Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopp, bit, knurr, røsk - trenger litt motivasjon!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Denne perioden har jeg godt i minnet. Hver gang vi var i hagen å lekte med Hiro (boerboel), så ble jeg til slutt brukt som leken hans. Hoppet på meg og bet meg. Min løsning ble å løpe det forteste jeg kunne ut av hagen, og stenge igjen porten etter meg.. Kanskje ikke helt etter boka, men den bølle adferden forsvant sakte med sikkert. Når han ble rundt 8 månder, så kunne vi leke ganske heftig med han, og med en gang vi sa au, så avsluttet han all lek :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere skjønner det folkens, at hvis urhundene deres, molosserene deres, myndene deres, vokterhundene deres, kattejagerne deres, mastiffene deres og/eller basenjiene deres ikke responderer på deres korr

Slike innlegg er så utrolig lite hjelpsomme og jeg mistenker de å være selvhevding fra ende til annen. "Se så flink jeg er som får til med største selvfølge det du strever med. Ikke har jeg tenkt å gi

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en

Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja :) . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne :) .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

Gi han leka når du slipper han.. Vil han leke me dere da, så bruk leka.. Å leke fysisk me en slik stor hund, ja det kan bli hardt :-P

Når dere har fått på plass innkalling og slipp, kan du feks begynne å leke at du prøver å ta han mens han løper me leka osv. Det synes nurket er kjempe gøy.

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd vil være å holde dere til én tilnærming, og jobb med den til atferden trappes ned eller stopper. hannhunder har mye tull og fjas inni seg i den alderen og da er det likeså viktig at en holder seg til én konstant beskjed. Sånn som man gjør til 2 åringer som ikke har fullt utvikla språk og som blander beskjeder i hytt og pine). Så bestem dere for en måte, feks en leke som lukter godt, eller noe sånt, eller kanskje kikkertrening?

utifra det dere har gjort og fått tips om, ser jeg at den siste metoden, å holde i halsbåndet har fungert til et visst punkt. hva om dere forandrer litt på den, og ikke hold fast (da det er å straffe atferden) men en korrigering - som gjør at han snappes ut av det, altså bruke korreksjonen som en forsterker av ordet nei, eller den beskjeden som gis.

kroppspråket, hva gjør han før "anfallet"? invitasjon til lek har blitt nevnt, som deretter eskalerer på 0.0 til frustrasjon. er det noe dere overser som kan hindres før selve utageringen eller invitasjonen? (tenker timing) store sterke hunder har jo kanskje en tendens til å ha høy smerteterskel og tålmod, så jo mer du påfører av holding o.l. vil han gi deg utfordring og bli enda mer høy på pæra. spes når han driver og jobber opp "personligheten"... :P

håper det årnær sæi! :) og helt helt ærlig, tror jeg dette kommer til å gå av seg selv, siden dere allerede trener lydighet og mye annet, men kan jo være godt å være på den sikre siden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde akkurat samme problemet med min tispe som jeg hadde før. Det begynte når hun var valp og ble verre og verre. I en periode var turene et rent he**** pga dette :( ..og den "flinke" instruktøren på valpekurset ga oss opp. :blink: Og det gikk ikke over av seg selv! Ble først kvitt det helt da hun var rundt året, men dette skyldtes nok mye at jeg var førstegangshundeeier, og manglet erfaring.

Inne ga vi henne "time-out" på et kjedelig rom. Bare et minutt eller to. Skal sier at hun ikke hadde noe problem med å være alene over hodet. Det fungerte veldig bra. Var igrunn det eneste som fungerte og. Tullet ute var det mye vanskeligere å bli kvitt, men for min del så merka jeg etter hvert at det hang sammen med at jeg ikke var konsekvent nok med henne sånn generelt. Så jeg begynte å bli superkonsekvent med henne. Fikk hun en kommando, så skulle hun følge den kommandoen, helt til hun fikk fri-kommando. Og jeg fulgte alle ting som å la henne sitte med kontakt før mat, vente før hun fikk gå ut døra, osv.. Men man kan jo sånn sett ikke kreve for mye av en 5 mnd gammel valp heller.

Det funka ikke å ignorere henne, da bare holdt hun på og holdt på. Det funka ikke å prøve å holde henne fysisk rolig til hun roa seg . Så jeg ville enten bindt han fast i noe, gått litt unna til han var helt rolig. Gjøre det samme igjen med en gang til han roer seg igjen. Etter rett og slett korrigert på en eller annen måte.. Men det er jo ikke bare bare det heller, for det kan jo fort gjøre at det eskalerer om han ikke tar deg alvorlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og type korrigering..

Å? Få høre hva jeg gjorde feil. :)

Når jeg har en hund som egentlig gir beng i hva jeg mener, så fungerer det dårlig å komme inn med enda mer energi når hun allerede er høyt oppe. For korrigering blir vel at man kommer inn med negativ energi uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å? Få høre hva jeg gjorde feil. :)

Når jeg har en hund som egentlig gir beng i hva jeg mener, så fungerer det dårlig å komme inn med enda mer energi når hun allerede er høyt oppe. For korrigering blir vel at man kommer inn med negativ energi uansett?

Det er selvsagt umulig for meg å vite hva du evt gjør feil, eller riktig da jeg ikke kjenner deg og din hund.

Men hvis du har en hund som gir beng i hva du mener så har du jo en vei å gå. Da må du ta en seriøs kikk i speilet, og se på helheten i hundeholdet ditt. Forøvrig har jeg skrevet et generelt innlegg om bruk av korrigering i denne tråden på s. 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt umulig for meg å vite hva du evt gjør feil, eller riktig da jeg ikke kjenner deg og din hund.

Men hvis du har en hund som gir beng i hva du mener så har du jo en vei å gå. Da må du ta en seriøs kikk i speilet, og se på helheten i hundeholdet ditt. Forøvrig har jeg skrevet et generelt innlegg om bruk av korrigering i denne tråden på s. 2.

Du har aldri eid en shiba skjønner jeg. ;) Det å ha en hund som gir beng i hva du mener fra tid til annen er nemlig ganske normalt da. Heldigvis så vet jeg bedre enn å prøve å korrigere inn respekten.

Jeg har sett hva du har skrevet på s. 2. Jeg synes det er veldig respektløst av deg at du påstår at jeg ikke fikk avslutta sånn oppførsel med korrigering pga at jeg gjorde feil. Korrigering er ikke alltid løsningen på dette problemet, og det er den ene hunden min et bevis på.

Sånn fyi så kan jeg også meddele at helheten i hundeholdet mitt er veldig bra. Hun er neppe noe mindre lydig enn din hund, til tross for at hun er utrolig selvstendig. Grunnen til at jeg har en så lydig hund er nettopp fordi jeg har forstått at det ikke er all oppførsel som kan korrigeres inn.

Edit: Endra et ord.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo shiba og bb to veldig forskjellige raser, som kan ha ganske ulik motivasjon for å kvalme seg. Det tror jeg er veldig viktig å ha i bakhodet når man skal prøve og endre en atferd hos en hund. Jeg vet at bb'en kan vært seig, men en shiba steinhard, derfor vil jeg også tro man knekker koden hos de to typene på veldig ulik måte. Jeg vet veldig godt hva jeg ville gjort med en bb-valp i bøllealder, der ville jeg faktisk satt hardt mot hardt. Det er tross alt en hundetype som man med riktig tilnærming kan oppnå stor respekt fra, og dermed kontrollere. En shiba? Tja, den er gjerne en type som i bunn og grunn kun har respekt for seg selv, så der må man gjøre ting på en litt annen måte - vil jeg tro.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gi Asti en leke når han var slik var bare å forsterke *******. Mulig det er noe med disse gjeterhundene, men å gi dem noe å fyre seg enda mer på kan virke mot sin hensikt tenker jeg. Hvorfor i heite skal de få "leke" når de er slik? Det er jo en ren skjær belønning i seg selv og gjør atferden enda mer morsom.

Har ikke noen råd IW, jeg ble kvitt tullet til Asti etter ett stygt fall hvor jeg ble forbanna for rota og ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er vel et utmerket eksempel på manglende forståelse for litt særere hunderaser enn gjeterhunder og retrievere. Det er ikke alle hundetyper som tar korrekser like greit som disse hjernedøde førerorienterte hundene gjør. Det blir meningsløst å korrigere en hund som ikke bryr seg noe om at den blir korrigert, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan korrigeres.

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en gjeter kommer den smiskende tilbake til deg, korrigerer du en urhund begynner den å fundere på måter å unngå deg på. Mens en del buller og molossere rett og slett bare driter litt i hva du gjør. Så det å få hunder til å spille på lag handler ofte om noe hakket mer komplekst enn bare å korrigere hardt nok og/eller tidlig nok.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan korrigeres.

Høhø. Du skal få låne Kuro en dag, du. Så vil du se at det at du er i fysisk stand til å korrigere ham, ikke betyr at han faktisk gidder å bry seg.

Alle med shiba (og en rekke andre raser som jeg ikke har førstehåndserfaring med) har vel sett hunden sin si "Hvis du er ekkel med meg, gidder **** ikke jeg å jobbe med deg heller".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skjønner det folkens, at hvis urhundene deres, molosserene deres, myndene deres, vokterhundene deres, kattejagerne deres, mastiffene deres og/eller basenjiene deres ikke responderer på deres korreksjoner, så er det rett og slett fordi dere ikke gjør det riktig. En hund er en hund er en hund. Enkelt og greit. Og et strålende og konstruktivt innspill til diskusjonen om jeg skal si det selv. :)

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er vel et utmerket eksempel på manglende forståelse for litt særere hunderaser enn gjeterhunder og retrievere. Det er ikke alle hundetyper som tar korrekser like greit som disse hjernedøde førerorienterte hundene gjør. Det blir meningsløst å korrigere en hund som ikke bryr seg noe om at den blir korrigert, liksom.

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser. Det er helt riktig at ikke alle raser tar ulike korrigeringer på samme måte. Det er stor forskjell på individer, og veldig stor forskjell på raser. Jeg vet det fordi det har vært et stort antall raser her i huset, og mange individer. Har også hatt mange raser på kurs o.l.

Når det gjelder denne type "tulleatferd" som man kan kalle det, og at hunden ikke er mer enn 5 mnd gammel, er min erfaring at det ganske enkelt lar seg ordne med korrigering, og et alternativ til den uønskede atferden. Men mindre man klarer å hindre det i forkant. Noe jeg har lykkes godt med.

Forøvrig ser det ut til at enkelte her ikke forstår at man på en utmerket måte kan kombinere det å korrigere, med positv forsterkning og godhet overfor hunden. Det ene utelukker ikke det andre. Man må ha flere strenger å spille på.

Joda, jeg kjenner godt til "urhundrasene", og hvordan de responderer på ulike stimuli. Jeg har for tiden 13 stk. av en "urhundrase" selv. De lar seg korrigere, og samtidig "gidder" de faktisk å yte videre - så fremt man går frem riktig. (De responderer også godt på belønning - så fremt man finner frem til en belønning som er attraktiv nok.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser. Det er helt riktig at ikke alle raser tar ulike korrigeringer på samme måte. Det er stor forskjell på individer, og veldig stor forskjell på raser. Jeg vet det fordi det har vært et stort antall raser her i huset, og mange individer. Har også hatt mange raser på kurs o.l.

Når det gjelder denne type "tulleatferd" som man kan kalle det, og at hunden ikke er mer enn 5 mnd gammel, er min erfaring at det ganske enkelt lar seg ordne med korrigering, og et alternativ til den uønskede atferden. Men mindre man klarer å hindre det i forkant. Noe jeg har lykkes godt med.

Forøvrig ser det ut til at enkelte her ikke forstår at man på en utmerket måte kan kombinere det å korrigere, med positv forsterkning og godhet overfor hunden. Det ene utelukker ikke det andre. Man må ha flere strenger å spille på.

Joda, jeg kjenner godt til "urhundrasene", og hvordan de responderer på ulike stimuli. Jeg har for tiden 13 stk. av en "urhundrase" selv. De lar seg korrigere, og samtidig "gidder" de faktisk å yte videre - så fremt man går frem riktig. De responderer også godt på belønning - så fremt man finner frem til en belønning som er attraktiv nok.

Hvem er de enkelte som ikke skjønner at det går ann å kombinere?

Da må du har en usedvanlig myk type "urhund"-rase, hvis du aldri har vært borti en hund som gir beng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er de enkelte som ikke skjønner at det går ann å kombinere?

Da må du har en usedvanlig myk type "urhund"-rase, hvis du aldri har vært borti en hund som gir beng.

Legg merke til starten av innlegget hvor jeg skrev: "-----og erfaring med mange ulike typer hunder."

Når det gjelder det å gi beng som du kaller det: Det handler om å tilrettelegge læringsmiljøet for hver enkelt hund slik at man ikke havner i den situasjonen, og hvis det skjer så handler det om å gjøre noen endringer. Jeg skrev også: --- "så fremt man går frem riktig."

Jeg mener altså at en korrekt plassert korrigering i tid, og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden, og som straks belønnes når ønsket atferd skjer, er en bedre, og lettere måte for hunden å forstå hva vi ønsker, enn det er å f eks binde fast hunden i et tre e.l. Jeg mener basert på mange års erfaring, at det gir raskere og bedre effekt å handle i øyeblikket enn det er å går bort til en stolpe e.l. Da er man ofte allerede i en litt annen situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser.

Nei, det er helt riktig det, jeg kjenner ikke til din hundebakgrunn og erfaring med mange ulike type hunder. Det jeg kjenner igjen derimot, er den litt nedlatende tåkepraten om at det bare er å korrigere, og når du blir spurt om hva eksakt slags korrigering du mener bør funke, så er det vanskelig å si fordi du ikke har sett hunden. Men når du ikke kan si hva slags korrigering du ville brukt fordi du ikke har sett hunden, så burde du vel strengt tatt heller ikke anbefale folk å korrigere i det hele tatt, bør du vel? For du veit heller ikke hva for slags hundebakgrunn og erfaring menneskene du gir råd til er?

Alle veit at "korrekte plasserte korrigeringer i tid og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden som straks må belønnes når ønsket atferd skjer" er bedre og lettere for hunden å forstå hva vi ønsker, men det blir strengt tatt meningsløs svada når korrigeringene ikke når inn, og man ikke har kontroll på noen belønning som overgår den selvbelønnende møkkaoppførselen.. Sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er helt riktig det, jeg kjenner ikke til din hundebakgrunn og erfaring med mange ulike type hunder.

Nettopp.

Det jeg kjenner igjen derimot, er den litt nedlatende tåkepraten om at det bare er å korrigere,

Jeg har argumentert for hvorfor jeg mener dette kan korrigeres. Jeg mener jeg har vært saklig. Og ditt innlegget her kan vel også oppfattes som nedlatende?

og når du blir spurt om hva eksakt slags korrigering du mener bør funke, så er det vanskelig å si fordi du ikke har sett hunden.

Ja, og det står jeg fast ved. Dette fordi jeg har håndtert så mye hunder i løpet av mange år, faktisk 30 år er det siden jeg begynte aktivt med hund. Derfor vet jeg utmerket godt at man ikke kan si noe eksakt før man har sett hunden, eieren, og ikke minst hvordan disse to samspiller. Eller ikke samspiller, som ofte er tilfelle. Dette må eier finne ut av selv eller sammen med mer erfarne hundefolk som kan ta hunden i øyesyn. Hunder er så forskjellige at en type korrigering som jeg med hell har benyttet i slike situasjoner kan være feil i forhold til akkurat denne situasjonen.

Det er heller ingen andre av de som diskuterer her som helt eksakt kan komme med konkrete råd på et forum. Man kan ikke "fjerndiagonisere" hunder på et fora. Man man kan selvsagt lufte noen tanker, og komme med mer generelle innspill.

Det er ikke så lenge siden jeg hadde en hund til atferdsendring, noe som skjer fra tid til annen. Basert på eiers mail osv. hadde jeg sett for meg noe helt annet da jeg møtte hund og eier i virkeligheten. Det er ikke uvanlig.

Men når du ikke kan si hva slags korrigering du ville brukt fordi du ikke har sett hunden, så burde du vel strengt tatt heller ikke anbefale folk å korrigere i det hele tatt, bør du vel?

Jo, hvorfor kan jeg ikke jeg hevdet at det å korrigere er en bedre måte enn å binde fast hunden? Så lenge det er min erfaring. Det er forøvrig flere her som mener at man bør korrigere. Jeg kan heller ikke huske at de har sagt eksakt hvordan for nettopp denne hunden.

For du veit heller ikke hva for slags hundebakgrunn og erfaring menneskene du gir råd til er?

Nei, selvsagt ikke. Men det gjelder vel for de fleste som bidrar i en diskusjon på et anonymt fora.

Alle veit at "korrekte plasserte korrigeringer i tid og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden som straks må belønnes når ønsket atferd skjer" er bedre og lettere for hunden å forstå hva vi ønsker, men det blir strengt tatt meningsløs svada når korrigeringene ikke når inn, og man ikke har kontroll på noen belønning som overgår den selvbelønnende møkkaoppførselen.. Sant?

For meg må du gjerne bruke slike ord og uttrykk, men da bør du avstå fra å kalle andres innlegg for nedlatende osv. Forøvrig er jeg ikke så sikker på at "alle veit". Dessuten er det slik at hvis korrigeringene ikke når inn gjør man noe feil etter min erfaring. Da må man tilrettelegge bedre i læringssituasjonen, og også antakeligvis ellers i dagliglivet. Jeg mener at slik møkkaoppførsel er forholdsvis enkelt å bli kvitt, uten bruk av verken stolper eller trær. Og det har jeg argumentert for. Etter mitt syn saklig.

Jeg ser at noen skriver at de har lykkes med å binde, ignorere osv. Andre skriver at de ikke har lykkes med dette. Jeg tillater meg også å skrive hva jeg har lykkes med, og jeg tillater meg å bruke av egen erfaring, og av kunnskaper som jeg har lært av andre, dyktigere hundefolk i diskusjoner om hund.

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at det ikke er så mye hjelp/fremgang å få av at man sier "du må korrigere", nettopp fordi korreksjon kan være så veldig mye. Er litt som når folk sier "jeg lar ikke mine hunder bjeffe i bilen, jeg lærer dem at det gjør man ikke". Jaha? Men HVORDAN?

Jeg har vært på internett i mange år og forventer ikke at noen klarer å "fikse" ham (eller meg!) ved at jeg poster her, men som sagt, kanskje jeg kan få forslag eller ideer jeg ikke har tenkt på selv, og deretter filtrere ut hvilke som kan passe for oss. .....dvs. KANSKJE passe for oss, hehe :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

IW: du skriver at han snur etter å ha løpt ut og at han da stirrer på dere før han kommer stormende tilbake og biter tak og herjer.

Hva gjør du/dere når han står eller går mot dere og stirrer? Glor dere tilbake for å følge med på han og hva han gjør?

Lurer på hva han ville gjort dersom både du og Steve da tvert snudde dere rundt og la armene i kors, med ryggen bestemt til hunden for å bryte all kontakt med han...? Når dere ikke glor tilbake på han, kan det hende han blir litt satt ut og FORSTÅR instinktivt at det er en avvisning og at dere IKKE vil leke den leken...? Prøver han å løpe rundt dere og få blikk-kontakt igjen da tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg merke til starten av innlegget hvor jeg skrev: "-----og erfaring med mange ulike typer hunder."

Altså, jeg blåser i hvor mange års trening du har. Når du skriver at grunnen til at jeg ikke har klart å korrigere slik oppførsel er meg, at jeg må ta en seriøs kikk i speilet og at det ikke har noe å gjøre med type hund, så er det uvitenhet og arroganse i min bok.

Når det gjelder det å gi beng som du kaller det: Det handler om å tilrettelegge læringsmiljøet for hver enkelt hund slik at man ikke havner i den situasjonen, og hvis det skjer så handler det om å gjøre noen endringer. Jeg skrev også: --- "så fremt man går frem riktig."

Det handler alltid om å tilrettelegge metode ifht hva slags hund man har. Derfor fungerer det ikke alltid med korrigering. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MiO: Hvis han først får det for seg at han skal hoppe og bite/klype så hjelper det ikke å snu seg og ignorere (med hendene i kryss også, så man ikke blir "morsom" og veivete), og heller ikke å stå mot ham. Vi har også prøvd å avlede oppmerksomheten mot oss ved å f. eks late som det er noe spennende inni f. eks en busk/noe som ligger på bakken/leke med en pinne osv.

Vi hadde med en leke på tur idag for å se hvordan det var, men han mistet interessen for den ganske raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...