Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopp, bit, knurr, røsk - trenger litt motivasjon!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Da Chicka hadde sånne diller så hadde jeg halsbånd på hun og holdt hun så langt unna meg som mulig ved å holde armen min med kobbelet langt ut fra kroppen min, også fikk hun strengt NEI!!

Hun kunne finne på å ta tak i båndet og hadde sin egen dra kamp med det, feis rundt meg med båndet i munnen, skikkelig unghundlus.

Vi fikk hun da hun var 13mnd og vi bestilte plass på hundeskole med en gang vi fikk hun, der fikk vi masse fine råd, bla det å holde hun langt fra kroppen vår, som funket bra.

Har dere vært på hundeskole med han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere skjønner det folkens, at hvis urhundene deres, molosserene deres, myndene deres, vokterhundene deres, kattejagerne deres, mastiffene deres og/eller basenjiene deres ikke responderer på deres korr

Slike innlegg er så utrolig lite hjelpsomme og jeg mistenker de å være selvhevding fra ende til annen. "Se så flink jeg er som får til med største selvfølge det du strever med. Ikke har jeg tenkt å gi

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en

Enig med de andre som sier at du må ta det der og da og ikke overse det. Jeg synes det hørtes ut som ei lur løsning å holde ham fast i halsbåndet til han roer seg. Ser bare for meg at det fort kan bli litt brytekamp siden han er så stor? Å bruke grime en periode hadde kanskje gjort det enklere.

I tillegg tenker jeg på dette med å få brukt hodet sitt på en tilfredsstillende måte. Du sier at det er vanskelig å få gått spor. Kan du gi ham godbitsøk på turene? Hva med å kaste leken hans i høyt gress ol. og la ham lete etter den? Så får han brukt nesen sin, det virker jo ofte beroligende på hundene :) Du gir ham rå mat også, sant? Får han bein han kan gnage på lenge? Det også har jeg erfaring med kan roe ned disse ungloppene.

Lykke til! Du får det nok til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mindre enn ti års arfaring med hund og har ikke hatt hovedansvar for mer enn to ulike raser. Likevel har jeg greid å gi IW et par tips som muligens kan hjelpe, uten at det gjør noen skade hvis det er feil.

Jeg foreslår at hvis du ikke kan komme med noe konstruktivt som faktisk kan hjelpe trådstarter så kan du kanskje bare la være å poste?

Er det ikke konstruktivt å anbefale ts å korrigere hunden i øyeblikket hvis man ikke klarer å hindre hunden på forhånd i å utføre den uønskede atferden? Men hvordan, hvilke styrke osv. det kan man ikke si på et forum. Det kommer helt an på situasjonen, hunden, og hundeeier.

Grunnen til at jeg anbefalert dette er fordi jeg vet av erfaring at det fungerer. Og det må vel være tillatt å si? Det må vel også være tillatt å mene det at å binde fast en hund i en stolpe ikke er en god nok måte å håndtere dette på?

Ja, jeg vet at dette er helt normal atferd på en 5 mnd gammel valp. Og det er i denne alderen hunden er lett å påvirke i ønsket retning. Senere er det ofte værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spor: problemet er jo at "korreksjon" kan bety mange ting. Du sier bare du korrigerer, men ikke hvordan.

Jeg har ikke spesielt "svakt" kroppsspråk, men fysisk korreksjon girer ham enda.mer opp og han må holdes nede på bakken om jeg skal "vinne". Og dety yns jeg rett og slett ikke er spesielt funksjonelt, å holde ham i bakken i fden minutter på fortauet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en som holdt litt på med noe lignende, og etter å ha prøvd litt av hvert ble jeg dritsur og gikk over til drastiske midler.

OK, kanskje ikke så drastisk, men sant. Jeg tok rett og slett en flaske med iskaldt vann og sprutekork med meg i magebeltet, og hvis han blokket meg helt ut og bare køddet, fikk han først en advarsel, etterfulgt av en sprut med kaldt vann i trynet. Så fikk han belønning når han "løste seg opp" igjen og funket igjen. Etterhvert holdt det med et kremt og belønning. Jeg har aldri vært glad i fysisk korrigering, så for meg funket det der ypperlig :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han kan "nei" eller "kutt ut" så ville jeg hæ brukt det og så roset han når han slutter..

Alternativ så kan du enten ha me noe eget han kan bære på (feks bitepølse) eller be han om å sitte eller noe.. Begge delene vil få han til å tenke på noe annet ;)

Men jeg pleier å bare be de om å kutte ut.. Men noen hunder blir bare mer gira av at de ikke får, så da kan det være lurt å avlede..

Og det er bare å holde ut.. Han blir sikkert noen dager enda værre og plutselig en dag sitter du i sofan møkk lei og oppdager at han egentlig har skjerpet seg ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, husker blåmerkene Ia hadde oppover armene etter tenna til tollerdamen her. Den perioden er behagelig fortrengt. Det var så enkelt så, hoho. For ei bikkje vi overtok, men hva gjorde vi? Vi tråkka iallfall på båndet. Langt innpå båndet. Sikkert ubehagelig, men det var den kjappeste og mest effektive konsekvensen. Vi unngikk også alt som kunne stresse henne. Ingen løping, leking, hopping, styring i det hele tatt. Nå var jo hun ganske gal og gikk i svart for alt, så vi fjernet jo alt av baller, dukker, alt som kunne "drepes" og trente bare hverdagslydighet og spor. Etablerte diverse avledningsmanøvre som sitt og fot og slikt, så snart det lot seg gjøre. Dette tok tid og hun var jo ikke lykkelig og gal, bare gal. Kjeft, sint stemme og fysisk korreksjon fikk henne til å sloss for livet, så uansett hva hun gjorde, var det bare å beholde roen. Etterhert som hun "falt mer på plass", kunne oppdragelsen normaliseres og "kutt ut", "skjerp deg" og "NOK" ble innført med fynd og klem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en kommando eller å avbryte atferden på noensom helst verbal måte hadde fungert, så ville jeg ansett dette som et svært lite problem :) . Å snakke til ham når han først for det for seg er omtrent nytteløst, men i noen få tilfeller fungerer det.

Mari har rett i at det nok er en overslagshandling, det er ofte i situasjoner der mye skjer eller han feks har klart å oppføre seg gjennom noe vanskelig og så mååå han bare etterpå få it energien. Evt også skjer det jo ut av løse lufta også. Men gjerne i kombinasjon med litt stress eller voldsomme følelser.

Jeg kan beskrive forrige gang det skjedde: vi går i skogen, han er rolig og opptatt av omgivelsene. Stien åpner seg litt og vi kommer ut på en litt åpnere del med mer gress og litt mer gjørmete bakke. Han spinner fremover, løper bakover mot oss og begynner å stirre. Jeg prøvde å avlede med å lære som det var noe interessant/pinne liggende på bakken, men det var uinteressant. Han begynte å bjeffe og hoppe mot meg mens han nappet i klær/armer/rygg/bein. Jeg stod stille og ignorerte (hvis han ikke har bånd hengende etter vet jeg at jeg ikke får fanget ham medmindre han retter oppmerksomheten bort), da han begynte å hoppe på Steve istedet fikk jeg koblet ham på igjen. Vi ga ham sitt-kommando som gikk gjennom etter en liten stund, deretter dekk. Han peste og var veldig høy på seg selv.

Kommando virker ikke mer ofte enn sjelden

Vi har jo brukt "no" men helt ærlig så føler jeg at han ikke har lært det ordet spesielt bra.. og hvertfall i heite situasjoner fungerer det ikke.

Jeg vet og tror det går over og vi.må bare komme gjennom det, men det er fortvilende til tider. Skal kjøpe langline neste uke etter ferien som kan henge etter ham :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spor: problemet er jo at "korreksjon" kan bety mange ting. Du sier bare du korrigerer, men ikke hvordan.

Nettopp ! Som sagt; det er helt avhengig av hunden, og situasjonen.

Det finnes jo en hel rekke måter å korrigere på. Men hva som fungerer på akkurat denne hunden kan man jo ikke si uten å kjenne til hunden. Like lite som man kan vite hva som fungerer som belønning for akkurat denne hunden. Det må jo hundeeier selv finne ut av.

Men generelt om korrigering kan man si at den må ha en "intensitet" som gjør at det gir læring. Korrigeringen må atså ha en styrke som fører til endring, men heller ikke så sterk at hunden går i forsvar eller blir redd. Man må fortsatt ha kontakt med hunden slik at man umiddelbart kan gi hunden en positiv forsterkning når ønsket atferd inntrer.

Jeg har selv opplevd det som ts beskriver om hunden som stopper opp, stirrer for så å komme i "angrep". Jeg er helt uenig at man da bare skal stå helt stille å ignorere. Med mindre at ignoreringen virkelig fungerer, dvs. at hunden lærer av det. Noe som synes å ikke være tilfelle her? Det er nettopp da jeg ville gått inn med en korrigering - der og da, i øyeblikket. En korrigering som fungerer for nettopp denne hunden. Og hva det skulle være kan ingen på et forum si noe eksakt om.

Det jeg har gjort i forhold til en hund, er å bruke kraftig stemme, samt å ta fysisk tak i hunden, og holden den fast. Dette fordrer imidlertid at hunden responderer på bruken av ordet NEI !. Gjør den ikke det må hundeeier se på helheten i hundeholdet, og ikke bare denne ene konkrete situasjonen. (For andre hunder i lignende situasjoner har jeg brukt andre metoder og evt. verktøy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan beskrive forrige gang det skjedde: vi går i skogen, han er rolig og opptatt av omgivelsene. Stien åpner seg litt og vi kommer ut på en litt åpnere del med mer gress og litt mer gjørmete bakke. Han spinner fremover, løper bakover mot oss og begynner å stirre. Jeg prøvde å avlede med å lære som det var noe interessant/pinne liggende på bakken, men det var uinteressant. Han begynte å bjeffe og hoppe mot meg mens han nappet i klær/armer/rygg/bein. Jeg stod stille og ignorerte (hvis han ikke har bånd hengende etter vet jeg at jeg ikke får fanget ham medmindre han retter oppmerksomheten bort), da han begynte å hoppe på Steve istedet fikk jeg koblet ham på igjen. Vi ga ham sitt-kommando som gikk gjennom etter en liten stund, deretter dekk. Han peste og var veldig høy på seg selv.

.

Jeg tolker dette som invitasjon til lek, jeg? "Hei, Muttern, se det fine området for å herje! Bli med'a?!" Når dere forholder dere passive blir han frustrert, får en frustrasjonsburst og begynner med uønsket adferd i stedet, for å dra dere opp. Er han interessert i å apportere gjenstander? Er det et alternativ å gi ham en konstruktiv oppgave som gjør at han får utløp for energien? Kaste ball/gjenstand med tau i, som han apporterer og bringer tilbake til dere for drakamp? Vet ikke hvordan din rase er med tanke på verken gjenstandsinteresse og samarbeidslyst, men de fleste hunder som har et snev av kamplyst er mulig å lære å gjøre dette.

Jeg har lært dobermannen å bringe tilbake leker ved at jeg leker heftig med ham inne hos meg, kaster gjenstanden litt unna (inne på et rom, hvor det ikke er et alternativ at han kan stikke avgårde med den, noe som er typisk dober), og venter til han kommer inn til meg for å leke mer. Tar evt frem en lik leke nr to inne hos meg og begynner å leke med den (holde jaktinteressen hans oppe, slik at han ikke legger seg ned og tygger på det døde byttet der ute). Poenget er at han lærer at leker er daue og kjedelige der ute, og veldig artige inne hos meg, sånn at det gjelder å få henta den leken fort som F, og hente den inn til meg for kamplek.

Lærer du ham dette, kan du kanskje snu denne negative trenden til noe positivt og konstruktivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja :) . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne :) .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ico kan også ha samme tendenser, dog ikke like kraftig som din (han går kun på båndet ikke noe mer), men likevel - de er der. Han blir mektig frustrert når båndet er i veien, og hindrer han i å f.eks. løpe fram. Det kan gjerne være på starten av turen når han er iverlig og vil løpe koko rundtomkring, eller i situasjoner som du nevner over, han får øye på noe KJEMPE SPENNENDE, og løper mot det, men blir hindret pga båndet. Og da snur han og går til "angrep" på båndet.

Det vi har gjort er å stoppe. Ikke gå et skritt videre før han har roet seg, og manuelt holder han fast til han har roet seg. Tar håndbaken på innsiden av halsbåndet, og holder fast, da vil han ikke kunne greie å bite henda, og man kan lettere styre hodet hans vekk fra alle livets fristelser. Holder og bakkroppen fast med den andre hånda, eventuelt helt inntil meg slik at jeg kan holde han fast med kroppen og. Det å komme inntil kroppene våre har funket bra med Ico (da han var mindre løftet vi han opp, men det har han blitt for stor til), men det er jo ikke sikkert det funker like bra om valpen er enda mer klikk enn hva Ico blir. Nå trenger vi bare å stoppe dersom han begynner å bite båndet, så roer han seg etter et minutt eller noe.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en som holdt litt på med noe lignende, og etter å ha prøvd litt av hvert ble jeg dritsur og gikk over til drastiske midler.

OK, kanskje ikke så drastisk, men sant. Jeg tok rett og slett en flaske med iskaldt vann og sprutekork med meg i magebeltet, og hvis han blokket meg helt ut og bare køddet, fikk han først en advarsel, etterfulgt av en sprut med kaldt vann i trynet. Så fikk han belønning når han "løste seg opp" igjen og funket igjen. Etterhvert holdt det med et kremt og belønning. Jeg har aldri vært glad i fysisk korrigering, så for meg funket det der ypperlig :)

Denne metoden bruker jeg nå på min lille tyrann, litt andre problemer jeg har da, men det fungerer faktisk. Bruker det som en forsterker på ordet NEI! , fikk dette tipset av en hundetrener, og for min del så har det vært redningen. Vann har ikke skadet noen. Belønning i form av masse ros og godbit når han er rolig i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja :) . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne :) .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

Ja, etter at han har begynt å bølle er det vel ikke ønskelig å belønne dette ved å dra frem leken, men så lenge dere ligger i forkant belønner dere i så fall bare initiativet til lek, og ikke bølling ;) Noen er kjempenazi på at det bare er eier som får lov til å initiere lek, men jeg tenker at DET er underordnet det å få ekstinksjon på selve bølleadferden. Dog ville jeg prøvd å passe på at han ikke innarbeider seg mønstre på at åpning i terreng = herjing. Det ville jeg motvirket med å ta initiativ til lek med ham på ulike steder og på ulike tidspunkt (dog balansere det sånn at du ikke ender opp med en valp som går med skyhøye forventninger til lek gjennom hele turen i stedet *ler*) Du får vel rett og slett bare prøve deg frem litt? Men hvis du kan utnytte dette til noe gledelig i stedet for å ty til korreksjon er jo det en definitiv fordel, slik jeg ser det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å trene inn en veldig bra avsluttning på lek. Jeg har gjort det selv med en "sånn"-kommando (nesten slipp-kommando), da måtte Kuma slippe leka og fikk superbra godis. Etter hun fikk den belønning, så fikk hun fortsette å leke med meg igjen. Den kommandoen har fungert ganske bra når hun klikker litt i hodet. Da stopper hun og kommer og tar kontakt for å få godisen sin.

Korrigering gjør bare sånn frustrert napping værre i min erfaring, men det kan jo ha litt med type hund å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er skeptisk til å håndtere bølleatferd med heftig lek. I mitt hode høres det mer logisk ut å gi hunden en rolig oppgave, helst et godbitsøk, slik at den får samlet seg. Den trenger ikke mer stress, tenker jeg. Synes det er kjempeviktig med en ballanse mellom fysisk aktivitet og mental aktivitet/nesearbeid og i grunn ha mer nesearbeid/hodebry i unghundsperioden enn fysisk aktivitet. Ikke sånn å forstå at den skal få lite mosjon, bare enda mer hodearbeid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er skeptisk til å håndtere bølleatferd med heftig lek. I mitt hode høres det mer logisk ut å gi hunden en rolig oppgave, helst et godbitsøk, slik at den får samlet seg. Den trenger ikke mer stress, tenker jeg. Synes det er kjempeviktig med en ballanse mellom fysisk aktivitet og mental aktivitet/nesearbeid og i grunn ha mer nesearbeid/hodebry i unghundsperioden enn fysisk aktivitet. Ikke sånn å forstå at den skal få lite mosjon, bare enda mer hodearbeid.

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

Ser den. Er nok farget av å ha hatt aussier og labrador :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

Hvorfor må den få ut energien? Jeg mener det er bedre å lære hunden å håndtere den og lære seg å roe seg ned, selv om det den egentlig "vil" er å løpebaluba og bite og herje i det som kommer i nærheten. Jeg ville ikke lekt voldsomt med en valp som er rett før den bikker over. For det første trenger den antagelig ikke mere stress i akkurat den situasjonen og for det andre fordi jeg vil lære den at den MÅ klare å roe ned uten å få brent av kruttet og at det faktisk ikke er lov til å bite og knurre på folk.

Valper bikker over. Det er ganske normalt, men det er allikevel en adferd som må bort så fort som mulig. Spesielt med en hund av stor rase fordi den etterhvert vil bli fysisk vanskelig å håndtere når den gjør sånt. Da er det bedre å få fjerna adferden mens du enda har fysisk overtak (sånn at hunden vil tro at du alltid har det. Terven min har f.eks. en vanvittig tro på at jeg kan løpe kjappere enn han...).

Jeg foretrekker å holde valpene fullstendig fast på en måte så de ikke får til å bite på deg. Enten med en grep i halsbåndet bak i nakken (vri det så han ikke får snudd seg om det er litt stort) eller ved å grabbe tak i skinnet på begge sider av halsen. Er det en stor hund er det greit å holde fast kroppen med knærne også. I det valpen bikker og jeg grabber tak i den sier jeg nei/nok el. strengt og bestemt. Ordet når ikke gjennom nå uansett, men den lærer det og lærer konsekvensen, så seinere kan det brukes til å roe ned når du ser valpen er i ferd med å dra seg opp. Og så holder jeg rett og slett fysisk fast med et hardt og bestemt, men ikke vondt, grep til hunden resignerer og roer ned. Veldig viktig å faktisk klare å være rolig selv og ikke straffe og gjøre noe vondt på valpen, det drar dem ofte bare mere opp, bare holde veldig bestemt fast. Når hunden begynner å roe ned løsner jeg gradvis på grepet, men jeg slipper ikke valpen før jeg kjenner den synker litt sammen i kroppen og roer skikkelig ned. Da slipper jeg helt rolig og sier ok i et rolig toneleier (blir et rolig frisignal). Løper valpen av gårde i full fart slapp du opp for tidlig. Det funker, men krever tolmodighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vår del har ihvertfall "putt denne tauknuten mellom tenna i stedet for jakkeermet mitt" funka veldig mye bedre enn å sloss. Selvfølgelig skal hunden lære selvbeherskelse også, men jeg synes det er bedre å trene på det når man faktisk når inn til hunden, ikke når man er midt oppe i en ubehagelig situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For vår del har ihvertfall "putt denne tauknuten mellom tenna i stedet for jakkeermet mitt" funka veldig mye bedre enn å sloss. Selvfølgelig skal hunden lære selvbeherskelse også, men jeg synes det er bedre å trene på det når man faktisk når inn til hunden, ikke når man er midt oppe i en ubehagelig situasjon.

Hvor får du det fra at å holde fast hunden er å sloss? Holde rolig fast til den roer seg ned sier jeg. Om du begynner å skulle sloss med hunden har du tapt uansett hvem som er sterkest...

Kanskje det funker å skulle holde en tauknute mellom tennene for noen hunder, men hunder som har litt kamp i seg holder ikke akkurat en tauknute rolig mellom tenna og blir ikke akkurat noe roligere av å kampe. Ihvertfall ikke når de er dratt opp i utgangspunktet. Men du flytter jo fokuset til hunden og noen ganger kan jo brannslukking være greit. Men da belønner du jo at hunden hopper og gnafser på deg?

Å trene på selvbeherskelse og veksling mellom aktivitet og lek og rolig i andre situasjoner er jeg helt enig at man bør. Det er selvfølgelig også lurt å være i forkant og avlede med f.eks. en kommando valpen kan, før den bikker over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er atferden alltid rettet mot dere, eller går den utover noen ganger også? Mot andre mennesker, hunder etc? Og kan han roe seg ned med dere på tur sånn ellers, når det ikke er ting rundt dere han hisser seg opp over?

Han har gjort det en gang med en venninne av meg en gang, da gikk vi på el fotballbane/åpent gress og han føyk litt rundt og begynte å bølle. Har ikke sett han gjøre det med hunder, han kan bli litt voldsom når han leker med små hunder og de ikke vil leke eller ikke sier noe, men aldri på samme måte som med oss (og han hører etter hunder om han får tilsnakk).

Hvis vi går i bånd på fortauet så har det kun skjedd veldig få ganger sammenlignet med f.eks i skogen/åpent område. Det er også turer hvor det ikke skjer, men de siste par ukene har det vært oftere enn ikke på tur.

Han gjør det i hagen innimellom også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...