrettere den/de er.

Noe jeg har sett etter å hatt rasen i mange år, er at de aller fleste slutter å "leke" med valpen før den fyller året og at de starter grunntrening veldig sent, da gjerne såpass sent at de har mistet hundens interesse for lek (som belønning, kong, ball o.l.).

Og i den motsatte enden har man det paret som var så fortvilet over at valpen ikke var nok lærenem fordi den ikke klarte å lære kryp da den var 3 mnd (og debuterte innen bruks da den såvidt hadde passert 1 år).

Jeg tror det går mye på hva man forventer av en god brukshund jeg. Hva folk definerer som brukshund varierer veldig. Min erfaring med rasen er den samme som bordern. Jeg oppfatter dem som hunder som selvfølgelig kan brukes, men de er ofte vanskelig å motivere og det slår igjennom når ting blir litt vanskelig eller de blir slitne. Men ut i fra TS sine ønsker, så syns jeg hoffen høres ut som et godt valg jeg :) Du får litt fra begge leire med en ganske stor pelsa hund som samtidig kan brukes litt og er mer interessert i å trene enn de særere vokterrasene. Men de er jo ikke i nærheten av disse store vokterne hverken i fysisk tyngde eller mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En corgi kan gå agility og den kan rundere men du kjøper deg ikke det om man ønsker å trene og kanskje konkurrere selv i de laveste klassene fordi 90% er ikke egnet. Og sa kjøper man ikke corgi.

Hoffe er min store svakhet og jeg hadde ikke nølt om jeg hadde plass og tid å skaffe meg en for å trene rundering ol med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å lese, takk for at du tok deg tid :) Canarioer er flotte hunder. Spørsmålet er i hvilken grad de lider av samme problem som cane corso; useriøs avl? Krever det mye tid og energi å finne gode linjer og eksemplarer? Ellers er jeg helt enig i alfa og omega er å finne rett individ, men det er jammen ikke lett!

Ja, er vel nesten værre. Mye idiotiske folk som ikke har peiling på hund, som avler på denne rasen. Men det finnes bra individer innimellom, og det er jo hunden man skal ha med hjem, og ikke oppdretteren;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er vel nesten værre. Mye idiotiske folk som ikke har peiling på hund, som avler på denne rasen. Men det finnes bra individer innimellom, og det er jo hunden man skal ha med hjem, og ikke oppdretteren;-)

Man vet jo ikke hvordan hunden blir før den blir voksen. Det gjelder ihvertfall Cane Corso. De er veldig enkle som valper, men i puberteten kan det vise seg mye rart.

Klart man kan finne bra individ hos en dårlig oppdretter også, men sjansen for at de er for dårlig preget og sosialisert er stor. Også sjansen for at de ikke har brukt gode avlsdyr. Og det vil merkes på hunden senere. Sånn sett er grunnlaget, dvs oppdretter og foreldredyr samt linjer, særdeles viktige for en sånn rase.

En "oppdretter" har f.eks hatt 3 kull på en tispe som enda ikke er fylt 4 år. Hun fikk første kull da hun var 11 mnd. Alle gangene er det brukt en dårlig hannhund med mye aggresjon i linjene bakover. Til sammen er det vel omtrent 30 hunder etter disse to, og det er mye når rasen er så liten som den er her i Norge.

Dette gjelder jo min rase, hvordan det er med andre raser i samme kategori, vet jeg ikke.

Mitt råd er at ts heller ser på hvilke egenskaper hun vil ha og ikke vil ha i neste hund, og velger rase utfra det. Istedet for å falle for utseendet til en rase, og samtidig få en del egenskaper som ikke er ønskelige og kanskje vanskelige å håndtere.

Må jo si at det jeg skriver er farget av mine erfaringer, og jeg er kraftig brent av dem. Jeg er veldig glad i Cane Corsoen, og de er helt supre når de er velfungerende. Men også svært vanskelige å ha hvis de ikke fungerer ok i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du interessert i KO burde du kontakte Cindy Andersen, hun har drevet med rasen i mange år, driver oppdrett og er absolutt en jeg har inntrykk av vet en hel masse om denne rasen på godt og vondt.

Hørt om hoffen: "De er umulige å trene før de er minst ett år fordi de har en periode. Så før det må man bare henge på og forsøke holde de igjen så godt man kan. Vår hopper, men vi får ikke gjort noe med det før han blir eldre. Han river nesten armen av meg når vi går tur, men, han er heldigvis snart over denne perioden."

Jeg ble helt :shocked: og valgte holde munn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker godt jeg snakket med Mari (medlem her inne) for flere år siden angående bulleraser/molossere og hva man kan og bør forvente av dem. Det er nok sunnere å kjøpe en del raser med en innstilling om at de ER voktende, og det vil ofte hende at de ikke blir "hundeparkhunder", om det gir mening.

Om du kjøper en KO så vil det "mest sannsynlig" hende at de ikke blir den mest sosiale runderingshunden, og da må du også klare å ikke bli skuffet eller oppgitt når du kanskje har mer lyst til å trene enn hva hunden har, eller at den slutter å være sosial når den går fra valp ---> unghund.

Jeg har jo selv en vokterrase nå og jeg er veldig interessert i den kommende perioden, siden han bare er 5 mnd nå (allerede over 40kg) og antakeligvis kommer til å forandre seg masse. Hittil har han gått strålende overens med både folk og dyr og bryr seg døyten om hverken vår eiendom eller sine egne ting, men vi får se. Vi kjøpte ham jo med en klarhet om at det kanskje ikke er sånn han blir som voksen :) .

Det vil jo alltids være forskjell på linjer innenfor en rase (f. eks som Illiya skriver om dårlige hanner som blir brukt for mye osv), oppdretter som avler mer sosiale hunder enn andre og slikt, og det er også noe å være obs på når du velger oppdretter :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Men ut i fra TS sine ønsker, så syns jeg hoffen høres ut som et godt valg jeg :) Du får litt fra begge leire med en ganske stor pelsa hund som samtidig kan brukes litt og er mer interessert i å trene enn de særere vokterrasene. Men de er jo ikke i nærheten av disse store vokterne hverken i fysisk tyngde eller mentalitet.

Vet ikke hva du mener med mentaliteten på de største vokterne. Men etter å ha vært med på omtrent alt av K-test/MH/FA i området de siste 6-7 årene, så kan jeg si noe i alle fall:

Er veldig få av de store vokterrasene som klarer å gjennomføre MH eller som består FA, noen av de er det såvidt at består en simpel K-test...

Hørt om hoffen: "De er umulige å trene før de er minst ett år fordi de har en periode. Så før det må man bare henge på og forsøke holde de igjen så godt man kan. Vår hopper, men vi får ikke gjort noe med det før han blir eldre. Han river nesten armen av meg når vi går tur, men, han er heldigvis snart over denne perioden."

Jeg ble helt :shocked: og valgte holde munn.

Så det vil si at jeg ikke kunne ha trent mine hunder før de var passert ett år, pga "en periode"? Jeg har en sykdom som gjør at leddene går ut av ledd, og å gå tur med hoffer som ikke er båndtrent fra valpestadiet er for meg håpløst. Nå har vi tre hoffer hjemme, 10 år/9 år/6 år, og jeg kan gå på tur med alle de samtidig uten å tenke på at skulderen går ut av ledd. Og at de hopper, ja om man lar de få gjøre det (hvilken rase ville ikke hoppe på eieren så lenge den da får oppmerksomhet?), men slik oppførsel er noe man tar tak i i ung alder, man venter ikke til den har passert året? O.o

(skulle vel ikke være noen inne på canis som har skrevet/sakt dette?)

---

Og selv om ikke hoffene har hevdet seg i NM i de forskjellige hundesportene, er ikke dermed sakt at de ikke kan. Det er flere som er SM-vinnere i trekk i sine klasser (både i cani cross og på snø), trekkhundchampion/cert i Sverige (får ikke cert i Norge), nr 4 i det tyske FH-mesterskapet i år og reserve til FH-VM (og da er det snakk om FCI-VM og ikke rasemesterskapet), nr 18 i VDH DM 2012 IPO (hvor beste rottweiler ble plassert som nr 24), Flere har plassert seg i TJH-SM i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Dratini: Hvilke områder feiler de (vokterrasene) som regel på under mentaltestene? Veldig interessant! :)

Liten/ingen funksjonsutvikling, de går gjerne i "tralten" sin uansett hva som skjer. Lydberørte/skuddberørte. Stikker av (på MH) hvor man kun har 2 min på å få kontroll over hunden igjen (men her har også mange hunder i gruppe 5 store problemer). Reserverte.

Tja, det var vel hovedsaklig de punktene som det er problemer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt sånn OT som likevel kan ha noe med saken å gjøre.

Sånn for min egen del så er det veldig forskjell på hva man tror en brukshund er, og hva man finner ut at det er når man lærer mer.

Har vært aktiv med berner i mange år (familiehundene) og fnøs oppgitt over de som mente at rasen ikke kunne brukes. De var jo best i agility (et individ på den tiden) og vi var jo med på bronsemerkeprøve i klubben og hundene var bare så flinke og morsomme å trene med. Alle måtte jo skjønne at denne verdens beste rase var veldig undervurdert.

Nå så tenker jeg at berner er en topp familiehund som kan brukes til mye, og veldig mye kommer ann på hvor mye trening du legger ned i hunden. For de fleste familiehundeiere trener ikke så mye som skikkelige 'hundetreningsnerder' og da er det ikke så rart at mindre vises i hunden. De som legger ned mye arbeid i bernerne sine får også veldig mye igjen.

Men... Det er også noe med det at blir man først interessert og revet med av brukshundssport, så blir det fort fristende å velge noe der du får enda mer igjen for de timene du legger ned i hunden, og at ting går fortere frem. Det er også lettere å finne et individ som passer ditt bruk i en rase der de fleste andre brukes, og egenskapene er mye mer kartlagt via resultater og prøver.

På berner er det nesten bare utstillings og helseresultater å gå etter, og du kan få veldig forskjellige individer. Vi har Zinnia som er verdens snilleste, men hun er også rolig og godmodig og tusler omtrent bare i bena våre på tur. Jeg hadde ikke orket tanken på å begynne å trene henne seriøst i lydighet selv om hun er verdens beste, jeg tror ikke hun hadde trivdes med å bli krevd det av heller. Så har vi Mayla som er en mye mer aktiv berner. På det negative er hun mer reaktiv i forhold til omgivelsene, med ganske stort jaktinnstinkt. På det positive tror jeg hun hadde syntes det var supergøy å få trene lydighet, hun liker å leke og hun hadde nok hatt stor nok motivasjon til å kunne terpe litt detaljer og øvelser. Men hvordan skal man vite hva slags berner man får arbeidsmessig når det ikke kartlegges via HD eller utstillingsresultater?

Også går det ikke ann å legge vekk fysikken heller. Når Anna (vår tredje berner) og Mayla løper i skogen så går det så det suser, men de braser gjennom skogen og det er nesten litt skummelt å se på noenganger. Sammenligner man det med en setter, så flyter de gjennom terrenget og bruker ikke en kalori på det omtrent i forhold. Hvis man da vil rundere på høyere nivå, så trenger man noe av den flyten for at hunden ikke skal bli utslitt eller skadet - i tillegg til en helt annen motivasjon for å finne figurant enn det du finner hos både berner og setter.

Jeg syntes at min ene rase, springer, både har bedre utholdenhet enn feks enn berner, fordi de er skapt til å kunne være ute å løpe på jakt en hel dag - og bedre motivasjon for å kunne jobbe lenger / hardere for en godbit eller leke uten å gå lei.

Likevel er den rasen igjen mye tyngre enn min andre rase kelpie, som faktisk er en gjeter / brukshundrase etter linjer som brukes.

Han løper lettere og fortere, han lærer raskere, han har bedre konsentrasjon, han er 'dummere' fordi han døør mye mer etter å få dra i en fille, og han har noe selvgående i seg som gjør at han syntes selve øvelsene og det vi gjør er morsomt i seg selv og at belønningen ikke helt, men nesten blir en bonus.

Nå har jeg skrevet meg litt bort men etterhvert som jeg har lært mer (har enda mye igjen), så har jeg også lært hva 'brukshund' faktisk innebærer, og hvor krevende noen av øvelsene er både psykisk og fysisk. De må gjøre ting som er naturlig for en hund å syntes at er skummelt, og de må jobbe steinhardt fysisk. Og de må ville utsette seg selv for dette bare for å få dra i en fille...omtrent.

Og man har bare ikke helt forståelse for alt dette helt av seg selv i begynnelsen, hvordan skal man kunne vite det?

Men så betyr dette heller ikke at feks. en kelpie er en bedre rase enn en berner, det kommer jo helt ann på hva man som eier vil ha og setter pris på i en hund, og er nettopp det fantastiske ved å ha såpass mange raser...

For å ro meg litt tilbake til deg TS, så er det derfor folk ber deg tenke etter hva som er viktigst for deg når du ser etter rase.

Og siden du sikkert har skjønt det nå, så var vel ikke innlegget mitt så nødvendig, men ble litt revet med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint innspill, Marie! Du ga meg litt å tenke på.

Vet ikke hva du mener med mentaliteten på de største vokterne. Men etter å ha vært med på omtrent alt av K-test/MH/FA i området de siste 6-7 årene, så kan jeg si noe i alle fall:

Er veldig få av de store vokterrasene som klarer å gjennomføre MH eller som består FA, noen av de er det såvidt at består en simpel K-test...

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint innspill, Marie! Du ga meg litt å tenke på.

Dette visste jeg ikke, ganske dramatisk hvis det stemmer.

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om!

Ellers så måtte jeg smile litt av det Marie sier og bare nikke gjenkjennende - stemmer helt det der - det er veldig populært å trekke frem det ene eller 2 eksemplarer i en eller annen rase som en ivrig eier har greid å bruke til noe rasen ikke er laget for - og så generaliseres det til "denne rasen kan brukes til LP" (som et eksempel) på grunnlag av den ene som har forsøkt seg en gang i LP1..

Er du kommet noe nærmere rasevalg Navneløs? Veldig artig tråd dette må jeg si!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. En del av meg lurer på om det ikke er safest å kjøre på med en fårehund til. Men magefølelsen protesterer. Jeg ønsker meg så inderlig en stor, sterk og stødig hund med beina på jorden og GUTS. Vokteren har lagt i bakhodet mitt i årevis, men nå begynner jeg virkelig å stusse. Gleder meg til den dagen man kan plotte ønskede kvaliteter inn på en datamaskin og få en sprell levende, spesialdesignet valp i retur ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(skulle vel ikke være noen inne på canis som har skrevet/sakt dette?)

Var ei fotballmamma.

Så de hadde med bikkja på trening noen ganger, var ikke mest kontroll der gitt. Nå har jeg ikke sett den på veldig lenge, noe som er rart, for nå skal den, etter hennes utsagn, hverken hoppe eller trekke i båndet men være eksemplarisk, slik at det ikke er noe trøbbel å ha den med på treninga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei, jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. En del av meg lurer på om det ikke er safest å kjøre på med en fårehund til. Men magefølelsen protesterer. Jeg ønsker meg så inderlig en stor, sterk og stødig hund med beina på jorden og GUTS. Vokteren har lagt i bakhodet mitt i årevis, men nå begynner jeg virkelig å stusse. Gleder meg til den dagen man kan plotte ønskede kvaliteter inn på en datamaskin og få en sprell levende, spesialdesignet valp i retur ...

Det du må huske på med vokterne, er at de på en måte er todelt. De som er avlet ned i egenskaper for å passe inn i moderne/vestlige samfunn, og de som er avlet (nesten) kun på egenskaper som er vinn eller forsvinn i et mer primitivt samfunn. Det er fordeler og ulemper med begge, så du må på en måte velge om du vil jobbe opp en hund, eller jobbe den ned. Hva kan og vil du tilrettelegge for, hva må du ha og hva kan du fire på.

Guts er skummelt om det kommer i feil format, enten det er for "mye" eller for lite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt sånn OT som likevel kan ha noe med saken å gjøre.

Sånn for min egen del så er det veldig forskjell på hva man tror en brukshund er, og hva man finner ut at det er når man lærer mer.

Har vært aktiv med berner i mange år (familiehundene) og fnøs oppgitt over de som mente at rasen ikke kunne brukes. De var jo best i agility (et individ på den tiden) og vi var jo med på bronsemerkeprøve i klubben og hundene var bare så flinke og morsomme å trene med. Alle måtte jo skjønne at denne verdens beste rase var veldig undervurdert.

Nå så tenker jeg at berner er en topp familiehund som kan brukes til mye, og veldig mye kommer ann på hvor mye trening du legger ned i hunden. For de fleste familiehundeiere trener ikke så mye som skikkelige 'hundetreningsnerder' og da er det ikke så rart at mindre vises i hunden. De som legger ned mye arbeid i bernerne sine får også veldig mye igjen.

Men... Det er også noe med det at blir man først interessert og revet med av brukshundssport, så blir det fort fristende å velge noe der du får enda mer igjen for de timene du legger ned i hunden, og at ting går fortere frem. Det er også lettere å finne et individ som passer ditt bruk i en rase der de fleste andre brukes, og egenskapene er mye mer kartlagt via resultater og prøver.

På berner er det nesten bare utstillings og helseresultater å gå etter, og du kan få veldig forskjellige individer. Vi har Zinnia som er verdens snilleste, men hun er også rolig og godmodig og tusler omtrent bare i bena våre på tur. Jeg hadde ikke orket tanken på å begynne å trene henne seriøst i lydighet selv om hun er verdens beste, jeg tror ikke hun hadde trivdes med å bli krevd det av heller. Så har vi Mayla som er en mye mer aktiv berner. På det negative er hun mer reaktiv i forhold til omgivelsene, med ganske stort jaktinnstinkt. På det positive tror jeg hun hadde syntes det var supergøy å få trene lydighet, hun liker å leke og hun hadde nok hatt stor nok motivasjon til å kunne terpe litt detaljer og øvelser. Men hvordan skal man vite hva slags berner man får arbeidsmessig når det ikke kartlegges via HD eller utstillingsresultater?

Også går det ikke ann å legge vekk fysikken heller. Når Anna (vår tredje berner) og Mayla løper i skogen så går det så det suser, men de braser gjennom skogen og det er nesten litt skummelt å se på noenganger. Sammenligner man det med en setter, så flyter de gjennom terrenget og bruker ikke en kalori på det omtrent i forhold. Hvis man da vil rundere på høyere nivå, så trenger man noe av den flyten for at hunden ikke skal bli utslitt eller skadet - i tillegg til en helt annen motivasjon for å finne figurant enn det du finner hos både berner og setter.

Jeg syntes at min ene rase, springer, både har bedre utholdenhet enn feks enn berner, fordi de er skapt til å kunne være ute å løpe på jakt en hel dag - og bedre motivasjon for å kunne jobbe lenger / hardere for en godbit eller leke uten å gå lei.

Likevel er den rasen igjen mye tyngre enn min andre rase kelpie, som faktisk er en gjeter / brukshundrase etter linjer som brukes.

Han løper lettere og fortere, han lærer raskere, han har bedre konsentrasjon, han er 'dummere' fordi han døør mye mer etter å få dra i en fille, og han har noe selvgående i seg som gjør at han syntes selve øvelsene og det vi gjør er morsomt i seg selv og at belønningen ikke helt, men nesten blir en bonus.

Nå har jeg skrevet meg litt bort men etterhvert som jeg har lært mer (har enda mye igjen), så har jeg også lært hva 'brukshund' faktisk innebærer, og hvor krevende noen av øvelsene er både psykisk og fysisk. De må gjøre ting som er naturlig for en hund å syntes at er skummelt, og de må jobbe steinhardt fysisk. Og de må ville utsette seg selv for dette bare for å få dra i en fille...omtrent.

Og man har bare ikke helt forståelse for alt dette helt av seg selv i begynnelsen, hvordan skal man kunne vite det?

Men så betyr dette heller ikke at feks. en kelpie er en bedre rase enn en berner, det kommer jo helt ann på hva man som eier vil ha og setter pris på i en hund, og er nettopp det fantastiske ved å ha såpass mange raser...

For å ro meg litt tilbake til deg TS, så er det derfor folk ber deg tenke etter hva som er viktigst for deg når du ser etter rase.

Og siden du sikkert har skjønt det nå, så var vel ikke innlegget mitt så nødvendig, men ble litt revet med...

:thumbs::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du må huske på med vokterne, er at de på en måte er todelt. De som er avlet ned i egenskaper for å passe inn i moderne/vestlige samfunn, og de som er avlet (nesten) kun på egenskaper som er vinn eller forsvinn i et mer primitivt samfunn. Det er fordeler og ulemper med begge, så du må på en måte velge om du vil jobbe opp en hund, eller jobbe den ned. Hva kan og vil du tilrettelegge for, hva må du ha og hva kan du fire på.

Guts er skummelt om det kommer i feil format, enten det er for "mye" eller for lite.

Hvis det virkelig hører til unntakene at vokterraser er istand til å gjennomføre en MH, tipper jeg veldig mange unngår å mentalbeskrive hundene sine. Hvordan skal man da få oversikt over linjene? "Alle" sier at KO i Russland er noe helt annet enn KO i Norge og Norden forøvrig, men jeg skal ærlig innrømme at raseforbudet i Danmark skremmer meg. Jeg er veldig innstilt på å få en hund som må jobbes ned eller opp. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan jobbes med i det hele tatt. Her ligger hele dilemmaet i rasevalget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virkelig hører til unntakene at vokterraser er istand til å gjennomføre en MH, tipper jeg veldig mange unngår å mentalbeskrive hundene sine. Hvordan skal man da få oversikt over linjene? "Alle" sier at KO i Russland er noe helt annet enn KO i Norge og Norden forøvrig, men jeg skal ærlig innrømme at raseforbudet i Danmark skremmer meg. Jeg er veldig innstilt på å få en hund som må jobbes ned eller opp. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan jobbes med i det hele tatt. Her ligger hele dilemmaet i rasevalget.

Nja, jeg vil tippe at de med skarpe voktere som KO ikke ser hensikten med MH, da hundene stort sett skjermes fra den vanlige hverdagen andre hunder har som selvfølge? Og de som har avlet for langt ned, vet vel om det, slik at de ikke vil ha på papiret at hunden ikke er noe særlig...

GD er en av rasene som er avlet for langt ned, men det er endel av de som har både gjennomført og bestått MH/FA. Brukshundsemner, det er de neppe fordet :lol: Men det sees at de har mista stødigheta si, de er tildels feige og det er lydighet/lojalitet til eier/fører som får de gjennom løypa.

Valpis fikk vel den beskrivende kommentaren: ikke den mest spennende hunden vi har sett... Men hun har full tillit til fører, og vil følge deg gjennom ild og vann (men gå foran, erru gæern?? :P) Hun har bestått/gjennomført K-test, MH og FA, og er skuddfast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stikker av (på MH) hvor man kun har 2 min på å få kontroll over hunden igjen (men her har også mange hunder i gruppe 5 store problemer).
OT: Akkurat dette var jo min store skrekk før jeg skulle gå MH med Sirkus Samurai her. Jeg var aldri redd for at de skulle stikke pga redsler, men pga jaktinstinkt, og det var jo nettopp det som skjedde. Hvorfor leke med avstandsfiguranten når en heller kan frese rundt i skauen og leite etter den filla en fikk lov til å herje med på jaktmomentet, liksom? :lol: Men jeg fikk tak i dem igjen begge to, og rekorden var 14 sekunder bare på Aiko. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Akkurat dette var jo min store skrekk før jeg skulle gå MH med Sirkus Samurai her. Jeg var aldri redd for at de skulle stikke pga redsler, men pga jaktinstinkt, og det var jo nettopp det som skjedde. Hvorfor leke med avstandsfiguranten når en heller kan frese rundt i skauen og leite etter den filla en fikk lov til å herje med på jaktmomentet, liksom? :lol: Men jeg fikk tak i dem igjen begge to, og rekorden var 14 sekunder bare på Aiko. :P

:lol: Det var nære unna ene gangen da, da hadde du 2 sekunder til på deg :aww:

At hunder ryker fordi de bruker for lang tid mellom momentene, sier ikke så innmari mye om hvordan de er mentalt. Eller, det er klart, det sier jo at de ikke er spesielt førerorienterte, men det er ikke alle raser som skal være det. Det er ikke bare vokterhunder som ryker på det, forresten, har hatt et par fuglehunder også som har gått litt for stort på lilleharen, bl.a :P Det betyr ikke at de er dårlige mentalt, det betyr bare at de ikke er spesielt interessert i å gjøre det vi gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...