Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder egentlig følelser?


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Har hunder følelser?

Det var et innlegg her da det var en som spurte om hunden din ble sjalu. Og da var det noen som mente at hunden ikke kunne bli det. Men kan ikke hunden være glad, trist, stresset, agressiv(sint) eller redd heller da? Det blir jo sagt at når hunden logrer er den glad, og når den legger halen mellom beina er den redd... Er følelsene bare ord for å beskrive hva vi tror hunden driver med i ulike sistuasjoner?

Hva slags følelser har hunden? Og hvilke har den ikke, hvis den ikke kan ha alle sammen?

Jeg håper dere forstår hva jeg mener her, men jeg har sittet og fundert litt på det der. Hva mener dere?

Skrevet

Jeg mener hunden har følelser. Den adferden hunden viser, forteller meg hvordan humør hunden min er i, og hvilke følelser den har.

Alle hunde-eiere skjønner vel at hunden er glad, når vi kommer hjem, og hunden hopper og spretter, logrer så halen nesten faller av, og rundslikker deg? Nå er vel slikking et dempet signal om jeg ikke har forstått feil, men hunder kan også dempe sin egen glede, ikke bare frykt, eller for å dempe eieren.

hunden min virker "lei seg" når jeg drar på skolen, han hopper opp på glass-døra og piper. hunden er et flokk dyr, som liker at flokken er samlet. i mine øyne er det derfor denne reaksjonen kommer når jeg drar fra ask. ikke bare er jeg et flokkmedlemm, jeg er også lederen i flokken. :lol:

så jeg trur både på lederskap, at dette har noe med føleleser hos hund og gjøre, og at hunden faktisk har følelser :lol:

Skrevet

Klart hunder har følelser. Hundene mine viser følelser de. Glede, sorg, frykt, aggresjon, sjalusi, forventning, ensomhet, kjærlighet, engstelse, misunnelse osv.

For deg som vil lese litt om følelser hos dyr, så kan dere ta en titt her :

http://human-nature.com/nibbs/02/bekoff.html

http://www.petplace.com/article-printer-fr...ly.aspx?id=1702

http://animalliberty.com/animalliberty/art...ff/marc-14.html

Lurifaks

Skrevet

Jeg er sikker på at dyr ha følelser, det har jeg egentlig aldri tvilt på.

Jeg kan se på Miko når han er, Glad, trøtt, sur, når han "furter", slike ting..

Det samme med kattene.

Skrevet

Sjalu tror jeg godt de kan bli, om du ser hvordan noen hunder reagerer når eieren får barn f.eks. En gris jeg hørte om jagde eieren sin kjæreste rundt i stua :lol:

Men jeg er ganske sikker på at de ike har evne til å planlegge eller tenke på hevn f.eks.

Men jeg tror de har evne til å være glad, sørge, være usikker, aselvsikker, sjalu, redd, osv.

Sint er jeg litt usikker på

Skrevet

Ja ser godt at hunden er glad, redd, fornærmet, trist, usikker osv. Hunder har et veldig tydelig språk, og noen ganger er det veldig gøy å se hvor tydelig de viser det. Spesiellt når de blir sure /fornærmet, da må jeg le :lol:

Skrevet

Vi mennesker er jo også en dyreart så det er klart at det ikke er bare vi som har følser. Hunder har helt klart følser, det tror jeg alle dyr har.

Skrevet

Hei

hunder har jo føleser men, det kan ikke samenlignes med menneskers føleser.

Jeg tror også de kan bli sjalu, det har jeg sett i flere tilfeller.

Vennina mi har en boxer hann, han var omplassert til henne. Han har blitt så utrolig avhengi av henne. Hun fikk seg kjæreste her får en stund tilbake. Han plukka faktisk ut jakka hans, og der hang det mange jakker allså, den rev han i filler, og etter det, fant han mobilen hans, som lå vedsiden av venninen min sin, han spise opp den også.

Skrevet

Oi, hehe.. Den hunden må ha vært skikkelig sjalu :lol:

Ja, jeg mener også at hunder har følelser. Kanskje ikke like mange følelser som oss mennesker.. Hunder kan være glad, trist, redd, sint, og muligens sjalu. hmmm.. men hva med skuffet? lykkelig?

Hvilke følelser har ikke hunden, tror dere??

Men takk for svarene altså, ville bare vite hva dere syntes om dette emnet. Hehe, følte meg nesten litt dum når jeg leste svarene. Det var akkurat som at jeg ikke skjønte at dyrene hadde følelser ;)

For det kunne jo vært som noen skrev i et annet innlegg, at det vi mennekser trodde var hundens sjalusi, egentlig var hundens dempende signal, men at vi bare hadde lagt et menneskelig ord som passet over det.. Men utifra dere skrev, gjelder ikke det når hunden er glad, trist, redd, sint, og det var vel egentlig det jeg ville frem til :wink:

Men gjelder det når hunden er sjalu? Og hva med andre følelser? Hunden har flere følelser enn å være glad, trist, redd, sint...?

Skrevet

Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

Skrevet

Jeg mener at hunder har følelser ja.. massevis...

de er lei deg, sinte , redd, usikkre ,slitene og ja... der tror jeg de er veldig like mennesker..

Skrevet
Vi mennesker er jo også en dyreart så det er klart at det ikke er bare vi som har følser. Hunder har helt klart følser' date=' det tror jeg alle dyr har.[/quote']

jepp det mener jeg også :D

Skrevet
Selvfølgelig har hunder følelser hadde jeg nær sagt, dvs jeg vet jo ikke helt sikkert det men jeg tror det.

Hva slags følselser og om de tilsvarer våre menneskefølelser er jeg dog litt mer usikker på. Om de føler glede, redsel etc på samme måte som oss tror jeg vel egentlig ikke.

Ser på min lille basenji-hurpe (joda, hun er min lille øyesten men jeg forsøker å se henne for det hun "er"). Hun er voldsomt hunde-aggressiv. Jeg er 99.9999 % sikker på at det er frykt som trigger agresjonen hennes, men ser man på henne ser man kun raseri (eller det vi kaller raseri). Jeg tror hun opplever voldsomt sinne men at det er frykt som har gitt henne det der "adrenalin-kicket" som gjør henne sint og istand til å "forsvare" seg - akkurat som når noen man er glad i, ikke kommer hjem til avtalt tid og som først kommer hjem etter man virkelig har begynt å bekymre seg - det første man føler er et voldsomt raseri fremfor lettelse! (De som har barn som ikke har kommet hjem fra skole til avtalt tid, vet hva jeg mener!) Det er jo noradrenalin eller noe slikt som gir raseriet!

Ellers tør jeg påstå at basenjien "elsker" flattgutten vår - enda hun sender han ut av rommet når det står vafler på bordet (hun elsker også vafler..utvilsomt.. på en annen måte men..) og han får ikke lov å ligge i senga vår. Tilsynelatende lar hun han ikke hilse på gjester heller - hun flyr på han når vi får besøk! Gjestene tror hun er sjalu, men de tar fryktelig feil. Hun er menneskesky og anser mennesker som skumle greier. Når det kommer besøk forsøker hun å jage bort Kark slik at han skal være trygg! Nå lar ikke Kark seg stoppe av en liten illsint basenji, så da går hun over til plan B hvis vi ikke griper inn - og det er å jage bort besøket hvis hun får sjans! Så når vi får besøk, tar vi bort Kark inntil basenjien har fått forvisset seg om at besøket faktisk er ganske så harmløst - og så får Kark lov å hilse. Da er det greit for basenjien. Snodige disse biskene våre!

He He :D

Jeg liker den Basenjien din kjenner jeg..Minner om galepusen min ;)

Skrevet

Jepp, selvfølgelig har hunder følelser! Og andre dyr også, forresten.

Men om det er akkurat som mennesker kan diskuteres. dette varierer jo også fra individ til individ.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...