Hopp, bit, knurr, røsk - trenger litt motivasjon!

[Renate A]

Da Chicka hadde sånne diller så hadde jeg halsbånd på hun og holdt hun så langt unna meg som mulig ved å holde armen min med kobbelet langt ut fra kroppen min, også fikk hun strengt NEI!!

Hun kunne finne på å ta tak i båndet og hadde sin egen dra kamp med det, feis rundt meg med båndet i munnen, skikkelig unghundlus.

Vi fikk hun da hun var 13mnd og vi bestilte plass på hundeskole med en gang vi fikk hun, der fikk vi masse fine råd, bla det å holde hun langt fra kroppen vår, som funket bra.

Har dere vært på hundeskole med han?

[Poter]

Enig med de andre som sier at du må ta det der og da og ikke overse det. Jeg synes det hørtes ut som ei lur løsning å holde ham fast i halsbåndet til han roer seg. Ser bare for meg at det fort kan bli litt brytekamp siden han er så stor? Å bruke grime en periode hadde kanskje gjort det enklere.

I tillegg tenker jeg på dette med å få brukt hodet sitt på en tilfredsstillende måte. Du sier at det er vanskelig å få gått spor. Kan du gi ham godbitsøk på turene? Hva med å kaste leken hans i høyt gress ol. og la ham lete etter den? Så får han brukt nesen sin, det virker jo ofte beroligende på hundene Du gir ham rå mat også, sant? Får han bein han kan gnage på lenge? Det også har jeg erfaring med kan roe ned disse ungloppene.

Lykke til! Du får det nok til!

[spot]

Jeg har mindre enn ti års arfaring med hund og har ikke hatt hovedansvar for mer enn to ulike raser. Likevel har jeg greid å gi IW et par tips som muligens kan hjelpe, uten at det gjør noen skade hvis det er feil.

Jeg foreslår at hvis du ikke kan komme med noe konstruktivt som faktisk kan hjelpe trådstarter så kan du kanskje bare la være å poste?

Er det ikke konstruktivt å anbefale ts å korrigere hunden i øyeblikket hvis man ikke klarer å hindre hunden på forhånd i å utføre den uønskede atferden? Men hvordan, hvilke styrke osv. det kan man ikke si på et forum. Det kommer helt an på situasjonen, hunden, og hundeeier.

Grunnen til at jeg anbefalert dette er fordi jeg vet av erfaring at det fungerer. Og det må vel være tillatt å si? Det må vel også være tillatt å mene det at å binde fast en hund i en stolpe ikke er en god nok måte å håndtere dette på?

Ja, jeg vet at dette er helt normal atferd på en 5 mnd gammel valp. Og det er i denne alderen hunden er lett å påvirke i ønsket retning. Senere er det ofte værre.

[Mirai]

Spor: problemet er jo at "korreksjon" kan bety mange ting. Du sier bare du korrigerer, men ikke hvordan.

Jeg har ikke spesielt "svakt" kroppsspråk, men fysisk korreksjon girer ham enda.mer opp og han må holdes nede på bakken om jeg skal "vinne". Og dety yns jeg rett og slett ikke er spesielt funksjonelt, å holde ham i bakken i fden minutter på fortauet.

[Evelzz]

Jeg har hatt en som holdt litt på med noe lignende, og etter å ha prøvd litt av hvert ble jeg dritsur og gikk over til drastiske midler.

OK, kanskje ikke så drastisk, men sant. Jeg tok rett og slett en flaske med iskaldt vann og sprutekork med meg i magebeltet, og hvis han blokket meg helt ut og bare køddet, fikk han først en advarsel, etterfulgt av en sprut med kaldt vann i trynet. Så fikk han belønning når han "løste seg opp" igjen og funket igjen. Etterhvert holdt det med et kremt og belønning. Jeg har aldri vært glad i fysisk korrigering, så for meg funket det der ypperlig

[Zitka]

Hvis han kan "nei" eller "kutt ut" så ville jeg hæ brukt det og så roset han når han slutter..

Alternativ så kan du enten ha me noe eget han kan bære på (feks bitepølse) eller be han om å sitte eller noe.. Begge delene vil få han til å tenke på noe annet

Men jeg pleier å bare be de om å kutte ut.. Men noen hunder blir bare mer gira av at de ikke får, så da kan det være lurt å avlede..

Og det er bare å holde ut.. Han blir sikkert noen dager enda værre og plutselig en dag sitter du i sofan møkk lei og oppdager at han egentlig har skjerpet seg

Sent from my GT-I9100

[ida]

Åååå, husker blåmerkene Ia hadde oppover armene etter tenna til tollerdamen her. Den perioden er behagelig fortrengt. Det var så enkelt så, hoho. For ei bikkje vi overtok, men hva gjorde vi? Vi tråkka iallfall på båndet. Langt innpå båndet. Sikkert ubehagelig, men det var den kjappeste og mest effektive konsekvensen. Vi unngikk også alt som kunne stresse henne. Ingen løping, leking, hopping, styring i det hele tatt. Nå var jo hun ganske gal og gikk i svart for alt, så vi fjernet jo alt av baller, dukker, alt som kunne "drepes" og trente bare hverdagslydighet og spor. Etablerte diverse avledningsmanøvre som sitt og fot og slikt, så snart det lot seg gjøre. Dette tok tid og hun var jo ikke lykkelig og gal, bare gal. Kjeft, sint stemme og fysisk korreksjon fikk henne til å sloss for livet, så uansett hva hun gjorde, var det bare å beholde roen. Etterhert som hun "falt mer på plass", kunne oppdragelsen normaliseres og "kutt ut", "skjerp deg" og "NOK" ble innført med fynd og klem

[Mirai]

Hvis en kommando eller å avbryte atferden på noensom helst verbal måte hadde fungert, så ville jeg ansett dette som et svært lite problem . Å snakke til ham når han først for det for seg er omtrent nytteløst, men i noen få tilfeller fungerer det.

Mari har rett i at det nok er en overslagshandling, det er ofte i situasjoner der mye skjer eller han feks har klart å oppføre seg gjennom noe vanskelig og så mååå han bare etterpå få it energien. Evt også skjer det jo ut av løse lufta også. Men gjerne i kombinasjon med litt stress eller voldsomme følelser.

Jeg kan beskrive forrige gang det skjedde: vi går i skogen, han er rolig og opptatt av omgivelsene. Stien åpner seg litt og vi kommer ut på en litt åpnere del med mer gress og litt mer gjørmete bakke. Han spinner fremover, løper bakover mot oss og begynner å stirre. Jeg prøvde å avlede med å lære som det var noe interessant/pinne liggende på bakken, men det var uinteressant. Han begynte å bjeffe og hoppe mot meg mens han nappet i klær/armer/rygg/bein. Jeg stod stille og ignorerte (hvis han ikke har bånd hengende etter vet jeg at jeg ikke får fanget ham medmindre han retter oppmerksomheten bort), da han begynte å hoppe på Steve istedet fikk jeg koblet ham på igjen. Vi ga ham sitt-kommando som gikk gjennom etter en liten stund, deretter dekk. Han peste og var veldig høy på seg selv.

Kommando virker ikke mer ofte enn sjelden

Vi har jo brukt "no" men helt ærlig så føler jeg at han ikke har lært det ordet spesielt bra.. og hvertfall i heite situasjoner fungerer det ikke.

Jeg vet og tror det går over og vi.må bare komme gjennom det, men det er fortvilende til tider. Skal kjøpe langline neste uke etter ferien som kan henge etter ham .

[Renate A]

Har dere vært på valpe kurs med han? Kanskje det ville hjulpet, fått litt input om hva man skal gjøre, da ser instruktøren situasjonen og kan gi bedre råd

[spot]

Spor: problemet er jo at "korreksjon" kan bety mange ting. Du sier bare du korrigerer, men ikke hvordan.

Nettopp ! Som sagt; det er helt avhengig av hunden, og situasjonen.

Det finnes jo en hel rekke måter å korrigere på. Men hva som fungerer på akkurat denne hunden kan man jo ikke si uten å kjenne til hunden. Like lite som man kan vite hva som fungerer som belønning for akkurat denne hunden. Det må jo hundeeier selv finne ut av.

Men generelt om korrigering kan man si at den må ha en "intensitet" som gjør at det gir læring. Korrigeringen må atså ha en styrke som fører til endring, men heller ikke så sterk at hunden går i forsvar eller blir redd. Man må fortsatt ha kontakt med hunden slik at man umiddelbart kan gi hunden en positiv forsterkning når ønsket atferd inntrer.

Jeg har selv opplevd det som ts beskriver om hunden som stopper opp, stirrer for så å komme i "angrep". Jeg er helt uenig at man da bare skal stå helt stille å ignorere. Med mindre at ignoreringen virkelig fungerer, dvs. at hunden lærer av det. Noe som synes å ikke være tilfelle her? Det er nettopp da jeg ville gått inn med en korrigering - der og da, i øyeblikket. En korrigering som fungerer for nettopp denne hunden. Og hva det skulle være kan ingen på et forum si noe eksakt om.

Det jeg har gjort i forhold til en hund, er å bruke kraftig stemme, samt å ta fysisk tak i hunden, og holden den fast. Dette fordrer imidlertid at hunden responderer på bruken av ordet NEI !. Gjør den ikke det må hundeeier se på helheten i hundeholdet, og ikke bare denne ene konkrete situasjonen. (For andre hunder i lignende situasjoner har jeg brukt andre metoder og evt. verktøy)

[Rødhette&Ulven]

Jeg kan beskrive forrige gang det skjedde: vi går i skogen, han er rolig og opptatt av omgivelsene. Stien åpner seg litt og vi kommer ut på en litt åpnere del med mer gress og litt mer gjørmete bakke. Han spinner fremover, løper bakover mot oss og begynner å stirre. Jeg prøvde å avlede med å lære som det var noe interessant/pinne liggende på bakken, men det var uinteressant. Han begynte å bjeffe og hoppe mot meg mens han nappet i klær/armer/rygg/bein. Jeg stod stille og ignorerte (hvis han ikke har bånd hengende etter vet jeg at jeg ikke får fanget ham medmindre han retter oppmerksomheten bort), da han begynte å hoppe på Steve istedet fikk jeg koblet ham på igjen. Vi ga ham sitt-kommando som gikk gjennom etter en liten stund, deretter dekk. Han peste og var veldig høy på seg selv.

.

Jeg tolker dette som invitasjon til lek, jeg? "Hei, Muttern, se det fine området for å herje! Bli med'a?!" Når dere forholder dere passive blir han frustrert, får en frustrasjonsburst og begynner med uønsket adferd i stedet, for å dra dere opp. Er han interessert i å apportere gjenstander? Er det et alternativ å gi ham en konstruktiv oppgave som gjør at han får utløp for energien? Kaste ball/gjenstand med tau i, som han apporterer og bringer tilbake til dere for drakamp? Vet ikke hvordan din rase er med tanke på verken gjenstandsinteresse og samarbeidslyst, men de fleste hunder som har et snev av kamplyst er mulig å lære å gjøre dette.

Jeg har lært dobermannen å bringe tilbake leker ved at jeg leker heftig med ham inne hos meg, kaster gjenstanden litt unna (inne på et rom, hvor det ikke er et alternativ at han kan stikke avgårde med den, noe som er typisk dober), og venter til han kommer inn til meg for å leke mer. Tar evt frem en lik leke nr to inne hos meg og begynner å leke med den (holde jaktinteressen hans oppe, slik at han ikke legger seg ned og tygger på det døde byttet der ute). Poenget er at han lærer at leker er daue og kjedelige der ute, og veldig artige inne hos meg, sånn at det gjelder å få henta den leken fort som F, og hente den inn til meg for kamplek.

Lærer du ham dette, kan du kanskje snu denne negative trenden til noe positivt og konstruktivt?

[Mirai]

Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

[Puttiva]

Ico kan også ha samme tendenser, dog ikke like kraftig som din (han går kun på båndet ikke noe mer), men likevel - de er der. Han blir mektig frustrert når båndet er i veien, og hindrer han i å f.eks. løpe fram. Det kan gjerne være på starten av turen når han er iverlig og vil løpe koko rundtomkring, eller i situasjoner som du nevner over, han får øye på noe KJEMPE SPENNENDE, og løper mot det, men blir hindret pga båndet. Og da snur han og går til "angrep" på båndet.

Det vi har gjort er å stoppe. Ikke gå et skritt videre før han har roet seg, og manuelt holder han fast til han har roet seg. Tar håndbaken på innsiden av halsbåndet, og holder fast, da vil han ikke kunne greie å bite henda, og man kan lettere styre hodet hans vekk fra alle livets fristelser. Holder og bakkroppen fast med den andre hånda, eventuelt helt inntil meg slik at jeg kan holde han fast med kroppen og. Det å komme inntil kroppene våre har funket bra med Ico (da han var mindre løftet vi han opp, men det har han blitt for stor til), men det er jo ikke sikkert det funker like bra om valpen er enda mer klikk enn hva Ico blir. Nå trenger vi bare å stoppe dersom han begynner å bite båndet, så roer han seg etter et minutt eller noe.

Lykke til!

[KiBra]

Jeg har hatt en som holdt litt på med noe lignende, og etter å ha prøvd litt av hvert ble jeg dritsur og gikk over til drastiske midler.

OK, kanskje ikke så drastisk, men sant. Jeg tok rett og slett en flaske med iskaldt vann og sprutekork med meg i magebeltet, og hvis han blokket meg helt ut og bare køddet, fikk han først en advarsel, etterfulgt av en sprut med kaldt vann i trynet. Så fikk han belønning når han "løste seg opp" igjen og funket igjen. Etterhvert holdt det med et kremt og belønning. Jeg har aldri vært glad i fysisk korrigering, så for meg funket det der ypperlig

Denne metoden bruker jeg nå på min lille tyrann, litt andre problemer jeg har da, men det fungerer faktisk. Bruker det som en forsterker på ordet NEI! , fikk dette tipset av en hundetrener, og for min del så har det vært redningen. Vann har ikke skadet noen. Belønning i form av masse ros og godbit når han er rolig i situasjonen.

[Rødhette&Ulven]

Vi har vært på valpekurs og nybegynnerkurs, så vi trener på enkle lydighetsting og sånt, ja . Men som sagt, kommandoer går ikke gjennom i sånne situasjoner.

Det er andre som har foreslått å ta med leke på tur også, så jeg skal prøve det. Min eneste bekymring er at jeg kan komme til å belønne en veldig uønsket atferd? Eller tar jeg helt feil? Jeg antar jeg finner fort ut av om han er mottakelig for leke eller om han bare vil bølle.

Rødhette: Ja! Vi leker akkurat på samme måte inne .Drakamp, lar ham vinne innimellom når han trekker hardt bakover, og han har lært nå at han må komme tilbake til oss for å leke mer. Så kaster vi leken enten ut av døra ut i hagen eller bortover gulvet, han henter og kommer tilbake for å leke mer.

Ja, etter at han har begynt å bølle er det vel ikke ønskelig å belønne dette ved å dra frem leken, men så lenge dere ligger i forkant belønner dere i så fall bare initiativet til lek, og ikke bølling Noen er kjempenazi på at det bare er eier som får lov til å initiere lek, men jeg tenker at DET er underordnet det å få ekstinksjon på selve bølleadferden. Dog ville jeg prøvd å passe på at han ikke innarbeider seg mønstre på at åpning i terreng = herjing. Det ville jeg motvirket med å ta initiativ til lek med ham på ulike steder og på ulike tidspunkt (dog balansere det sånn at du ikke ender opp med en valp som går med skyhøye forventninger til lek gjennom hele turen i stedet *ler*) Du får vel rett og slett bare prøve deg frem litt? Men hvis du kan utnytte dette til noe gledelig i stedet for å ty til korreksjon er jo det en definitiv fordel, slik jeg ser det

[:)Kine]

Jeg ville prøvd å trene inn en veldig bra avsluttning på lek. Jeg har gjort det selv med en "sånn"-kommando (nesten slipp-kommando), da måtte Kuma slippe leka og fikk superbra godis. Etter hun fikk den belønning, så fikk hun fortsette å leke med meg igjen. Den kommandoen har fungert ganske bra når hun klikker litt i hodet. Da stopper hun og kommer og tar kontakt for å få godisen sin.

Korrigering gjør bare sånn frustrert napping værre i min erfaring, men det kan jo ha litt med type hund å gjøre.

[Poter]

Er skeptisk til å håndtere bølleatferd med heftig lek. I mitt hode høres det mer logisk ut å gi hunden en rolig oppgave, helst et godbitsøk, slik at den får samlet seg. Den trenger ikke mer stress, tenker jeg. Synes det er kjempeviktig med en ballanse mellom fysisk aktivitet og mental aktivitet/nesearbeid og i grunn ha mer nesearbeid/hodebry i unghundsperioden enn fysisk aktivitet. Ikke sånn å forstå at den skal få lite mosjon, bare enda mer hodearbeid.

[Nirm]

Er atferden alltid rettet mot dere, eller går den utover noen ganger også? Mot andre mennesker, hunder etc? Og kan han roe seg ned med dere på tur sånn ellers, når det ikke er ting rundt dere han hisser seg opp over?

[simira]

Er skeptisk til å håndtere bølleatferd med heftig lek. I mitt hode høres det mer logisk ut å gi hunden en rolig oppgave, helst et godbitsøk, slik at den får samlet seg. Den trenger ikke mer stress, tenker jeg. Synes det er kjempeviktig med en ballanse mellom fysisk aktivitet og mental aktivitet/nesearbeid og i grunn ha mer nesearbeid/hodebry i unghundsperioden enn fysisk aktivitet. Ikke sånn å forstå at den skal få lite mosjon, bare enda mer hodearbeid.

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

[Poter]

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

Ser den. Er nok farget av å ha hatt aussier og labrador

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er tilbøyelig til å være enig, MEN, der og da tror jeg det fungerer bedre med fokus på å få ut den umiddelbare energien. Du får ikke hunden (ihvertfall ikke Kovu, og neppe Marvel slik jeg opplever ham) til å sette nesa i bakken når han holder på med der.

Hvorfor må den få ut energien? Jeg mener det er bedre å lære hunden å håndtere den og lære seg å roe seg ned, selv om det den egentlig "vil" er å løpebaluba og bite og herje i det som kommer i nærheten. Jeg ville ikke lekt voldsomt med en valp som er rett før den bikker over. For det første trenger den antagelig ikke mere stress i akkurat den situasjonen og for det andre fordi jeg vil lære den at den MÅ klare å roe ned uten å få brent av kruttet og at det faktisk ikke er lov til å bite og knurre på folk.

Valper bikker over. Det er ganske normalt, men det er allikevel en adferd som må bort så fort som mulig. Spesielt med en hund av stor rase fordi den etterhvert vil bli fysisk vanskelig å håndtere når den gjør sånt. Da er det bedre å få fjerna adferden mens du enda har fysisk overtak (sånn at hunden vil tro at du alltid har det. Terven min har f.eks. en vanvittig tro på at jeg kan løpe kjappere enn han...).

Jeg foretrekker å holde valpene fullstendig fast på en måte så de ikke får til å bite på deg. Enten med en grep i halsbåndet bak i nakken (vri det så han ikke får snudd seg om det er litt stort) eller ved å grabbe tak i skinnet på begge sider av halsen. Er det en stor hund er det greit å holde fast kroppen med knærne også. I det valpen bikker og jeg grabber tak i den sier jeg nei/nok el. strengt og bestemt. Ordet når ikke gjennom nå uansett, men den lærer det og lærer konsekvensen, så seinere kan det brukes til å roe ned når du ser valpen er i ferd med å dra seg opp. Og så holder jeg rett og slett fysisk fast med et hardt og bestemt, men ikke vondt, grep til hunden resignerer og roer ned. Veldig viktig å faktisk klare å være rolig selv og ikke straffe og gjøre noe vondt på valpen, det drar dem ofte bare mere opp, bare holde veldig bestemt fast. Når hunden begynner å roe ned løsner jeg gradvis på grepet, men jeg slipper ikke valpen før jeg kjenner den synker litt sammen i kroppen og roer skikkelig ned. Da slipper jeg helt rolig og sier ok i et rolig toneleier (blir et rolig frisignal). Løper valpen av gårde i full fart slapp du opp for tidlig. Det funker, men krever tolmodighet

[simira]

For vår del har ihvertfall "putt denne tauknuten mellom tenna i stedet for jakkeermet mitt" funka veldig mye bedre enn å sloss. Selvfølgelig skal hunden lære selvbeherskelse også, men jeg synes det er bedre å trene på det når man faktisk når inn til hunden, ikke når man er midt oppe i en ubehagelig situasjon.

[Guest Snusmumrikk]

For vår del har ihvertfall "putt denne tauknuten mellom tenna i stedet for jakkeermet mitt" funka veldig mye bedre enn å sloss. Selvfølgelig skal hunden lære selvbeherskelse også, men jeg synes det er bedre å trene på det når man faktisk når inn til hunden, ikke når man er midt oppe i en ubehagelig situasjon.

Hvor får du det fra at å holde fast hunden er å sloss? Holde rolig fast til den roer seg ned sier jeg. Om du begynner å skulle sloss med hunden har du tapt uansett hvem som er sterkest...

Kanskje det funker å skulle holde en tauknute mellom tennene for noen hunder, men hunder som har litt kamp i seg holder ikke akkurat en tauknute rolig mellom tenna og blir ikke akkurat noe roligere av å kampe. Ihvertfall ikke når de er dratt opp i utgangspunktet. Men du flytter jo fokuset til hunden og noen ganger kan jo brannslukking være greit. Men da belønner du jo at hunden hopper og gnafser på deg?

Å trene på selvbeherskelse og veksling mellom aktivitet og lek og rolig i andre situasjoner er jeg helt enig at man bør. Det er selvfølgelig også lurt å være i forkant og avlede med f.eks. en kommando valpen kan, før den bikker over.

[simira]

Vel, jeg slet ihvertfall med å holde fast 30 kg, sterk, vilter bøllevalp/unghund uten å sloss. Mulig det er lettere om hunden har mer pels, ikke vet jeg.

[Mirai]

Er atferden alltid rettet mot dere, eller går den utover noen ganger også? Mot andre mennesker, hunder etc? Og kan han roe seg ned med dere på tur sånn ellers, når det ikke er ting rundt dere han hisser seg opp over?

Han har gjort det en gang med en venninne av meg en gang, da gikk vi på el fotballbane/åpent gress og han føyk litt rundt og begynte å bølle. Har ikke sett han gjøre det med hunder, han kan bli litt voldsom når han leker med små hunder og de ikke vil leke eller ikke sier noe, men aldri på samme måte som med oss (og han hører etter hunder om han får tilsnakk).

Hvis vi går i bånd på fortauet så har det kun skjedd veldig få ganger sammenlignet med f.eks i skogen/åpent område. Det er også turer hvor det ikke skjer, men de siste par ukene har det vært oftere enn ikke på tur.

Han gjør det i hagen innimellom også.